Hva når ungdommen ikke ønsker kontakt med en forelder?

[AnonymBruker]

Når omsorgsrett og samværsrett er delt, men en ungdom synes det er pyton å være hos den ene forelderen og den andre godtar dette - hva vil skje når den ignorerte forelderen ikke finner seg i å ikke ha kontakt med barnet? 

Det er altså barnet som på denne måten prøver å lære forelderen at oppførselen ikke er ok, og dermed nekter kontakt.

Anonymkode: 0f39c...940

[AnonymBruker]

Det som bør skje er at den forelderen som ungdommen ikke ønsker kontakt med er at den går i seg selv og prøver og finne årsaken(e) og forbedre seg, samt prøve å gjøre det godt igjen! Etter min personlige erfaring som den tenåringen for mange år siden skjer neppe det, så da bør ungdommen få back up fra den ungdommen vil ha kontakt med når det stormer fra den «utestengte». Jada, det er forelderen, men samtidig så er det helt greit å droppe både samvær og kontakt og alt dersom grunnene er gode og den det gjelder ikke klarer å rette opp i det den tydeligvis gjør feil!

Ungdommen bør også få tilbud om å prate med en utenforstående, f.eks. helsesøster på skolen, for det kan være grådig tøft å stå i et sånt valg som tenåring!

Hilsen hun som brøt kontakten med sin håpløse drittsekk av en far som 14åring. 

Anonymkode: 6d786...818

[AnonymBruker]

Takk for svar. Kontakten mellom ungdommen og den av foreldrene som i utgangspunktet hadde mest samvær, har vært trøblete i flere år. Det er regler og raseriutbrudd og å finne seg i å komme i andre rekke. Hos den andre forelderen stilles det krav, men der er det barnets beste som er i fokus - også som bakgrunn av kravene.

Det har vært noen å snakke med. Det resulterte i bekymringsmelding til bv, men saken stoppet der, etter ni måneder med forsøk på veiledning.

Forelderen er ikke helt god, men det er ikke rus med i bildet. Narcissisme, muligens.

Anonymkode: 0f39c...940

[AnonymBruker]

Min ungdom har fått slippe kontakt med den andre foreldrene sin. Jeg oppfordrer til at han skal besøke men tvinger ikke. Han har ikke sett den andre siden september 2018.

Anonymkode: ce0ca...281

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Kontakten mellom ungdommen og den av foreldrene som i utgangspunktet hadde mest samvær, har vært trøblete i flere år. Det er regler og raseriutbrudd og å finne seg i å komme i andre rekke. Hos den andre forelderen stilles det krav, men der er det barnets beste som er i fokus - også som bakgrunn av kravene.

Det har vært noen å snakke med. Det resulterte i bekymringsmelding til bv, men saken stoppet der, etter ni måneder med forsøk på veiledning.

Forelderen er ikke helt god, men det er ikke rus med i bildet. Narcissisme, muligens.

Anonymkode: 0f39c...940

Barnet må støttes i å stå for det barnet mener er rett. Anerkjenne følelser osv. Det er viktig at barnet vet at det ikke er noe galt med seg så ikke det tar til seg skylden for noe. 

Anonymkode: ba45f...e7f

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min ungdom har fått slippe kontakt med den andre foreldrene sin. Jeg oppfordrer til at han skal besøke men tvinger ikke. Han har ikke sett den andre siden september 2018.

Anonymkode: ce0ca...281

Er det ingen reaksjoner fra den andre forelderen?

Anonymkode: 0f39c...940

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det ingen reaksjoner fra den andre forelderen?

Anonymkode: 0f39c...940

Nei. Den andre gjør ingen forsøk på kontakt eller samvær. Noen ganger kjapt innom om ungdommen er på besøk hos besteforeldre på den siden. Har ikke hatt ferie eller regelmessig samvær med ungdommen siden 2016.

Anonymkode: ce0ca...281

[AnonymBruker]

Siden vi snakker om barnets beste må man selvsagt høre på barnet! I dette tilfelle en ungdom som sannsynligvis har gjort et velbegrunnet valg. Barn merker når foreldrene ikke bryr seg, så la barnet slippe.

Anonymkode: 620fc...f40