Hvordan kan man mest effektivt få barn til å snakke sant?

[AnonymBruker]

Er stor fantasi på 6åringen om dagen. Vi engster oss litt for skolestart slik som fantasien tar overhånd for tiden. 

Vi snakker ofte om hvorfor vi bør snakke sant, og konsekvenser for om man ikke gjør det. Men ufarliggjør det på en måte slik at han ikke føler seg dummet ut/tråkket på. Vi kan le litt å si at det var en god fortelling, men at vi ikke tror den var helt sant. Om han nevner konkrete navn hender det vi sier noe som «gleder meg til å høre om hun også hadde slik glede av den situasjonen neste gang jeg møter henne». Da kommer det unnskyldninger for hvorfor vi ikke kan snakke med vedkommende, men ingen ærlighet om at han ikke snakker sant. Han benekter fakta hver eneste gang og står på sitt. Er veldig vanskelig å se at vi sjeldent når helt gjennom. Hva er deres råd?

Anonymkode: 2070d...334

[AnonymBruker]

At han er kreativ og vil bli en forfattet?  😄

Dette er helt normalt. Han bruker fantasien og vil manipulere virkeligheten litt. Alle barn kommer i den fasen. Syns dere responderer bra. Kan jo late som om dere tror på det også. Vær litt entusiastisk når dere viser at dere "tror" på det. Da vil han nok bli usikker etterhvert. Han vil jo ikke lyve, bare bruke fantasi. 

Anonymkode: 0afab...c1d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

At han er kreativ og vil bli en forfattet?  😄

Dette er helt normalt. Han bruker fantasien og vil manipulere virkeligheten litt. Alle barn kommer i den fasen. Syns dere responderer bra. Kan jo late som om dere tror på det også. Vær litt entusiastisk når dere viser at dere "tror" på det. Da vil han nok bli usikker etterhvert. Han vil jo ikke lyve, bare bruke fantasi. 

Anonymkode: 0afab...c1d

Godt å høre du ikke er bekymret. Må innrømme vi bruker den strategien ofte. Litt også for at han ikke skal tro at vi aldri tror på han. Noen ganger er det faktisk vanskelig å vite om hendelsen kan ha skjedd i barnehagen eller om det bare er fantasi. Men jeg ser ikke at han blir usikker, heller motsatt, at han blir mer motivert og overdriver historien, tar den lengre ut. Men ja.. får håpe han får gode norsk karakterer om ikke annet;)

ts

Anonymkode: 2070d...334

[AnonymBruker]

Uten å kjenne 6 åringen deres, så sies det på generelt grunnlag at 6 åringer er barnas pubertet. Det var også i sin tid et argument for at de ikke skulle begynne på skolen før de var syv.

Så jeg ville ikke blitt så bekymra for det, men pass på å være emosjonelt tilgjengelig og involvert i livet hans; han bør kjenne til ulike følelser, og dere bør være undrende og nysgjerrig til det han sier. Still spørsmål, korriger f.eks med en lignende historie fra virkeligheten

Anonymkode: f98ed...dbc

[AnonymBruker]

Høres ikke helt bra ut spør du meg. Ingen god kvalitet akkurat! En seks-åring burde vel kommet litt lenger.

Anonymkode: 0516e...082

[megda]

Min far brukte å si til oss barna da vi var yngre at han kunne se løgn på lang vei siden han hadde mye erfaring i livet og at vi aldri måtte prøve å lyve når vi snakket med han fordi han da automatisk ville skjønne det og at vi da ville få en straff. Dette trodde jeg på ganske lenge og fordi han også var en tyrann, så hjalp det også slik at jeg aldri løy før jeg var kommet i tenårene. 

Jeg tror mulig en bedre måte er å være konsekvent, men uten å skape frykt. Det er jo ikke bra om barnet tolker det som et positivt signal om at "nå gjør jeg noe jeg for positv feeback på, og derfor fortsetter jeg med det."

Endret 5. april 2019 av megda