Kritisk mor og barn

[AnonymBruker]

Min datter har en venninne. Gjentatte ganger har moren til denne jenta nå påpekt at hennes datter forteller hjemme om ting min datter sier. Det handler om at min datter fremstår som skrytete. 

Bl.a. handlet det om at min datter hadde fått ny mobil - og fortalt venninnene hva den kostet. Det samme hadde hun gjort med en bursdagsgave (fortalt hva den kostet). 

Moren til jenta har fortalt meg at datteren tidligere har blitt mobbet og blitt beskyldt for å være dramaqueen. Jeg har tenkt at det var synd på henne, og bedt min datter forsøke å inkludere henne i sin gjeng. Det gjorde hun, men nå virker det som hun finner negative ting på min datter, som hun sladrer hjem om, og som mor altså rapporterer til meg som ufint.

Jeg tenker at min datter er 12 år, og litt umoden sosialt, derfor sier hun innimellom ting som vi voksne ikke ville sagt. F.eks  hva telefonen kostet. Hun er en forsiktig jente, overhode ikke en type som er brautende og skrytete, det er faktisk første gang noen har nevnt lignende. 

Syns jenta bærer preg av å ha dårlig selvtillit, og dermed behov for å sladre hjem om ubetydelige ting. Og jeg blir irritert. Barn uttaler seg da ikke som voksne, og det ville ikke falle meg inn å være så kritisk til andres barn. Min datter kommer da heller ikke hjem og rapporter om at venninnene sier ditt og datt. 

Moren men er jeg bagatelliserer situasjonen... Men jeg mener ærlig talt at hennes datter har større utfordringer enn min.

Kom med ærlige tilbakemeldinger på hva dere syns, jeg trenger det!

Anonymkode: 25080...359

[AnonymBruker]

Dette er jo ikke en enkel situasjon. På en måte ville jeg ikke sagt noe til datteren din. Du sier hun er litt umoden sosialt og sier nok ting uten å tenke seg om. Så dette er jo ikke noe hun har sagt for å være ekkel. Samtidig kan det jo høres ut som denne venninnen finner på ting, og drar ting ut av proporsjoner. Du vet jo ikke om denne jenta har spurt rett ut om pris, så løpt til mammaen sin. Så det kan jo være lurt å ha en samtale om at ikke alle er vennlige, og at denne jenta kanskje ikle er så grei. 

Anonymkode: c2856...546

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er jo ikke en enkel situasjon. På en måte ville jeg ikke sagt noe til datteren din. Du sier hun er litt umoden sosialt og sier nok ting uten å tenke seg om. Så dette er jo ikke noe hun har sagt for å være ekkel. Samtidig kan det jo høres ut som denne venninnen finner på ting, og drar ting ut av proporsjoner. Du vet jo ikke om denne jenta har spurt rett ut om pris, så løpt til mammaen sin. Så det kan jo være lurt å ha en samtale om at ikke alle er vennlige, og at denne jenta kanskje ikle er så grei. 

Anonymkode: c2856...546

Jeg mistenker ikke at venninnen har spurt rett om pris, det er sikkert korrekt at datteren min har nevnt pris av seg selv. Men det var garantert ikke vondt ment. Kun et tegn på umodenhet. 

Saken tror jeg bunner i at venninna ikke selv har moderne telefon, og at det er sårt for henne. Tror moren gjør datteren en bjørnetjeneste, ved å selv stille seg så kritisk til hva andre unger sier. Hun kan gjerne lytte til datteren, men å lage en sak ut av det...! Det syns jeg er rart.

TS 

Anonymkode: 25080...359

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Min datter har en venninne. Gjentatte ganger har moren til denne jenta nå påpekt at hennes datter forteller hjemme om ting min datter sier. Det handler om at min datter fremstår som skrytete. 

Bl.a. handlet det om at min datter hadde fått ny mobil - og fortalt venninnene hva den kostet. Det samme hadde hun gjort med en bursdagsgave (fortalt hva den kostet). 

Moren til jenta har fortalt meg at datteren tidligere har blitt mobbet og blitt beskyldt for å være dramaqueen. Jeg har tenkt at det var synd på henne, og bedt min datter forsøke å inkludere henne i sin gjeng. Det gjorde hun, men nå virker det som hun finner negative ting på min datter, som hun sladrer hjem om, og som mor altså rapporterer til meg som ufint.

Jeg tenker at min datter er 12 år, og litt umoden sosialt, derfor sier hun innimellom ting som vi voksne ikke ville sagt. F.eks  hva telefonen kostet. Hun er en forsiktig jente, overhode ikke en type som er brautende og skrytete, det er faktisk første gang noen har nevnt lignende. 

Syns jenta bærer preg av å ha dårlig selvtillit, og dermed behov for å sladre hjem om ubetydelige ting. Og jeg blir irritert. Barn uttaler seg da ikke som voksne, og det ville ikke falle meg inn å være så kritisk til andres barn. Min datter kommer da heller ikke hjem og rapporter om at venninnene sier ditt og datt. 

Moren men er jeg bagatelliserer situasjonen... Men jeg mener ærlig talt at hennes datter har større utfordringer enn min.

Kom med ærlige tilbakemeldinger på hva dere syns, jeg trenger det!

Anonymkode: 25080...359

Hvilke andre ting og situasjoner er det denne moren tar opp med deg da? Siden du skriver at det er flere ting. Vanskelig å danne seg et bilde av noe som helst på bakgrunn av  en enkelt hendelse, og da en ganske stor greie for en 12 åring. Har du mer dagligdagse hendelser?

Anonymkode: 0ef13...283

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvilke andre ting og situasjoner er det denne moren tar opp med deg da? Siden du skriver at det er flere ting. Vanskelig å danne seg et bilde av noe som helst på bakgrunn av  en enkelt hendelse, og da en ganske stor greie for en 12 åring. Har du mer dagligdagse hendelser?

Anonymkode: 0ef13...283

Det er ting min datter har sagt, som er i samme sjanger som det andre jeg nevnte. Som den jenta tydeligvis oppfatter som skryt.

Min datter har også lagt noen bilder på klassechat, fra ting hun har gjort med andre venninner. De gjør jo det alle sammen, å legger ut bilder av ting de driver med. Da er det feil også; hun skryter av at hun er med på det og det, i følge mor og datter...

TS 

Anonymkode: 25080...359

[AnonymBruker]

Fortell dattera di at venninnen rapporterer til moren sin hva hun forteller da. Så kan hun vokse litt på det sosialt, som du sier.

Anonymkode: e890b...411

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fortell dattera di at venninnen rapporterer til moren sin hva hun forteller da. Så kan hun vokse litt på det sosialt, som du sier.

Anonymkode: e890b...411

Ja jeg bør sikkert det. Kan hende jeg gjør det.

TS 

Anonymkode: 25080...359

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg bør sikkert det. Kan hende jeg gjør det.

TS 

Anonymkode: 25080...359

12 år er ikke så umodent lenger, i hvert fall ikke når det gjelder sosiale spilleregler og slikt. Syns hun kan få vite om det, og så forholde seg til det slik hun mener er rett. Skal hun slutte å fremstå skrytete? Skal hun passe mer på hva hun forteller denne veninnen? Kanskje hun vil revurdere hele forholdet til sin "venn"?

Anonymkode: e890b...411

[Juniper]

Det er jo ikke så rart at denne jenta sliter med å få venner, sånn hun og moren holder på. 
Alt det andre sier og gjør er feil! 

Hva med å si til moren at hun bare må roe ned og slutte å kritisere normal oppførsel hos andre barn?

Og så hadde jeg sagt til min unge at hun faktisk ikke er nødt til å være sammen med denne jenta som bruker alt mulig som ammunisjon mot de rundt seg. 

 

[AnonymBruker]

Jeg hadde snakket med min datter at det er en hårfin balansegang mellom å være glad og stolt av ting, og å skryte. Og noen ganger så oppfatter andre ting som skryt, ting som man selv slett ikke mente som det. Noen er mer usikre enn andre, og blir veldig misunnelige. Da er det ikke slik at man må passe seg for hver eneste ting man sier og gjør, og må ta hensyn til det hele tiden.  Men å si hva ting koster er ikke bra. Og å gjøre seg bedre på bekostning av andre heller ikke. Du kan jo spørre om hun selv tror hun gjør det noen ganger?

Så får din datter og du selv bare overhøre slikt, din datter skal ikke legge begrensninger på hva "hun deler" pga én annen. Den venninnen må lære seg å leve med det. At hun klager til mor er nå så, men at mora klager til deg... Det ville jeg bare sagt ja og ha til, med mindre det var åpenbart at min datter forsøker hevde seg på en ufin måte.

Anonymkode: 27dc6...831

[AnonymBruker]

Jeg hadde gjort to ting:

Snakket meg eget barn om dette med hvordan man kan ha fine samtaler uten å snakke masse om prestasjoner og penger (på forenklet måte da). 

Så ville jeg sagt til moren at hun nesten må vurdere litt hva som er viktigst for henne: vil hun at datteren skal ha en sosial omgangskrets så må de dessverre tåle at folk er forskjellige, og at det vil dukke opp situasjoner hvor man kan føle på at en eller flere andre gjør/sier uønskede ting. 

Det blir vanskelig for deg å pleie sosial kontakt om det konstant komme negative tilbakemeldinger.

Helt innafor å gi tilbakemelding om utfrysing/mobbing, men skryt etc er en del av de sosiale kodene de må lære seg.

Si at du respekterer mors syn, men på et tidspunkt kan det være at mor kommer i veien for datterens ønsker om sosial kontakt. 

Det gjelder jo for alle, deg inkludert. 

Anonymkode: 5eef9...a60

[AnonymBruker]

57 minutter siden, Juniper skrev:

Det er jo ikke så rart at denne jenta sliter med å få venner, sånn hun og moren holder på. 
Alt det andre sier og gjør er feil! 

Hva med å si til moren at hun bare må roe ned og slutte å kritisere normal oppførsel hos andre barn?

Og så hadde jeg sagt til min unge at hun faktisk ikke er nødt til å være sammen med denne jenta som bruker alt mulig som ammunisjon mot de rundt seg. 

 

Jeg har prøvd å si at hun må roe seg ned. Da anklager hun meg for å være ufølsom i forhold til andres barns følelser. Det er jeg slett ikke. Jeg tar opp ting med min datter når det kreves, men i denne situasjonen syns jeg det er unødvendig, hun har ikke gjort noe for å såre eller trykke andre ned.

Men selvfølgelig. Det er en fin mulighet til å drodle rundt hva som er vanlig å si, og ikke. F.eks at man ikke trenger nevne hva mobil koster. Men jeg reagerer på denne jenta behov for å sladre til mor, og mors behov for å kritisere min datter.

TS 

Anonymkode: 25080...359

[Juniper]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har prøvd å si at hun må roe seg ned. Da anklager hun meg for å være ufølsom i forhold til andres barns følelser. Det er jeg slett ikke. Jeg tar opp ting med min datter når det kreves, men i denne situasjonen syns jeg det er unødvendig, hun har ikke gjort noe for å såre eller trykke andre ned.

Men selvfølgelig. Det er en fin mulighet til å drodle rundt hva som er vanlig å si, og ikke. F.eks at man ikke trenger nevne hva mobil koster. Men jeg reagerer på denne jenta behov for å sladre til mor, og mors behov for å kritisere min datter.

TS 

Anonymkode: 25080...359

Denne moren og datteren må jo for det første forstå at ikke alt handler om dem!

Det nytter vel ikke uansett hva du sier, men mulig du burde prøve å be de om å glede seg med andre i stede for å ta alt i verste mening neste gang. Og så er vel det eneste som fungerer faktisk å kutte de ut. Synd, men sant. Man kan jo ikke la skrullete folk terrorisere seg! 

[AnonymBruker]

Ikke helt samme situasjon, men på ungdomsskolen hadde jeg en venninne som alltid sladret til moren sin om ting som foregikk i vennegjengen. Hvis vi hadde kranglet eller det var litt drama, gikk hun alltid til moren sin og sutret, og moren og stefaren hennes kunne visst snakke skikkelig dritt om andre i gjengen. Denne jenta var både oppmerksomhetssyk og manipulerende, og kunne skape drama og krangler bare for at folk skulle syns synd på henne. Stefaren hennes var også skikkelig ekkel, kalte blant annet en venninne "den kristne hora" fordi hun hadde store pupper og ofte gikk i singleter. Det skal sies at denne såkalte hora ikke hadde sex før hun giftet seg som 20-åring, og at en 40+ år gammel mann gikk og snakket om kroppen til en 14-åring på denne måten. 

I vår situasjon endte mange av oss med å kutte kontakten med denne jenta etter vi var ferdige på ungdomsskolen, fordi vi var så lei av alt dramaet. Det var også veldig ubehagelig for oss å være på besøk hos henne når vi visste at moren hennes var klar over så og si alt som foregikk i vennegjengen. På dette punktet var det også enkelt/naturlig for oss å la vennskapet gli ut, siden gjengen spredte seg ut over 4-5 skoler. 

Den typen sladring er ikke greit. Jeg har jo selv tatt opp ting som har skjedd blant venner med foreldrene mine av og til, men det har vært når jeg virkelig har trengt råd eller har hatt behov for å gråte noen tårer og få litt trøst. Det er derimot ikke normalt å sladre om alt som foregår, særlig ikke sånne småting som at noen forteller hva de har fått i bursdagsgave. Jenta sier kanskje også ting du ikke får høre igjen, og jeg tror du må bevisstgjøre datteren din på hva som foregår, sånn at hun kan finne ut hvordan hun skal takle situasjonen selv. Det er også en fin måte for henne å få vokse opp litt, man er jo gjerne ganske naive på den alderen. 

Anonymkode: b2190...c04

[AnonymBruker]

Må takke for så mange gode svar. Nyttig lesning. Jeg spoler nå tilbake til tidligere samtaler med moren, hvor moren har fortalt mye om hva tidligere venninner av jenta, visstnok har sagt og gjort galt. Det gjald kommentarer om alt fra kropp, til klær og bolig. Det ble til slutt konkludert med at jenta ble mobbet. Så kom hun, med bl.a. min datters hjelp, ut av den flokken som visstnok mobbet. 

Jenta er ei unormalt stille, sjenert og forsiktig jente, som garantert ikke klager der og da. Men så er det hjem til mor og rapportere, tydeligvis. Dette er sikkert ikke unormal oppførsel av sjenerte barn, men det er mors reaksjon jeg reagerer på. Hun burde nyansere det hele for sin datter, ellers tror jeg datteren taper på sikt, dessverre. 

TS 

Anonymkode: 25080...359

[AnonymBruker]

Må presisere at moren egentlig er en oppegående og grei dame, på andre områder. Jeg føler imidlertid at når det gjelder dette, så har hun tatt bolig i sin datters hode, og det kommer det ingenting godt ut av. 

TS 

Anonymkode: 25080...359

[Juniper]

Er det en miljøterapaut på skolen deres?
Jeg ville bedt om et møte med vedkommende og snakket ut om saken der. 
Denne jenta ville vært tjent med at moren fikk veiledning i forhold til hva man skal lage saker av og ikke. 

"Mobbing" kan være så mye, og ikke alle tilfeller er like reelle, selv om jenta føler seg mobbet. 
Det at moren mater usikkerheten hennes og setter henne opp mot potensielle venner er ikke bra. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Juniper skrev:

Er det en miljøterapaut på skolen deres?
Jeg ville bedt om et møte med vedkommende og snakket ut om saken der. 
Denne jenta ville vært tjent med at moren fikk veiledning i forhold til hva man skal lage saker av og ikke. 

"Mobbing" kan være så mye, og ikke alle tilfeller er like reelle, selv om jenta føler seg mobbet. 
Det at moren mater usikkerheten hennes og setter henne opp mot potensielle venner er ikke bra. 

Skolen har sosiallærer. Tror jeg avventer før jeg tar kontakt, men tanken har slått meg, ja. Må se om ting roer seg først. Jeg vet at moren er sykemeldt og overarbeidet, setter litt på den kontoen. Da kan man overreagere. 

Hadde en skikkelig prat med henne i går, og fikk blant annet sagt at jeg ikke kommer til å pålegge min datter restriksjoner i forhold til posting på snapchat når hun er med venner. Hvis datteren hennes sliter med det, så burde hun logge seg av. Ikke er det snakk om verken mobbing eller utestengelse, så da ser jeg ikke problemet. Skjønner selvsagt at unger kan bli lei seg av å få 'trykket i trynet' at andre har det moro, men igjen, mor må nyansere dette for henne. 

TS 

Anonymkode: 25080...359

[Juniper]

Lykke til, i hvert fall! 

Det er ikke helt enkelt å stå i sånne situasjoner. Håper datteren din greier å distansere seg fra det.

 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Juniper skrev:

Lykke til, i hvert fall! 

Det er ikke helt enkelt å stå i sånne situasjoner. Håper datteren din greier å distansere seg fra det.

 

Takk. Skal være sikkert at det er vanskelig. Man vil jo det beste for disse ungene, men så er meningene så mange hos oss som skal oppdra dem, og noen ganger skjærer det seg. Vi skiltes i alle fall som venner i går, men det gikk en kule varmt i samtalen. 

TS 

Anonymkode: 25080...359