Tenk at vi alle skal DØ...!!!! Det er helt ubegripelig!!!

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det er noe etter døden. Vi er bare en koloni av celler som samarbeider og har derfor utviklet bevissthet og metakognisjon. Det er ingenting igjen når vi dør. 

Anonymkode: 48863...ad3

[Dolce]

38 minutter siden, megda skrev:

Det som er ubegripelig er at ikke alle mennesker er gale hver dag når alle skjønner at hver dag vi lever er en dag nærmere døden. 

Og derfor oppstår det ymse religioner. 

[Titania]

7 minutter siden, megda skrev:

Ser fra tid til annen sånne klipp fra nettet der folk dør av ulike årsaker. en bil kræsjer inn i de på gata, et gatelys faller i hodet på en person, en ulykke på en arbeidsplass osv. Det får meg til å tenke at livet i mange tilfeller er utenfor vår kontroll. Den ene dagen lever du livet med dine egne tanker om relasjoner, jobb, økonomi, interesser også er det plutselig over fordi du helt ut av ingenting dør av noe ingen kunne kontrollere. Svært merkelig.

Nå er det kanskje ikke et direkte svar til det du skriver, men livet generelt kan jo endres like fort selv om man ikke nødvendigvis dør. Det eneste vi kan kontrollere er våre egne handlinger, resten må man ta som det kommer, enten man vil eller ei. 

For 8 år siden gikk jeg på fortauet på vei hjem fra et kurs, og ble påkjørt. Selv om det var sjokk/panikk/frykt, så trodde jeg at jeg aldri kom til å kunne gå på foten som ble skadet igjen, men sett bort i fra litt trøbbel med hukommelse, konsentrasjon og et kne som krangler daglig + en stiv ankel så gikk det jo bra. Man må bare ta hver dag som den kommer, og kanskje ikke gå og grue seg til hva som kommer til å skje en gang uansett (for de som gjør det). Jeg for min del klarer ikke å forstå den store frykten for å dø - skal man hele tiden/ofte gå og tenke på akkurat det, tror jeg man får en dårligere livskvalitet av det også. 

[AnonymBruker]

29 minutter siden, megda skrev:

Det var vel poenget mitt, muligens? du finner det vel ut på ekte om du faktisk får en konkret dødsdom. Det bruker å forandre slike antagelser, men mulig du er en opplyst sjel. tiden vil vise

Jepp. Jeg er fullt klar over at det blir rimelig heftig når/om jeg skjønner at tiden er inne. Det er ikke noe jeg ser frem til, akkurat de siste 5-10 minuttene.

Men selve døden frykter jeg ikke. Den er en del av livet for meg:-)

Anonymkode: d60bf...17e

[AnonymBruker]

Det kan skje uhyre fort, og helt uten forvarsel. 

For noen år siden gikk jeg i Bogstadveien i Oslo, og rett foran bena mine landet det en diger isklump. Den var større enn en fotball, og den falt fra stor høyde. Hadde jeg fått den i hodet, hadde det vært takk&farvel. Den landet 10 cm foran bena mine. Må innrømme at jeg var litt skjelven i timene deretter. Men det var nok ikke min tur den dagen. 

En annen opplevelse som var litt merkelig. Jeg har lest om at dersom man tror/vet man skal dø, "passerer livet i revy". Altså man tenker tilbake på livet og på folk man har møtt. Var i en nestenulykke med fly for 10 år siden. Jeg trodde ikke jeg skulle dø. Jeg var 100% sikker. Det var helt jævlig. Men ingenting passerte i "revy". Jeg var bare redd og litt sint. Jeg "visste" at det var slutten (heldigvis tok jeg feil), men fikk ingen bilder i hodet på livet jeg hadde levd frem til da. 

Anonymkode: 0beca...90e

[megda]

9 minutter siden, Titania said:

Nå er det kanskje ikke et direkte svar til det du skriver, men livet generelt kan jo endres like fort selv om man ikke nødvendigvis dør. Det eneste vi kan kontrollere er våre egne handlinger, resten må man ta som det kommer, enten man vil eller ei. 

For 8 år siden gikk jeg på fortauet på vei hjem fra et kurs, og ble påkjørt. Selv om det var sjokk/panikk/frykt, så trodde jeg at jeg aldri kom til å kunne gå på foten som ble skadet igjen, men sett bort i fra litt trøbbel med hukommelse, konsentrasjon og et kne som krangler daglig + en stiv ankel så gikk det jo bra. Man må bare ta hver dag som den kommer, og kanskje ikke gå og grue seg til hva som kommer til å skje en gang uansett (for de som gjør det). Jeg for min del klarer ikke å forstå den store frykten for å dø - skal man hele tiden/ofte gå og tenke på akkurat det, tror jeg man får en dårligere livskvalitet av det også. 

ja, det er jo et godt eksempel som ikke er dødens alvorlig. Jeg har problemer med å ville akseptere egen død, fordi jeg helst skulle levd et evig liv i øyeblikket. Jeg liker å leve selv om jeg har en relativt utfordrende hverdag i min nåværende situasjon. Tanken er jo at jeg skal endre utgangspunktet også leve lykkelig i alle mine dager som mitt fremtidige jeg. Så tenker jeg at grunnen til at jeg ikke aksepterer døden er fordi jeg tenker at jeg burde utrette mer med livet mitt enn jeg faktisk gjør, men aldri helt finner startkablene. Kanskje jeg tar livet for gitt som utgangspunkt. mulig jeg er smålig deprimert. du er nå min personlige psykolog. grattis!

[Zaga]

Livet er rart. Døden er rar. Man blir født, også skal man liksom leve livet, også dør man. Hva er meninga liksom?

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ikke det er noe etter døden. Vi er bare en koloni av celler som samarbeider og har derfor utviklet bevissthet og metakognisjon. Det er ingenting igjen når vi dør. 

Anonymkode: 48863...ad3

Ja det er en fin vitenskapelig forklaring men jeg føler det er noe mer bak. Tiden vil vise. 

Anonymkode: 6f680...b79

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Zaga skrev:

Livet er rart. Døden er rar. Man blir født, også skal man liksom leve livet, også dør man. Hva er meninga liksom?

Ja nettopp ...!!!!! 

Anonymkode: 6f680...b79

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Zaga skrev:

Livet er rart. Døden er rar. Man blir født, også skal man liksom leve livet, også dør man. Hva er meninga liksom?

Og her sitter en haug fremmede og tenker på dette og snakker om det sent på kveld en søndag ❤️

Anonymkode: 6f680...b79

[AnonymBruker]

1 time siden, blåtimen skrev:

En dag skal vi dø, men alle andre dager skal vi leve

Men de aller fleste dagene eksisterer vi ikke..😮

Anonymkode: 1ac65...8e3

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Etter å ha opplevd døden på nært hold fikk jeg et annet syn på døden. Jeg er ikke redd lenger. Skjer det så skjer det. 

Anonymkode: 48863...ad3

Har du lyst til å utdype?😊

Anonymkode: e1b62...300

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men de aller fleste dagene eksisterer vi ikke..😮

Anonymkode: 1ac65...8e3

Fanget i tidsklemma mener du? 

Anonymkode: 6f680...b79

[AnonymBruker]

Ja, jeg tenker mer og mer på det igjen nå. Er ikke redd for døden, men når den skjer og hvordan. 
At tiden ikke kommer tilbake. 
Vi tar oss selv så høytidelig.
Så går årene og du merker du blir mer og mer uviktig. 
At om et par generasjoner vet faktisk ikke folka at vi eksisterte!!!!!!!! Tenk på alle som var døde før vi kom til verden....de hadde kanskje store tanker om seg selv, men det er ingen som vet at de eksisterte.
Og tenk om du har hatt dobbeltgjengere ?!?!?!?!! :S 

Anonymkode: cad85...ac3

[Anonymburker]

6 minutter siden, Zaga skrev:

Livet er rart. Døden er rar. Man blir født, også skal man liksom leve livet, også dør man. Hva er meninga liksom?

Vel, det er vel ingen mening, egentlig. Derfor reagerer jeg på at det er så mange ting som forventes av oss mennesker. Forventninger andre har til oss, og mål man setter for livet sitt. F.eks stifte familie, ta god og lang utdannelse, spare penger til boligkjøp. Hva er meningen i det lange løp?

Mennesker lever på en måte som om de aldri skal dø. Mitt perspektiv er at livet er for kort til å gjøre det som forventes av omgivelsene. Hvorfor skal noen f.eks dømme meg for å ikke ta høy utdannelse, eller ikke ønske et familieliv?

Hvis jeg vil leie bolig resten av livet, hva så? Om jeg ikke vil være sosial, hva så? Hvis jeg bare vil spise usunt og la kroppen forfalle, hva så?

Jeg er en fan av å gjøre det man selv ønsker og har lyst til, så mye av det man bare kan. For min del betyr det å spise mye god mat, drikke mye god drikke, glo på idiotboksen samt trene.

[eller]

Alle skal dø. De heldige av oss slipper et langt sykeleie med frykt, smerter og ensomhet.

I mellomtiden får vi være greie og rause, så har vi håp om å slippe å være syke alene.

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

«Alle» føler seg litt udødelige på din alder. Nyt følelsen.

Anonymkode: ba493...257

Ja, jeg har kommet dit nå. Har et selvmordsforsøk bak meg og har hatt dødsønsker. Kunne ha vært død, men jeg lever. Og det er rart å tenke på at jeg kan dø, selv om jeg tror på himmelen. 

[Gjest Mass]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det hadde jo vært helt forferdelig grusomt hvis vi aldri skulle dø da. Å leve evig er det verste jeg kan tenke meg. 

Anonymkode: 4634b...740

Enig i det.

Etterhvert blir forhåpentligvis de fleste av oss gammel og grå og hver opplevelse vil bli som å se en film for hundrede og ørtende gang. Man blir lei. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Kjærlighetsbarn98 skrev:

Ja, jeg har kommet dit nå. Har et selvmordsforsøk bak meg og har hatt dødsønsker. Kunne ha vært død, men jeg lever. Og det er rart å tenke på at jeg kan dø, selv om jeg tror på himmelen. 

❤️

Anonymkode: 6f680...b79

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Mass skrev:

Enig i det.

Etterhvert blir forhåpentligvis de fleste av oss gammel og grå og hver opplevelse vil bli som å se en film for hundrede og ørtende gang. Man blir lei. 

Farmor er lei. Hun er langt over 90. 

Anonymkode: 6f680...b79