Dere med små skolebarn uten hjelp fra familie: hvordan løser dere feriene?

[AnonymBruker]

Vi har barnehagebarn nå som snart begynner på skole.

Mine arbeidsgivere tidligere har vært ganske fleksible på ferieuttak, og ønsker at alle tar ferie i typiske ferietider (jul/påske/sommer).

Min nåværende arbeidsgiver har vist seg, helt uten logisk grunn (vi jobber ikke med pasienter eller annet som må leveres, sommertid er somregel dødtid - og vi har mye å gjøre resten av året uten mulighet for ferieuttak), å være veldig oppsatt på at det alltid på være folk på jobb. I en stor avdeling ville det løst seg, men vi er en veldig liten avdeling - så det blir nesten umulig for folk å få ferie i juli. 

Vi har jo krav på 3 uker sammenhengende, men ikke nødvendigvis akkurat når SFO/AKS er stengt i 4 uker. 

Barnehagen vår er bare stengt i 3 uker, og likevel blir ferien et problem.

Så jeg lurer på: dere som ikke kan bestemme ukene selv og heller ikke har familie som kan hjelpe til: hvordan løser dere dette?

Jeg skjønner at større barn klarer seg selv i ei uke eller kan være med litt på jobb, men hva med de som ikke klarer seg alene hjemme? 

Er det vanlig at større kommuner har sommerferietilbud som mindre barn liker - hvor voksentettheten er høy nok til at 6-7 åringer kan delta en hel dag? Type sport/kultur/dagbaserte «leirskoler»?

Anonymkode: 49b2f...940

[AnonymBruker]

Vi løser det med aks/sfo, sommerskole (i Oslo), og deler ferien vår slik at vi begge tar minst tre uker sammenhengende, men kun to uker samtidig. Så er det litt hjemmekontor, tar med barnet en dag på jobb hver, avspaserer. Da får barnet fem uker ferie, vi får 3+ hver, vi får to uker sammen hele familien.

I Oslo er det mange sommerskole/leir/aktivitestilbud.
Det noen gjør er også å gå sammen med andre foreldre, og passe litt på skift.

Anonymkode: f6ea9...629

[AnonymBruker]

Mannen min har det og sånn på jobb, en i en liten avd MÅ være på jobb i juli. Så vi får det til med å dele ferien. Vi har en uke sammen. Resten av ukene er vi alene med ungene. 

Anonymkode: c7f67...3d0

[Wit]

Vi måtte løse det med å bruke SFO og å dele opp mye av ferien. Sånn måtte det bare bli for å få  nok fridager.

[AnonymBruker]

Bruk Sfo vi er heldige og har sluppet unna problemet, (er lærere) men ser det kan bli vanskelig. Evt aller deg med andre foreldre og bytt på at barna kan være hos hverandre. 

Anonymkode: cee12...6f2

[AnonymBruker]

*allier

Anonymkode: cee12...6f2

[AnonymBruker]

SFO (eller aktivitetsskole i Oslo) er åpen i slutten av juni og i august, bare stengt i juli. 

Helt vanlig at barn som begynner i førsteklasse begynner på SFO/aks en stund før skolestart. 

Anonymkode: 41732...cfc

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bruk Sfo vi er heldige og har sluppet unna problemet, (er lærere) men ser det kan bli vanskelig. Evt aller deg med andre foreldre og bytt på at barna kan være hos hverandre. 

Anonymkode: cee12...6f2

Det med SFO/AKS bruker vi - men utfordringer er kabalen når arbeidsgiver ikke vil/«kan» tilrettelegge for ferie når tilbudene er stengt.

Men jeg ser jo at endel nevner at man allierer seg med andre foreldre, kanskje dette er mer vanlig - jeg har aldri vært borti at noen gjør det. De fleste jeg kjenner har liksom besteforeldre som hjelper eller fleksibel ferie/lærermann eller kone, og dermed blir det jo ikke så attraktivt for dem å ta seg av andres barn.

Men, jeg ser også at det kanskje er mulig å dele opp dagene mellom hverandre på hjemmekontor og tilstedeværelse. Er jo mulig for arbeidsgiver å nekte dette også, men.......jeg må innrømme jeg vurderer å bytte jobb på grunn av (blant annet) dette.

Er så mye enklere hverdag når man kan ta ut ferien i småbarnstiden når man trenger det og alt er stengt.

 

Anonymkode: 49b2f...940

[AnonymBruker]

forskyvd ferie. sånn at vi bare hadde 2 uker ferie sammen hele familien. Men her er SFO bare stengt i fellesferien (3 uker). Er ellers heldig og har fleksibel jobb, så passer alltid på å jobbe inn en del tid som kan avspaseres når ungene har ferie, samt at jeg benytter hjemmekontor. (feriekabalen blir verre de første årene når de ikke kan være på SFO lengre, det blir lange dager/uker å være hjemme alene)

Anonymkode: 14c35...624

[AnonymBruker]

Sønnen min skal være hos bestevennen en uke mens pappan der har ferie og jeg og mannen jobber. Uka etter er vennen hos oss mens jeg er hjemme og hans foreldre jobber.

Her har vi besteforeldre som kan hjelpe, men han ville heller være med vennen sin da vi fikk forespørsel om å bytte sånn, siden de ikke har familie i Norge. Begge guttene gleder seg.

Anonymkode: 9b958...c26

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvor mye det hjelper, men jeg hadde barnepasser om sommeren når ferien kræsjet for mamma og pappa på tidlig 2000-tallet. Jeg storkoste meg og har veldig gode minner fra den tiden, og har god kontakt med hun som passet meg fortsatt! Hun var ikke så mye eldre enn meg da, bare fem-seks år om jeg husker riktig. Vi lekte med barbie-dukker dagen lang, og gikk lange turer der hun fant på historier om feer som levde i mosen. Kanskje de beste sommerminnene jeg har fra barndommen 😊

Anonymkode: 288c6...e82

[AnonymBruker]

På 9.4.2019 den 12.26, AnonymBruker skrev:

Vi har barnehagebarn nå som snart begynner på skole.

Mine arbeidsgivere tidligere har vært ganske fleksible på ferieuttak, og ønsker at alle tar ferie i typiske ferietider (jul/påske/sommer).

Min nåværende arbeidsgiver har vist seg, helt uten logisk grunn (vi jobber ikke med pasienter eller annet som må leveres, sommertid er somregel dødtid - og vi har mye å gjøre resten av året uten mulighet for ferieuttak), å være veldig oppsatt på at det alltid på være folk på jobb. I en stor avdeling ville det løst seg, men vi er en veldig liten avdeling - så det blir nesten umulig for folk å få ferie i juli. 

Vi har jo krav på 3 uker sammenhengende, men ikke nødvendigvis akkurat når SFO/AKS er stengt i 4 uker. 

Barnehagen vår er bare stengt i 3 uker, og likevel blir ferien et problem.

Så jeg lurer på: dere som ikke kan bestemme ukene selv og heller ikke har familie som kan hjelpe til: hvordan løser dere dette?

Jeg skjønner at større barn klarer seg selv i ei uke eller kan være med litt på jobb, men hva med de som ikke klarer seg alene hjemme? 

Er det vanlig at større kommuner har sommerferietilbud som mindre barn liker - hvor voksentettheten er høy nok til at 6-7 åringer kan delta en hel dag? Type sport/kultur/dagbaserte «leirskoler»?

Anonymkode: 49b2f...940

Dette er en av de trådene jeg tenker er merkelige. Merkelige fordi man ikke før jobbytte tenker på ulempene ved jobbytte og fordi det høres ut som om her er bare en forelder til tross for at hele hi begynner med vi. 

Har man barn så må man ta høyde for alle eventualiteter. Har man ikke besteforeldre, tanter, onkler og andre til å hjelpe med barnepass, så bør en skaffe seg kontakt med barnepassere i form av naboer, skoleelever, studenter eller andre som man betaler for barnepass. 

Når det er mer enn en forelder, så er også en måte å få kabalen til å gå opp på at foreldrene ikke nødvendigvis kan ha eller få 3 uker sammenhengende ferie med barn. Om man en eller flere ferier må dele seg for å få kabalen til å gå opp, så er det mulig å overleve selv om det ikke er ønskelig. 

Å klare å tenke utenfor boksen mår man er foreldre er en god egenskap i de fleste situasjoner. 

Kommunene har ikke ansvar for barn når foreldrene ikke kan finne andre løsninger enn sfo. Men mange steder er der sommerskoler for barn litt opp i alder. 

Anonymkode: ed293...ae0

[AnonymBruker]

Sfo. Hilsen alenemor 

Anonymkode: 54952...84e

[AnonymBruker]

Her var det ikke viktig å ha samme ferie når barna var yngre. De brydde seg ikke en smule at vi ikke alle var sammen- de ville bare ha det gøy.  Vi alltid hadde minst 1 uke sammenhengende når de var yngre, men de ukene jeg var fri tok jeg de opp på hytte, eller til syden, mannen måte jobbe men sluttet litt tidligere på dagen og kost seg i solen, eller med hagearbeid, eller med venner...og gjøre lik når jeg måte jobbe og han da tok barna på et eller annet. Eller var de her så gjøre vi ting etter jobben var ferdig.  Merkelig at resten av verden har kun 2 uker ferier men klarer det fint.  

Anonymkode: 3c184...79e

[AnonymBruker]

Her har vi ikke sommerSFO, så barna har 8 uker ferie, mens jeg bare har 3. Det løste seg ok når jeg og mannen min gikk fra hverandre faktisk, for da tar vi 4 uker ferie hver for oss. Eller det vil si, at barna mine er alene 1 uke når de er hos meg, der jeg passer på å ha tidligvakt (jobber turnus), og da sover de heldigvis lenge og klarer seg greit til jeg kommer hjem. Har tett dialog på tlf. Ellers har jeg alliert meg med andre foreldre om overnattingsbesøk f.eks. Så får det andre barnet ligge hos oss i gjengjeld en annen natt.

Anonymkode: 2f72c...e63

[AnonymBruker]

Vel..jeg ble lei av å prøve å få kabalen til å gå opp med min første stilling i helsevesenet. Omskolerte meg og har nå fast 100% stilling i Fylkeskommunen som lektor (språk). Venninner klager på at jeg aldri har tid på kvelder (jeg har mange klasser med i snitt seks vurderinger hver pr semester som språklærer), fordi jeg sitter ca. tre timer hver kveld og retter og forbereder meg til neste dag. Men da sover jo ungene og merker ikke det. Det er min fritid det går ut over og jeg elsker å undervise i videregående skole. En fantastisk hverdag.  

 

Selv om jeg av og til skulle ønske at også jeg (med snart syv års universitetsutdannelse- tar enda et fag på deltid nå), fikk overtidslønn for de vanvittige mengder ekstra timer jeg legger inn med jobb på kvelder og helger, så er jeg akkurat nå glad for at jeg kan ta det ut som avspasering i deler av alle skoleferier i (i tillegg til fem uker ferie som er vanlig). 

 

Til gjengjeld er det utelukket for oss å ta fri til andre tidspunkt enn skoleferiene. Det er for eksempel utelukket å ta fri en fredag for en reise osv. Alle reiser må legges til den dyre perioden (fellesferien) osv. Lønnen er også dårlig (min man tjener 400 000 mer i lønn og har studert fire år..privat firma). 

 

Men jeg retter gjerne til kl.24.00 hver kveld for å slippe bekymringen for feriene. Vi har derimot ingen hjelp fra andre, så det meste faller på meg. 

 

Har tre barn og er kjempeglad jeg valgte nytt yrke. Kom over til oss da:) Vi trenger flere gode lærere og lektorer!! Ulempe: du er «alltid» på jobb ellers, fordel er at du alltid har fri i skoleferier (jeg har derimot med meg syv klassebunker med heldagsprøver jeg må rette på kveldene i påsken..men med marsipan til går det jo greit). 

 

 

Anonymkode: 4a1b5...ee2

[AnonymBruker]

Vil bare nevne at da jeg var 14 år, så jobbet jeg to uker som "dagmamma" for en vennefamilie av oss, passet tre barn fra 4-9 år.  Supert for meg som sparte til buffalosko 😅 Vil jo tro det er mange ungdommer som kunne tenke seg en slik jobb, når det er skolebarn er det heller ikke så mye. 

Anonymkode: f6ecd...9c1

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vil bare nevne at da jeg var 14 år, så jobbet jeg to uker som "dagmamma" for en vennefamilie av oss, passet tre barn fra 4-9 år.  Supert for meg som sparte til buffalosko 😅 Vil jo tro det er mange ungdommer som kunne tenke seg en slik jobb, når det er skolebarn er det heller ikke så mye. 

Anonymkode: f6ecd...9c1

Jeg kjenner ikke mange som ville overlate ungene sine til fremmede tenåringer... Om du bare var 14, så høres det helt hårreisende ut at du var dagmamma for en fire-åring. 

Både foreldre og barn skal være trygg på den som passer barnet. 

Anonymkode: 1892c...faf

[Kontorotta]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner ikke mange som ville overlate ungene sine til fremmede tenåringer... Om du bare var 14, så høres det helt hårreisende ut at du var dagmamma for en fire-åring. 

Både foreldre og barn skal være trygg på den som passer barnet. 

Anonymkode: 1892c...faf

Det var da ganske så vanlig tidligere. Vi begynte som trillepiker og hadde med oss babyer på trilletur allerede fra barneskolealder, barnevakt for tre i alderen 2 til 6 startet jeg med som 12 åring.

 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner ikke mange som ville overlate ungene sine til fremmede tenåringer... Om du bare var 14, så høres det helt hårreisende ut at du var dagmamma for en fire-åring. 

Både foreldre og barn skal være trygg på den som passer barnet. 

Anonymkode: 1892c...faf

Som jeg skrev, for en vennefamilie av oss. De kjente meg godt, ungene kjente meg godt, jeg hadde småsøsken på samme alder som de tre jeg passet og hadde allerede fast jobb som "dagmamma" for mine egne søsken når mor jobbet kveldsvakt. Vi hadde vokst opp sammen alle mann. Jeg startet forresten som "dagmamma" for mitt eget søsken da jeg var 13 og han to år, hele dager i helgene, og i uken var det henting i barnehage, lage middag, passe, stelle og legge han og de to som var eldre. 

Her var det vel i hovedsak snakk om skolebarn der sfo er stengt, og en 14-åring klarer finfint å passe en 6-7 åring altså. Det får da være grenser for hvor hysterisk man skal være. Skal skjønne at man ikke setter tenåringer til å passe små barn nå lenger, men at en tenåring kan passe et barn fra småskolen bør være en selvfølge. 

Anonymkode: f6ecd...9c1