Må jeg akseptere at sexlivet er over?

[Geojak]

Vi har vært gift i 28 år, og har alltid hatt det fint sammen.

Nå har hun mistet sexlysten, grunnet sykdom og medisinering. Har blitt mer og mer sjelden, nå er det over et halvt år siden vi sist hadde sex.

jeg ønsker det men hun sier hun bare ikke har lyst, har forsøkt alle triks, med romantisk middag, hyggelig ferie, kjærtegn og kos, men hun vil ikke tennes. Virker faktisk som hun ikke har lyst til å få lyst. Ligger vi å koser litt, og jeg gjør tilnærmelser som før i tiden førte til sex, stopper hun meg, akkurat som om hun ikke vil tennes.

Har forsøkt å snakke om det, høre hva hun vil, om det er noe vi kan prøve eller snakke om. Hun svarer bare at nei sånn er det bare, hun sier selv hun ikke er redd for å bli tent, men det virker jo veldig sånn. Hun unngår alt vi før gjorde for å vekke følelsene, og som førte til at vi ble intime, og hadde sex. Hun dier at det ikke er noe jeg har gjort feil eller som er ubehagelig, hun vil bare rett og slett ikke.

Er sexlivet vårt over for godt?

Føler det blir feil å si vi må skilles fordi hun ikke vil ha sex lenger. Men vet ikke om jeg klarer resten av livet uten sex.

vurdert å finne en elskerinne, men det er heller ikke greit, kan liksom ikke sette annonse på sukker/match e.l. At jeg ønsker en elskerinne/ff.

Hun har også sagt at er jeg utro, blir det skillsmisse.

hva gjør jeg, er helt fortvilet her, lengter etter intimitet og sex, ligge inntil og kjenne varmen fra en kvinne, men min kjære virker ikke å ha samme savn. 

Har spurt henne direkte om hun tror vi kommer til å ha sex igjen, da svarer hun kanskje....

sikkert teit å skrive dette her, hjelper vel ikke, ingen her som kan en trylleformel for å vekke sexlysten hennes til live igjen.

må nok gå i meg selv og vurdere hva jeg skal gjøre, bli og leve i sølibat, eller bryte ut, starte på nytt, finne meg en som fortsatt har lyst på sex til tross for alder og overgangsalder.

Vet ikke hva jeg forventer ved å skrive det her, kanskje et håp om å høre at jeg ikke er den eneste, kanskje noen råd om hva andre har gjort i samme situasjon.

veldig fortvilet og i villrede nå.

[AnonymBruker]

Ser dere har pratet om hennes mangel på sexlyst og hvilke behov hun har. Men hva med dine behov og hva mangel på sex gjør med hvordan du har det, snakker dere om det?

Anonymkode: 218d8...588

[Duff]

Dere er vel likeverdige partnere? Skal ikke dine behov telle like mye som hennes? Skjønner at du ikke vil skilles, det er ikke nødvendigvis en dans på roser det heller og man er ikke garantert mere sex som enslig. Hun må kunne gi og ta hun også. 

[Geojak]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ser dere har pratet om hennes mangel på sexlyst og hvilke behov hun har. Men hva med dine behov og hva mangel på sex gjør med hvordan du har det, snakker dere om det?

Anonymkode: 218d8...588

Nei, har vel streifet innom det, men ikke snakket om det i noen særlig grad. Jeg er jo litt redd for å fremstå som sutrete..

Har nevnt at det er et stort savn for meg, og at jeg lengter etter nærhet og intimitet, men virker som hun ikke bryr seg. Så lenge hun ikke har lyst, er det ikke nøye hva jeg føler. Er inntrykket jeg sitter igjen med.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Duff skrev:

Dere er vel likeverdige partnere? Skal ikke dine behov telle like mye som hennes? Skjønner at du ikke vil skilles, det er ikke nødvendigvis en dans på roser det heller og man er ikke garantert mere sex som enslig. Hun må kunne gi og ta hun også. 

Hva med å støtte hverandre gjennom gode og onde dager?

Dersom hun er syk så trenger hun vel tid på seg. Dersom dette er varig så er det faktisk en del av det å leve sammen at noen ting er utenfor ens kontroll. Da må man innstille seg på andre løsninger som feks mer onani.

Anonymkode: 5b6f2...7c6

[eller]

Det er ikke en menneskerett å ha sex. Millioner av mennesker er utestengt fra sex med andre av ulike grunner. Om du ikke elsker kona di nok til å ta hensyn til henne, er det gjerne greiest at du er ærlig om hvor viktig dette er for deg, og lar henne få muligheten til å klare seg uten en ektemann som mener sex er en menneskerett.

[Duff]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å støtte hverandre gjennom gode og onde dager?

Dersom hun er syk så trenger hun vel tid på seg. Dersom dette er varig så er det faktisk en del av det å leve sammen at noen ting er utenfor ens kontroll. Da må man innstille seg på andre løsninger som feks mer onani.

Anonymkode: 5b6f2...7c6

Det er klart at hvis sykdom gjør det umulig å ha sex så må man leve deretter men Ts sier ingenting om at det er umulig men at hun har mistet lysten pga sykdom. For å komme til enighet er det viktig å snakke om hvordan begge føler det og hvor langt hver enkelt kan strekke seg. Det er ikke snakk om at hun må ha sex men hun må forsøke å se det fra han side også. De er to. 

Endret 7. april 2019 av Duff

[AnonymBruker]

Det trenger ikke være over for godt, mennesker får ofte en "ny vår". Men når det er sykdom og medisiner inne i bildet, da kan en person trenge tid. Det er ikke godt å leve i en syk kropp, og ikke godt da at andre skal ha tilgang til den kroppen. Dere virker dessverre ikke å kommunisere særlig godt, og det tror jeg er viktig for å komme seg gjennom en slik tid med samlivet i behold. 

Anonymkode: f1cce...35c

[AnonymBruker]

Gi henne tid, vør nær pp andre måter, da slapoee hun mere av og det er lettere at det etterhvert kan løsne for henne også. 

Anonymkode: fc272...392

[Gjest NotYou]

Det er bare DU som avgjør om ditt sexliv er over. 

[Geojak]

15 timer siden, eller skrev:

Det er ikke en menneskerett å ha sex. Millioner av mennesker er utestengt fra sex med andre av ulike grunner. Om du ikke elsker kona di nok til å ta hensyn til henne, er det gjerne greiest at du er ærlig om hvor viktig dette er for deg, og lar henne få muligheten til å klare seg uten en ektemann som mener sex er en menneskerett.

Har aldri påstått at det er en menneskerett å ha sex.
Ser at innlegget mitt har blitt litt misoppfattet hos deg. Hun har hatt sykdommen lenge, så det er ikke noe akutt som har oppstått, men har måttet øke litt på medisinering, og det har muligens påvirket hennes lyst.
Trenger ikke nødvendigvis ha sex titt og ofte, men nærhet en klem et kyss, hadde vært innafor, men hun unnviker det også, som om hun er redd for å bli tent..
Men menneskerett nei det mener jeg ikke!

[Geojak]

Kommunikasjon er nok nøkkelen her, men den må være toveis.
Opplever at hun ikke er lysten på å snakke om det. Vi har vel egentlig aldri vært flinke til å snakke om føleleser til hverandre.
Så der ligger vel kanskje noe av utfordringen, vi bør nok selv etter så lang tid kanskje lære oss å kommunisere og være åpne for samtaler også om ømtålige temaer som dette.

Trenger ikke være sex, men nærhet ømhet og kjærlighet, er helt nødvendig i et forhold, hvis det skal holde over tid, er min påstand.

[Mann1979]

16 hours ago, eller said:

Det er ikke en menneskerett å ha sex. Millioner av mennesker er utestengt fra sex med andre av ulike grunner. Om du ikke elsker kona di nok til å ta hensyn til henne, er det gjerne greiest at du er ærlig om hvor viktig dette er for deg, og lar henne få muligheten til å klare seg uten en ektemann som mener sex er en menneskerett.

Med mindre sykdom gjør det umulig for henne å ha sex så koster det ikke henne stort å spre beina i 7-8 minutter heller. Hvis hun virkelig er glad i mannen sin da.

[viren]

Jeg tror ikke det handler om at hun er redd for å bli tent i det hele tatt når hun avviser tilnærmelsene dine, hun har bare rett og slett ikke lyst. Nå har det ikke gått sååååå lang tid (litt over et halvt år?) så det kan absolutt være mulig å snu skuta. Det kan være mange årsaker til at man mister lyst i kortere eller lengre perioder, depresjon eller annen sykdom for eksempel. Da må man som god partner bite tennene sammen og være støttende og ikke masete.

Det er vanskelig å si noe konkret når man ikke vet hvilken sykdom eller hvilke medisiner det er snakk om, men er det virkelig disse tingene som ødelegger kan det være greit å være litt tålmodig og vise forståelse. Er det håp om at hun skal bli bedre fra sykdommen? Hvis ikke kan det kanskje være en idé å foreslå time hos lege eller sexolog for å se om det er noe som kan gjøres. Til syvende og sist må du avgjøre hva som er viktigst, personlig tenker jeg at du selvfølgelig ikke skal ha "noe på si", men heller avslutte ekteskapet om du finner ut at dere ikke får orden på sex-livet, og du ikke kan leve uten det. Jeg kunne ikke levd hele livet mitt uten sex, så for meg ville det etterhvert blitt kroken på døra om ingenting kunne gjøres.

[AnonymBruker]

Føler med deg, hilsen dame som har det som deg 

Anonymkode: fc272...392

[AnonymBruker]

Her er det mannen som ikke vil ha sex og han vil ikke prate om det heller. Og det er fryktelig frustrerende. Skal jeg leve uten sex fordi han nekter å i det hele tatt snakke om det? 

Jeg hadde nok hatt mer tålmodighet når det er snakk om sykdom, men man må kunne prate om det for det. Hun vet kanskje ikke hvordan det blir fremover, men bare det å forstå deg er et skritt på veien. 

Anonymkode: 0620b...d97

[Geojak]

Frustrerende og stort savn, men ønsker jo ikke at hun gir etter bare for å glede meg.

for meg er hennes nytelse når vi har sex, minst like viktig som min egen. Kall det gjerne myk mann, men hvis ikke hun nyter gjør ikke jeg det heller. Mye følelser forbundet med sex, og hun må ønske og ville det, og nyte det.

sykdommen som har gjort utslaget her er nevropati, hun går på neurontin, den har en bivirkning som kan føre til at hun ikke oppnår orgasme. Da er jo hennes glede borte, og mye av min, finnes ikke noe bedre enn å klare å gi din partner orgasme, det er lykke.

sykdomsbildet er litt mer sammensatt, med et snev av lavt stoffskifte, men ikke lavt nok til å bli medinisinert. Etter hva jeg vet kan det også påvirke sexlysten.

fortvilet situasjon, er jo fortsatt glad i henne, og sex er som sagt ingen menneskerett, men savner det og vet ikke om jeg kan leve uten. Sånn er det bare. Døm meg gjerne, men sex er faktisk viktig for meg..

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Geojak skrev:

Frustrerende og stort savn, men ønsker jo ikke at hun gir etter bare for å glede meg.

for meg er hennes nytelse når vi har sex, minst like viktig som min egen. Kall det gjerne myk mann, men hvis ikke hun nyter gjør ikke jeg det heller. Mye følelser forbundet med sex, og hun må ønske og ville det, og nyte det.

sykdommen som har gjort utslaget her er nevropati, hun går på neurontin, den har en bivirkning som kan føre til at hun ikke oppnår orgasme. Da er jo hennes glede borte, og mye av min, finnes ikke noe bedre enn å klare å gi din partner orgasme, det er lykke.

sykdomsbildet er litt mer sammensatt, med et snev av lavt stoffskifte, men ikke lavt nok til å bli medinisinert. Etter hva jeg vet kan det også påvirke sexlysten.

fortvilet situasjon, er jo fortsatt glad i henne, og sex er som sagt ingen menneskerett, men savner det og vet ikke om jeg kan leve uten. Sånn er det bare. Døm meg gjerne, men sex er faktisk viktig for meg..

Hvis det du sier stemmer er dere nødt til å slutte å fokusere på orgasmen, sex kan være godt også uten orgasme - har jeg hørt. 

Slik jeg forstår det har du til nå hatt fokus på henne og hennes plager/behov. Du må øve deg på å formidle hvordan du har det og opplever tingenes tilstand. Kommunikasjon er alt i tøffe tider. 

Sex trenger ikke nødvendigvis være tradisjonelt samleie, det kan være så mangt. Hvis hun av smerter eller andre årsaker har vanskelig for å være aktiv får du ta den rollen. 

Anonymkode: 218d8...588

[AnonymBruker]

7 timer siden, Geojak skrev:

Har aldri påstått at det er en menneskerett å ha sex.
Ser at innlegget mitt har blitt litt misoppfattet hos deg. Hun har hatt sykdommen lenge, så det er ikke noe akutt som har oppstått, men har måttet øke litt på medisinering, og det har muligens påvirket hennes lyst.
Trenger ikke nødvendigvis ha sex titt og ofte, men nærhet en klem et kyss, hadde vært innafor, men hun unnviker det også, som om hun er redd for å bli tent..
Men menneskerett nei det mener jeg ikke!

Hun er ikke redd for at DU skal bli tent, da, og at det er derfor hun holder tilbake på klem og kyss også? Når man selv sliter med lysten er det lite som er mer frustrerende enn en partner som er pågående og som tar all kroppslig berøring som en invitasjon til sex. 

Jeg sier ikke at du er slik, og jeg har også forståelse for din frustrasjon. Men nå har hun tydeligvis litt ugreie i kroppen, du nevner også stoffskifte, noe som også betyr at hormonene krangler. Mitt forslag er å prøve å la henne være litt, og smøre deg med tålmodighet, og gi henne mulighet til å komme til deg.

Men hvis det vedvarer er der ingen her som kan gi deg svar på om det skal fortsette å være slik. Det må du nesten finne ut av på egen hånd, hvordan du ønsker å leve.

Anonymkode: f5a93...640

[AnonymBruker]

Sex er desverre et svørt ømtåelig tema. Jeg og mannen sliter mye pga han ble impotent og ikke kan bruke piller for det. Jeg har ideer, men det låsee seg for han, selv om han forstår meg. Vi har opplevd mye trist i livet begge to og elsker hverandre dypt og er gode med hverandre. Men dette har virkelig satt meg pp prøve mentalt, er så mange følelser rundt det intime, veldig sårt.. 

Anonymkode: fc272...392