Når er det for seint eller for tidlig å be om unnskyld?

[Taoisten]

Finnes det noen uskrevne regler for når det er for seint å be om unnskyld? Eller for tidlig for den saks skyld?

 

For eksempel en gutt i klassen som jeg aktivt mobba gjennom flere år. Vil det noen gang bli for seint å ta kontakt og si unnskyld?

En kjæreste jeg hadde i noen måneder, og som jeg såret? Er det bare dumt å ta kontakt? Vil det bare tolkes som et stakkarslig forsøk på å få henne tilbake?

 

Sjøl venter jeg fortsatt på at faren min skal si unnskyld til meg fordi han forlot meg, og moren min da jeg var 9 år. Og jeg håper ekskjæresten min som dumpa meg for å bli sammen med PTen sin, for så å bli dumpa av han etter fire uker, en dag vil si unnskyld for at hun brukte meg som skulder å gråte på i etterkant. Jeg venter fortsatt på det etter tre år.

 

Jeg syns også det er litt vanskelig å si unnskyld «for tidlig». Dette med at man skal «skvære opp» og si unnskyld umiddelbart etter en hendelse blir ofte påtatt, hvis man ikke har tatt inn over seg hva man faktisk gjorde feil. Man bør ha gått gjennom en liten prosess der man har satt seg inn i hvordan det må ha blitt opplevd av den andre før ordet «unnskyld» får en verdi syns jeg.

 

Noen tanker?

[Gjest Juks]

Er ALDRI for sent å be om unnskyldning. Faktisk så kan det hende vedkommende som ble mobba går rundt å skulle ønske noen nettopp gjorde dette. Dette kan utgjøre mye! 
Be om unnskyldning når tid det passer deg. Helst tidligst mulig, men når man først får det innover seg at det man har gjort bør unnskyldes, så gjør man det da. 

Det å ta kontakt i lang ettertid å be om unnskyldning vise storhet av deg. Det viser at du har reflektert mye over det, og er modig som tar det opp. Hvis du gjør det, til eks eller mobber, så er det fantastisk bra gjort av deg. 

Lykke til. 

[AnonymBruker]

Så lenge det er ektefølt fra din side og du gjør det uten noen forventninger, er det bare å si unnskyld. Men vær klar over at motpart kanskje ikke er i stand til å takle at du sier unnskyld eller måten du gjør det på. Men, jeg syns uansett at det er en god ide å si unnskyld så lenge du virkelig mener det og klarer å gjennomføre det. Det er sterkt gjort.

Anonymkode: afe0f...e16

[AnonymBruker]

Nei. Det er aldri for seint. 

Selv om de som mobbet meg ikke gjorde det lenger i voksen alder, var skaden gjennom barne og ungdomsårene umulig å reparere. Fikk riktignok en unnskyldning fra en som følte seg skyldig for å ha vært feig, og ikke stått opp for meg, eller redd for å ha såret meg. Helt uventet, siden jeg aldri hadde tenkt tanken selv engang.

De andre som faktisk mobbet, har jeg aldri hørt noe fra. Om de møter meg, later de som det aldri har skjedd. Jeg bryr meg ikke lenger, men merker at de føler seg kleine. Later som ingenting selv også. Jeg er 31 nå.

Anonymkode: 898e7...353

[Daria]

Man bør også spørre seg selv hvorfor man ønsker å be om unnskyldning og hva man ønsker å oppnå. Er det fordi man genuint angrer og er lei seg, fordi man tror at den andre kan trenge å høre det eller for å føle seg bedre selv? Jeg tror helt ærlig jeg ikke ville vært interessert om noen av plageåndene mine fra skolen tok kontakt for å be om unnskyldning nå 25 år senere - det er ting jeg forlengst er ferdig med og ikke har noe behov for å rippe opp i, og det vil uansett ikke ende noe.

[Gjest #Rasshøl]

Det kommer jo an på. Tviler på at personen du mobba, ønsker å høre fra deg nå. 

Det er ikke nødvendig å beklage seg eller unnskylde seg, om man ikke mener det. 

Mora mi er en person som sier unnskyld, absolutt hele tiden. Og hun har en unnskyldning for alt. Alt hun sier, har sagt og gjort etterfølges av en unnskyldning eller et unnskyld. Det betyr ikke en dritt når hun sier det, fordi hun ikke mener det. Hun tror det hjelper å si unnskyld. Det gjør ikke det, jeg blir kun sint. 

Så hvis du virkelig mener det beklag, ellers la vær. 

 

[AnonymBruker]

Mine tanker om ordet unnskyld er at det kan man si når man har gjort noe ved et uhell og ikke med hensikt. F.eks. det er forskjell på å miste noe ved et uhell slik at det tilfeldigvis treffer andre, og på å kaste det i hodet på dem.

Når du f.eks. forteller at du aktivt mobbet noen i flere år, kan det ikke kalles et uhell. Det holder ikke med "unnskyld meg". Bedre å si "Jeg gjorde deg vondt og jeg er lei for det; håper du kan tilgi meg".

Ved et uhell bør man si unnskyld med det samme. Når det gjelder handlinger som er gjort med vilje, må man ta det opp så snart man er i stand til å forstå hva galt man har påført andre. da er det viktig å være ydmyk, og huske at tilgivelse er noe man kan be om, men som man ikke har krav på å få.

Anonymkode: 657cf...e93

[Taoisten]

Grunnen til at jeg vil si unnskyld er jo fordi jeg angrer på det jeg gjorde. Selv om jeg forsto at det var galt å mobbe da jeg var liten, tenkte jeg ikke på hvor alvorlig det var. Jeg tenkte mer at det vonde ordet gjorde vondt da jeg sa det, men så gikk det over. Da jeg ble eldre forsto jeg jo at det ikke var slik det var. Og jo eldre jeg har blitt har jeg tenkt på at det må ha opplevdes helt jævlig for ham. Og at skoledagene må ha vært et helvete. Og det var ingenting han sa eller gjorde som var grunn til at han skulle bli mobba. Det var kun hensynsløshet som lå bak. 

Å be om unnskyld kun for at jeg skal få lettet min samvittighet blir patetisk. Men siden jeg vet hvor mye det hadde betydd for meg at faren min hadde sagt unnskyld til meg, gjør at jeg håper det ville gjort noe godt for denne gutten også (ser jeg kaller ham gutt, men han er jo selvfølgelig voksen i dag).

[Gjest #Rasshøl]

1 minutt siden, Taoisten skrev:

Grunnen til at jeg vil si unnskyld er jo fordi jeg angrer på det jeg gjorde. Selv om jeg forsto at det var galt å mobbe da jeg var liten, tenkte jeg ikke på hvor alvorlig det var. Jeg tenkte mer at det vonde ordet gjorde vondt da jeg sa det, men så gikk det over. Da jeg ble eldre forsto jeg jo at det ikke var slik det var. Og jo eldre jeg har blitt har jeg tenkt på at det må ha opplevdes helt jævlig for ham. Og at skoledagene må ha vært et helvete. Og det var ingenting han sa eller gjorde som var grunn til at han skulle bli mobba. Det var kun hensynsløshet som lå bak. 

Å be om unnskyld kun for at jeg skal få lettet min samvittighet blir patetisk. Men siden jeg vet hvor mye det hadde betydd for meg at faren min hadde sagt unnskyld til meg, gjør at jeg håper det ville gjort noe godt for denne gutten også (ser jeg kaller ham gutt, men han er jo selvfølgelig voksen i dag).

Det er forskjell på foreldre/slekt og klassekamerater/kollegaer/venner.

Hadde du sluttet å være bitter, om faren din sa unnskyld til deg? Jeg tror ikke det. Jeg tror ikke det hadde gjort en dritt forskjell. Fordi man ikke kan endre fortiden, den er tapt. 

Samme med han du mobba på skolen, han hadde det sannsynligvis jævlig. Du veit ikke om det fortsatt plager han i dag. Kanskje han er suscidal, på grunn av folk som ødela han i fortiden. Det veit du ikke. For han ville sannsynligvis ikke et unnskyld gjort noen forskjell. Det hadde det ikke gjort for meg, fordi det ikke betyr noe. 

[AnonymBruker]

Hvis en av mine mobbere kom for å be om unnskyldning nå, mange år etter, hadde jeg spytta vedkommende i trynet og smelt døra igjen. Jeg er ferdig med den tida, har absolutt ingen ønsker om å se noen av dem igjen.

Anonymkode: 634d0...457

[Taoisten]

15 minutter siden, #Rasshøl skrev:

Det er forskjell på foreldre/slekt og klassekamerater/kollegaer/venner.

Hadde du sluttet å være bitter, om faren din sa unnskyld til deg? Jeg tror ikke det. Jeg tror ikke det hadde gjort en dritt forskjell. Fordi man ikke kan endre fortiden, den er tapt. 

Samme med han du mobba på skolen, han hadde det sannsynligvis jævlig. Du veit ikke om det fortsatt plager han i dag. Kanskje han er suscidal, på grunn av folk som ødela han i fortiden. Det veit du ikke. For han ville sannsynligvis ikke et unnskyld gjort noen forskjell. Det hadde det ikke gjort for meg, fordi det ikke betyr noe. 

Jo det hadde betydd noe for meg at faren min hadde sagt unnskyld. Og det hadde betydd noe for meg om eksen min hadde sagt unnskyld. Det er ikke snakk om å endre fortiden. Men mer å få en anerkjennelse av at jeg ble urettferdig behandlet kanskje.

Ber du aldri andre om unnskyld når du har gjort noe du ser er galt av deg?

[Gjest #Rasshøl]

Akkurat nå, Taoisten skrev:

Jo det hadde betydd noe for meg at faren min hadde sagt unnskyld. Og det hadde betydd noe for meg om eksen min hadde sagt unnskyld. Det er ikke snakk om å endre fortiden. Men mer å få en anerkjennelse av at jeg ble urettferdig behandlet kanskje.

Ber du aldri andre om unnskyld når du har gjort noe du ser er galt av deg?

Ok. Folk er forskjellig. 

Heh, når jeg virkelig mener det. Men når det er sagt; Jeg har alltid vært rettferdig, generøs, behandlet folk med respekt, og jeg har alltid gitt folk en sjanse. Folk som ikke er verdt det, omgås jeg ikke med. Folk som ikke behandler meg slik jeg behandler dem med respekt, er ikke verdt noe. Jeg er heller alene og ensom, enn å bruke tid og energi på folk som ikke behandler meg bra.

 

 

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

Jeg hadde blitt utrolig glad, ydmyk og takknemlig om han som plaget meg i årevis skrev melding og ba meg om unnskyldning. Ikke lett å legge bak meg at en forsuret omtrent hele barneskolen og påstår at han ikke husker noe av det. Det hadde gledet meg enormt om han hadde innsett hva han gjorde og faktisk la seg flat nok til å innrømme det uten å gjemme seg bak unnskyldninger. 

 

Endret 5. april 2019 av Kjærlighetsbarn98