Oss "stemødre"

[AnonymBruker]

Jeg er stemor, bonusmamma eller hva enn du vil kalle det. Jeg bor med min mann og hans tre barn fra et tidligere ekteskap. Vi har ingen felles barn, men jeg har en fra før. 

Vi har vært sammen i snart 8 år, og jeg må helt ærlig si at det tok en stund før alle fant sin "plass" i denne familien. Det har vært utrolig mye gøy, men også mye vanskelig. Jeg leser noen tråder her inne og blir helt sjokkert over hvor mye pepper en stemor får. Det er tydelig at vi ikke har lov å mene noe om oppdragelse, regler, rammer osv. MEN... vi skal trøste, lage middag, vaske klær, kjøre/hente, stille opp på alle aktiviteter, gå inn like økonomisk som foreldre osv..  Jeg ser de barna akkurat like mye som mammaen deres. Jeg stiller opp på alle tingene som foreldrene er med på. Hvorfor i alle dager skal ikke jeg kunne ha noe å si uten å bli omtalt som en forferdelig stemor, og at barna er uheldig som har meg i livet sitt?  Jeg blir helt paff over hva enkelte sier til hverandre her, og jeg mener at en stemor eller stefar som er en så stor del av barnas liv må kunne ha en mening. Det må være lov å gi beskjed eller være uenig. 

Jeg vet at barnet ikke valgte meg i livet sitt, og at det aller helst ville bodd med sin mamma og pappa. Men nå var det jo ikke jeg som tok det valget om at de skulle gå fra hverandre. 

Hvor kommer alt dette hatet mot stemødre fra? Er det sjalusi? Er det følelsen av konkurranse om barna, eller mener dere alt det skitet som blir slengt ut? Det verste er jo når en stemor spør om hjelp til en vanskelig situasjon og lurer på hvordan hun skal håndtere det, så får hun til svar: Du burde bare flyttet ut. Barna har ikke valgt deg i livet sitt. Stakkars barn som må holde ut med deg. Dump faren og finn deg en uten barn. Hehe, det er jo helt utrolig. Jeg har jo mitt eget barn, og må si jeg har vært mer oppgitt og irritert på h*n til tider enn på stebarna. Er jeg en dårlig mor da? Og burde gi bort barnet mitt siden h*n er så uheldig å ha meg som mamma? Eller er det ikke lov å komme med spørsmål så lenge det ikke er ens eget barn?

Anonymkode: bd5df...8f5

[AnonymBruker]

Jeg er både mor til særkullsbarn og stemor (jeg og min mann har begge barn fra tidligere ekteskap), så ser situasjonen fra begge sider. Begge våre ekser er også etablert på nytt. 

Jeg synes også mange stemødre får mye kritikk her, virker som om man bare skal gi og gi, men ikke få noe tilbake. Har heldigvis ikke opplevd dette selv, har nok vært heldig med både mine stebarn og stebarnas mor. Ellers så tror jeg at vi hører om ekstremtilfellene her inne, de som det funker greit for er jo ikke her for å øse av seg frustrasjonen.

Anonymkode: 432e2...336

[AnonymBruker]

Kritikken handler vel mest om at mange stemødre begynner trådene sine med « er så lei av at ungen er lat/bortskjemt/rotete/hører ikke/uhøflig etc etc.

folk er rett og slett lei av å være vitne til at uskyldige barn blir utsatt for negative voksne. 

Det betyr jo ikke at ALLE er sånn, men de som skriver sånne tråder fronter myten om den onde stemor.

Anonymkode: 77ba9...061

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er stemor, bonusmamma eller hva enn du vil kalle det. Jeg bor med min mann og hans tre barn fra et tidligere ekteskap. Vi har ingen felles barn, men jeg har en fra før. 

Vi har vært sammen i snart 8 år, og jeg må helt ærlig si at det tok en stund før alle fant sin "plass" i denne familien. Det har vært utrolig mye gøy, men også mye vanskelig. Jeg leser noen tråder her inne og blir helt sjokkert over hvor mye pepper en stemor får. Det er tydelig at vi ikke har lov å mene noe om oppdragelse, regler, rammer osv. MEN... vi skal trøste, lage middag, vaske klær, kjøre/hente, stille opp på alle aktiviteter, gå inn like økonomisk som foreldre osv..  Jeg ser de barna akkurat like mye som mammaen deres. Jeg stiller opp på alle tingene som foreldrene er med på. Hvorfor i alle dager skal ikke jeg kunne ha noe å si uten å bli omtalt som en forferdelig stemor, og at barna er uheldig som har meg i livet sitt?  Jeg blir helt paff over hva enkelte sier til hverandre her, og jeg mener at en stemor eller stefar som er en så stor del av barnas liv må kunne ha en mening. Det må være lov å gi beskjed eller være uenig. 

Jeg vet at barnet ikke valgte meg i livet sitt, og at det aller helst ville bodd med sin mamma og pappa. Men nå var det jo ikke jeg som tok det valget om at de skulle gå fra hverandre. 

Hvor kommer alt dette hatet mot stemødre fra? Er det sjalusi? Er det følelsen av konkurranse om barna, eller mener dere alt det skitet som blir slengt ut? Det verste er jo når en stemor spør om hjelp til en vanskelig situasjon og lurer på hvordan hun skal håndtere det, så får hun til svar: Du burde bare flyttet ut. Barna har ikke valgt deg i livet sitt. Stakkars barn som må holde ut med deg. Dump faren og finn deg en uten barn. Hehe, det er jo helt utrolig. Jeg har jo mitt eget barn, og må si jeg har vært mer oppgitt og irritert på h*n til tider enn på stebarna. Er jeg en dårlig mor da? Og burde gi bort barnet mitt siden h*n er så uheldig å ha meg som mamma? Eller er det ikke lov å komme med spørsmål så lenge det ikke er ens eget barn?

Anonymkode: bd5df...8f5

Er ikke stemor, men barna mine har en stemor. Syns det er en selvfølge at hun skal få ha en mening, være uenig og alt du sier! Hun bor jo med barna mine halvparten av tiden.

Jeg kjenner litt på at hun kanskje er litt sjalu på meg. Snakker aldri med meg. Er redd hun tror jeg og eksen kommer til å bli sammen igjen eller noe, for vi snakker en del sammen og er sammen hele familien. Vi er veldig gode venner. Pleier å invitere henne med i selskaper og hver gang han skal besøke ungene når de er her, men hun vil ikke... 😕 Det syns jeg er litt trist.

Anonymkode: e99a9...587

[AnonymBruker]

er Bare folk som ikke er kommet over askepott og snehvit, en mor kritiserer egne barn også, de er jo heller ikke perfekte, syns naboen sitt barn er merkelig (døme) men om man skriver stebarnet, nei da har man gått for langt og kan bare gå å henge seg.....

what?

Anonymkode: cec8f...efe

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kritikken handler vel mest om at mange stemødre begynner trådene sine med « er så lei av at ungen er lat/bortskjemt/rotete/hører ikke/uhøflig etc etc.

folk er rett og slett lei av å være vitne til at uskyldige barn blir utsatt for negative voksne. 

Det betyr jo ikke at ALLE er sånn, men de som skriver sånne tråder fronter myten om den onde stemor.

Anonymkode: 77ba9...061

Men er det noe rart da? Man oppdrar jo sine egne barn etter det man selv mener er viktig. Ergo, det er flere ting jeg mener foreldrene til mitt stebarn burde tatt tak i, akkurat som at min mann mener det er flere ting jeg burde tatt tak i med mitt barn. 

Mitt stebarn er noen ganger ganske uhøflig. Slik som å tygge med munnen åpen, ikke sitte pent å spise osv. Foreldrene har tydeligvis ikke brydd seg særlig om det, og jeg synes det er skikkelig dritt at de ikke tar tak, men jeg blir den slemme som sitter og terper på det som for meg er opplagt folkeskikk. Det er ikke barnets feil at det ikke har blitt opplært til bordskikk, men det medfører likevel at man ser negativt på barnets oppførsel. 

Mitt barn har derimot dårlig oppdragelse på å bidra med husarbeid. Vi var bare to, og jeg har skjemt bort henne med å rydde og vaske for oss begge. Min mann irriterer seg grenseløst over det. Det har han all rett til. "Uheldigvis" for han kom han inn i livet vårt da mitt barn var i tenårene, og da skal ikke en steforelder komme inn og endre oppdragelse. Jeg forsøker å gjøre det sakte, men sikkert, uten at hun drar koblingen "strengere regler fordi jeg har fått stefar". 

Min mann derimot, gidder ikke ta dette med sitt barn, han ser det rett og slett ikke. Jeg synes det er ekkelt å spise med barnet når jeg ser rett inn i munnen og hører smatting og slafsing hele tiden, han enser det ikke. 

 

Anonymkode: bfdc8...a63

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men er det noe rart da? Man oppdrar jo sine egne barn etter det man selv mener er viktig. Ergo, det er flere ting jeg mener foreldrene til mitt stebarn burde tatt tak i, akkurat som at min mann mener det er flere ting jeg burde tatt tak i med mitt barn. 

Mitt stebarn er noen ganger ganske uhøflig. Slik som å tygge med munnen åpen, ikke sitte pent å spise osv. Foreldrene har tydeligvis ikke brydd seg særlig om det, og jeg synes det er skikkelig dritt at de ikke tar tak, men jeg blir den slemme som sitter og terper på det som for meg er opplagt folkeskikk. Det er ikke barnets feil at det ikke har blitt opplært til bordskikk, men det medfører likevel at man ser negativt på barnets oppførsel. 

Mitt barn har derimot dårlig oppdragelse på å bidra med husarbeid. Vi var bare to, og jeg har skjemt bort henne med å rydde og vaske for oss begge. Min mann irriterer seg grenseløst over det. Det har han all rett til. "Uheldigvis" for han kom han inn i livet vårt da mitt barn var i tenårene, og da skal ikke en steforelder komme inn og endre oppdragelse. Jeg forsøker å gjøre det sakte, men sikkert, uten at hun drar koblingen "strengere regler fordi jeg har fått stefar". 

Min mann derimot, gidder ikke ta dette med sitt barn, han ser det rett og slett ikke. Jeg synes det er ekkelt å spise med barnet når jeg ser rett inn i munnen og hører smatting og slafsing hele tiden, han enser det ikke. 

 

Anonymkode: bfdc8...a63

Det er enklere å både se og irriterer seg over andre barns feil enn sine egne. 

En ting som overrasker meg i disse trådene - det forventes at barn ( særlig stebarn)  skal tenke, respektere, forstå og ikke minst oppføre seg som voksne. Det glemmes at det er snakk om barn, og enda verre er det om barnet er tenåring.

Så i mange av disse trådene legger ‘stemor’ opp til disse beskyldningene selv.

Anonymkode: 4f4cc...360

[AnonymBruker]

100% uenig, jeg synes stort sett det er steBARN (og deres mødre) som får negativ omtale her på KG.

Anonymkode: 34413...6dd

[regine]

På meg virker det som det i stor grad er stemødrene selv som trekker kortet "stemorhaterne på KG" og da er debatten over, fordi da gjemmer man seg bare bak "alle-hater-stemødre" istedenfor å se på hva saken gjelder.

Det ER veldig mange tråder startet av stemødre som ER svært negative til stebarna. Som allerede påpekt, de fleste har lavere toleranse for andres barn, uavhengig av om de er stebarn, nevø/nieser, barnas venner eller whatever. Utfordringen kommer selvsagt når man bor sammen med disse "dårlig oppdratte, ufordragelige" barna, fordi da går man mye mer oppå hverandre enn med andre. Men mange får naturlig nok lite sympati med en trådstarter som framhever egen fortreffelighet som oppdrager, samtidig som det rakkes ned på både stebarn og disses foreldre, da først og fremst mor. 

Det som også slår meg i svært mange tråder - særlig når det trekkes fram at "stemor-forventes-å-ta-masse-ansvar-men-har-ingen-rettigheter". Hvem var det som bestemte at stemor skulle ta alt dette ansvaret? Var det virkelig slik at far og mor bare sa at "nå har du blitt stemor så nå SKAL du gjøre slik og sånn"? Eller handler det mer om at den som har blitt stemor faktisk SELV har satt seg i denne situasjonen, for å vise far hvor "flink" hun er med barna hans? og hvor "flink" hun er som konemor i familien? Det er mange tråder hvor det er tydelig at noen har blitt kjæreste til en mann med barn, og det er ikke måte på hvor mye hun skal gjøre for denne mannen/disse barna av husmorting. Og så går det noen år, så sitter hun der med alt dette ansvaret, og far tar det for gitt at det er stemor som følger opp barna - og da er det plutselig blitt vanskelig. Involverer man seg med en mann (eller dame) med barn, så bør man tenke nøye gjennom sin rolle. Og den er ikke å ta over ansvaret for foreldrene! Dvs - far er fortsatt den som er ansvarlig for ungene, ikke stemor!

Jeg tror mange stemødre hadde hatt det bedre dersom de faktisk lot far ta ansvar for sine unger, og ikke nærmest "tok over" fra dag en når hun flytter inn/de flytter sammen. De fleste barn har både mor og far, som presumptivt er kapable til å ivareta sine barn. Da bør vel stemor stole på at far greier dette, og ikke legge seg flat ifht å ta ansvar slik at han slipper. Det ER ikke stemors ansvar å hente ibhg/være hjemme når skolebarna kommer hjem/hjelpe med lekser/lage middag til ungene/vaske alle klær/kjøre på trening etc. Dersom far greide dette før stemor kom inn i bildet - hvorfor greier han ikke det i fortsettelsen?

Jeg mener ikke med dette at man skal leve helt parallelle liv og ikke hjelpe hverandre - men jeg er overbevist om at svært mange stemødre med fordel kunne tatt opp til flere skritt tilbake og tenkt over sin rolle. Hvem er det egentlig som pålegger de en hel masse plikter? Svært ofte: de selv. Og så har vi selvsagt (og dessverre!) en haug udugelige fedre som bare lar det skje, dvs som er helt fornøyde med å ha husholderske og barnepasser i huset, så han selv slipper å ta ansvar for sine barn. Men igjen: hvem har ansvar for å ikke bli brukt til dette? Jo - stemor selv.

Så dette mer stemorshat handler vel i bunn og grunn mer om at stemødre selv har satt seg i en situasjon de hater, og som de selv må ta ansvar for å gjøre noe med. Det går an å sette ned foten overfor barnas far og nekte å være tilrettelegger for at han skal kunne leve som om han ikke har barn. Det er forskjell på å hjelpe med en akutt situasjon (feks hente i bhg fordi toget er innstilt) og å hente på daglig basis fordi "far bare må jobbe, han......."

[Sylveon]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor kommer alt dette hatet mot stemødre fra? Er det sjalusi? Er det følelsen av konkurranse om barna, eller mener dere alt det skitet som blir slengt ut? Det verste er jo når en stemor spør om hjelp til en vanskelig situasjon og lurer på hvordan hun skal håndtere det, så får hun til svar: Du burde bare flyttet ut. Barna har ikke valgt deg i livet sitt. Stakkars barn som må holde ut med deg. Dump faren og finn deg en uten barn. Hehe, det er jo helt utrolig. Jeg har jo mitt eget barn, og må si jeg har vært mer oppgitt og irritert på h*n til tider enn på stebarna. Er jeg en dårlig mor da? Og burde gi bort barnet mitt siden h*n er så uheldig å ha meg som mamma? Eller er det ikke lov å komme med spørsmål så lenge det ikke er ens eget barn?

Anonymkode: bd5df...8f5

Jeg syns dette er en blanding. Jeg tenker at det eksisterer kommentarer og tråder som går over streken når det gjelder hva stemødre skal finne seg i, men også andre veien der jeg mener at det er tråder og kommentarer som går over streken fra stemødre og hva de mener at de må "finne seg" i. 

[AnonymBruker]

Mine barn har en stemor,og til tross for at at hun som selv var gift,gjorde alt for å få oppmerksomheten til min samboer over mange år for at han skulle gå fra meg og lykkes med det. Har jeg aldri sagt noe stygt om henne,fordi jeg kjenner henne ikke engang og jeg vil aldri prøve å påvirke forholdet hennes til mine barn. Det klarer hun fint selv.

hun har vært respektløs mot både meg og barna siden dag en. Hun hater at jeg snakker med min eks.

Hun kritiserer ting jeg kjøper til barna,hun sier at jeg er en dårlig mor + hun har sagt/gjort mye værre ting som jeg ikke kan gå innpå.

Men det er jeg som biter tennene sammen å prøver å være voksen i denne situasjonen. 

Hun har nok forlengst oppdaget at gresset ikke er grønnere på andre siden og angrer nok på mange måter at hun gikk fra mannen sin som er den snilleste mannen jeg kjenner,og han er en mye bedre mann enn det min eks er! 

Så jeg synes faktisk synd på henne og en dag skal jeg takke henne for at hun gjorde det hun gjorde så jeg endelig kunne puste igjen etter 13 år med en narsissistisk eks.

Det finnes fantastiske stemødre som virkelig gjør en bra jobb og det finnes stemødre som aldri burde tatt til seg andre sine barn da de ikke helt skjønner hvordan det kan skade barna at de bruker dem i krigen mot eksen.

 

 

Anonymkode: c2bc9...a1a

[MollyJones]

Veldig ofte synes jeg stemødrene formulerer seg på en måte som inviterer til kritikk. (rettelse: veldig ofte synes jeg ts formulerer seg på en måte som inviterer til kritikk) her på forumet. Problemet på forumet er jo at man presenterer et problem, fra sin egen synsvinkel.  Det er gjerne frustrasjon som skal ut, samtidig som man jo ønsker at folk skal se sin sine av saken.

I dagens stemor-tråd har jeg full sympati med at stemor ønsker seg alene-tid, som alle mennesker gjør, enten det er fra stebarn eller egne barn. Og at når man tror man skal være aleine, så er det et problem at den tiden blir forstyrret. Så brukes ts i denne tråden begrepet "besøk" og "samvær", som om barnet kun har et hjem der når det ifølge samværsavtalen skal være slik, og så er ballet i gang. Selv om ts helt sikkert ikke mente at barnet ikke hadde et hjem, men ønsket seg forutsigbarhet. Så kan man si noe om at slik forutsigbarhet er vanskelig når man har barn - enten de er sine eller sin samboer sine,  og at man da burde kunne snakke sammen alle sammen for å finne løsninger alle er fornøyde med, men her eskalerer det fort med bruk av anonymknappen og tilgangen til å få ut agg uten å måtte stå på det.

[AnonymBruker]

Mine barn har  hatt stemor i et halvt år nå. Og jeg har ikke noe vondt å si om henne, bortsett fra at det er vanskelig å bli kjent med henne. Prøver å prate litt når vi møtes, men det virker som hun helst vil gå og gjemme seg... Tror dette har med eksen min å gjøre, her er det han som skaper problemer.

Selv om ungene liker stemor og barna hennes, så har det vært store omveltninger i livet deres, som tydelig påvirker dem. På godt og vondt. men om jeg prøver å si fra til eksen om noe som ikke er positivt, så flyr han rett i taket. Eksen har nemlig blitt helt umulig etter at han ble samboer. Alt jeg gjør er feil. Alt jeg sier er feil. Alt som vi har gjort tidligere og som har fungert i flere år er nå feil. Og det er ikke snakk om å si fra på forhånd at han ønsker noe endret slik at vi kan finne en god løsning, nei det kommer skyllebøtter med kjeft fordi jeg har antatt at vi fortsetter å gjøre ting som tidligere når jeg ikke har fått beskjed om noe annet. Virker som han har stor trang til å vise at han IKKE vil ha noe godt forhold med meg, og dermed kan jeg tenke meg at stemor neppe får høre noe positivt om meg heller. Dette er utrolig slitsomt, og påvirker ikke bare meg, men også hele storfamilien rundt barna. Og dermed er det også helt umulig å unngå at barna også blir påvirket. Jeg vurderer å be om å få en skikkelig samtale med både han og stemor tilstede, for jeg tror han vil oppføre seg annerledes om hun er der, og kanskje kan jeg få rettet opp litt av det skjevinntrykket jeg frykter hun har fått av meg også. Altså bare en samtale for å finne ut av hvordan ting skal løses framover. Men jeg er usikker på om hun vil synes det er negativt å bli trukket inn i en slik samtale med meg? Hva sier dere stemødre, er dette positivt eller negativt om moren til barna tar initiativ til noe sånt? Vil dere inkluderes eller at alt tas med mannen bare?

Anonymkode: 6ba04...5a4

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Mine barn har  hatt stemor i et halvt år nå. Og jeg har ikke noe vondt å si om henne, bortsett fra at det er vanskelig å bli kjent med henne. Prøver å prate litt når vi møtes, men det virker som hun helst vil gå og gjemme seg... Tror dette har med eksen min å gjøre, her er det han som skaper problemer.

Selv om ungene liker stemor og barna hennes, så har det vært store omveltninger i livet deres, som tydelig påvirker dem. På godt og vondt. men om jeg prøver å si fra til eksen om noe som ikke er positivt, så flyr han rett i taket. Eksen har nemlig blitt helt umulig etter at han ble samboer. Alt jeg gjør er feil. Alt jeg sier er feil. Alt som vi har gjort tidligere og som har fungert i flere år er nå feil. Og det er ikke snakk om å si fra på forhånd at han ønsker noe endret slik at vi kan finne en god løsning, nei det kommer skyllebøtter med kjeft fordi jeg har antatt at vi fortsetter å gjøre ting som tidligere når jeg ikke har fått beskjed om noe annet. Virker som han har stor trang til å vise at han IKKE vil ha noe godt forhold med meg, og dermed kan jeg tenke meg at stemor neppe får høre noe positivt om meg heller. Dette er utrolig slitsomt, og påvirker ikke bare meg, men også hele storfamilien rundt barna. Og dermed er det også helt umulig å unngå at barna også blir påvirket. Jeg vurderer å be om å få en skikkelig samtale med både han og stemor tilstede, for jeg tror han vil oppføre seg annerledes om hun er der, og kanskje kan jeg få rettet opp litt av det skjevinntrykket jeg frykter hun har fått av meg også. Altså bare en samtale for å finne ut av hvordan ting skal løses framover. Men jeg er usikker på om hun vil synes det er negativt å bli trukket inn i en slik samtale med meg? Hva sier dere stemødre, er dette positivt eller negativt om moren til barna tar initiativ til noe sånt? Vil dere inkluderes eller at alt tas med mannen bare?

Anonymkode: 6ba04...5a4

kan godt hende hun synes en slik samtale er greit; å få «rensket» luften litt. jeg er selv blitt stemor, men har ennå ikke møtt moren deres. men vet via andre at hun er svært negativ til meg, selv om hun ikke kjenner meg. normalt sett ville jeg ønsket å bli kjent med moren til de barna jeg er begynt å bli glad i , men jeg er så pass nervøs for å treffe noen som er så negativ til meg, at i mitt tilfelle vil jeg ikke ha felles samtale. er en slags venn for barna, men ønsker ikke å involvere meg i regler, oppdragelse etc. har ikke barn selv, og ønsker heller ikke egne. betyr ikke at jeg ikke har evne til å bli glad i andre sine.

Anonymkode: 36f1b...1fc

[AnonymBruker]

Så morsomt! Jeg sa akkurat det saMme til samboeren min i går, at på kvinneguiden er det ikke noe som heter stemor; tittelen er steheks. Han lurte på om det er slik at fedre skal være enslige for resten av livet, siden ingen er dugende til å være stemor. 

Jeg snakket til han om tråden der en stemor har besøk av datteren i mors helger. Og hun fekk glefset av noen at dei som bor med partneren har heller ikke denne alenetiden hun av og til hadde regnet med. Men jo, når foreldre har barnevakt har dei egentid. Da kan foreldrene planlegge ting utifra sin egentid. Det må være lov for en stemor å av og til gjøre akkurat det hun vil i egentiden sin. Det må være lov for en stemor å si at når moren har samvær, kan barnet ta besøket sitt med dit. Uten at det er noe galt med det? Uten at det kan kalles å frarøve datteren hjemmet sitt..? 

Og ingen sier noe om MOREN, som ikke har kontroll på hvor/hva/hvem barnet er med...?

Anonymkode: 11158...b41

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så morsomt! Jeg sa akkurat det saMme til samboeren min i går, at på kvinneguiden er det ikke noe som heter stemor; tittelen er steheks. Han lurte på om det er slik at fedre skal være enslige for resten av livet, siden ingen er dugende til å være stemor. 

Jeg snakket til han om tråden der en stemor har besøk av datteren i mors helger. Og hun fekk glefset av noen at dei som bor med partneren har heller ikke denne alenetiden hun av og til hadde regnet med. Men jo, når foreldre har barnevakt har dei egentid. Da kan foreldrene planlegge ting utifra sin egentid. Det må være lov for en stemor å av og til gjøre akkurat det hun vil i egentiden sin. Det må være lov for en stemor å si at når moren har samvær, kan barnet ta besøket sitt med dit. Uten at det er noe galt med det? Uten at det kan kalles å frarøve datteren hjemmet sitt..? 

Og ingen sier noe om MOREN, som ikke har kontroll på hvor/hva/hvem barnet er med...?

Anonymkode: 11158...b41

Det var så godt skrevet, for oss stemødre vi får ikke lov til noe?! Vi skal bare godta og jatte med, for vi har jo trosalt valgt dette selv. 🙄

Anonymkode: 4fb58...9e0

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mine barn har  hatt stemor i et halvt år nå. Og jeg har ikke noe vondt å si om henne, bortsett fra at det er vanskelig å bli kjent med henne. Prøver å prate litt når vi møtes, men det virker som hun helst vil gå og gjemme seg... Tror dette har med eksen min å gjøre, her er det han som skaper problemer.

Selv om ungene liker stemor og barna hennes, så har det vært store omveltninger i livet deres, som tydelig påvirker dem. På godt og vondt. men om jeg prøver å si fra til eksen om noe som ikke er positivt, så flyr han rett i taket. Eksen har nemlig blitt helt umulig etter at han ble samboer. Alt jeg gjør er feil. Alt jeg sier er feil. Alt som vi har gjort tidligere og som har fungert i flere år er nå feil. Og det er ikke snakk om å si fra på forhånd at han ønsker noe endret slik at vi kan finne en god løsning, nei det kommer skyllebøtter med kjeft fordi jeg har antatt at vi fortsetter å gjøre ting som tidligere når jeg ikke har fått beskjed om noe annet. Virker som han har stor trang til å vise at han IKKE vil ha noe godt forhold med meg, og dermed kan jeg tenke meg at stemor neppe får høre noe positivt om meg heller. Dette er utrolig slitsomt, og påvirker ikke bare meg, men også hele storfamilien rundt barna. Og dermed er det også helt umulig å unngå at barna også blir påvirket. Jeg vurderer å be om å få en skikkelig samtale med både han og stemor tilstede, for jeg tror han vil oppføre seg annerledes om hun er der, og kanskje kan jeg få rettet opp litt av det skjevinntrykket jeg frykter hun har fått av meg også. Altså bare en samtale for å finne ut av hvordan ting skal løses framover. Men jeg er usikker på om hun vil synes det er negativt å bli trukket inn i en slik samtale med meg? Hva sier dere stemødre, er dette positivt eller negativt om moren til barna tar initiativ til noe sånt? Vil dere inkluderes eller at alt tas med mannen bare?

Anonymkode: 6ba04...5a4

Jeg er stemor og det var jeg som lagde den forrige tråden med at stebarn kommer utenom samvær. 

Jeg hadde synes det hadde vært positivt og hatt en slik samtale. Selv ønsker jeg gjerne å inkluderes. 

Da jeg var sammen med pappaen til mitt barn, så var jeg også stemor til et lite barn. Samarbeidet med moren hennes var helt supert! Der var det jeg og hun som snakket sammen om innkjøp ol. 

Anonymkode: 4fb58...9e0

[Pal Fungi]

Jeg synes det er koselig å kunne stille opp for samboer sine barn 🙂 Jeg lagde nylig bursdagskake til eldste, noe som ble svært godt mottatt. Stiller også som sjåfør hvis det skulle være nødvendig. Det neste nå blir å ordne påskeegg til dem. 

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

kan godt hende hun synes en slik samtale er greit; å få «rensket» luften litt. jeg er selv blitt stemor, men har ennå ikke møtt moren deres. men vet via andre at hun er svært negativ til meg, selv om hun ikke kjenner meg. normalt sett ville jeg ønsket å bli kjent med moren til de barna jeg er begynt å bli glad i , men jeg er så pass nervøs for å treffe noen som er så negativ til meg, at i mitt tilfelle vil jeg ikke ha felles samtale. er en slags venn for barna, men ønsker ikke å involvere meg i regler, oppdragelse etc. har ikke barn selv, og ønsker heller ikke egne. betyr ikke at jeg ikke har evne til å bli glad i andre sine.

Anonymkode: 36f1b...1fc

Men nettopp derfor bør du jo ta en prat med moren.. ikke dømme henne utifra hva andre sier.

Anonymkode: 4f4cc...360