Hvor mye skal man passe seg for/ta hensyn til folks følelser? jeg takler ikke surrehuer!!

[AnonymBruker]

Jeg liker struktur. Hvordan folk har det hjemme hos seg kan jeg ikke legge meg oppi, heller ikke det som angår dem.
Men når det kommer til avtaler, å bestemme seg for noe, er det bare enkelte som er helt grusomme. Alltid den som kommer 5-30 min for sent, ikke klarer å bestemme seg om skal ditt eller datt . Jeg venter på bekreftelse fra ei venninne, om vedkommende (3. personen) er med eller ikke...hun var sikker på at hun ville, men nå er det om og men, om og men..jeg skrev nå til venninna mi (om hun andre....jeg driter i om hun skulle komme til å vise mld til henne) "neste gang avtaler vi uten å ha med surrehuet" . Er det slemt? For meg er dette ei som ikke har respekt for andres tid. Ikke rart folk aldri tar seg sammen, for vi lever i et samfunn der følelser skal tas så innmari hensyn til. 

 

Anonymkode: 8e0ea...46a

[AnonymBruker]

Helt enig. Det verste jeg vet selv er folk som lager avtaler og så hører man ikke noe mer derfra før kanskje noen dager eller uker senere.

Anonymkode: 0215e...0ef

[AnonymBruker]

Jeg tar helst ikke med de som ikke klarer å bestemme seg. Dersom man har en avtale, sier man i fra om det kommer opp noe i siste liten. Er møkkalei folk som ikke evner å si i fra, og dermed driter i at min tid da blir kasta vekk på å vente på noen som ikke har til intensjon å dukke opp! 

Men jeg er lei av svar som: ‘får se’. Det betyr at vedkommende ikke vil, eller venter på noe bedre. Da slutter jeg å spørre. 

Anonymkode: 94f7d...245

[Luckiness]

Synes det er helt innafor. Man kan ikke være frem og tilbake hele tiden. Resten som skal delta på det som avtales (dag, klokkeslett, hva) har jo et liv utenom også. Greit å da ha alt klart. Er man usikker får man heller si at man kommer dersom man får sjans, gitt at avtalen er slik at det fungerer. Jeg har begynt å bare bestemme meg for noe og når, så sier jeg at de som vil og kan blir med. Alltid frem og tilbake om jeg/andre (tenker da spesielt på venner) skal diskutere og komme frem til noe felles. Da får heller andre ta initiativ selv til noe om de vil styre hva og når.

[AnonymBruker]

Har ærlige mennesker rundt meg, slike som svarer deg ærlig på hvordan du oppfattes, går ikke rundt grøten slik som alt for mange.
Noen mener og husker meg som ei svært beskjeden jente. Jeg var hun folk hersjet med, for det fikk aldri konsekvenser.

Noen mener folk trekker seg unna, fordi jeg plutselig kan stikke. Og at en er nødt til å ta hensyn til hva folk føler. 

Men når nok blir nok så er det nok for meg. Jeg klarer ikke holde inne det jeg tenker. Det klarte jeg før....jeg holdt smilet, oppførte meg rolig og snillt. 

Jeg venter fremdeles på kommentaren her, der noen skriver "du har garnatert noe folk irriterer seg over ved deg du også" "hadde du satt pris på å fått en slik kommentar om deg?" "en dag er det kanskje noen som irriterer seg over deg, husk karma! Vil du folk skal skrive slike uhyggelige ting om deg?"   
 

Anonymkode: 8e0ea...46a

[AnonymBruker]

Når folk kommer med standarden om at vi må finne på noe søndag etter påske/i romjula/før ferien/etter ferien, så lærer du fort hvem som er hva, og svarer sånn "ja, det må vi prøve å få til". Og hører du så noe lenge etterpå så tar du det derfra.

Anonymkode: 6fa89...d3f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Når folk kommer med standarden om at vi må finne på noe søndag etter påske/i romjula/før ferien/etter ferien, så lærer du fort hvem som er hva, og svarer sånn "ja, det må vi prøve å få til". Og hører du så noe lenge etterpå så tar du det derfra.

Anonymkode: 6fa89...d3f

Stikkordet der er ‘prøve’. Betyr at det er liten sannsynlighet for at der faktisk skjer! 

Anonymkode: 94f7d...245

[Mann1979]

19 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg liker struktur. Hvordan folk har det hjemme hos seg kan jeg ikke legge meg oppi, heller ikke det som angår dem.
Men når det kommer til avtaler, å bestemme seg for noe, er det bare enkelte som er helt grusomme. Alltid den som kommer 5-30 min for sent, ikke klarer å bestemme seg om skal ditt eller datt . Jeg venter på bekreftelse fra ei venninne, om vedkommende (3. personen) er med eller ikke...hun var sikker på at hun ville, men nå er det om og men, om og men..jeg skrev nå til venninna mi (om hun andre....jeg driter i om hun skulle komme til å vise mld til henne) "neste gang avtaler vi uten å ha med surrehuet" . Er det slemt? For meg er dette ei som ikke har respekt for andres tid. Ikke rart folk aldri tar seg sammen, for vi lever i et samfunn der følelser skal tas så innmari hensyn til. 

 

Anonymkode: 8e0ea...46a

Jeg er helt enig med deg!

Selv bruker jeg store deler av livet på å vente på min kone som er i overkant optimistisk når det gjelder tid 😂

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig med deg, TS! Jeg blir alltid oppgitt av folk som ikke kan planlegge noe eller alltid kommer for sent. Opplever dette som meget respektløst ovenfor andre menneskers tid. Føles jo som de venter for å se om det dukker opp noe bedre...  

Man skal selvsagt ikke tråkke på andre folks følelser eller være stygg, men det er helt innafor å si "du, det er veldig vanskelig å avtale noe med deg når du er så vinglete". Også er det et godt tips synes jeg, å bare avtale (dere som klarer dette), og opplyse sistemann om at "Kari og jeg skal møtes på cafeen klokka 12 på lørdag, bli gjerne med hvis du vil". Hvis vedkommende reagerer på å ikke få være med i planleggingen, er det jo bare å forklare hvorfor.

Kanskje litt unødvendig å kalle folk ting (altså surrehue), men helt innafor å si at man synes oppførselen er respektløs og slitsom. 

Anonymkode: d4947...c77

[Alice123]

Jeg har surrehuer i omgangskretsen, og har løst det ved å planlegge ferdig og så invitere surremennesket. Bruker bare ja/nei spørsmål og korte tidsfrister.

Eks

"Hei, trude og jeg skal på XXX på lørdag kl 20, vil du være med? Jeg kjøper billetter kl 1900 i dag så må ha svar før det".

 

[AnonymBruker]

Får jeg ikke svar planlegges det uten dem. Jeg gidder rett og slett ikke å purre. Det er ikke en stol ved bordet når de likevel møter opp på restauranten, de er ikke med på kortet når bursdagsgaven gis, de må fikse sin egen konserbillett når de endelig bestemmer seg. 

Å sende den typen meldinger du her gjorde er slemt, og kan misforstås. Gjør det enklere neste gang. "åja, du vil være med, beklager, jeg hørte ikke noe, så vi booket uten deg, men bare fiks dine egne billetter du". 

Anonymkode: c3862...d4e

[AnonymBruker]

Er veldig dumt å bestemme seg for at DIN måte, er eneste måte.

Folk har ulike måter å gjøre ting på. Du elsker tydeligvis å planlegge ting i forkant, andre blir stresset av det og foretrekker gjøre ting på impuls. 

Det betyr ikke at folk som er mer impulsive enn deg er surrete mennesker man ikke kan stole på.

Anonymkode: 0ad23...16a

[AnonymBruker]

Jeg synes også det er utrolig irriterende med folk som ikke kan svare ja eller nei, men bare skriver noe vagt og "meldes senere". Prøver å lære ungene mine at de skal svare ordentlig når noen inviterer dem på noe, synes det er en slags sykdom i tiden at man ikke kan lage avtaler, det så masse om og men. Det er utrolig slitsomt. 

Anonymkode: e83bd...4e3

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er veldig dumt å bestemme seg for at DIN måte, er eneste måte.

Folk har ulike måter å gjøre ting på. Du elsker tydeligvis å planlegge ting i forkant, andre blir stresset av det og foretrekker gjøre ting på impuls. 

Det betyr ikke at folk som er mer impulsive enn deg er surrete mennesker man ikke kan stole på.

Anonymkode: 0ad23...16a

Men man kan jo på en måte ikke stole på dem da, for hvis du f.eks har lyst til å gå på kino på lørdag så kan du ikke vite før lørdag ettermiddag om personen har lyst, og du kan heller ikke vite om det er billetter igjen. 

Jeg blir også stresset av for mange avtaler, men da lar jeg bare være å lage så mange. Og jeg prøver å holde de jeg har. 

Anonymkode: e83bd...4e3

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er veldig dumt å bestemme seg for at DIN måte, er eneste måte.

Folk har ulike måter å gjøre ting på. Du elsker tydeligvis å planlegge ting i forkant, andre blir stresset av det og foretrekker gjøre ting på impuls. 

Det betyr ikke at folk som er mer impulsive enn deg er surrete mennesker man ikke kan stole på.

Anonymkode: 0ad23...16a

Jeg virkelig hater denne typen holdninger. Det er slike som...

.... fører til at tre av åtte plasser på restauranten blir stående tomme

.... gjør at vi på nettverkssamlinger må kaste mat for tusenvis av kroner, fordi folk aksepterer og ikke dukker opp likevel

.... gjør at konserten jeg så gjerne skulle på blir utsolgt..... eller at jeg står der med en ubrukt billett

.... ser på enhver invitasjon som tentativ, så plutselig dukker kun 50% av de inviterte opp i selskapet. 

 

Det er en uting å se an hva man føler for, eller å svare ja for å ikke dukke opp likevel. Andre har brukt tid, penger, energi på å planlegge. Man svarer ja eller nei, så enkelt er det. 

Anonymkode: c3862...d4e

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er veldig dumt å bestemme seg for at DIN måte, er eneste måte.

Folk har ulike måter å gjøre ting på. Du elsker tydeligvis å planlegge ting i forkant, andre blir stresset av det og foretrekker gjøre ting på impuls. 

Det betyr ikke at folk som er mer impulsive enn deg er surrete mennesker man ikke kan stole på.

Anonymkode: 0ad23...16a

Men det er umulig for andre å forholde seg til det. Vær gjerne impulsiv og ta ting på sparket, men da kan man ikke regne med å bli tatt hensyn til og inkludert heller. 

I mitt liv er det rett og slett ikke rom for å «vente og se». Enten gjør vi det, ellers gjør vi det ikke. Jeg holder ikke av lørdag kveld for noen som «kanskje» vil være med på kino (hvis det ikke dukker opp noe morsommere). Jeg kan jo heller ikke ordne billett for noen som «kanskje» blir med. Så da inviterer jeg noen andre, drar alene eller finner på noe helt annet. Så får den andre personen seile sin egen sjø - dra på kino eller ikke, men det blir uten min «innblanding». 

Disse menneskene blir for min del, i praksis, «valgt bort» som venner. Eller, de velger seg selv bort. Jeg er avhengig av av å planlegge for å få hverdagen til å gå opp, så hvis man ikke greier å planlegge noen dager fram i tid - ja, da får vi ikke anledning til å møtes. Jeg tror dette er ganske vanlig for voksne mennesker i dag. Min erfaring er at de som virkelig vil tilbringe tid sammen med deg setter av tid. 

Anonymkode: d4947...c77

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg liker struktur. Hvordan folk har det hjemme hos seg kan jeg ikke legge meg oppi, heller ikke det som angår dem.
Men når det kommer til avtaler, å bestemme seg for noe, er det bare enkelte som er helt grusomme. Alltid den som kommer 5-30 min for sent, ikke klarer å bestemme seg om skal ditt eller datt . Jeg venter på bekreftelse fra ei venninne, om vedkommende (3. personen) er med eller ikke...hun var sikker på at hun ville, men nå er det om og men, om og men..jeg skrev nå til venninna mi (om hun andre....jeg driter i om hun skulle komme til å vise mld til henne) "neste gang avtaler vi uten å ha med surrehuet" . Er det slemt? For meg er dette ei som ikke har respekt for andres tid. Ikke rart folk aldri tar seg sammen, for vi lever i et samfunn der følelser skal tas så innmari hensyn til. 

 

Anonymkode: 8e0ea...46a

Vel, jeg var ikke store jenta da min far begynte å fortelle meg hvilken "helvetes unge" jeg var "som aldri lærer" hver gang jeg rotet bort noe eller glemte tiden. Den dag i dag er jeg fortsatt et surrehue som klapper seg på skulderen for at hun ikke har glemt igjen datteren sin noe sted enn så lenge. *Bankibordet!* Det eneste som skjedde, var at jeg ble redd for å få kjeft, noe som resulterte i enda mer kjeft da det kom for dagen hva jeg hadde glemt eller når jeg kom for sent. 

 

Så hvorvidt det hjelper å opplyse folk i negative ordelag om deres uvaner, kan jo diskuteres. 

Anonymkode: 26b4a...7b0

[AnonymBruker]

Eller i alle fall dette med negative karakteristikker, da. Altså at det neppe hjelper på noe særlig annet enn å ventilere egne følelser. 

Anonymkode: 26b4a...7b0

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eller i alle fall dette med negative karakteristikker, da. Altså at det neppe hjelper på noe særlig annet enn å ventilere egne følelser. 

Anonymkode: 26b4a...7b0

Helt enig i at man ikke trenger å kalle folk for stygge ting eller baksnakke. 

For min del slutter jeg bare å ta hensyn til og planlegge sammen med de som aldri kan komme til avtalt tid (5-10 minutt er innafor i min bok, tenker på de som kommer en time for sent og sånn) eller de som aldri kan svare ja eller nei på om det passer. Det er ikke for å «straffe» dem, det er for å spare meg selv for frustrasjon. 

Anonymkode: d4947...c77

[AnonymBruker]

Dårlig av deg å skrive den meld. Du burde sagt det direkte til henne det gjelder. Hun surrer og du baksnakker. Har noe å jobbe med begge to da. 

Anonymkode: 1b382...119