Hvordan er nabolaget ditt?

[AnonymBruker]

Hvordan er det der du bor? 

Er det sosialt? bor det mange i samme livssituasjon som dere der (mange barn hvis dere har barn f.eks), snakker dere eller besøker dere naboen mer enn overfladisk hei og småprat? Besøker dere hverandre? Hvordan bor du? Er det grend, byggefelt, borettslag osv? 

Og ikke minst: hvor viktig er det å ha det slik dere har det? Var det blant annet avgjørende for valg av bosted? 

Jeg spør fordi jeg er redd for at vi har havnet på litt «feil» sted, og har investert mye i oppgradering av bolig, men savnet blir større og større, spesielt etter at jeg har besøkt en god venninne av meg og ser hvordan de bor, og det er egentlig slik jeg vil ha det, tror jeg. Så jeg lurer vel på om man kan være fornøyd på en plass uten noen plass i «nabolaget» - det er ikke noe uvennskap eller krangling, det er bare at vi bor i et boligfelt der de fleste var nybyggere mellom 1950-1980, det begynte å bli et generasjonsskifte da mannen kjøpe huset for 8 år siden, men de fleste «unge» som kjøpte hus da har flyttet igjen (blant annet denne venninna mi med familie), så det er bare de samme husene som skifter eiere og jeg er redd de kanskje har skjønt noe vi burde ha skjønt for lenge siden. (Det er noen barn altså, men på nærskolen er det type 12-15 elever i hver klasse og skolekretsen er stor, så man må liksom kjøre bil til mange og dermed er det ikke like lett å møtes uten at det skal planlegges, og som regel blir det jo bare barna så vi voksne blir ikke kjent).. 

 

Anonymkode: ef798...4b3

[AnonymBruker]

For fem år siden bodde vi i et lite nabolag med eneboliger i en mindre by. Langt til barnehage, skole, butikker og aktiviteter. Det føltes helt feil å skulle la barna vokse opp et slikt kjipt sted, og derfor valgte vi å bygge hus i en langt større by ikke langt unna. Fant et up and coming nabolag hvor det kostet en god del å bygge hus, men prisen var absolutt verdt lokasjonen. Nabolaget består av for det meste eneboliger, i noens øyne kan det vel kalles villastrøk, og folk her er oppegående og hyggelige. Vi har et rykte på oss å være snobbete her, men faktisk er det en veldig trivelig sammensetning av arvinger, gründere, og hardtarbeidende mennesker. Både skole og barnehage ligger ved siden av nabolaget, så barna har bare noen hundre meter å gå hver vei. Godt med fritidsaktiviteter og sportstilbud. Generelt god stemning i nabolaget, stadig noen som har tar initiativ til grillfest på brygga eller hagefest for de nærmeste naboene. Går man ut i veien, er man garantert å treffe på noen som vil slå av en prat. Barna løper fra hus til hus, og oppholder seg både i hager og på lekeplasser. For min del er det mer sosialt enn introverte jeg trives med, men jeg setter helt klart pris på hyggelige naboer som hilser og smiler. Det hender folk flytter, men som oftest innen samme nabolag.

Anonymkode: a6d4e...842

[AnonymBruker]

Bor i blindvei med eneboliger og småbarnsfamilier på rekke og rad. Barna leker sammen og går i samme bhg. Vi voksne er også sosiale, går på kino, på byen etc. Sommerfest og juletrefest. Vi bor veldig tett da, men det passer meg bra. Gåavstand til alt er også fint.

Anonymkode: d2458...0af

[Tatja]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan er det der du bor? 

Er det sosialt? bor det mange i samme livssituasjon som dere der (mange barn hvis dere har barn f.eks), snakker dere eller besøker dere naboen mer enn overfladisk hei og småprat? Besøker dere hverandre? Hvordan bor du? Er det grend, byggefelt, borettslag osv? 

Og ikke minst: hvor viktig er det å ha det slik dere har det? Var det blant annet avgjørende for valg av bosted? 

Jeg spør fordi jeg er redd for at vi har havnet på litt «feil» sted, og har investert mye i oppgradering av bolig, men savnet blir større og større, spesielt etter at jeg har besøkt en god venninne av meg og ser hvordan de bor, og det er egentlig slik jeg vil ha det, tror jeg. Så jeg lurer vel på om man kan være fornøyd på en plass uten noen plass i «nabolaget» - det er ikke noe uvennskap eller krangling, det er bare at vi bor i et boligfelt der de fleste var nybyggere mellom 1950-1980, det begynte å bli et generasjonsskifte da mannen kjøpe huset for 8 år siden, men de fleste «unge» som kjøpte hus da har flyttet igjen (blant annet denne venninna mi med familie), så det er bare de samme husene som skifter eiere og jeg er redd de kanskje har skjønt noe vi burde ha skjønt for lenge siden. (Det er noen barn altså, men på nærskolen er det type 12-15 elever i hver klasse og skolekretsen er stor, så man må liksom kjøre bil til mange og dermed er det ikke like lett å møtes uten at det skal planlegges, og som regel blir det jo bare barna så vi voksne blir ikke kjent).. 

 

Anonymkode: ef798...4b3

Vi bodde i et nabolag som du beskriver. Hadde et supert hus, hadde investert masse i hus og hage, og fått det så fint. Men vi mistrivdes stadig mer, det var jo null kontakt, og ingen unger i nabolaget. 

Så vi flyttet. Til en mindre bolig, men mer sentralt. Fikk et koselig lite, men splitter nytt hus, tomannsbolig. I nabolaget er det barnefamilier, som møtes til grilling og en kaffe i sola, mens barna leker. Det er som en drøm. I tillegg er det gangavstand til sentrum, ungene er så store at de reiser på kino osv selv, til fots eller sykkel. 

Stedet man bør på betyr MYE mer enn boligen. Vi har ikke familie i bygda, men nå får vi nye venner i nabolaget, og det gjør så godt. 

[AnonymBruker]

Jeg har bodd i nabolaget fra helvete tidligere. De fleste hadde bodd der siden det var nytt på 60-tallet, og hadde opparbeidet seg et inderlig har mot hverandre. Der bodde vi midt på, og folk ville umiddelbart ha oss til å velge side, i helt idiotiske krangler. 

Vi bodde der ikke lenge! 

Her vi bor nå er det gamle hus. Veldig gamle! Men det har vært generasjonsskifte, og de fleste er på vår alder og litt yngre. Ikke mye sosialt, men hyggelig prat i gaten og i hager, og samles til grilling et par ganger i året. 

Hvor man bor, og hvordan tonen er mellom naboer har mye å si! 

Anonymkode: 4b5e7...2f9

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg har bodd i nabolaget fra helvete tidligere. De fleste hadde bodd der siden det var nytt på 60-tallet, og hadde opparbeidet seg et inderlig har mot hverandre. Der bodde vi midt på, og folk ville umiddelbart ha oss til å velge side, i helt idiotiske krangler. 

Vi bodde der ikke lenge! 

Her vi bor nå er det gamle hus. Veldig gamle! Men det har vært generasjonsskifte, og de fleste er på vår alder og litt yngre. Ikke mye sosialt, men hyggelig prat i gaten og i hager, og samles til grilling et par ganger i året. 

Hvor man bor, og hvordan tonen er mellom naboer har mye å si! 

Anonymkode: 4b5e7...2f9

Inderlig hat! 

Anonymkode: 4b5e7...2f9

[AnonymBruker]

bor i blokk. Bare fremmede rundt meg.

Anonymkode: 4e15c...f83

[AnonymBruker]

1 hour ago, Tatja said:

Vi bodde i et nabolag som du beskriver. Hadde et supert hus, hadde investert masse i hus og hage, og fått det så fint. Men vi mistrivdes stadig mer, det var jo null kontakt, og ingen unger i nabolaget. 

Så vi flyttet. Til en mindre bolig, men mer sentralt. Fikk et koselig lite, men splitter nytt hus, tomannsbolig. I nabolaget er det barnefamilier, som møtes til grilling og en kaffe i sola, mens barna leker. Det er som en drøm. I tillegg er det gangavstand til sentrum, ungene er så store at de reiser på kino osv selv, til fots eller sykkel. 

Stedet man bør på betyr MYE mer enn boligen. Vi har ikke familie i bygda, men nå får vi nye venner i nabolaget, og det gjør så godt. 

Det er akkurat dit jeg er redd for at vi er på vei. Jeg er innflytter i byen her, og flyttet inn til mannen som bodde her med barna sine fra et tidligere forhold, så jeg var jo egentlig superhappy for å få bo i en enebolig, og tenkte ikke så mye på omgivelsene. 

Var dere enige om å flytte eller var det en av dere som mistrivdes mest? Mannen min ser ikke problemet, men han er heller ikke like sosial som meg, så tror ikke det er et savn for han. Jeg er litt redd for å ta det opp og.

 

Anonymkode: ef798...4b3

[AnonymBruker]

Vi bor i ett veldig barnevennlig nabolag med lekeplass, nærhet til butikker, nærhet til marka (oslo) og relativt lite biler. Vi er ca 25 år, barnløse og eier en av de største leilighetstypene. Er ett ganske billig men sykt bra nabolag ca 20 min tbane unna sentrum. Grunnen til at det er så billig er nok fordi mange tror at det bare er "utlendinger" der, noe vi ikke merker som noe negativt. Lav kriminalitet, ingen ubehagelige episoder på kveldstid, hyggelige naboer og sosiale sammenkomster som tenning av julelys, akedag for barna, pepperkaker, dugnad og maling av påskeegg nå snart. Alle deltar  

Anonymkode: fed5e...b53

[Tatja]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er akkurat dit jeg er redd for at vi er på vei. Jeg er innflytter i byen her, og flyttet inn til mannen som bodde her med barna sine fra et tidligere forhold, så jeg var jo egentlig superhappy for å få bo i en enebolig, og tenkte ikke så mye på omgivelsene. 

Var dere enige om å flytte eller var det en av dere som mistrivdes mest? Mannen min ser ikke problemet, men han er heller ikke like sosial som meg, så tror ikke det er et savn for han. Jeg er litt redd for å ta det opp og.

 

Anonymkode: ef798...4b3

Vi mistrivdes begge. Men mannen min er av kategorien 'man vet hva man har' og hadde nok aldri tatt tak i situasjonen. Jeg syns det var leit å foreslå flytting, han hadde jo brukt utallige timer på oppussing. Men jeg fikk han med på visning, han likte huset, og da var veien kort til budgivning og flytting. 

Jeg elsker å sitte ute på terrassen, høre lyd av barn som leker, hunder som bjeffer, voksne som snakker. Føler det mye mer riktig å leve i et sånt nabolag. Der vi bodde før, var det gode naboer, men det var null samhold. De var ferdige med unger, og etter jobb var det å skynde seg hjem til stua si, og da så man ikke mer til dem. De hadde omtrent aldri besøk heller, men noen trives jo med det. 

 

[AnonymBruker]

4 hours ago, Tatja said:

Vi mistrivdes begge. Men mannen min er av kategorien 'man vet hva man har' og hadde nok aldri tatt tak i situasjonen. Jeg syns det var leit å foreslå flytting, han hadde jo brukt utallige timer på oppussing. Men jeg fikk han med på visning, han likte huset, og da var veien kort til budgivning og flytting. 

Jeg elsker å sitte ute på terrassen, høre lyd av barn som leker, hunder som bjeffer, voksne som snakker. Føler det mye mer riktig å leve i et sånt nabolag. Der vi bodde før, var det gode naboer, men det var null samhold. De var ferdige med unger, og etter jobb var det å skynde seg hjem til stua si, og da så man ikke mer til dem. De hadde omtrent aldri besøk heller, men noen trives jo med det. 

 

Uff, det er sånn med mannen min og, og han eide jo huset før jeg kom inn i bildet og han har liksom stått på i årevis nå i all fritid for at jeg skal få huset som jeg vil innvendig. Til og med pappapermen brukte han på oppussing, så da føler jeg meg litt utakknemlig som fortsatt ikke er fornøyd. Men beliggenheten er jo egentlig det eneste man ikke får gjort noe med uten å bytte hus, og det er vel kanskje den som plager meg mest nå, så jeg ikke greier å glede meg over at vi har et fint hus. 

Vi er ofte på lekeplassen (som er barnehagen) her på helgene og møter ingen andre familier. Så drar vi til det venneparet noen helger, og da ser vi knapt unga, de er inne å hiver i seg litt mat, mens jeg ser det er en hær av barn i alderen 3-12 som flyger rundt i feltet der og leker og har det gøy. De største barna lager aktiviteter for de mindre osv. Og jeg kjenner jo flere i nabolaget til venninna mi enn jeg gjør i mitt eget nabolag, for når vi er der på besøk kommer det rett som det er andre foreldre for å ta en kaffe, ber med seg unga på en is osv, og de sitter ofte på lekeplassen med ei kanne kaffe og bare skravler mens unga leker. Unga våre kjeder seg jo fort hvis det ikke er andre barn å leke med, i tillegg synes jeg det er trist at jeg ikke har noen litt sånn lavterskel å finne på ting med, bare møtes utenfor for å få barna til å leke osv.. 

Venninna mi og familien hennes bodde her før, de flyttet hit omtrent samtidig som mannen etter hva jeg skjønte, men de er jo en av de familiene som flyttet igjen etter noen år, selv om de hadde en helt ny fin og stor enebolig, og heller valgte en mindre kjedet rekkebolig fra 1970, som var mye dyrere enn boligen de solgte her. Og vi har jo "ledd" litt av valget deres "at noen kan være så sprø at de selger den nye flotte eneboligen for å bo i et gammel rekkehus, og i tillegg betale masse mer penger".. Men nå skjønner jeg egentlig at det de gjorde var supersmart. 

Anonymkode: ef798...4b3

[AnonymBruker]

Vi bor på ett bittelite sted, det er bare en familie med barn som går på skole. Ellers så er det bare voksne mennesker her. Ikke så mange hus heller. Det er også en bra avstand mellom husene, skikkelig bygda! Vi stortrives! Vi snakker litt med de fleste naboene, men er bare 2-3 som vi omgås med.

Anonymkode: cadee...612

[GjestSiden2006]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan er det der du bor? 

Er det sosialt? bor det mange i samme livssituasjon som dere der (mange barn hvis dere har barn f.eks), snakker dere eller besøker dere naboen mer enn overfladisk hei og småprat? Besøker dere hverandre? Hvordan bor du? Er det grend, byggefelt, borettslag osv? 

Og ikke minst: hvor viktig er det å ha det slik dere har det? Var det blant annet avgjørende for valg av bosted? 

Jeg spør fordi jeg er redd for at vi har havnet på litt «feil» sted, og har investert mye i oppgradering av bolig, men savnet blir større og større, spesielt etter at jeg har besøkt en god venninne av meg og ser hvordan de bor, og det er egentlig slik jeg vil ha det, tror jeg. Så jeg lurer vel på om man kan være fornøyd på en plass uten noen plass i «nabolaget» - det er ikke noe uvennskap eller krangling, det er bare at vi bor i et boligfelt der de fleste var nybyggere mellom 1950-1980, det begynte å bli et generasjonsskifte da mannen kjøpe huset for 8 år siden, men de fleste «unge» som kjøpte hus da har flyttet igjen (blant annet denne venninna mi med familie), så det er bare de samme husene som skifter eiere og jeg er redd de kanskje har skjønt noe vi burde ha skjønt for lenge siden. (Det er noen barn altså, men på nærskolen er det type 12-15 elever i hver klasse og skolekretsen er stor, så man må liksom kjøre bil til mange og dermed er det ikke like lett å møtes uten at det skal planlegges, og som regel blir det jo bare barna så vi voksne blir ikke kjent).. 

 

Anonymkode: ef798...4b3

Bor i hovedstaden. Bodd i denne bydelen siden 2002. Det er middelklasse til øvremiddelklasse. Det er SUV og badebasseng, det er uføretrygdede, småbarnsfamilier, ungkarer og pensjonister. Ingen blokker, bare rekkehus og eneboliger. 

Sameie, vi vil gjerne flytte til enebolig. Så vi skal selge leilighetene vi har her, kanskje beholde en for leieinntektene skyld, å flytte innen noen år. 

Snakker med alle naboer, hilser i forbifarten, eller slår av en prat innimellom. Noen av de som har vokst opp sammen i bydelen,  og tilfeldigvis kjøpte nye leiligheter her da det stod nytt for 20 år siden, reiser på årlig tur sammen til utlandet sammen. Det er lite gjennomtrekk av folk her.

Jeg er litt yngre selv om mannen min gikk på skole med flere av dem. Vi holder oss litt for oss selv. Ikke noe drama her, bare en real solid gjeng naboer fra alle verdenshjørner. 

[AnonymBruker]

Jeg har hatt huset mitt i over 20 år, og det har vært litt utskifting av naboer underveis. Jeg har et forhold der jeg er på hils, kanskje litt småsnakk og være og vind, men ikke noe mer. Har holdt bevisst den avstanden.

Ellers er det ikke noe sutring og klaging, vi lar hverandre være i fred

Anonymkode: 30b46...436

[Gjest Birbie]

Akkurat nå har vi et generasjonsskifte her vi bor, og vi har fått flere småbarnsfamilier inn i husene rundt oss.  På ett område har miljøet begynt å bli slik det var for 20 år siden med barn som løper mellom boligene for å leke med hverandre, eller som samles ute i gata for å leke. 

På en annen måte er det totalt forandret.  Tidligere har alt som berørte flere blitt tatt opp på fellesmøter, der alke har blitt hørt, men det har det blitt slutt på.

 

Et eksempel er at vi har fått beskjed fra posten om å samle alle postkasser på et stativ, vi kunne selv velge hvor.

Da vi på vanlig måte inviterte til diskusjon om dette fikk vi beskjed om at det allerede var besluttet hvor stativet skulle stå, hvilken type stativ vi skulle ha, og at alle postkassene skulle byttes ut så de ble like.

Vi "gamlinger" protesterte litt på plasseringen på grunn av at den plassen de valgte blir brukt som snødepot ved brøyting, og hvilken type stativ vi skulle ha (de hadde allerede bestilt et stativ til 12000 kr, mens mannen min kunne bygget et tilsvarende til 2000 kr) men vi ble ikke hørt på noen av punktene.  Beslutningen var tatt, slik skulle det bli, og vi skulle bare betale vår andel, og ellers holde kjeft. (Min tolkning av det som ble sagt). 

Slik har miljøet her blitt.  

Det er litt trist at vi "gamlinger " ikke lenger får være en del av bomiljøet her, at nykommerne tar beslutninger over hodet på oss, men det er vel slik det er.

 

 

 

Endret 8. april 2019 av Birbie

[AnonymBruker]

7 timer siden, Tatja skrev:

Vi mistrivdes begge. Men mannen min er av kategorien 'man vet hva man har' og hadde nok aldri tatt tak i situasjonen. Jeg syns det var leit å foreslå flytting, han hadde jo brukt utallige timer på oppussing. Men jeg fikk han med på visning, han likte huset, og da var veien kort til budgivning og flytting. 

Jeg elsker å sitte ute på terrassen, høre lyd av barn som leker, hunder som bjeffer, voksne som snakker. Føler det mye mer riktig å leve i et sånt nabolag. Der vi bodde før, var det gode naboer, men det var null samhold. De var ferdige med unger, og etter jobb var det å skynde seg hjem til stua si, og da så man ikke mer til dem. De hadde omtrent aldri besøk heller, men noen trives jo med det. 

 

dere inviterte ikke DERES venner hjem til dere eller som kanskje bodd i et annet nabolag? Eller hva gjorde dere med saken generelt uten at dere var avhengig av NABOENE. 

Men jeg setter tommelen opp  for: "Jeg elsker å sitte ute på terrassen, høre lyd av barn som leker, hunder som bjeffer, voksne som snakker. Føler det mye mer riktig å leve i et sånt nabolag."

Anonymkode: 4e15c...f83

[Egenskap]

55 minutter siden, Birbie skrev:

Akkurat nå har vi et generasjonsskifte her vi bor, og vi har fått flere småbarnsfamilier inn i husene rundt oss.  På ett område har miljøet begynt å bli slik det var for 20 år siden med barn som løper mellom boligene for å leke med hverandre, eller som samles ute i gata for å leke. 

På en annen måte er det totalt forandret.  Tidligere har alt som berørte flere blitt tatt opp på fellesmøter, der alke har blitt hørt, men det har det blitt slutt på.

 

Et eksempel er at vi har fått beskjed fra posten om å samle alle postkasser på et stativ, vi kunne selv velge hvor.

Da vi på vanlig måte inviterte til diskusjon om dette fikk vi beskjed om at det allerede var besluttet hvor stativet skulle stå, hvilken type stativ vi skulle ha, og at alle postkassene skulle byttes ut så de ble like.

Vi "gamlinger" protesterte litt på plasseringen på grunn av at den plassen de valgte blir brukt som snødepot ved brøyting, og hvilken type stativ vi skulle ha (de hadde allerede bestilt et stativ til 12000 kr, mens mannen min kunne bygget et tilsvarende til 2000 kr) men vi ble ikke hørt på noen av punktene.  Beslutningen var tatt, slik skulle det bli, og vi skulle bare betale vår andel, og ellers holde kjeft. (Min tolkning av det som ble sagt). 

Slik har miljøet her blitt.  

Det er litt trist at vi "gamlinger " ikke lenger får være en del av bomiljøet her, at nykommerne tar beslutninger over hodet på oss, men det er vel slik det er.

 

 

 

Det er utrolig dumt nabolag, når jeg jobbet i et nabolag nylig, så kom jeg i snakk med "naboen" og igjennom flere samtaler hverdag, så snakket vi om nabolaget han levde i, og jeg kunne få historikk på alle faktorer hvordan det var å bo i nabolaget der for han, og det er vel en mal du beskriver for det han erfarte selv. Riktig nok var han pensjonist, men han var rett og slett "utstøtt" fra nabolaget, men var en herlig smilende mann med masse annet historie å snakke om. Nabolaget trenger mennesker med historien i nabolaget. 

Uansett det er alltid to sider av en sak, en ting at det blir nevnt hvordan det er for en part, så kan andre part ha en helt annen historie og versjon for hvordan det er å bo i nabolaget. Her er det egentlig snakk om hvordan det er å være til flytter til et nytt nabolag. 

[Gjest Birbie]

38 minutter siden, Egenskap skrev:

Det er utrolig dumt nabolag, når jeg jobbet i et nabolag nylig, så kom jeg i snakk med "naboen" og igjennom flere samtaler hverdag, så snakket vi om nabolaget han levde i, og jeg kunne få historikk på alle faktorer hvordan det var å bo i nabolaget der for han, og det er vel en mal du beskriver for det han erfarte selv. Riktig nok var han pensjonist, men han var rett og slett "utstøtt" fra nabolaget, men var en herlig smilende mann med masse annet historie å snakke om. Nabolaget trenger mennesker med historien i nabolaget. 

Uansett det er alltid to sider av en sak, en ting at det blir nevnt hvordan det er for en part, så kan andre part ha en helt annen historie og versjon for hvordan det er å bo i nabolaget. Her er det egentlig snakk om hvordan det er å være til flytter til et nytt nabolag. 

Så klart er det alltid to sider.

Jeg vil tro at de nyinnflyttede naboene vil gjøre nabolaget til "sitt ", de skal jo mest sannsynlig bo her i mange år etter at vi er borte herfra, men jeg tror ikke det å utstøte oss gamlingene er den rette måten å gjøre det på.

Tidligere har vi hatt et "leve, og la leve"-miljø her.  Vi har aldri løpt ned dørstokken til hverandre, men vi har snakket sammen,  passet på hverandre (tatt inn post og sett etter hus ved ferier ), hatt en god tone over gjerdet, og som sagt tatt alle felles avgjørelser i plenum.

For min del er det trist å se at det har blitt dannet klikker, og at fellesskapet blir borte.

Endret 8. april 2019 av Birbie

[Egenskap]

1 time siden, Birbie skrev:

Så klart er det alltid to sider.

Jeg vil tro at de nyinnflyttede naboene vil gjøre nabolaget til "sitt ", de skal jo mest sannsynlig bo her i mange år etter at vi er borte herfra, men jeg tror ikke det å utstøte oss gamlingene er den rette måten å gjøre det på.

Tidligere har vi hatt et "leve, og la leve"-miljø her.  Vi har aldri løpt ned dørstokken til hverandre, men vi har snakket sammen,  passet på hverandre (tatt inn post og sett etter hus ved ferier ), hatt en god tone over gjerdet, og som sagt tatt alle felles avgjørelser i plenum.

For min del er det trist å se at det har blitt dannet klikker, og at fellesskapet blir borte.

Men du skal vite for meg er du og dere et forbilde for meg, for jeg som yngre skal lytte til de eldre, for de har gått lenger enn meg, og det å vite de er eldre er glad i meg betyr mye for meg. Det samholdet og knyte punktet eldre gjør, gjør meg trygg. Jeg vil alltid ha eldre i nabolaget! For dere har historien, dere bærer historien. 

 

[AnonymBruker]

Vi bor i et vel med ca 30 boliger. Det ligger innerst i en blindvei. Stort uteområde/lekeplass i midten av velet og mange småveier rundt boligene. Ungene er ute å leker fra 9-19 i helgene. Innom for en matbit når det trengs. Et måltid her og et måltid der. Vi har dugnader og grillfester der alle stiller opp og er sosiale. Møtes for en kopp kaffe når vi plukker opp barna. Kunne ikke bedt om et bedre sted å bo. Egentlig ønsker vi å kjøpe oss noe større, men vi vil virkelig ikke flytte herfra om det så bare var utenfor velet. De fleste steder i område er det bilveier og flere uttrykker hvor heldige vi er som bor der vi bor og barna kan løpe fritt.

Anonymkode: 17ed2...7b4