2 åring redd fremmede,spesielt menn,men mest når hun er sammen med meg???

[AnonymBruker]

Har en toåring som bor fast hos meg med annenhver helg og annenhver torsdag hos pappaen.

Hun blir så klengete og gråter ofte når det er nye (og mange) nye mennesker. Og spes engstelig når det er nye menn, feks pappaen til andre barn i bhg. Sier de hei til henne så løper hun til meg og kan begynne å gråte.

Jeg anerkjenner at hun er redd, dvs jeg lar henne være nær, men er også opptatt av at hun skal forsøke å hilse på sammen med meg. Jeg vet ikke helt åssen jeg skal håndtere det annet enn det(?)🤔

Det som er så rart er at far nå sier at hun ikke er likedan med han. Da lurer jeg på er det meg som gjør at hun reagerer slik? Gjør jeg barnet mitt utrygg uten å ville det?jeg er så opptatt at hun skal føle seg trygg og sett feks ved at jeg aldri avviser henne når hun trenger nærhet/trygghet/trøst. Men har jeg bare gjort henne en bjørnetjeneste? Jeg skjønner ikke hvorfor hun viser denne «fremmedfrykten» så mye sterkere med meg. I bhg sier de også at hun gråter mindre når pappaen leverer.

Huff,kjenner på en litt vond følelse nå. Om jeg har mislyktes som mamma😔

Anonymkode: dabc3...407

[AnonymBruker]

Tenker omvendt jeg, bedre tilknytning til deg. Hun vet du er trygg, og tør å være redd i nærheten av deg for hun vet at du støtter henne gjennom det. 

Anonymkode: 44b8d...b96

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Tenker omvendt jeg, bedre tilknytning til deg. Hun vet du er trygg, og tør å være redd i nærheten av deg for hun vet at du støtter henne gjennom det. 

Anonymkode: 44b8d...b96

Å,tusen takk for et fint svar! ❤️ Jeg håper det er det,for det er liksom min «fanesak» i oppdragelsen, at hun skal føle seg trygg. Selvom hun ikke akkurat fremstår sånn med meg,hun er til tider(spes med mange nye mennesker)veldig avhengig av meg helt nær. Og det har jeg jo vært. Ble bare så redd det har virket mot sin hensikt.

Anonymkode: dabc3...407

[AnonymBruker]

Jeg var sånn med moren min. Aldri med pappa. Han føltes tryggere så da ble jeg tryggere. Mamma gav meg alltid mye oppmerksomhet hvis jeg gråt og var redd og det føltes fint, så var "redd" for mye. 

Anonymkode: be49d...b96

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var sånn med moren min. Aldri med pappa. Han føltes tryggere så da ble jeg tryggere. Mamma gav meg alltid mye oppmerksomhet hvis jeg gråt og var redd og det føltes fint, så var "redd" for mye. 

Anonymkode: be49d...b96

Huff,det er jo litt det jeg er redd for. Men det er jo ikke som jeg bruker ord som redd etc til henne. Og hun får veldig mye nærhet ellers.

Men jeg vil ikke avvise henne når hun vil holde hånd,holdes o.l. Jeg tror heller ikje hun er «redd»,tror hun er for liten til å spille det,samt jeg ser jo at det er ekte. Men tenker jo på om hun på en eller annen måte opplever meg mindre trygg enn pappaen ja😔

Anonymkode: dabc3...407

[AnonymBruker]

Du diller antagelig mer med henne en faren. Virker som mødre generelt har vanskeligere for å se at barn er manipulerende små rakkere som gjør ganske mye rart for å få det som de vil. Hun får masse oppmerksomhet for å være mannevond liksom..

Anonymkode: f1623...d45

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du diller antagelig mer med henne en faren. Virker som mødre generelt har vanskeligere for å se at barn er manipulerende små rakkere som gjør ganske mye rart for å få det som de vil. Hun får masse oppmerksomhet for å være mannevond liksom..

Anonymkode: f1623...d45

Jeg tror ikke barn er manipulerende små rakkere. Og jeg «diller» ikke med henne. Men jeg kan jo ikke overse et barn som gråter og klamrer til meg? 

Anonymkode: dabc3...407