Hverdagen til dere som har nyfødt?

[AnonymBruker]

Hei, 

Jeg sliter litt med tankene om dagen. Jeg har en baby på en måned, og i starten gikk ting overraskende bra. Men nå som hun er blitt en måned gammel så føler jeg at hverdagen min stort sett går i å forsøke å holde hodet over vannet. Vi er for det meste bare hjemme, og når hun sover prøver jeg å få ryddet osv. for at ikke huset skal falle fra hverandre. Jeg er dårlig til å planlegge, så plutselig glemmer jeg å spise fordi jeg ikke fikk gjort det da hun sov. Og jeg er dårlig til å følge med på rutinene hennes i forhold til når det er lurt å ta seg en dusj.. Vi har vel egentlig ikke rutiner. 

Jeg føler ikke jeg får dette helt til. Og føler at alle andre er ute på turer, og gjør masse ting og syntes det er så enkelt å ha baby. Jeg vegrer meg for å gå på tur fordi jeg er redd hun skal gråte og at jeg ikke får til å trøste henne og at vi må gå gråtende helt til vi finner et sted å amme/kommer hjem. 

Er det noen andre med nyfødt her? Hvordan ser deres hverdag ut? Og når følte dere at dere hadde litt kontroll på hverdagen? 



 

Anonymkode: d67ba...690

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hei, 

Jeg sliter litt med tankene om dagen. Jeg har en baby på en måned, og i starten gikk ting overraskende bra. Men nå som hun er blitt en måned gammel så føler jeg at hverdagen min stort sett går i å forsøke å holde hodet over vannet. Vi er for det meste bare hjemme, og når hun sover prøver jeg å få ryddet osv. for at ikke huset skal falle fra hverandre. Jeg er dårlig til å planlegge, så plutselig glemmer jeg å spise fordi jeg ikke fikk gjort det da hun sov. Og jeg er dårlig til å følge med på rutinene hennes i forhold til når det er lurt å ta seg en dusj.. Vi har vel egentlig ikke rutiner. 

Jeg føler ikke jeg får dette helt til. Og føler at alle andre er ute på turer, og gjør masse ting og syntes det er så enkelt å ha baby. Jeg vegrer meg for å gå på tur fordi jeg er redd hun skal gråte og at jeg ikke får til å trøste henne og at vi må gå gråtende helt til vi finner et sted å amme/kommer hjem. 

Er det noen andre med nyfødt her? Hvordan ser deres hverdag ut? Og når følte dere at dere hadde litt kontroll på hverdagen? 



 

Anonymkode: d67ba...690

Jeg kan også legge til at jeg er livredd for at jeg ikke gjør en god nok jobb. At hun ikke får nok stimuli. At hun ikke har det bra nok. At jeg ikke klarer å være glad nok når jeg prater med henne hvis jeg er sliten.. 

Jeg får også dårlig samvittighet for at vi er såpass mye hjemme.. Eller at jeg ikke har styr på når hun pleier å sove. Og når hun pleier å gå på do osv. Noe jeg føler alle andre har.. 

 

Anonymkode: d67ba...690

[AnonymBruker]

Jeg synes den verste tiden er mellom 4-8 uker. Da er de så små at de ikke leker noe, men samtidig så store at de krever mer oppmerksomhet og stimulering. Etter 6-8 uker så begynner de å kunne leke litt mer, ligge under babygym og kose seg alene osv. Så jeg vil bare si, hold ut! Da min var 6 uker nå så tenkte jeg herregud, at jeg orket å gjøre dette en gang til. Og så rundet han sju uker og plutselig kunne han ligge en halvtime alene under babygymmen mens jeg tok meg en dusj feks. For meg er det gedigen forskjell på en baby på fire uker og en baby på sju uker når det gjelder egentid og rutiner. Alt blir mye lettere om en uke eller to! De første seks ukene er egentlig bare unntakstilstand, både kropp og hjerne er fortsatt stappfulle i hormoner osv. Jeg sa til mannen at frem til seks uker etter fødsel, altså så lenge jeg var i barsel, så måtte han regne med å ta alt av husarbeid. Det er derfor grensen på seks uker er at mor må ta permisjon, barseltiden regnes fra to timer etter barnet er født, til seks uker etter fødsel. Vi trenger den tiden på å komme oss  

Anonymkode: 03a72...bc5

[AnonymBruker]

Jeg kunne skrevet det samme selv. Prøver desperat å spise, rydde osv den korte tida han sover, men det er omtrent aldri og han sover nesten bare oppå meg, så jeg får ikke gjort så mye.

Jeg blir gjennomsvett bare av å tenke på å ha ham med noe sted, for hva om han bæsjer/gråter/blir sulten osv.

Og jeg stresser med om han får nok stimuli, jeg er ikke en person som småprater, dulller og sånt automatisk, så det er anstrengende å holde på med. 

Jeg har altså ikke kontroll på noe som helst. Gutten min er seks uker. Håper det løsner litt som hun over her sier det kan gjøre.

Anonymkode: de351...66d

[Million]

I den alderen der, synes jeg ikke jeg gjorde annet enn å skifte bleier og amme. Det er liksom litt stillstand, det går i det samme hele tiden.

Nå er det jo en fin årstid å begynne og gå trilleturer på da. Du har kanskje begynt å legge merke til når hun blir trøtt og vil sove, f.eks rett etter et måltid på formiddagen og etter et bleieskift? Da kan du legge henne i vogna og trille en tur. Unger sover ofte veldig godt i en vogn i bevegelse, det bysser dem i søvn. 

Du må jo bare prøve, så finner du ut av det. Du trenger jo ikke gå så langt de første gangene. Gå i en sirkel i nabolagets gater, sånn at du kommer hjem igjen etter ikke altfor lang tid. Sover hun greit da, når du har gått første runde, tar du en runde til osv. Dette finner du ut av  

[w0ho]

Da baby var rundt en måned gjorde jeg ikke annet enn å amme, visste omtrent ikke om det var natt eller dag, fikk kanskje spist en gang per dag om jeg var heldig og var veldig lite ute. Orket heller ikke gå på trilleturer pga jernmangel som gjorde meg svimmel etter fødsel. Først nå, 6 mnd etter fødsel føler jeg at jeg har hodet over vann og kan ha litt tid til meg selv igjen. Skal sies at jeg hadde en klistremerkebaby som ville ammes hele døgnet. Tror ikke jeg tuller om jeg sier det var uker jeg ammet 20 timer i døgnet.

Trøst dere med at ting blir enklere og man kommer inn i rutiner etterhvert.  Spedbarnsperioden er tøff og jeg syns det var en ekstremsport. Jeg lurer noen ganger på hvordan jeg overlevde🤭

[AnonymBruker]

Når min første ble født, drev far eget firma og jeg var hjemme. Jeg glemte rutiner. Jeg lot babyen styre, hverfall de første 6 mnd'ene, tror jeg. Man sover når babyen sover, gikk på do og dusjet med babyen i vippestol, brukte bæresele inne når jeg skulle gjøre husarbeid. Vi gikk ut på turer når jeg følte for det og besøk hadde vi knapt noe av. Jeg tenker at alt går seg til etterhvert.

Anonymkode: 6b502...e26

[AnonymBruker]

Med min første følte jeg det litt som deg, og trodde jeg måtte finne på så mye. Førte til en urolig unge og utslitt mor. Nå har jeg ei jebte på 6 uker, og denne gangen koser vi oss stort sett bare hjemme. Vi trenger å bli kjent, og jeg må ta hensyn til henne hele tiden, og det får jeg ikke til hvis vi skal finne på mye. Hun blir så lett overstimulert og utrøstelig hvis hun ikke får sove når hun skal. Og det er vanskelig å få henne til å sove. Jeg syns det er helt i orden å holde seg hjemme, og fokusere på å holde hodet over vannet. Men etterhvert som man blir bedre kjent blir det lettere å dra ut, eller trille en tur. Det er unntakstilstand i starten, da er alt innafor.

Anonymkode: 0016c...857

[AnonymBruker]

10-12 timer gikk med til amming, ellers sov gullet, eller det gikk tid til bleieskift og kos. Når han sov så rakk jeg å rydde og vaske klær. Glemte som regel å spise før mannen kom hjem fra jobb. Fikk dusjet når baby sov eller mannen var kommet hjem. Hadde litt besøk men orket ikke trille tur første mnd. Det ble isåfall kveldstur hvor mannen var med fordi blodtrykket ikke var iorden og jernmangelen og vitaminmangelen var alvorlig lavt. Gutten min sa også klar ifra med å snu seg til siden når han fikk for mye stimuli og trengte tid til å bearbeide inntrykkene.

synes du skal ta det helt med ro og ikke gi deg selv dårlig samvittighet. Du er nok en god, omsorgsfull og tilstede mor, og helt naturlig å være kjempeusikker i begynnelsen. Men stol på deg selv, det aller meste får du til med sunn fornuft og kjærlighet! Det er først nå etter tre mnd at vi begynner å få rutine på soving, mat og lek. Rutinene kommer i babyens tempo  

Anonymkode: 89760...6b1

[AnonymBruker]

Huff, for en slitsom tid! Jeg ammet 24/7, rakk ikke engang spise før mannen kom hjem fra jobb.. 

Synes det ble mye enklere etter tre måneder. Hun spiste mye mer effektivt, så amming var unnagjort på et kvarter og hvert måltid holdt henne i 2-3 timer. 

Finnes sånne apper du kan registrere amming, bleieskift, og søvn i. På den måten kan man se om det er noe mønster i det man driver med. 

Vi har rutiner på formiddagen, men ettermiddagen er litt så som så. 

08:00 amming i halvsøvne, 09:00 kos i senga, 10:00 bleieskift, tran, klutvask, 10:30 jeg dusjer med henne i vippestol, og spiser med henne under babygym, 11:00 vogntur så stuptrøtt baby får sove i 1-3 timer.

Når hun våkner er det bleieskift, amming, så kommer pappaen hjem og overtar. Ammer henne ca. hver tredje time, hun får en halvtimes dupp med ca. like langt mellomrom ila kvelden. Vi legger oss samtidig som babyen, for vi har ikke helt fått til leggerutiner enda. Hun skal helst sove med puppen i munnen. 

Anonymkode: d6ee2...384