Venninner som "krever" at jeg tar initiativ

[AnonymBruker]

Jeg kjenner jeg er litt rådvill og frustrert og vet ikke helt hva jeg skal gjøre.

Vi er tre venninner som ble venner for 5-6 år siden, litt tilfeldig hvordan vi kom sammen. Men har hengt mye sammen i løpet av årene. De to andre har hatt kjærester lenge, mens jeg nylig har blitt sammen med min første kjæreste. Vi er i midten av 20 årene.

Det har alltid vært meg som må ta initiativ. 9 av 10 ganger er det jeg som foreslår å henge, se film, gå på shopping, jenteturer, andre turer med og uten kjærester. De er stort sett alltid med, men det er jeg som spør.

Så fikk jeg meg kjæreste og etter et halvt år flyttet jeg 1,5 t fra hjembyen min til kjæresten. Jeg har invitert de flere ganger hit hvor jeg bor nå over en periode på 3 måneder og de har vært bortom en gang. Jeg sørger for å komme hjem ca en gang i uka BARE for å være med disse venninnene, men de spør aldri når og om jeg kommer. De forventer alltid at jeg skal si fra at jeg kommer og invitere dem.

Så kjente jeg det toppet seg litt i går. Jeg har invitert venninnene + flere til vors og påskefest på et utested i hjembyen. Virka som de var gira og jeg har flere ganger sagt vi må bestille billetter for å få plass på utestedet. Jeg kjøpte billett(200kr). Så i går, etter å ha hørt på hvor mye venninnene mine har funnet på uten meg (for de prøver jo ikke å invitere meg heller), så sa de at de ikke var så gira på å gå på den påskefesten. Dette hadde de snakket om og bestemt seg for.

Jeg tar initiativ, kjører 1,5 time hver vei for å være med de, men jeg får INGENTING tilbake Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Er redd jeg må innse at de aldri har likt meg SÅ godt. Og i går kom det en sånn "tulle"kommentar fra hun ene, typen ringte henne og hun sa "Er hos Kari, må jo det når hun er hjemme for en gangs skyld".  For en gangs skyld? Jeg prøver jo å komme BARE for å være med disse, og hadde kommet oftere hadde de husket på at jeg finnes...

Anonymkode: 39e5d...4b6

[AnonymBruker]

Kanskje du er litt intens? Får de noen gang anledning til å spørre om å henge? Ro litt ned. Du MÅ ikke dra til hjembyen 1 gang i uka. Bor ca like langt unna hjembyen som deg, men henger ikke med gamle venner mer enn ca 1 gang i mnd. Gi litt faen i de  

Anonymkode: 29b10...415

[AnonymBruker]

Slutt å please andre og sett deg selv først. Ikke ta kontakt eller gidd å dra "hjem" før de selv tar kontakt med deg. Og du er i 20 årene så du kan fortsatt etablere vennskap med andre. Det er ikke like lett å få seg nye venner når man er over 30...

Anonymkode: fb2ce...099

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Slutt å please andre og sett deg selv først. Ikke ta kontakt eller gidd å dra "hjem" før de selv tar kontakt med deg. Og du er i 20 årene så du kan fortsatt etablere vennskap med andre. Det er ikke like lett å få seg nye venner når man er over 30...

Anonymkode: fb2ce...099

TS her

Jeg er så redd at jeg da mister dem... Er redd jeg ikke får nye venner heller..

Anonymkode: 39e5d...4b6

[AnonymBruker]

Haha, dette kunne vært meg, bare at min venninne har flyttet ut av byen. Hun klager mye på at vi ikke treffes ofte lenger, men det er ikke så rart når man må sette av en dag for å treffes. Hun går hjemme, mens jeg jobber, hadde jeg også gått hjemme kunne jeg pendla mer...

Det handler ikke bare om tid, men overskudd.

Ble kjempe lei meg når hun flyttet, og er er det enda

Anonymkode: ea294...e2b

[Prøver18]

For meg høres det ut som du er litt reserve for dem. Hadde dem hatt lyst hadde dem nok mast og fått deg hjem. Hadde jeg vært deg hadde jeg prøvd å være litt usynlig en periode og se hvem som faktisk spør

[Gjest Mass]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her

Jeg er så redd at jeg da mister dem... Er redd jeg ikke får nye venner heller..

Anonymkode: 39e5d...4b6

Det er den 'frykten' du må møte, og så må du lære at når du er god nok som du er for noen så slipper du å tviholde på dem. Men først må du være god nok for deg selv. 

Gi slipp på dem. Jeg er enig i at du kanskje prøver for hardt. Det virker ofte mot sin hensikt. Vær fri til å gå egne veier uten dem.

[AnonymBruker]

1 time siden, Mass skrev:

Det er den 'frykten' du må møte, og så må du lære at når du er god nok som du er for noen så slipper du å tviholde på dem. Men først må du være god nok for deg selv. 

Gi slipp på dem. Jeg er enig i at du kanskje prøver for hardt. Det virker ofte mot sin hensikt. Vær fri til å gå egne veier uten dem.

Ja, jeg bør kanskje bare innse at hvis de liker meg så tar de kontakt. Men som sagt, jeg er redd de ikke gjør. Og jeg er redd de ikke kommer til å ta kontakt SELV OM de liker meg, og så skylder på meg for å "glemme dem".

Anonymkode: 39e5d...4b6

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner jeg er litt rådvill og frustrert og vet ikke helt hva jeg skal gjøre.

Vi er tre venninner som ble venner for 5-6 år siden, litt tilfeldig hvordan vi kom sammen. Men har hengt mye sammen i løpet av årene. De to andre har hatt kjærester lenge, mens jeg nylig har blitt sammen med min første kjæreste. Vi er i midten av 20 årene.

Det har alltid vært meg som må ta initiativ. 9 av 10 ganger er det jeg som foreslår å henge, se film, gå på shopping, jenteturer, andre turer med og uten kjærester. De er stort sett alltid med, men det er jeg som spør.

Så fikk jeg meg kjæreste og etter et halvt år flyttet jeg 1,5 t fra hjembyen min til kjæresten. Jeg har invitert de flere ganger hit hvor jeg bor nå over en periode på 3 måneder og de har vært bortom en gang. Jeg sørger for å komme hjem ca en gang i uka BARE for å være med disse venninnene, men de spør aldri når og om jeg kommer. De forventer alltid at jeg skal si fra at jeg kommer og invitere dem.

Så kjente jeg det toppet seg litt i går. Jeg har invitert venninnene + flere til vors og påskefest på et utested i hjembyen. Virka som de var gira og jeg har flere ganger sagt vi må bestille billetter for å få plass på utestedet. Jeg kjøpte billett(200kr). Så i går, etter å ha hørt på hvor mye venninnene mine har funnet på uten meg (for de prøver jo ikke å invitere meg heller), så sa de at de ikke var så gira på å gå på den påskefesten. Dette hadde de snakket om og bestemt seg for.

Jeg tar initiativ, kjører 1,5 time hver vei for å være med de, men jeg får INGENTING tilbake Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Er redd jeg må innse at de aldri har likt meg SÅ godt. Og i går kom det en sånn "tulle"kommentar fra hun ene, typen ringte henne og hun sa "Er hos Kari, må jo det når hun er hjemme for en gangs skyld".  For en gangs skyld? Jeg prøver jo å komme BARE for å være med disse, og hadde kommet oftere hadde de husket på at jeg finnes...

Anonymkode: 39e5d...4b6

Kan du ikke bare si det til dem som de er, nettopp det du sriver her sier du til dem, bare litt anderledes...at det er frekt og kommentere at du endelig er hjemme for en gangs skyld, at det ikke stemmer. Hjelpe ikke være snill og please andre og danse rundt grøten. Du må være ærlig, si rett ut hva du mener om saken. Bryr de seg så bryr de seg, gjør de ikke så er du bedre uten dem. 

Anonymkode: d1977...b6b

[Gjest O.G.]

Det der er ikke venninner.

[AnonymBruker]

10 timer siden, O.G. skrev:

Det der er ikke venninner.

Nei.

Anonymkode: 49ff9...789

[AnonymBruker]

On 4/5/2019 at 7:35 AM, AnonymBruker said:

TS her

Jeg er så redd at jeg da mister dem... Er redd jeg ikke får nye venner heller..

Anonymkode: 39e5d...4b6

Skjønner deg egentlig godt, men er det egentlig så ille hvis du mister dem? Det blir et brudd, det er vondt, men det går over og du finner nye. Som forhåpentligvis vet å sette pris på at du stiller opp og er en god venn. Hvis du mister dem fordi du trekker deg litt unna for en periode, Er de helt ærlig noe å samle på? Sender en god klem 💕

Anonymkode: 09308...22e

[Gjest O.G.]

Bedre å gå alene enn å ha dårlige venner.