Forelskelse er livsreduserende...hvorfor har vi denne evnen?

[AnonymBruker]

Hver gang en forelskelse slipper, så er jeg fri. HATER når en ny dukker opp....forhåpentligvis gjør den ikke det igjen.
Man får så masse tanker i hodet som ikke er der til vanlig, "er vi ment for hverandre" "liker han meg tilbake?" "hva mente han med det?" "vil jeg forelske meg i andre?" "er han bra?" "hvor mye innsats ? " "er det verdt det?" "er det realistisk?" "hva driver han med nå?" "skriver han med flere?"  bla bla....

Det "urettferdige" er at det klaffer for andre. De får til det meste....så har vi bare noen  av oss der døren til kjærligheten føles stengt. ALT handler om kjærligheten, man blir fokusert og lurer på hvordan andre finner hverandre. Hvorfor er han eller henne singel ? 

Men det er så fritt når den personen ikke betyr så mye lenger..men den angsten! for at det skal komme tilbake! det er nedtur det..

Anonymkode: dc116...d2b