Jeg blir redd når han blir sint, og det funker ikke

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nei, tvert imot. Ingen hevet stemmen hjemme hos oss da jeg var barn, så jeg er ikke traumatisert på den måten. Det var en serie uhendige hendelser, kan man si, men jeg håper at jeg er på bedringens vei. 

Anonymkode: c1c98...bf1

Med nåværende kjæreste eller tidligere erfaringer med andre? 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Kjærlighetsbarn98 skrev:

Med nåværende kjæreste eller tidligere erfaringer med andre? 

Neida, ikke med nåværende, bare en serie uheldige hendelser som involverer en rekke ulike mennesker og mitt ustabile følelsesliv. Mange kan peke på enkeltårsaker i livet sitt, punktet som tippet det hele. Jeg kan bare peke på et langt liv med masse småting. Det er som glass. Noen knuser fordi du hiver de i veggen med all makt. Andre får mer og mer slitasje på grunn av dårlig behandling og mange små slag, helt til de plutselig sprekker eller blir knust tilsynelatende bare av en liten kakk i bordkanten. 

Anonymkode: c1c98...bf1

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Neida, ikke med nåværende, bare en serie uheldige hendelser som involverer en rekke ulike mennesker og mitt ustabile følelsesliv. Mange kan peke på enkeltårsaker i livet sitt, punktet som tippet det hele. Jeg kan bare peke på et langt liv med masse småting. Det er som glass. Noen knuser fordi du hiver de i veggen med all makt. Andre får mer og mer slitasje på grunn av dårlig behandling og mange små slag, helt til de plutselig sprekker eller blir knust tilsynelatende bare av en liten kakk i bordkanten. 

Anonymkode: c1c98...bf1

Det kan jeg forstå veldig godt. For mange kan det være sammensetningen av alle små og store hendelser i livet som gjør at man strever ekstra i enkelte situasjoner. 

Håper det går bedre med deg nå ❤️

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Kjærlighetsbarn98 skrev:

Det kan jeg forstå veldig godt. For mange kan det være sammensetningen av alle små og store hendelser i livet som gjør at man strever ekstra i enkelte situasjoner. 

Håper det går bedre med deg nå ❤️

Takk det samme  

Anonymkode: c1c98...bf1

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje. Jeg blir imidlertid litt sånn som dette uansett hva slags relasjon jeg er i, så til syvende og sist så er det nok jeg som er fellesnevneren og problemet. Det er jo ikk unormalt å bli sint, men at jeg reagerer så kraftig på det er absolutt ikke normalt, og det gjør bare situasjonen verre. 

Kanskje jeg burde finne meg noen andre, men dette er den første mannen jeg har klart å være så når på litt over ti år. På mange måter ser jeg på dette som min siste mulighet til å finne meg noen å være sammen med resten av livet. Det er kanskje litt derfor jeg blir så ekstremt redd når ting ikke går så bra som jeg håper og ønsker. Jeg ser på det som en emosjonell umodenhet i meg, at jeg der og da ikke klarer å forstå at han kan være sint på meg og glad i meg samtidig. At ikke alle dager kan være harmoniske, og at en krangel ikke definerer oss som par.

Sett bort ifra at vi håndterer følelsene våre på like måter så er dette mannen i mitt liv. 

Anonymkode: c1c98...bf1

Hvorfor er du så redd for en krangel/temperatur? Vet du det? Jeg mener: det er ganske viktig at man klarer gi en partner motstand også? (For å ikke snakke om rett motstand, til rett tid) Både du og kjæresten din trenger jo motstand også? Ellers utvikler man seg jo ikke som person?

Anonymkode: c1ca7...5af

[gg2kgg2k]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ikke han er farlig, det er ikke derfor jeg er redd. Jeg blir redd for å miste han, at han skal bli så sint på meg at han ikke vil ha mer med meg å gjøre fordi jeg ikke klarer å være sterk nok. Sinnet hans går oftest over etter bare noen minutter, men angsten min kan sitte igjen i dagevis, og gjøre det vanskeligere for meg å være normal rundt han. Jeg blir redd for å lage en krangel, i den grad at jeg gir han rett i dumme smådiskusjoner det jeg vet at jeg har rett, bare for å være sikker på at det ikke blir ubehagelig. 

Jeg mener bestemt at dette er mitt problem og ikke hans problem, men jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å fikse det.

Anonymkode: c1c98...bf1

Håper du kødder nå

 

det her er 0% ditt problem og 100% hans

din oppførsel er helt normal

 

typen din er helt ustabil og du bør kommer deg vekk så fort du bare kan

 

se for deg din ideelle partner og innse at han fyren der ikke er riktig for deg

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er du så redd for en krangel/temperatur? Vet du det? Jeg mener: det er ganske viktig at man klarer gi en partner motstand også? (For å ikke snakke om rett motstand, til rett tid) Både du og kjæresten din trenger jo motstand også? Ellers utvikler man seg jo ikke som person?

Anonymkode: c1ca7...5af

Absolutt. 

Anonymkode: c1c98...bf1

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri akseptert denne mannen sin oppførsel. Han har et problem med sinne, som han lar gå utover deg. 

Så han burde jobbe med sinnet sitt, sånn som han er i dag, kan du i hvert fall ikke finne på å få barn med han. 

Kan hende du har godt av å jobbe med dine problemer og, men det er han som er hovedproblemet. 

Anonymkode: d2eae...cd2

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er du så redd for en krangel/temperatur? Vet du det? Jeg mener: det er ganske viktig at man klarer gi en partner motstand også? (For å ikke snakke om rett motstand, til rett tid) Både du og kjæresten din trenger jo motstand også? Ellers utvikler man seg jo ikke som person?

Anonymkode: c1ca7...5af

Han kjefter jo for alt, ting som overhodet ikke har noe med henne og gjøre. Jeg selv mener at man trenger da virkelig ikke å skrike og kjefte i et forhold, er ikke det som gjør at man utvikler seg. Men kunne si meningene sine, si ifra osv, er viktig at man får gjort, men det kan man da virkelig gjøre på en koselig måte. Trenger ikke å stå å hyle å skrike.

Anonymkode: d2eae...cd2

[MLy92]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ikke han er farlig, det er ikke derfor jeg er redd. Jeg blir redd for å miste han, at han skal bli så sint på meg at han ikke vil ha mer med meg å gjøre fordi jeg ikke klarer å være sterk nok. Sinnet hans går oftest over etter bare noen minutter, men angsten min kan sitte igjen i dagevis, og gjøre det vanskeligere for meg å være normal rundt han. Jeg blir redd for å lage en krangel, i den grad at jeg gir han rett i dumme smådiskusjoner det jeg vet at jeg har rett, bare for å være sikker på at det ikke blir ubehagelig. 

Jeg mener bestemt at dette er mitt problem og ikke hans problem, men jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å fikse det.

Anonymkode: c1c98...bf1

Du må sette deg ned og prate med han når han er rolig. Fortell han at du ikke takler sinnet hans. Kanskje dere kan bli enige om at dere begge kan gå til terapi, hver for dere. Han for sinnet sitt og du for angsten din. Prøv å bli litt tøffere. Når han blir sint for noe så banalt som stereoanlegget, så oppfør deg normalt. Prøv å vær i godt humør, fordi det smitter. Fortell han at det ikke hjelper å bli sint, men at han kan spørre deg om hjelp hvis det er noe han ikke får til. 

Det er ikke noe godt å gå rundt på tåhev, fordi du er redd for reaksjonene hans. 

Endret 9. april 2019 av MLy92

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

I dag ble han sint fordi han ikke fikk høytalerhøytalersystemet til å fungere. Det var mye roping og banning mens han holdt på. Jeg vet aldri hva jeg skal si når han er slik, så jeg sier minst mulig i frykt for å bli glefset til. Etterhvert gikk jeg inn på soverommet for å unngå at jeg eskalerte ting. Jeg hørte at han ropte noe til høytalerne og deretter slår han til et eller annet og banner enda mer, før han spør meg aggressivt hvor et eller annet er. Jeg hører ikke helt hva han lurer på, og det gjør han enda sintere. Han stod bare å ropte "SPRAY, SPRAYEN ER IKKE DER DEN PLEIER" og jeg skjønte ikke hvilken han mente.. Endte med at jeg låste meg inn på badet og gråt i dusjen. 

Anonymkode: c1c98...bf1

Ikke normalt å bli så sint for så lite. 

Anonymkode: a2fa5...aa4

[Perle]

11 timer siden, I Grosny skrev:

Det høres ut som om det ikke er barn i huset deres. I så fall er svaret enkelt. Dump han med en gang, og kom deg unna. Hjemmet ditt skal være ditt fristed. Stedet der du skal slappe av. Ett trygt sted, uten frykt. Du må få deg ditt eget hjem. Et trygt hjem. Du skader deg selv psykisk ved å gå rundt og være redd. Slutt med det. Ta ansvar for egen psykisk helse, og dump den gubben umiddelbart.   Det er ikke riktig av deg å bo slikt du etterhvert ender opp som ett psykisk vrak.

☝🏻☝🏻☝🏻☝🏻 

[Solsikke2]

Ville seriøst prøvd å gått fra han.. Sender deg en klem ♥️

[AnonymBruker]

Kjære ts 

Jeg har det som deg på mange måter. Men du vet, det Er nesten "farlig" å skrive om sinne/temperament her inne, for da kommer mange trekkende med ordet vold. Jeg tror hverken du el jeg opplever dette som vold, men som svært skremmende situasjoner. 

Det gjør vondt når partner Blir så sint. Jeg blir også redd. Det handler om et tidligere forhold der jeg ble slått. Han jeg er med nå gjør jo ikke det men han forstår ikke hvor redd jeg blir når han blir sint og hever stemmen. 

Her har vi to barn og hadde det ikke vært for dem ville jeg nok gått. Jeg vil råde deg til å gå noen runder på hvor mye du tåler. Hvor mye skal du utsette deg selv for? Å gå slik med frykt av og til er ikke godt. Kjenn etter. Det er nå du kan gå. Det blir vanskeligere når det er barn i bildet. 

Ønsker deg alt godt. 

Anonymkode: 13948...462

[AnonymBruker]

Bill Burr, som selv sliter med sinne, har en stand-up-show der han litt ironisk snakker om at "det finnes ikke gammeldagse kvinner mer". Kvinner som mora hans, som synes det er greit at faren kjefter og skriker fordi han prøver å fikse noe som ikke går. 

Det er ikke normalt å bare skrike i vei på ting som ikke en gang er en krangel, men bare innestengt sinne og frustrasjon som har null med den andre personen å gjøre. Å ikke klare å beherske seg eller en gang gå ut.

At ts tror at hun er problemet, er vel en del av problemet. 

Anonymkode: a2fa5...aa4

[AnonymBruker]

På 9.4.2019 den 18.29, MLy92 skrev:

Du må sette deg ned og prate med han når han er rolig. Fortell han at du ikke takler sinnet hans. Kanskje dere kan bli enige om at dere begge kan gå til terapi, hver for dere. Han for sinnet sitt og du for angsten din. Prøv å bli litt tøffere. Når han blir sint for noe så banalt som stereoanlegget, så oppfør deg normalt. Prøv å vær i godt humør, fordi det smitter. Fortell han at det ikke hjelper å bli sint, men at han kan spørre deg om hjelp hvis det er noe han ikke får til. 

Det er ikke noe godt å gå rundt på tåhev, fordi du er redd for reaksjonene hans. 

Dette siste rådet vil mest sannsynlig være å helle bensin på bålet, det løser ingenting hverken for ham eller henne. I tillegg er det ekstremt respektløst.

Problemet er ikke følelsen i seg selv, men hvordan den håndteres og uttrykkes.

Å si til noen uansett situasjon, at det ikke hjelper at de føler det de føler er ingenting ennet en dumt og slemt. Man kan ikke endre en følelse som allerede har oppstått, den må valideres og forløses. Det er ikke god håndtering å late som om følelsen ikke eksisterer. Godt humør smitter ikke når det blir brukt taktisk som motstand mot noen. Tro meg, jeg har prøvd dette som jeg beskrev i mitt tidligere innlegg i denne tråden, prøvde i ti år, det hjalp nada.

Anonymkode: a9600...b49

[Invicta]

På 9.4.2019 den 13.39, AnonymBruker skrev:

 

Jeg mener bestemt at dette er mitt problem og ikke hans problem, men jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å fikse det.

Anonymkode: c1c98...bf1

Jeg er uenig. Han forventer at du skal tåle hans sinne, men han forventer ikke at han skal tåle dine tårer. Hva gjør hans følelser mer verdifulle enn dine?

På 9.4.2019 den 13.53, AnonymBruker skrev:

Nesten som meg og eks

I ettertid når jeg forstod og analyserte dette, lærte jeg spesielt to ting. Når han er sint, så trenger han å bli validert på det og sett. Min taktikk var å være rolig, noen ganger redd og trekke meg unna som deg, men jeg prøvde på en måte å "balansere", være rolig og vise han at dette ikke er noe å ta på vei for. Dette var veldig dumt og uproduktivt av meg, og gjorde alt værre.

Hadde jeg gjort det om igjen nå, ville jeg pustet rolig og tålt sinnet hans. Spurt ham hva det er med situasjonen som gjør han sint, hva er det han leser i det. Validert ham og sagt at ja, det er helt forståelig at du blir sint når det oppleves sånn som det gjør for deg. Latt han få det ut, og føle seg hørt og sett.

Jeg ville vært den som tålte og guidet han gjennom følelsen, når han ikke visste hvordan selv.

I tillegg, lærte jeg at dersom jeg undertrykker mitt eget sinne, så dukker det opp i andre. 

 

Anonymkode: a9600...b49

Jeg er uenig med deg, også. Når andre blir sinte, handler det ikke om deg. Det handler om dem. Hvorfor skal noen måtte tåle andres sinne i sitt eget hjem, om det gjør dem utrygge og redde? 

Må man guides får man gå til en fagperson. Ikke til den man elsker. 

Klarer man ikke å kontrollere sinnet sitt, bør man få hjelp til det, og klarer man ikke å skjønne at det er et problem man selv eier, da bør man vurdere om man kan være i et forhold. 

 

[FullPakke]

Jeg hadde også blitt rasende om min kjæreste sa han hadde betalt for sex! 

Det sagt, så høres det ikke ut som at aggresjonen hans kun gjelder alvorlige og sosiopolitiske emner, men også småting , og å gå rundt å være redd i forholdet sitt for neste gang han eksploderer er ikke bra. Foreslå sinnemestring for han og se om han ønsker å endre seg for at du skal føle deg tryggere, eller om ikke så gå fra han. 

[AnonymBruker]

Jeg har også en samboer som blir sint av bagateller. Jeg hater det og blir redd når han blir sint, og jeg har ingen forhistorie med noe sånt. Tror bare jeg ikke er vant til det, ettersom jeg har vokst opp i et rolig hjem uten krangler og mest godt humør. Så det stresser meg voldsomt når folk er sinte. Jeg prøver å ignorere det når han blir sint, jeg lar ham bare holde på uten å involvere meg. Hvis han involverer meg i det, svarer jeg bare rolig og prøver å si at jeg skjønner at det han plages med er irriterende. Det er i hvert fall det som har hjulpet meg til å takle det. Hvis jeg prøver å overbevise ham om at det ikke er noe å være sint for, så blir det bare verre, tror det bare provoserer.

Anonymkode: 11b20...82c

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg prøver å ignorere det når han blir sint, jeg lar ham bare holde på uten å involvere meg. 

Anonymkode: 11b20...82c

Problemet til ts er vel at han involverer henne.

Anonymkode: a2fa5...aa4