Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg hører ofte om par som er bestevenner, og det har fått meg til å tenke. Mannen min og jeg er ikke bestevenner, det har vi aldri vært. Jeg har tre nære venner jeg vil si jeg egentlig snakker bedre med enn ham på mange måter. De vet mer om meg, tenker mer likt som meg - og de vet mer om hva jeg tenker og føler enn det mannen min gjør.

Mannen min ser meg såklart mye mer, på godt og vondt. Og vi har jo en seksuell tiltrekning som er noe bare vi har. Jeg kan savne noe mer enn dette, altså at vi hadde en større følelsesmessig nærhet og var mer intellektuelt på bølgelengde, mens han synes vi har det ypperlig. Han er ikke den pratsomme typen og ønsker ikke intellektuell utfordring når han er hjemme, men mer å slappe av. Og alt i alt er jeg jo fornøyd.

Hvordan har dere det?

Anonymkode: 9adbe...e95

Skrevet

Han er, uten skygge av tvil, min beste venn. Han er også min elsker, min kjæreste, min beste samtalepartner, han gir meg den intellektuelle utfordringen jeg trenger, han gir meg fysisk og følelsesmessig nærhet og han er det beste selskapet jeg kan ha. Jeg kunne verken håpet eller krevd noe mer!
Han er ikke perfekt, men det er søren ikke jeg heller. 

  • Liker 12
Gjest NotYou
Skrevet

Jepp! Jeg har mange gode venninner, men han er absolutt den beste kameraten jeg kunne ha hatt. Alt er morsommere med han 😄 

Skrevet

Ja. Hun er min aller beste venn.

Jeg gleder meg til å komme hjem fra jobb hver eneste dag.

  • Liker 6
Skrevet

Ja, vi er bestevenner :) Samme form for humor, liker mye av den samme musikken og samme filmer, han er oppmuntrende og støttende og får meg alltid i godt humør, og vi kan snakke om det meste. Samtidig er vi tilstrekkelig ulike til at det aldri blir kjedelig :)

 

 

AnonymBruker
Skrevet

Samboer er en av mine beste venner. Jeg kan snakke med ham om alt mulig, og deler ting jeg ikke sier til mine nærmeste venninner. Mest fordi de tingene er noe som er mellom oss to, og som påvirker ham. Men jeg kaller ham ikke for bestevennen min - det er det venninnene mine som er. Jeg kan dele alt med dem, og de kan dele alt med meg.

Vi utfordrer hverandre og er på bølgelengde, vil jeg si. Begge liker å snakke om politikk og verdensproblemer. Vi er ikke alltid enige, og det synes jeg er en god ting. Men vi gjør ikke det daglig. Det kan bli slitsomt om vi skal ha seriøse diskusjoner og eventuelle uenigheter hver dag. 

Vi har også en følelsesmessig nærhet. Vi er veldig glade i hverandre og ønsker at forholdet skal vare livet ut. Men vi kunne godt vært mer intime.

Det finnes sikkert alltid noe man kan forbedre i et forhold. Du kan jo lufte dette for ham hvis du ikke har gjort det? Dere kan jo f.eks snakke om nyheter mens dere spiser middag, så utvikler det seg kanskje til en lengre diskusjon.

Anonymkode: b97a9...b28

Skrevet (endret)

Ja kjæresten er min beste venn. Deler ting med ham som jeg ikke kunne delt med andre. Ikke engang på kg 😉. Vi kan snakke om alt, er ikke slik med andre personer selv om vi er nære. 

Endret av solmåneogstjerner
Skrevet

Jeg kan ikke si at han er min beste venn. Men vi snakker sammen om alt, og har ett veldig godt forhold. Både fysisk og psykisk. 

Jeg ser på han som min kjæreste, samboer og faren til vårt barn og ikke som en kompis.

Jeg har mine bestevenner og han sine.

Skrevet

Han er bestevennen min. Den eneste som virkelig kjenner meg og den morsomste, tryggeste og klokeste mannen jeg vet om.

AnonymBruker
Skrevet

Ingen andre i verden er mer min venn enn mannen min. Har jo selvsagt en bestevenninne og men mannen min ligger milevis foran henne. Jeg kan tilbringe uker med bare han uten å gå lei, uten å ønske egentid osv. Det kan jeg ikke med venninnene mine.

Anonymkode: f8185...b67

  • Liker 2
Skrevet

Ja, han er en av mine aller beste venner.

Er allikevel enkelte ting jeg ikke vil snakke med ham om, som jeg tar med venninner, mest fordi jeg føler det er ting han ikke har sååå interesse for. Han er den som vet aller mest om meg, som jeg støtter meg mest til og som jeg absolutt ikke vil leve uten i livet mitt. I tillegg er han kjekk, omtenksom, hysterisk morsom og en fantastisk pappa og støttespiller❤️

AnonymBruker
Skrevet

Ja, han er utvilsomt bestevennen min! 

Anonymkode: 2f1f7...f0e

AnonymBruker
Skrevet

Ja, han er min beste venn. I tillegg kan det også virke som han er min forelder lol, siden han nå nettopp sa "Du må ikke glemme melka di" fordi jeg ikke hadde drukket melka jeg fikk til skivene han smurte til meg! Haha. 

Jeg synes det kan være enklere å være bestevenn enn kjæreste. 

Det er ingen jeg ler med som ham. Det er ingen jeg forteller hemmelighetene mine til, som ham. Vi tøyser og fjaser og utfordrer og finner på sprell sammen. Åh, tenk å ha en bestevenn jeg kan flørte med! :)

Anonymkode: 99dee...dd4

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Oi! Så det er så vanlig at en kjæreste også er bestevenn?

Anonymkode: 9adbe...e95

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har ikke hatt den følelsen i tidligere relasjoner, men det har alltid vært noe som har manglet. Nå er jeg sammen med en som også er bestevennen min, og det er helt magisk ❤️

 

Anonymkode: e47ed...adc

AnonymBruker
Skrevet

Han er min nærmeste. Den jeg kan dele alt med. Den jeg snakker mest og lettest med. Den som automatisk forstår meg, og alltid støtter. Den jeg ler mest med. 

Har aldri tenkt på det som "bestevenn". Like lite som jeg ville kalt mor eller søster for "bestevenn". De har på en måte allerede en tittel, der det å være veldig nær er en del av rollen. Men om man ser på definisjonen av bestevenn er det kanskje det han er. 

Anonymkode: 3987d...f16

AnonymBruker
Skrevet

Nei, dessverre. Og siden det for meg er en selvfølge at en kjæreste også skal være min beste venn/sjelevenn, er det en av grunnene til at jeg er i prosessen med å gjøre det slutt. Vi mangler noe, rett og slett.

Min eks var min beste venn da vi var sammen.

Anonymkode: f8866...c18

AnonymBruker
Skrevet
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Oi! Så det er så vanlig at en kjæreste også er bestevenn?

Anonymkode: 9adbe...e95

At du ikke ser på han som bestevenn er nok ikke så unaturlig. Dere er begge fornøyd med relasjonen, der kommunikasjon og flyt i samtalen ikke er sentralt. Da skal du ikke la andre definere hva som er normalt. 

Det jeg reagerer på er at du har venninner som vet mer om deg en mannen. For meg høres det veldig unaturlig ut. 

Unntaket er selvfølgelig ting som vil såre han, og ting vi er enige om å ikke dele med hverandre. Det gjelder detaljer fra tidligere relasjoner og forhold, og tilknyttede tema. Det ønsker vi (gjensidig) rett og slett ikke å såre hverandre med. 

Anonymkode: 3987d...f16

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...