Kan sønnen min selv bestemme at han vil ha såkalt «vanlig samvær»?

[AnonymBruker]

Er det så enkelt? Vi har i dag 50/50, men sønnen vår sier til meg at han vil begynne å bo mer hos meg og mindre hos faren. Hvordan gjør man det rent praktisk, hvis far ikke er enig? Gutten er 14 år. 

Anonymkode: 904f7...584

[Rotemor]

Langt på vei så skal hans ønske hensyntas. I praksis så tar du (og senere dere) en samtale med far og finner en ny samværsordning.

[Toplussen]

Han vil i hvertfall bli hørt - og det skal legges betydelig vekt på barns ønske etter fylte 12 år. Jeg vil anbefale deg to ting: at han utrykker sitt ønske til en nøytral person, feks helsesøster eller lærer, evnt fastlege, i en samtale der du ikke er tilstede. Dernest bør han få snakke m megler på familievernkontoret, også uten dere foreldre til stede. Så blir det mekling mellom dere foreldre deretter. 

[stan]

Etter 12 år bestemmer barnet. Unntaket er om det er skadelig for barnet. Barn kan være veldig lojale og ikke bestandig gi uttrykk for det som faktisk er best for dem. 

[AnonymBruker]

Jeg tenker at han burde bli hørt. Det er vel flere av oss som selv har vært "skilsmissebarn" og hatt delt bosted. At barnet vil bo mer hos den ene kan skyldes en rekke ting, men handler stort sett aldri om at barnet er mindre glad i den forelderen. Det handler om venner i nærheten, om aktiviteter, om å ha en stabilitet over tid, stesøsken/steforeldre involvert, osv.

Det er opp til dere som foreldre å bestemme hvilken samværsløsning som passer best for dere. Men ja, barnets mening bør være ett ganske sterkt moment i vurderingen.

Anonymkode: 0265d...852

[Gjest WhisperingWind]

Loven bestemmer at når du er fylt 12 år, skal det legges stor vekt på hva du mener. Da skal du få kunne si din mening før det tas avgjørelse om dine personlige forhold, for eksempel hvem av foreldrene du skal bo hos hvis de lever hver for seg. 

Også en offentlig myndighet, som regel en domstol, som skal avgjøre en sak som gjelder deg, skal høre din mening før de avgjør saken. Det skal legges stor vekt på hva du mener (§ 31). Jo eldre du blir, jo sterkere grunner skal til før det kan bestemmes at du skal bo hos en annen av foreldrene enn du selv ønsker. 

https://www.ung.no/rett/459_Barneloven.html

[AnonymBruker]

4 minutter siden, stan skrev:

Etter 12 år bestemmer barnet. Unntaket er om det er skadelig for barnet. Barn kan være veldig lojale og ikke bestandig gi uttrykk for det som faktisk er best for dem. 

Barnet «bestemmer» ingenting nei. Men meningene skal vektlegges og tas hensyn til. 

Anonymkode: 4bf4b...280

[Rotemor]

12 minutter siden, Toplussen skrev:

Han vil i hvertfall bli hørt - og det skal legges betydelig vekt på barns ønske etter fylte 12 år. Jeg vil anbefale deg to ting: at han utrykker sitt ønske til en nøytral person, feks helsesøster eller lærer, evnt fastlege, i en samtale der du ikke er tilstede. Dernest bør han få snakke m megler på familievernkontoret, også uten dere foreldre til stede. Så blir det mekling mellom dere foreldre deretter. 

Hvis de tre blir enige på egenhånd så er alt dette tullete.

Jeg snakker med barna mine og faren deres helt uten problem og går utifra at mange andre gjør det samme.

 

[stan]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Barnet «bestemmer» ingenting nei. Men meningene skal vektlegges og tas hensyn til. 

Anonymkode: 4bf4b...280

I realiteten er det vanskelig å overstyre det barnet velger. Da må det bevises at valget / samværet er skadelig. Eller så må foreldrene enes om å gjøre det anderledes enn det barnet ønsker. 

Jeg har prøvd det. Vært i gjennom to rettsinstanser. Retten hørte på barnet, begge gangene. 

Så hvordan du definerer "bestemmer" spiller liten rolle. 

[AnonymBruker]

19 minutter siden, stan said:

I realiteten er det vanskelig å overstyre det barnet velger. Da må det bevises at valget / samværet er skadelig. Eller så må foreldrene enes om å gjøre det anderledes enn det barnet ønsker. 

Jeg har prøvd det. Vært i gjennom to rettsinstanser. Retten hørte på barnet, begge gangene. 

Så hvordan du definerer "bestemmer" spiller liten rolle. 

Var det deg barnet ville bo hos, eller hos sin mor? All min medfølelse til både skilsmissebarn og foreldre, må være grusomt for for alle parter å være adskilt store deler av tiden, og for barnet å stadig måtte flytte frem og tilbake.

Anonymkode: 28f78...c0c

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Var det deg barnet ville bo hos, eller hos sin mor? All min medfølelse til både skilsmissebarn og foreldre, må være grusomt for for alle parter å være adskilt store deler av tiden, og for barnet å stadig måtte flytte frem og tilbake.

Anonymkode: 28f78...c0c

Det er ikke alltid grusomt. I mange tilfeller er skilsmisse bedre enn å bo i samme hus med to foreldre som ikke trives sammen (for å si det på en mild måte). 

Anonymkode: 2c2c9...e94

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke alltid grusomt. I mange tilfeller er skilsmisse bedre enn å bo i samme hus med to foreldre som ikke trives sammen (for å si det på en mild måte). 

Anonymkode: 2c2c9...e94

Helt enig. Selv husker jeg dagen jeg fikk vite at mine foreldre skulle skilles som en av de lykkeligste dagene i hele barndommen. 

Ts 

Anonymkode: 904f7...584