Folk er slitne hele tiden!!

[AnonymBruker]

Er lei av slitne mennesker. Slik kan jeg ikke huske det var før, husker min barndom som sosial, både eldre og barn.
Nå? "jeg er slitne akkurat nå jeg" "jeg har vært på jobb i dag, er sliten" "er så slitsomt på jobb om dagen" "blir så sliten av dette været" "jeg er sliten for tiden" "vi kan ta det en annen kveld, er sliten etter jobb" 
Dette kommer fra folk som hjemme absolutt hele tiden. Det er jobb, og så hjem. Men likevel snakker "alle" om hvor usosiale folk er. 
Jeg er ikke sånn veldig sosial selv, jeg er ikke den som ringer og spør "skal vi ut i kveld"? nei nei 😛 
Men det er dette som alltid har blitt svaret nå, ja mamma også! Det er liksom bare "sliten" 
Når jeg er i utlandet så virker ikke folk så slitne der ? Folk sier ja til å være med på ting, til og med om det er sent på kvelden.
Spør en nordmann og det må helst planlegges dagen før, eller uker før.. eller de avlyser fordi "jeg er sliten".
Hvorfor blir nordmenn så utslitt?

Anonymkode: caffa...e04

[AnonymBruker]

Er dette det er mest tråder om her inne også. "Sliten".

Støtt.

Anonymkode: 24c2d...a61

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

Det er individuelle grunner til at folk blir slitne. Det kan være et hektisk liv, sykdom, press i samfunnet, for mye jobb osv

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Kjærlighetsbarn98 skrev:

Det er individuelle grunner til at folk blir slitne. Det kan være et hektisk liv, sykdom, press i samfunnet, for mye jobb osv

Ja, jeg skjønner det, folk har lov til å ikke være på topp hele tiden.
Men det begynner å bli depressiv stemning synes jeg. "Alle" er slitne jo! Folk virker bare mer og mer nedfor. Det var faktisk ikke slik før. Kjenner det smitter over 😕 jeg klarer jo ikke være så veldig glad når alle skal møte med "uff nei, jeg er for sliten jeg nå" "jeg har vært på jobb! jeg vil ta det rolig i kveld"    usprekt. Og nei, kjenner folk så godt at jeg vet det er ikke sykdom. 

Anonymkode: caffa...e04

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke heller at alle jan være så slitne hele tiden. Norges mest misbrukte ord trur jeg. 

Det topper seg når 3-4 åringer sier de er slitne.

Anonymkode: 5151b...b58

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg skjønner det, folk har lov til å ikke være på topp hele tiden.
Men det begynner å bli depressiv stemning synes jeg. "Alle" er slitne jo! Folk virker bare mer og mer nedfor. Det var faktisk ikke slik før. Kjenner det smitter over 😕 jeg klarer jo ikke være så veldig glad når alle skal møte med "uff nei, jeg er for sliten jeg nå" "jeg har vært på jobb! jeg vil ta det rolig i kveld"    usprekt. Og nei, kjenner folk så godt at jeg vet det er ikke sykdom. 

Anonymkode: caffa...e04

Det er normalt å være sliten etter en hel dag på jobb da. Men skjønner at det smitter over og at fokusert fort kan bli negativt 

[AnonymBruker]

Jeg vet i alle fall at jeg lever et mye mer krevende liv enn mine foreldre gjorde på 80-tallet da jeg var barn. Mamma var hjemmeværende og pappa jobba mye, men han slapp jo unna masse arbeid i husholdningen siden han hadde hjemmeværende kone. Vi bodde på bygda hvor det aldri var snakk om kø og vanskeligheter med å rekke ting, og foreldre var betydelig mindre engasjerte i barnas fritidsaktiviteter. Vi kom oss til og fra aktiviteter selv, og foreldrene var bare involvert ved spesielle anledninger. Klart det var mindre stress og slitenhet da, enn vi som jobber fullt med lang pendletid til jobb og hvor foreldre må være superengasjer i ungenes fritidsaktiviteter mange kvelder i uka. 

Anonymkode: 34ebb...d32

[AnonymBruker]

Du virker ganske pågående om du hører dette hele tiden. 

Anonymkode: c8d11...a6a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Kjærlighetsbarn98 skrev:

Det er normalt å være sliten etter en hel dag på jobb da. Men skjønner at det smitter over og at fokusert fort kan bli negativt 

men det var ikke helt slik før. Før, så kunne folk reise på besøk eller komme på besøk. Reise en tur på kafe eller gå en tur. Kjøre en tur eller hva som helst.
NÅ? gjelder det å bare være hjemme og sitte glo tv resten av dagen.

Anonymkode: caffa...e04

[AnonymBruker]

For det meste en undskyldning, trur jeg.

Ingen blir slitne av en normal norsk hverdag. Og dersom de blir det, er det 100% selvforskyldt, som legger for mye på tallerkenen.

Anonymkode: 86c28...150

[AnonymBruker]

Vi er vel på tippen av skjermbruk og mange sliter med dårlig søvnkvalitet grunnet dette. Selv sliter jeg med stress og angst og det er det ingen som ser på meg men jeg sover svært lite og er anspent store deler av dagen. Sånt blir man sliten av. Vi har høy sysselsetting og dermed mer tidsklemme enn mange andre land. Ungdommer og barn er også stresset.

Anonymkode: 3a1e9...a24

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For det meste en undskyldning, trur jeg.

Ingen blir slitne av en normal norsk hverdag. Og dersom de blir det, er det 100% selvforskyldt, som legger for mye på tallerkenen.

Anonymkode: 86c28...150

Mener du at alle som er slitne er det av selvforskyldte årsaker? Å være sliten etter en fullpakket dag er helt normalt. 

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

men det var ikke helt slik før. Før, så kunne folk reise på besøk eller komme på besøk. Reise en tur på kafe eller gå en tur. Kjøre en tur eller hva som helst.
NÅ? gjelder det å bare være hjemme og sitte glo tv resten av dagen.

Anonymkode: caffa...e04

Ja, vi har blitt mer stillesittende og skjermavhengige. Mulig dette har en sammenheng ja

[Gjest ti10]

Det kan vel ha litt med ulike livsstadier å gjøre. Småbarnsforeldre er ofte slitne med god grunn f. eks. Eldre folk blir kanskje mer sliten av arbeidsdagen enn de som er 20 år yngre. Og kanskje du treffer noen på feil tidspunkt? Jeg kan også kjenne meg dødssliten like etter at jeg har kommet fra jobb, men etter å ha fått spist og slappet av litt har jeg fått samlet energi og er klar for å gjøre andre ting igjen.

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet i alle fall at jeg lever et mye mer krevende liv enn mine foreldre gjorde på 80-tallet da jeg var barn. Mamma var hjemmeværende og pappa jobba mye, men han slapp jo unna masse arbeid i husholdningen siden han hadde hjemmeværende kone. Vi bodde på bygda hvor det aldri var snakk om kø og vanskeligheter med å rekke ting, og foreldre var betydelig mindre engasjerte i barnas fritidsaktiviteter. Vi kom oss til og fra aktiviteter selv, og foreldrene var bare involvert ved spesielle anledninger. Klart det var mindre stress og slitenhet da, enn vi som jobber fullt med lang pendletid til jobb og hvor foreldre må være superengasjer i ungenes fritidsaktiviteter mange kvelder i uka. 

Anonymkode: 34ebb...d32

Oppvokst på samme tid og har lik opplevelse som deg i at vi har mer hektisk liv enn våre foreldre. Foreldreengasjementet som kreves i dag kommer nok av at man ser at det kreves mer for å passe inn i samfunnet og at foreldre derfor føler de må stå på mer for av barna skal få et godt liv. Det er lettere å falle utenfor i dag med et krevende arbeidsliv.

Arbeidslivets effektiviseringer har helt klart fått en innvirkning på hvordan folk opplever sin jobbhverdag, fler ting skal gjøres på kortere tid, av færre folk med større forstyrrelser og lydnivå rundt (åpent landskap osv). 

På åttitallet var det veldig uvanlig at barn møtte opp i barnehagen halv åtte. Jeg gikk selv i barnepark, noe de fleste andre i bygda også gjorde. Der var vi i fire timer så mødrene kunne gjøre husarbeid og handling i fred.

Min mor gikk tilbake i jobb da jeg begynte på skolen. Jeg husker at begge mine foreldre var slitne. Men de hadde aldri råd til gutteturer og jenteturer. De ferierte sammen med barna, men de leste bok på solseng, satt ikke å gravde i sanda med oss barna. 

 

Anonymkode: 3a1e9...a24

[AnonymBruker]

-Om jeg er sliten etter 20 km's joggetur, storrengjøring og maling av garasjen? Nei.

-Om jeg er sliten etter en dag på jobb med krevende oppgaver, kommunikasjon med folk jeg ikke nødvendigvis er på bølgelengde med og etter å ha diskutert neste klassetur med moren til Kari?        Ja. 

I tillegg har man 5 skjermer og ti SoMe-kontoer som krever oppmerksomhet, en kropp som skal være både slank og muskuløs, vennskap og partnerforhold som skal pleies, foreldre som begynner å bli senile, og barn med kolikk. Livet kan være slitsomt. Men så er ikke jeg den som klager over at man ikke treffes nok heller, da. Skjønner irritasjonen i de tilfellene 

 

Anonymkode: 4cbb9...775

[SoWhat?]

Når det en gjør tapper en for energi, så blir en sliten. Stress og "må nødt til-rutiner" kan være slitsomt. Noen velger et liv og blir fylt med energi fra det, mens andre som velger det samme blir tappet for energi. Og det er trist at en gjør så mye som stjeler energi fra en istedenfor å tilføre.

Det er trist at så mange sliter psykisk og blir slitne av det. Samme med de kronisk fysisk syke. Men holder de utenfor her.

Jeg syns det er et symptom på noe når så mange er slitne. At de ikke ser verdien i å traske en kveldstur, møte andre bare for å møtes et par timer. At ikke flere gjør ting sammen fordi de er for slitne. Mister jo ganske mye om en er sliten så ofte. Syns ikke at det er ok. Mye som ikke er helt friskt ved samfunnet vårt ærlig talt. 

[AnonymBruker]

Før i tiden var moren hjemme med barna. Nå for tiden skal hun trener, løpe, jobbe, trene litt mer og passe ungene i 1 time hver dag

Anonymkode: 6bcfb...c20

[AnonymBruker]

Som noen nevnte tidligere i tråden, så har vi høy sysselsetting her i landet. Dvs. høy deltakelse i arbeid utenfor hjemmet, men samtidig er det arbeid å gjøre i hjemmet også, så det blir mye på hver enkelt å skulle rekke over.

Med økende generell velstand har det også kommet økende krav(og behov?) til å vise fram denne velstanden, i form av et spennende og vakkert utseende liv - du selv, barna dine, hjemmet ditt, fritidsaktivitetene dine og vennene dine, jobben din. "Greit nok" er forlengst blitt for dårlig, nå skal alt liksom være så perfekt. Tenker mange blir slitne bare av å tenke på dette, og enda mer slitne av å skulle klare alt sammen.

Dessuten bor vi i et land med langt mer mørke og kulde i løpet av året, enn det som er tilfellet i land vi sammenligner oss med. I gamle dager hadde folk mer forståelse for dette, og i bondesamfunnets tid var aktivitetene i samsvar med årstidene: Høysesongen for alt slags arbeid(ikke minst husbygging) var i sommerhalvåret, vinterhalvåret var mer jevnt rutinearbeid.

Men i dag er har vi mest fritid om sommeren - forståelig nok, siden vi er nødt til å være mest produktive om vinteren. Tenker det er flere enn jeg som kjenner at det er hardt å skulle prestere maksimalt på tross av ørten kuldegrader ute, tre timer i døgnet med noe som kalles "dagslys", forsøkt kompensert med grell innendørsbelysning. Når da vinteren er slutt og våren kommer, er det mange som kjenner seg temmelig slitne, ja.

Kanskje hele utførelsen av arbeid her til lands skulle vært omdirigert til å ta mer hensyn til årstidene og hva de faktisk gjør med folk?

Anonymkode: 340c6...a84

[AnonymBruker]

P.S. Beklager om forrige innlegg var rotete, men det jeg prøvde å si var at kanskje folk hadde hatt godt av å jobbe litt mindre i vinterhalvåret og litt mer i sommerhalvåret.

Anonymkode: 340c6...a84