Vold i nære relasjoner! Mor ble utsatt for fysisk vold. Når familien ødelegger deg

[AnonymBruker]

 

Sorry for langt innlegg, men jeg trenger hjelp! Har en krise i live, og jeg trenger noen å snakke med!

Mitt liv har vært preget av psykisk vold, og jeg har vært vitne til fysisk vold. Min far har aldri vært noe god far for verken min bror eller meg, og jeg har skrevet flere tråder her inne om han tidligere. Poenget er at jeg har mange gode minner med min far også, men når han drikker alkohol blir han spesielt grusom. Han har også negative tendenser når han er edru, men da er de tonet ned. Etter jeg flyttet ut og fikk samboer og mitt eget liv har jeg tatt litt avstand, og jeg har klart å leve normalt igjen, selv om visse traumer og opplevelser enda forfølger meg. Jeg er også skuffet over min mor, som har vært vitne til mye elendighet men som enda den dag i dag ikke har gått ifra han! I dag er jeg 30 år, og jeg har både utdannelse, jobb, enebolig i Oslo, katt, og vi venter vårt første sønn sammen. Livet er endelig komplett, men stadig venter jeg på at ytre omgivelser skal komme å ødelegge, fordi jeg er vant til det, og det skjedde IGJEN! 

Nylig ble min mor utsatt for fysisk vold hjemme hos et familiemedlem av meg. Min mor kom gråtende etter jeg hadde ringte henne, og hun ropte om hjelp da hun hadde gjemt seg inne på soverommet i en dag. Hun fortalte at hun hadde blitt banket opp av min far og min tante hjemme hos dem. Det hadde vært festligheter, og det hadde som vanlig vært alkohol i bilde. Min mor hadde blitt noe frekk, og diskutert med min øvrige familie noe som resulterte i at de dro hjem.  Min mor hadde da blitt overfalt slik at hun datt ned på gulvet, og min far hadde lagt seg på henne og forgrepet seg på henne fysisk. Min tante hadde slått henne i armen, og latt henne ligge der og få gjennomgå fordi hun fortjente det. Min onkel gjorde ingen verdens ting, selv om min mor blødde neseblod og kavet etter hjelp. 

Jeg skjønte ingen verdens ting, fordi dagen etter denne hendelsen der min mor ble overfalt hadde min far vært på besøk hos oss. Han hadde kommet uanmeldt som vanlig, og kakket på døren smilende og glad sent på kvelden. Han satte i sofaen hjemme hos oss og latet som ingenting hadde skjedd. Jeg spurte om det var en hyggelig kveld igår og han sa at "ja, det var en fin kveld dette, bare at min mor hadde vært frekk og beruset som vanlig, og hun hadde laget dårlig stemning. Mer enn dette fortalte han ikke, men han jobbet stort med å snakke nedsettende om henne til oss, noe jeg syntes var veldig ekkelt. Jeg tenker at hvordan kan et menneske være så falsk? Først utøver han vold mot sin kone, så tråkker han opp dager etterpå og later som ingenting?

Jeg hentet min mor, og kjørte hjemme hos meg. Vi pratet om hendelsen og jeg var veldig lei meg på hennes vegne. Hun hadde litt hoven nese, blåmerker oppover begge armene, og hun hadde noen overfladiske merker i ansiktet etter overfallet. Jeg ringte krisesenteret og kjørte henne dit. Der fikk hun god hjelp, og hun kunne endelig få hjelp. Jeg fortalte mor at jeg ville ringe politiet, men hun nektet! Hun mente at jeg måtte vente med dette, fordi hun var redd, lei seg, sliten og ønsket å bare vente.

Jeg ringte min samboer og fortalte om hendelsen og han ble sjokkert, og veldig lei seg. Han kjenner ikke min far, og han har bare sett den "hyggelige" siden av han. Jeg dro hjem hos min bror og svigerinne og de begynte å gråte da de hørte om hendelsen, og min bror ble fryktelig sint. Min bror ble ikke sjokkert fordi dette er ikke første gangen. Plutselig ringer samboeren min, da min far var hjemme hos oss. Han hadde ringt på døren og vært i merkelig humør. Min samboer hadde nettopp fått vite om hva som hadde skjedd, og han var redd og usikker. Plutselig hadde han dratt og da var han på vei hjemme hos min bror. Jeg og min bror løpte ut til bilen og kjørte avgårde. Vi ville virkelig ikke møte han! Og hvorfor i alle dager skulle han besøke oss nå? Var det for å manipulere oss?

Jeg mannet meg opp og ringte min tante for å spørre om hva som eksakt hadde skjedd denne kvelden, og hun fortalte at min mor hadde vært helt forferdelig frekk.. Jeg spurte hvorfor min mor hadde blåflekker på begge armene, og hun fortalte at hun datt å slo seg. Jeg trodde ikke på henne, og hun forandret historien stadig og sa til slutt at min far hadde prøvd å ta tak i henne, men at min tante stoppet henne. 

Så ringte jeg min far og spurte om det samme, og han kjeftet og small i telefonen de første 3 minuttene. Så fortalte han hvor forferdelig min mor var som hadde oppført seg så grusomt, og begynte å snakke om hendelser som hadde vært for mange år siden uten sammenheng. Jeg begynte faktisk å le fordi jeg skjønte ikke hva han snakket om til slutt, å plutselig fortalte han at min tante hadde prøvd å ta henne, men at han hadde stoppet henne, og han min mor hadde falt og slått seg. 

Nå er det flere dager siden hendelsen, og jeg er helt skutt! Jeg er tappet for energi, og jeg er sliten. Sliten av å hele tiden passe på, fordi det er bare jeg som er den sterke i familien som klarer å gjøre noe med dette. Min bror har nok med seg selv, og sliter med massiv angst. Han er ufør, og sover til langt utpå kvelden. Min mor sliter med alkoholproblemer, og er på mange måter så svak at hun vet ikke sitt eget beste lengre. Jeg er sterk, men hvor sterk skal jeg være? Jeg har nok meg meg selv, og jeg orker egentlig ikke å ha noe mer med min familie å gjøre. De har ikke gjort annet enn å lade drama, vold, og galskap rundt seg i alle år. 

Min mor var på krisesenter i et døgn, så lå hun over til meg i 3 døgn før hun skulle hjem igjen. Jeg nektet å kjøre henne hjemme, og jeg dro med henne til fastlegen. Legen loggførte hele hendelsen, og frarådet min mor og dra tilbake. Unnskyldningen til mor var at hun måtte ta en dag om gangen, før hun skulle diskutere med han om hvordan de skulle gjøre det. I helgen ringt min mor og fortalte at hun hadde det bra, og min far var veldig ydmyk! Jeg reagerte meg kraftig sinne, og forklarte henne at hun ikke måtte finne på å godta dette. Jeg kalte henne dum, og jeg truet henne med å kutte henne ut om hun ble sammen med han igjen. Jeg prøvde å fortelle henne at hun MÅ skille seg, men neida det skulle hun ta etter en stund.. Altså, jeg er helt knust nå! 

Jeg tenker på alt arbeidet jeg har gjort for å få henne til å gå ifra han. Alle instanser jeg har koblet inn, og alle samtalene som har vært til ingenting. Når skal hun forstå at nok er nok! Jeg er gravid, og har vært livredd for å miste de siste dagene da jeg har vært veldig psykisk nedbrutt. Alle traumer fra barndommen, og mye jeg hadde glemt kommer tilbake. Min far har mishandlet min bror psykisk og fysisk, og har slått han både foran meg og min mor da jeg var liten. Og han har flere ganger forgrepet seg på min mor, men sørget for å ikke etterlate for store merker! Jeg husker spesielt en hendelse, da jeg så at min far slo min bror og han nektet på det i ettertid, selv om min bror blødde og hadde kul i pannen. Neida, han manipulerte og manipulerte! Min far har aldri vært voldelig mot meg fysisk, og jeg lurer stadig vekk på hvorfor jeg fikk slippe.. Eller har han gjort andre ting mot meg som jeg ikke husker? Altså, jeg har tenkt ekle tanker i det siste og jeg håper ikke de stemmer. 

Jeg har ligget i sengen i flere dager, stirret i luften og vært et psykiatrisk vrak. Jeg trenger hjelp, fordi jeg er sliten! Jeg er ikke den berørte en gang, og jeg er rådvill og utslitt etter alt som har vært. Min bror er det samme, vi tenker stadig vekk på vår stakkars mor. Jeg er redd for å få en telefon om at hun er død, eller at noe mer grusomt har skjedd. Min bror har isolert seg og skrudd av mobilen, så det er hans måte og takle dette på.

Jeg kunne skrevet om alt som har vært, men det tar for lang tid. Det eneste jeg kan fortelle er at min far har gjort som han selv ville hele livet. Han har aldri vært noe flink til å følge opp meg eller min bror, og han er sykelig grådig. Selv om han har god økonomi har han ikke orket å hjelpe min mor å skaffe seg bil, da han har overtalt henne til å selge sin egen. Han isolerer, og manipulerer og han er flink til å gi oss dårlig samvittighet. Han oppfører seg annerledes når samboer ikke er hjemme, og han har på seg en maske når andre er i nærheten! En gang når mamma klasket til meg i ansiktet når jeg var liten begynte jeg å blø, og han mente at dette var bra fordi jeg fortjente det, grunnet at jeg snakket mens han pratet i telefonen. 

Er min mor myndig?

Jeg har flere ganger vært usikker på om min mor er myndig, altså psykisk oppegående. Jeg tror og mener at et mennesker som har blitt så mye utsatt for vold velger å forlate sin mann, men neida hun drar jo aldri. Hun har aldri vært noe spesielt smart, og hun har aldri vært noe husmor og både jeg og min bror har undret oss om det er noe galt med henne psykisk. Hun vasker klær helt feil, vasker ikke huset, og det har alltid vært møkkete hjemme hos oss. Hun har prøvd så godt hun kan, men hun klarer liksom ikke. Og det virker på meg som hun kanskje er noe mildt psykisk utviklingshemmede.. Hun har vist at min far har vært utro mot henne flere ganger, men hun velger igjen å bli. Om hun skiller seg med henne vil hun klare seg veldig godt økonomisk sammenlignet med andre single enker. Hun vet ofte ikke sitt eget beste, og hun har godtatt at jeg og min bror har blitt behandlet som søppel!

Den eneste støttespiller jeg har er min bror som ikke tar telefonen, og min samboer som ikke vet hva han skal si eller gjøre. Jeg åpnet meg opp for min svigermor og jeg ble ikke imponert over støtten fra henne eller. Jeg fortalte henne om hva som hadde skjedd, samt fortalte hva han hadde gjort og det eneste hun sa var at hennes ex var enda slemmere. Altså, jaha, det er vel ingen konkurranse i hvem som er slemmest tenker jeg. Så fortalte jeg henne at jeg tenkte på å anmelde min far, men at jeg var usikker fordi jeg er jo glad i han innerst inne. Og hun mente også at han hadde det fælt innerst inne, og at jeg kanskje ikke trengte å anmelde. Altså, jeg har sluttet å prate om hendelsen til folk, og jeg velger heller å søke råd og trøst her inne. 

Jeg beklager for rotete innlegg, og jeg håper noen kan gi meg noen gode og kloke råd. Gjerne fra folk som har peiling, og som har lignende erfaringer selv. Ikke kommentere usaklige kommentarer, da dette vil bli rapportert! Takk

Jeg og min bror har nå anmeldt saken til politiet, og vi har en advokat på saken. Målet er at vår far og ikke minst vår mor skal forstå alvoret! Jeg tanker stadig vekk på at jeg skal trekke anmeldelsen, da min mor har ringt og fortalt at hun ikke ønsker noe med den å gjøre, men at hun samtidig forstår oss! Jeg derimot er veldig usikker, og splittet. Dette er det tøffeste valget jeg noen sinne har gjort i hele mitt liv, og jeg er i tvil om dette er rett. Jeg vil miste min familie for godt etter dette, og jeg er redd for å gjøre noe galt. Min samboer mener at jeg heller bare skal ta avstand 

Anonymkode: cfe74...685

[AnonymBruker]

Ts her. 

Jeg vet ikke om dette er postet i riktig kategori eller noe. Håper noen vil hjelpe meg, eller komme med noen råd selv om innlegget er litt kaos. 

 

Anonymkode: cfe74...685

[Eneri]

Så vanskelig du har hatt det! Du har virkelig gjort ditt beste, og jeg syns det er helt riktig at saken er anmeldt. Ellers kan politiet i slike saker med partnervold anmelde, fordi den son er utsatt for vold ofte trekker anmeldelsen pga frykt/manipulasjon. Nå har både du og din bror stilt dere bak anmeldelsen. Kanskje vil det ligge noe 'helbredelse' i et for din bror :at han får bekreftet at det er din far som har gjort noe alvorlig galt.

Stå på, Ikke trekk anmeldelsen!! 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Eneri skrev:

Så vanskelig du har hatt det! Du har virkelig gjort ditt beste, og jeg syns det er helt riktig at saken er anmeldt. Ellers kan politiet i slike saker med partnervold anmelde, fordi den son er utsatt for vold ofte trekker anmeldelsen pga frykt/manipulasjon. Nå har både du og din bror stilt dere bak anmeldelsen. Kanskje vil det ligge noe 'helbredelse' i et for din bror :at han får bekreftet at det er din far som har gjort noe alvorlig galt.

Stå på, Ikke trekk anmeldelsen!! 

Takk for svar. 

Det er fryktelig vanskelig, og det er mye fram og tilbake. Det føles ikke naturlig å måtte anmelde sin egen far, og jeg har aldri gjort et så vanskelig valg i hele mitt liv. Min bror har samtykket til anmeldelsen, men det er jeg som må snakke og dra lasset og igjen må jeg være den sterke.. 

Kjenner at jeg er lei av å hele tiden måtte kjempe.. 

På mange måter vil dette bli en ny kamp, og jeg er gravid opp i det hele. Jeg er sliten, og vil bare kutte kontakt her og nå. 

Anonymkode: cfe74...685

[Gjest Prøver91]

15 minutter siden, Eneri skrev:

Så vanskelig du har hatt det! Du har virkelig gjort ditt beste, og jeg syns det er helt riktig at saken er anmeldt. Ellers kan politiet i slike saker med partnervold anmelde, fordi den son er utsatt for vold ofte trekker anmeldelsen pga frykt/manipulasjon. Nå har både du og din bror stilt dere bak anmeldelsen. Kanskje vil det ligge noe 'helbredelse' i et for din bror :at han får bekreftet at det er din far som har gjort noe alvorlig galt.

Stå på, Ikke trekk anmeldelsen!! 

På mange måter er dette lettere sagt en gjort. Har flere venner som har opplevd lignende, og mange blir redde for hva vedkommende kommer til å gjøre. Mange lar kampen være, og heller kutter all kontakt og flykter av sted og begynner heller på nytt og søker hjelp.

Det er ingen fasit, og det er vanskelig. 

[AnonymBruker]

Flere?

Anonymkode: cfe74...685

[AnonymBruker]

Jeg tenker at ingen har noen fasit på dette, og det er vanskelig uansett. Det som irriterer meg mest er at barnevernet og politiet har vært på døren når vi var litt mindre, men ingenting ble gjort. 

I flere år ropte vi om hjelp, og naboer, bekjente og familie har ikke gjort en dritt. Fordi det var så skjult og fordi de sikkert ikke turde å blande seg. 

Ts

Anonymkode: cfe74...685

[Mallard]

Du er jammen tøff som har klart deg gjennom så masse! 

Har du noen du kan snakke med om alle tankene og bekymringene dine? Fastlege, psykiatrisk sykepleier m.m.? Det er viktig at ikke du går til grunne med alt som skjer rundt deg. Nå holder du også på å bygge din egen familie. 

Jeg berømmer deg og broren din for at dere har anmeldt det som hendte. Det må nok være veldig tøft å gjøre det, samtidig er det helt nødvendig. Faren din trenger å forstå at han ikke kan fortsette slik, og moren din trenger å innse at hun faktisk blir mishandlet. Ikke trekk anmeldelsen!

Stå i det, støtt moren din så godt du kan, og ta avstand fra faren din. Han tilfører ikke livet ditt noe godt. Vær ærlig med politiet om hva du og broren din har opplevd gjennom oppveksten. 

Jeg håper du kan få hjelp til å takle tunge tanker, og ønsker deg lykke til med svangerskap og baby! Husk hva de sier ombord på fly; ta på din egen (puste)maske før du hjelper andre med deres. Med andre ord; ta vare på deg selv, før du kan redde andre rundt deg. 

Klem. ❤️

[AnonymBruker]

Det beste hadde nok vært at du trakk deg vekk fra alt dramaet. Din mor er voksen, og hvis hun ikke ønsker å anmelde så bør du bare ta dette til etterretning. Det er jo tydelig at dine foreldre har hatt en dramatisk atferd i mange år, og din bror og din sin anmeldelse vil nok ikke gjøre noen forskjell, så da er det best at de styrer sitt eget liv. Ville mest sannsynlig hatt minimal kontakt slik at du selv kan få et rolig voksenliv, dette er også svært viktig om deg og din samboer skal ha barn en gang. Da kan de ikke ha en mor som bruker masse tid på drama i sin opprinnelige familie. 

Anonymkode: 8062c...5c0

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Mallard skrev:

Du er jammen tøff som har klart deg gjennom så masse! 

Har du noen du kan snakke med om alle tankene og bekymringene dine? Fastlege, psykiatrisk sykepleier m.m.? Det er viktig at ikke du går til grunne med alt som skjer rundt deg. Nå holder du også på å bygge din egen familie. 

Jeg berømmer deg og broren din for at dere har anmeldt det som hendte. Det må nok være veldig tøft å gjøre det, samtidig er det helt nødvendig. Faren din trenger å forstå at han ikke kan fortsette slik, og moren din trenger å innse at hun faktisk blir mishandlet. Ikke trekk anmeldelsen!

Stå i det, støtt moren din så godt du kan, og ta avstand fra faren din. Han tilfører ikke livet ditt noe godt. Vær ærlig med politiet om hva du og broren din har opplevd gjennom oppveksten. 

Jeg håper du kan få hjelp til å takle tunge tanker, og ønsker deg lykke til med svangerskap og baby! Husk hva de sier ombord på fly; ta på din egen (puste)maske før du hjelper andre med deres. Med andre ord; ta vare på deg selv, før du kan redde andre rundt deg. 

Klem. ❤️

Hei, og tusen takk for svar. 

Ja, jeg kan vel innrømme selv at jeg har vært tøff, og mange sier det samme. Men jeg er veldig lei og sliten av å hele tiden måtte være tøff.. Noen ganger hadde det vært godt å kunne bare slappe av, være sårbar og leve "normalt". 

Jeg og min bror er redde innerst inn, og min bror er så full av angst at han nesten eksploderer. Men det som er så rart er at han faktisk ikke nølte så mye med å anmelde han, og aldri har jeg hørt han snakka så rett fram som med vår advokat. 

Ja, jeg har tatt avstand nå, og jeg ønsker ikke å ha noe som helst med denne mannen å gjøre. Men jeg er livredd for å bli manipulert, dratt tilbake, og løyet til som han alltid har gjort i mange mange år. Husk at vi har hatt det tøft i mange år, og alltid har han fisket oss alle inn igjen. 

Det som er det værste opp i alt dette, er at min far allerede har manipulert alle i familien med hva som egentlig"skjedde" denne kvelden, og ingen tror på mamma sin familie unntak de som har gjennomskuet han. Min far har virkelig jobbet på spreng for å dekke over, sminke over, og manipulere igjen. Tenk at han kunne være så falsk og faktisk komme hjem til oss bare en dag etter det som skjedde og latet som ingenting.

Ja, jeg har innsett at han er skadelig, og han er farlig! Men han blir alltid så snill igjen, og det er det skumle.

Ts

 

Anonymkode: cfe74...685

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det beste hadde nok vært at du trakk deg vekk fra alt dramaet. Din mor er voksen, og hvis hun ikke ønsker å anmelde så bør du bare ta dette til etterretning. Det er jo tydelig at dine foreldre har hatt en dramatisk atferd i mange år, og din bror og din sin anmeldelse vil nok ikke gjøre noen forskjell, så da er det best at de styrer sitt eget liv. Ville mest sannsynlig hatt minimal kontakt slik at du selv kan få et rolig voksenliv, dette er også svært viktig om deg og din samboer skal ha barn en gang. Da kan de ikke ha en mor som bruker masse tid på drama i sin opprinnelige familie. 

Anonymkode: 8062c...5c0

Hei, og takk for svar. Jeg setter virkelig pris på dette svaret, og du får meg til å tenke. Men jeg føler at dette er det "enkleste" og "feigeste", istede for å være "tøff" og heller la han få kjenne sin straff. 

Men jeg og min bror vil anmelde for å skaffe besøksforbud. Man får ikke besøksforbud uten å anmelde saken.Og min bror spesielt ønsker rettferdighet. Husk at han har hånet, mobbet, ertet, drevet psykisk og fysisk vold i mange mange år, og han slipper straff? Det vil jo si at jeg kan banke ei dame på gaten uten å måtte få konsekvenser.. 

Husk at vår far har drevet på slikt i over 30 år, og hun er frekk nok til å komme innom oss på besøk med gaver og smiger for å igjen manipulere oss. Det er ikke sikkert min bror er sterk nok til å be han gå om han kommer uanmeldt på besøk. Og det er ikke sikkert jeg er sterk nok til å motstå hans manipulasjon den dagen han kommer uanmeldt for å besøke barnebarne sitt.

Husk at mannen er psykopat! 

ts

Anonymkode: cfe74...685

[Gjest Prøver91]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det beste hadde nok vært at du trakk deg vekk fra alt dramaet. Din mor er voksen, og hvis hun ikke ønsker å anmelde så bør du bare ta dette til etterretning. Det er jo tydelig at dine foreldre har hatt en dramatisk atferd i mange år, og din bror og din sin anmeldelse vil nok ikke gjøre noen forskjell, så da er det best at de styrer sitt eget liv. Ville mest sannsynlig hatt minimal kontakt slik at du selv kan få et rolig voksenliv, dette er også svært viktig om deg og din samboer skal ha barn en gang. Da kan de ikke ha en mor som bruker masse tid på drama i sin opprinnelige familie. 

Anonymkode: 8062c...5c0

Hvordan skal man kutte kontakt med en psykopat som manipulerer og alltid kommer tilbake? 

Har du erfart psykopater selv...

[AnonymBruker]

Takk for svar så langt. Noen råder meg til å ikke trekke anmeldelsen, og noen mener at jeg bør la de være i fred og heller la de holde på. 

Dere som tenker at jeg skal anmelde han, tenk om jeg angrer? 

Dere som mener at jeg ikke skal anmelde han, mener dere virkelig at jeg og min bror skal leve i frykt for hva som kommer til å skje med vår mor? 

 

Anonymkode: cfe74...685

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Prøver91 skrev:

Hvordan skal man kutte kontakt med en psykopat som manipulerer og alltid kommer tilbake? 

Har du erfart psykopater selv...

Man må unngå å gå inn i en rolle som medavhengig. Hvis mannen har fått en psykopat-diagnose, så er dette enda viktigere, man går og ser seg ikke tilbake. Ikke åpne døren hvis han ringer på, og heller ikke svare når han ringer. Trekke seg fullstendig bort.Moren i dette tilfelle vil jo ikke selv anmelde, og siden hun tydeligvis har levd med denne mannen i flere 10-år så er det mest sannsynlige scenarioet at hun nekter for alt i forhold til politiet. Man kan ikke redde noen som ikke vil reddes. 

Anonymkode: 8062c...5c0

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Man må unngå å gå inn i en rolle som medavhengig. Hvis mannen har fått en psykopat-diagnose, så er dette enda viktigere, man går og ser seg ikke tilbake. Ikke åpne døren hvis han ringer på, og heller ikke svare når han ringer. Trekke seg fullstendig bort.Moren i dette tilfelle vil jo ikke selv anmelde, og siden hun tydeligvis har levd med denne mannen i flere 10-år så er det mest sannsynlige scenarioet at hun nekter for alt i forhold til politiet. Man kan ikke redde noen som ikke vil reddes. 

Anonymkode: 8062c...5c0

Hei, og takk for svar. 

Min far har aldri vært hos noen psykolog, og han virker allergisk mot leger og helsevesenet generelt. Men min advokat, fastlege, og familie ser og mener at min far er 99,9% psykopat. 

Min mor fortalte meg at hun kommer til å støtte oss i å fortelle sannhenter i et avhør, men at hun ikke vil ha noe med anmeldelsen å gjøre. Så hun er veldig tvistet! Hun skal bo med han og prøve å komme seg vekk, men nekter å ta kampen selv virker det som. Hun vil heller sagte men sikkert dø, eller bare la han kjøre over henne til noen kommer å redde henne. 

Ts

Anonymkode: cfe74...685

[AnonymBruker]

Du har vært utrolig sterk og kjempet hele livet. Det er helt ok om du nå gir opp. Du har et barn på vei som fortjener trygghet og stabilitet og det skjer ikke hvis du opprettholder kontakt med din far og din mor. La anmeldelsen stå og når den har gått sin gang må du innse at du har gjort alt du kan. 

Du kan ikke tvinge din mor til å gå. Du har hjulpet henne alle disse åra og gitt henne alternativer. Nå er det påtide du tar vare på babyen i magen. Kutt de helt ut og si til din bror at du vil ikke høre noe snakk om noen av de med mindre det er at din mor har gått fra din far.

Anonymkode: 2acf5...fec

[Gjest Prøver91]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man må unngå å gå inn i en rolle som medavhengig. Hvis mannen har fått en psykopat-diagnose, så er dette enda viktigere, man går og ser seg ikke tilbake. Ikke åpne døren hvis han ringer på, og heller ikke svare når han ringer. Trekke seg fullstendig bort.Moren i dette tilfelle vil jo ikke selv anmelde, og siden hun tydeligvis har levd med denne mannen i flere 10-år så er det mest sannsynlige scenarioet at hun nekter for alt i forhold til politiet. Man kan ikke redde noen som ikke vil reddes. 

Anonymkode: 8062c...5c0

Psykopater får ikke diagnosen selv, fordi de oppsøker ikke hjelp fordi de er jo friske ifølge dem selv.

Det er ofrene, familien og nære venner som ser dette, og eventuelt ofrene sitt hjelpetilbud som fastleger, psykologer, sykepleiere, vernepleiere, barnevern, politi, osv. 

Det som er grusomt er at mange misbruker betegnelsen "psykopat", da dette ødelegger for de som faktisk har de rundt seg. I dette tilfellet er det klart!

Endret 7. april 2019 av Prøver91
skivefeil

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere som mener at jeg ikke skal anmelde han, mener dere virkelig at jeg og min bror skal leve i frykt for hva som kommer til å skje med vår mor? 

Det kommer dere til å gjøre uansett. Noen skrev at din far hadde en psykopat-diagnose, de endrer ikke atferd selvom de blir anmeldt, de bare spiller kortene sine bedre. Så selvom din bror og deg lever tett på alt dramaet eller trekker dere unna så vil dere allikevel være redd for at det skal skje noe med deres mor. Dere kan ikke forvente at deres far plutselig vil endre atferd, og bli en omsorgsfull far og ektemann pga en anmeldelse. Din mor har jo ikke forlatt ham på tross av hans atferd gjennom mange, mange år. Hun er faktisk den eneste som kan gjøre noe med situasjonen, altså forlate ham for godt. At dere skal leve i et stadig drama er verken rettferdig for dere eller deres partnere. 

Anonymkode: 8062c...5c0

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har vært utrolig sterk og kjempet hele livet. Det er helt ok om du nå gir opp. Du har et barn på vei som fortjener trygghet og stabilitet og det skjer ikke hvis du opprettholder kontakt med din far og din mor. La anmeldelsen stå og når den har gått sin gang må du innse at du har gjort alt du kan. 

Du kan ikke tvinge din mor til å gå. Du har hjulpet henne alle disse åra og gitt henne alternativer. Nå er det påtide du tar vare på babyen i magen. Kutt de helt ut og si til din bror at du vil ikke høre noe snakk om noen av de med mindre det er at din mor har gått fra din far.

Anonymkode: 2acf5...fec

Hei, og tusen takk for svar. 

Ja, jeg vet at dette er det smarteste. Men igjen sitter jeg igjen med dårlig samvittighet. 

Jeg er redd for hva min familie vil tro, hvilke løgner han serverer de, hva han kommer til å gjøre når anmeldelsen kommer i posten, vil han da skade min mor igjen? Hva kommer til å skje. 

Ts

Anonymkode: cfe74...685

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kommer dere til å gjøre uansett. Noen skrev at din far hadde en psykopat-diagnose, de endrer ikke atferd selvom de blir anmeldt, de bare spiller kortene sine bedre. Så selvom din bror og deg lever tett på alt dramaet eller trekker dere unna så vil dere allikevel være redd for at det skal skje noe med deres mor. Dere kan ikke forvente at deres far plutselig vil endre atferd, og bli en omsorgsfull far og ektemann pga en anmeldelse. Din mor har jo ikke forlatt ham på tross av hans atferd gjennom mange, mange år. Hun er faktisk den eneste som kan gjøre noe med situasjonen, altså forlate ham for godt. At dere skal leve i et stadig drama er verken rettferdig for dere eller deres partnere. 

Anonymkode: 8062c...5c0

Så konklusjonen din er at fravær av anmeldelse vil gjøre situasjonen bedre fordi min far forandrer seg ikke uansett?

Men altså, hvis anmeldelsen får stå vil jo det offentlige følge mer med. Hva om min mor blir drept av han om noen måneder, og han lyver om hva som skjedde? Vil ikke ha en tidligere anmeldelse være en indikasjon på at mannen er splitter pine gal!

 

Anonymkode: cfe74...685