Mye dårlig samvittighet for barnet i midten!!

[AnonymBruker]

Jeg tenkte sånn på det i dag, jeg synes så synd på han noen ganger. Han er 5 år. 

Han har en aktiv storebror som er med på mange aktiviteter. Han må ofte bli med på diverse konkurranser, treninger. Når vi er der så styrer han ofte litt rundt selv, enten fordi vi vil jo gjerne se litt kamp, eller vi må fly etter lillebroren. Far er i tillegg trener så jeg er ofte alene med begge som publikum. 

I dag var eldstemann på avslutning på idretten. Vi gikk ut fordi mellomste ville sykle. Jeg ender jo opp med å løpe etter minstemann som aldeles ikke skal sitte i vognen og som bare skal gå selv. Mellomste vil sykle på skolen, men det går jo ikke da. Enden på det blir jo at han sykler rundt alene. 

Vi har et barn til på 1 1/2 år som er som et klistremerke på meg, altså skal konstant være i nærheten av meg. Når vi er hjemme så sitter han alltid oppå meg. Når minstemann er lagt prøver jeg å ta mellomste i fanget å gi han masse kos og. 

Er så redd for at han blir den «dritten i midten» altså! Han må alltid vike for sine søsken føler jeg. Den største som er så aktiv, og dem minste som også er så aktiv med at han er så liten og klengete. 

Noen erfaringer eller tips? 

Anonymkode: 33ed8...b0a

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det først og fremst er dere foreldre som må slutte å tenke på han som barnet i midten, han uten noen definert rolle liksom.

For det er jo gjerne slik vi mennesker tenker, vi tildeler hverandre roller, og ikke minst roller i en søskenflokk.

Dere har mange barn og mange forpliktelser og ting å styre med i den forbindelse, men hvert av barna deres er unike, og ikke bare storebror, lillebror, eller mellombror.

Anonymkode: c3fae...0ab

[AnonymBruker]

Du har rett i det. Han er jo såklart en unik person. Jeg har bare den siste tiden sett at han blir liggende i sofa med skjerm mens en løper etter minstemann og den andre er med størstemann på en aktivitet... 

Anonymkode: 33ed8...b0a

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Du har rett i det. Han er jo såklart en unik person. Jeg har bare den siste tiden sett at han blir liggende i sofa med skjerm mens en løper etter minstemann og den andre er med størstemann på en aktivitet... 

Anonymkode: 33ed8...b0a

Det har lett for å bli sånn, av praktiske hensyn ❤️

Anonymkode: c3fae...0ab

[AnonymBruker]

Dere må bare dedikere tid til mellomste. En ettermiddag i uken gjør en av dere voksne noe med bare han. Ev noen timer i helgen. 

Anonymkode: 6b13e...164

[Gliffy]

Enig med den over her. Prioriter at han får en egen tid sammen med en av dere eller helst begge (man skjønner at det lan bli vanskelig sånn praktisk).

[AnonymBruker]

Jeg synes alle barna behøver egentid, ikke bare mellomste. Kommer fra en familie der mellomste ble forgudet, og attpåtil sitter han igjen og tror at han var «dritten i midten» 😂 Viktig å finne en balanse mellom å se alle barna og ikke gjøre dem til offer (i egne og deres øyne)

Anonymkode: 4248c...296

[Mistymya]

Hvorfor har ikke mellomste aktiviteter? Eldste må jo være en del eldre og kan etter hvert bli levert på disse aktivitetene? Enig med flere her; Dere må gi han rom og plass. 

Minsten får dere ikke gjort så mye med, men som nevnt over her. Du og mannen kan ha en kveld i uka til hver til mellomste. Når du skal følge han, må mannen og eldste være hjemme med minsten eller ta han med. 

Dere kan dra å svømme, sykle osv. Her vi bor er det sykkeltrening. Kanskje det er noe for din?

[AnonymBruker]

Meld den mellomste på aktiviteter, han er jo 5 år og kan delta på mye forskjellig. Minste tar du med på største sin aktivitet mens den andre forelderen tar den andre ungen.

Vær mer med mellomste mens klistermerket får krabbe/rote rundt i rommet. 

Anonymkode: 81433...529

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du har rett i det. Han er jo såklart en unik person. Jeg har bare den siste tiden sett at han blir liggende i sofa med skjerm mens en løper etter minstemann og den andre er med størstemann på en aktivitet... 

Anonymkode: 33ed8...b0a

Ikke tenk sånn på det. Det er for en liten periode. Og 5 åringen er vel som 5 åringer flest å digger iPad. Det går fint med mye skjermtid en kort periode. 

Jeg er selv midterste barn og har aldri lide under det. Men kanskje du burde gjøre som foreldrene mine gjorde? De var veldig flinke til å ha alenetid med oss. Parker yngste og eldstemann hos faren å ta én tur på kino eller stikk å spis en is med midterste innimellom. 

 

Anonymkode: af417...585

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Ikke tenk sånn på det. Det er for en liten periode. Og 5 åringen er vel som 5 åringer flest å digger iPad. Det går fint med mye skjermtid en kort periode. 

Jeg er selv midterste barn og har aldri lide under det. Men kanskje du burde gjøre som foreldrene mine gjorde? De var veldig flinke til å ha alenetid med oss. Parker yngste og eldstemann hos faren å ta én tur på kino eller stikk å spis en is med midterste innimellom. 

 

Anonymkode: af417...585

Følte du ikke litt på at det var litt påtatt, eller klarte de å få deg til å føle deg sett?

Anonymkode: c3fae...0ab

[AnonymBruker]

Enig med flere andre i tråden, meld ham på en aktivitet og la det bli en vane å dra dit alene. Jeg har også flere barn, og den alenetiden vi får når vi drar alene til turn eller svømming, kjører buss og kanskje tar en bolle på kafe etterpå er så fin!

Og ellers er det jo viktig å av og til gjøre ting sammen alle sammen, og av og til hver for seg. Både store og små blir av og til bedt ut på kino, teater eller restaurant, bare én og én eller flere sammen. Ja, det blir litt mer stress å organisere, særlig hvis de minste er små, men det er verdt det likevel. Tiden går så fort, så prøv å gjøre plass til det!

Anonymkode: 57476...f6c

[Kontorotta]

Du har fått mange gode råd her.

Det er ikke kleint å dra på trening, bading, kino med et av barna. Det er en unik måte å bli bedre kjent med akkurat det barnet.

[Vera Vinge]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes alle barna behøver egentid, ikke bare mellomste. Kommer fra en familie der mellomste ble forgudet, og attpåtil sitter han igjen og tror at han var «dritten i midten» 😂 Viktig å finne en balanse mellom å se alle barna og ikke gjøre dem til offer (i egne og deres øyne)

Anonymkode: 4248c...296

Dette kjenner faktisk jeg også igjen fra en familie jeg kjenner. Jeg er opptatt av at min midterste ikke skal bli "dritten i midten", men samtidig at han skal stilles krav til, som de andre. Greit å være obs på problemstillingen med det midterste barnet, uten å sy puter under armene på dette barnet. Da kan jeg bli redd for å få et barn som ikke er rustet for verden, og som i tillegg blir utakknemlig og kravstor. 

1 time siden, Mistymya skrev:

Hvorfor har ikke mellomste aktiviteter? Eldste må jo være en del eldre og kan etter hvert bli levert på disse aktivitetene? Enig med flere her; Dere må gi han rom og plass. 

Minsten får dere ikke gjort så mye med, men som nevnt over her. Du og mannen kan ha en kveld i uka til hver til mellomste. Når du skal følge han, må mannen og eldste være hjemme med minsten eller ta han med. 

Dere kan dra å svømme, sykle osv. Her vi bor er det sykkeltrening. Kanskje det er noe for din?

Men er løsningen nødvendigvis å fylle opp familiens timeplan med mer faste aktiviteter? Altså, et helt fint forslag, men helt vanlig der jeg bor at 5-åringer ikke har organiserte aktiviteter. Man kan jo også gi alenetid på andre måter. 

Selv ville jeg ikke tenkt at hele familien måtte være med på alle treninger og kamper, høres i lengden kjedelig ut for 5-åringen og slitsomt ut mtp den minste. Min eldste går på en aktivitet i uka, hvor én forelder vanligvis følger ham. Da snakker vi gjerne med mellomste om hva han vil gjøre, og tenker at vi skal kose oss litt ekstra. Nå er det ikke et problem å få gitt mellomste oppmerksomhet selv om vår yngste er til stede, da, men om vi var er sted hvor han kunne krabbe fritt rundt og måtte passes på, ville jo saken blitt annerledes. Men, de gangene hvor vi er i tilsvarende situasjoner som ts beskriver, pleier jeg å ha yngste på snart 1 år i bæretøy. Han er vant til det, da, og sitter gladelig der. Og mye lettere å kombinere med en syklende 5-åring.

Jeg ville tenkt at hele familien ikke kan dreie seg rundt den eldstes aktiviteter. Da ville jeg enten tenkt at eldste må være med på mindre eller at familien må dele seg en del ganger. 

[AnonymBruker]

Hva med å gi mellomste en aktivitet hvor han føler seg viktig og sett. Evt må eldste være med her og stå å se på akkurat som mellomste må være med å se på den eldste.

Jeg er selv dritten i midten og selv i voksen alder sliter jeg med det. Jeg var det stille barnet som bare godtok, som ikke lagde bråk om jeg måtte liggge med ipad stille i to timer pga de andre bråkte (fantes ikke ipad i min barndom, men du skjønner hva jeg mener). Lillebror ble gullungen og eldste fikk mye oppmerksomhet fordi der var det endel bråk. Jeg ble bare "mindre og mindre". Aldri fikk jeg kredd for noe jeg fikk til, mens de andre ble skrytt opp i skyene. Osv osv. Selv om ett barn er stille og ser ut til å godta så vil det gjøre noe med vedkommende å aldri føle at foreldre tar initiativ så ungen føler seg sett.

Veldig flottt at du er bevisst dette TS, håper du får en fungerende balanse mellom barna.

Anonymkode: 78250...aae

[Hactar]

Jeg tenker også at det kan være mulig å sette litt grenser for den lille. Om dere skal sykle til skolen, må minste kanskje finne seg i å sitte i vogna til dere kommer frem, så får han komme ut på skoleplassen mens storebror sykler.

Jeg tenker også at det er et godt råd at en forelder noen ganger tar største og minste, mens den andre er med den mellomste. Hvis mannen er trener, går det ikke under aktivitetene, men ellers i hverdagen?

Og må dere være to voksne med på kamp hver gang? Skjønner at dere har lyst å følge opp, men eldste kan forklares at noen ganger må kanskje har bare en forelder anledning til å være der. 

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Følte du ikke litt på at det var litt påtatt, eller klarte de å få deg til å føle deg sett?

Anonymkode: c3fae...0ab

Nei absolutt ikke. Jeg var ett barn og de tenker ikke som voksne. Var bare gira på kino, å få spise popcorn og mammatid jeg.

Anonymkode: af417...585

[AnonymBruker]

Jeg vil legge til: det at dere ser denne tendensen og har er bevisste rundt at han i midten også har behov syns jeg er veldig fint, tror nok dere er gode foreldre.

Ble selv overlatt mye til meg selv som liten, i og med at jeg har søsken som var veldig krevende av ulike grunner. Når man er barn vil man gjerne strekke seg langt for at foreldrene skal bli glade, og jeg endte opp med å gjøre en innsats for å være minst mulig i veien og klare meg selv i størst mulig grad. Dette har jeg jo fått mye godt ut av som voksen. Jeg er veldig selvstendig og disiplinert, men samtidig sliter jeg med å stille krav og ta plass. 

Tror små ting som kaféturer eller mate endene sammen og lignende med bare han i midten kan utrette stor forskjell

Anonymkode: a152e...b63

[AnonymBruker]

Jeg har aldri forstått meg på foreldre som på død og liv skal ha med småsøsken på turneringer, oppvisninger eller treninger! Det er bare mas og bortkastet tid. 1 forelder er med, den andre hjemme med søssken!

Siden mellomste her er 5, er vel eldste stor nok til å dra på aktiviteter selv? Far er vel ikke trener på alle aktivitetene?

Jeg tror det viktigste dere kan gjøre er å enten kutte ned på aktiviteter til eldstemann, eller i det minste bare dra 1 av dere. Gi den mellomste en aktivitet i uka også, evt. en kveld du finner på noe med bare han.

Også er det kansje en ide å venne minstemann av med "frimerketilværelsen"?

Men det er supert at du reflekterer over dette, og ser det. Da er det lettere å finne løsninger slik at han også blir sett og hørt.

Anonymkode: 61b31...ff9

[AnonymBruker]

Det er lov til å stille litt krav til den minste også da.

Anonymkode: 02bec...749