Lommebok for andre enn meg selv - jeg føler meg så brukt!

[AnonymBruker]

Min mann har ett barn fra tidligere. Min mann har meget lav inntekt på grunn av AAP og en del gjeld han som han betaler ned på. Jeg er uføretrygdet. Jeg har i snart 2 år vært min manns offentlige gjeldsordning, der jeg har brukt MYE tid og penger på å rydde opp.

Vi lever på et eksistensminimum. Han har ikke skikkelige sko, ikke jeg heller. Jeg burde ha vært hos tannlegen, og jeg burde ha klipt meg. Han har ikke penger til bidrag, så det betaler jeg. Jeg betaler også reise, kost, aktiviteter og opphold når han skal ha samvær. Uten meg har han ikke råd til samvær. 

Og det er greit. Det er et barn. Men det som ikke er så greit er de stadige meldingene mine mann får; betal for ditt og betal for datt. Hun kjøper utstyr og feriereiser uten å snakke med han først, og hun legger ikke frem kvittering. Hun vil heller ikke dele på utgifter til reise. Både jeg og han er livredde for at hun skal sette seg på bakbeina igjen, og nekte han samvær, derfor betaler vi. 

I dag har jeg brukt hele dagen til å bekymre meg for penger. Jeg gikk meg en tur og fikk klarnet hodet. Men mens jeg hadde vært ute hadde det tikket inn ei melding: jeg har kjøpt det og det til barnet, kan du føre over penger? 

Jeg blir rasende, og det rant fullstendig over for meg. Jeg har ikke møtt barnet, jeg har ikke møtt barnemor og familievernkontoret vil aldri prate med meg. Jeg som sitter og sørger for at barnet får både bidrag og samvær med sin far. Jeg føler meg utnyttet.  Jeg føler meg som en ingen som bare skal betale. Ei lus, og en idiot. 

Hva i all verden skal jeg gjøre? Fortsetter det slik mister jeg hjemmet mitt. Jeg er i konflikt med meg selv her, opplagt nok, da jeg vil barnets beste, men jeg slites i stykker av økonomiske bekymringer. Og vær grei, ikke noe "steheks" og "dump han".  Tror dere at dette blir enklere når barnet har fylt 12 år? 

Jeg skriver dette på natta for jeg får ikke sove på grunn av dette. 

Anonymkode: c2e9b...a75

[Sussudio]

Huff, for en kjip situasjon du er i. Jeg kan ingenting om der juridiske når det kommer til barn og skilte foreldre, men for meg høres dette helt urimelig ut. Alle som har barn må jo tilpasse utgiftene sine etter inntektene, og jeg kan ikke skjønne at det er rimelig at en forelder (her mor) ensidig skal kunne pålegge den andre forelderen utgifter til ferie etc når det ikke er økonomi til det. Han betaler jo bidrag?

Uansett, lykke til. Håper andre her har mer konkrete innspill å komme med.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at siden han har så dårlig råd,så er han ikke betalingsdyktig ifht bidrag på den måten det er lagt opp. Dette er en sak som han og barnemoren må ta gjennom NAV hva bidraget gjelder. Dersom han ikke betaler,så kan hun få bidragsforskudd fra NAV,men det blir da til regnet ham som gjeld. Du har hvertfall ikke ansvar for å forsørge deres felles barn. Synes det er frekt, både av barnemor og barnefar. Du kan miste hjemmet ditt, sier du....Tenk på det. Far har rett på samvær ,så å være redd for at det stoppes pga lukket pengepung fra deg....høres i mine ører beregnende ut...og ja,du blir utnyttet!! Ved samvær skal det det koster for å gjennomføres betales likt mellom de to,hva reising angår.  Du har hverken møtt moren eller barnet. WTF!! Hvorfor har han ikke samværet hjemme hos seg selv,,, hvor de begge deler reiseutgifter? 

Anonymkode: 0c62d...8cf

[Biloba]

Du blir jo brukt. 

Alt dette bunner i at mor får all makt fordi far er redd henne. Har NAV beregnet bidragsevnen hans? 

Han plikter ikke å betale noe av mors løpende utgifter til klær, ferier osv. utenom bidrag. Bare tannregulering, konfirmasjon og litt til skal betales utenom barnebidrag. 

Det de to holder på med blir en form for utpressing, og det er ikke riktig at du skal punge ut. 

Du kan ta med far til familiekontoret og få hjelp til å kommunisere om og møte situasjonen dere to, selv om mor ikke er med på samarbeid.

Som ufør må du ikke gi opp hele din økonomiske trygghet for å sponse en kravstor mor.

[AnonymBruker]

Ville svart damen: «Jeg har dessverre ikke råd til å bidra økonomisk til X (barnet) nå. Du må ta dette med faren hennes.»

Anonymkode: d61a9...676

[AnonymBruker]

Om dere har vært i kontakt med familievernkontoret, så bør de ihvertfall kunne prate med faren, - synes dere skal ta kontakt med de og forklare situasjonen.

En forelder kan da umulig kjøpe akkurat det den vil og kreve at den andre betaler, og uansett må det vises kvittering! Bidrag skal jo dekke det som trengs.

Anonymkode: 7fe36...7a1

[Gjest Blondie65]

Det er på tide med en alvorsprat med din samboer. Den skal inneholde:

1. Hvem som har ansvar for å forsørge barnet
2. Hvordan håndtere en kravstor mor

La det være helt klinkende klart: det er han som skal forsørge sitt barn. Det gjør han ved å betale bidrag. Det gjør han ikke ved å betale bidrag han ikke har råd til ut fra sin inntekt - her må han bruke de virkemidlene som finnes i NAV sin bidragskalkulator. Har han bidragsevne så er det HAN som skal betale bidraget, ikke du - ikke under noen omstendighet. Får han problemer med å løse både gjeld og bidrag så er det han som skal løse det problemet ikke du.

Og mor takler man ved å gå på familievernkontoret og få forklart at siden det er begrenset bidragsevne er det ingen mulighet til å betale utgifter som ikke er avtalt PÅ FORHÅND. Eventuell reisekostnad i forbindelse med samvær skal deles. Og en eventuell endring i samvær skal diskuteres på nettopp familievernkontoret og ikke være en ren hevnaksjon som følge av fars bidragsevne.

Du, TS, er sikkert veldig glad i mannen. Men du lar deg utnytte og du bidrar til at han kan fortsette å la seg utnytte av barnets mor. En eller annen må stoppe denne vonde sirkelen med "et hardt rykk i nødbremsen" og et tydelig nei!

[Liven_]

Slutt å betale. Det er din mann ikke din unge, la han orde opp i rotet sitt selv. Å sette ned bidraget ville vært steg 1

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min mann har ett barn fra tidligere. Min mann har meget lav inntekt på grunn av AAP og en del gjeld han som han betaler ned på. Jeg er uføretrygdet. Jeg har i snart 2 år vært min manns offentlige gjeldsordning, der jeg har brukt MYE tid og penger på å rydde opp.

Vi lever på et eksistensminimum. Han har ikke skikkelige sko, ikke jeg heller. Jeg burde ha vært hos tannlegen, og jeg burde ha klipt meg. Han har ikke penger til bidrag, så det betaler jeg. Jeg betaler også reise, kost, aktiviteter og opphold når han skal ha samvær. Uten meg har han ikke råd til samvær. 

Og det er greit. Det er et barn. Men det som ikke er så greit er de stadige meldingene mine mann får; betal for ditt og betal for datt. Hun kjøper utstyr og feriereiser uten å snakke med han først, og hun legger ikke frem kvittering. Hun vil heller ikke dele på utgifter til reise. Både jeg og han er livredde for at hun skal sette seg på bakbeina igjen, og nekte han samvær, derfor betaler vi. 

I dag har jeg brukt hele dagen til å bekymre meg for penger. Jeg gikk meg en tur og fikk klarnet hodet. Men mens jeg hadde vært ute hadde det tikket inn ei melding: jeg har kjøpt det og det til barnet, kan du føre over penger? 

Jeg blir rasende, og det rant fullstendig over for meg. Jeg har ikke møtt barnet, jeg har ikke møtt barnemor og familievernkontoret vil aldri prate med meg. Jeg som sitter og sørger for at barnet får både bidrag og samvær med sin far. Jeg føler meg utnyttet.  Jeg føler meg som en ingen som bare skal betale. Ei lus, og en idiot. 

Hva i all verden skal jeg gjøre? Fortsetter det slik mister jeg hjemmet mitt. Jeg er i konflikt med meg selv her, opplagt nok, da jeg vil barnets beste, men jeg slites i stykker av økonomiske bekymringer. Og vær grei, ikke noe "steheks" og "dump han".  Tror dere at dette blir enklere når barnet har fylt 12 år? 

Jeg skriver dette på natta for jeg får ikke sove på grunn av dette. 

Anonymkode: c2e9b...a75

Du har ikke møtt barnet før? Dere bor altså ikke sammen? Hvorfor er penger noe dere diskuterer felles i det hele tatt? Spør han deg om penger? Eller bare forteller han deg om det, og så tilbyr du å betale? Han må jo bare svare at han ikke har råd.

Anonymkode: 2dfc6...f7c

[AnonymBruker]

Du skal jo ikke betale.

Dette er ikke barnemor sin feil, men din manns. Gå på nav sine sider og regn om bidraget igjen. Få endret samværsavtalen så han får mer samvær. Det var da voldsomt til en uselvstendig dott du er med. La han ta ansvar for eget liv og eget barn.

Anonymkode: a5e93...436

[AnonymBruker]

Har du ikke truffet barnet?? Spnn i det held tatt eller nå mens du har vært frustrert?

Jeg hadde aldri kunnet levd på denne måten, betale for andres barn er faktisk ikke mitt ansvar. Det må foreldre selv stå for. Og ja, har barn selv som jeg er alene ned og betaler for selv, bortsett fra det som kommer inn av barnetrygd.

Anonymkode: 2ea58...e46

[ViljaH]

Du tar på deg mye mer ansvar enn hva som er ditt, og holder på å ruinere deg ved det. Jeg skjønner at du er ømhjertet, men du bør vurdere å lage noen rammer for deg selv for hva du skal gå med på, så blir det enklere når hvert tilfelle skal håndteres.

Det er ikke din jobb å sanere gjelden til din samboer. Han er antagelig demotivert og strutser, så hvis ikke du gjør det, så gjør ingen det?

Prøv å bruke den hjelpen som finnes. Be NAV håndtere alt av økonomi mot barnets mor. Be mannen i samtaler på familievernkontoret være ærlig om sin økonomi, si at det finnes ikke noe å hente, og det må bli slutt på SMS'er om pengeoverføringer. Kanskje går det utover barnets samvær med far; men det er ikke du som gjør til det, det er moren. Hvis du/dere gir moren litt motstand, ikke opptrer som dørmatter, så er det interessant å se hva som skjer. Vil hun holde igjen samvær en gang eller to så gi seg?

Kort og godt; ikke ta på deg ansvar som ikke er ditt. Du har ikke kapasitet til det i din situasjon. Finn andre måter å bidra på for å lette samvittigheten, som ikke koster penger.

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min mann har ett barn fra tidligere. Min mann har meget lav inntekt på grunn av AAP og en del gjeld han som han betaler ned på. Jeg er uføretrygdet. Jeg har i snart 2 år vært min manns offentlige gjeldsordning, der jeg har brukt MYE tid og penger på å rydde opp.

Vi lever på et eksistensminimum. Han har ikke skikkelige sko, ikke jeg heller. Jeg burde ha vært hos tannlegen, og jeg burde ha klipt meg. Han har ikke penger til bidrag, så det betaler jeg. Jeg betaler også reise, kost, aktiviteter og opphold når han skal ha samvær. Uten meg har han ikke råd til samvær. 

Og det er greit. Det er et barn. Men det som ikke er så greit er de stadige meldingene mine mann får; betal for ditt og betal for datt. Hun kjøper utstyr og feriereiser uten å snakke med han først, og hun legger ikke frem kvittering. Hun vil heller ikke dele på utgifter til reise. Både jeg og han er livredde for at hun skal sette seg på bakbeina igjen, og nekte han samvær, derfor betaler vi. 

I dag har jeg brukt hele dagen til å bekymre meg for penger. Jeg gikk meg en tur og fikk klarnet hodet. Men mens jeg hadde vært ute hadde det tikket inn ei melding: jeg har kjøpt det og det til barnet, kan du føre over penger? 

Jeg blir rasende, og det rant fullstendig over for meg. Jeg har ikke møtt barnet, jeg har ikke møtt barnemor og familievernkontoret vil aldri prate med meg. Jeg som sitter og sørger for at barnet får både bidrag og samvær med sin far. Jeg føler meg utnyttet.  Jeg føler meg som en ingen som bare skal betale. Ei lus, og en idiot. 

Hva i all verden skal jeg gjøre? Fortsetter det slik mister jeg hjemmet mitt. Jeg er i konflikt med meg selv her, opplagt nok, da jeg vil barnets beste, men jeg slites i stykker av økonomiske bekymringer. Og vær grei, ikke noe "steheks" og "dump han".  Tror dere at dette blir enklere når barnet har fylt 12 år? 

Jeg skriver dette på natta for jeg får ikke sove på grunn av dette. 

Anonymkode: c2e9b...a75

Hvorfor går han på AAP? Du har ikke ansvar for barnet hans. Hvis barnemor tjener mer enn han er det naturlig at hun betaler mer også. Når de har samvær kan de vel finne på ting som er gratis å gjøre. Hvis dere to trenger sko og klær får dere oppsøke «Hjelp oss å hjelpe» på Facebook, de gir til vanskeligstilte som trenger nødvendige ting.

Anonymkode: 87e20...514

[Gjest O.G.]

På tide å kaste ham ut.

[AnonymBruker]

Hvis han betaler bidrag så skal han ikke trenge å betale på alt det andre?? Min eksmann betaler bidrag og har samvær annenhver helg. Hadde ALDRI falt meg inn å begynne å sende meldinger om å overføre ditt og datt fordi mor har brukt ekstra penger. Herlighet! Hun KAN ikke nekte samvær, mannen din må gro litt ryggrad. 

Anonymkode: 22e86...2fe

[Sirah]

Nå kan det være noen andre må komme inn og korrigere meg, men så lenge han betaler bidrag så skal han IKKE betale alle småtingene! Han er kun pliktig til å hjelpe til med litt større ting som briller, regulering osv. Det er jo alle disse småtingene bidraget skal dekke! At han innimellom hjelper til litt er jo bare kjempefint, men det er FAR som skal hjelpe til, ikke du TS. Du har ikke engang truffet ungen!

Sett ned foten NÅ! Krev en samtale på familievernkontoret. 

[Gjest hind]

Her tror jeg samvær kan være løsningen. Jo mer samvær jo lavere bidrag. Du sier at du ikke har møtt barnet. Betyr det at mannen din må reise et stykke for å kunne ha samvær? Kan det være en idé å flytte nærmere for en periode for å komme på bena økonomisk? Siden ingen av dere jobber for tiden kan det kanskje la seg gjøre? Alternativt kan dere jo flytte fra hverandre og være særboere for å få satt ned bidraget hans.

[AnonymBruker]

TS: Takk for alle gode svar! Jeg har nå bedt om å få et møte med familievernkontoret, sammen med han. Og jeg skal slutte å gi og gi og gi. For etter ei dårlig natt søvn har jeg forstått at jeg lar meg presse. Han med. Så nå skal jeg gro meg en ryggrad. Takk alle sammen, selv om jeg gruer meg til det. Jeg er jo redd for at hun skal prate stygt om oss til barnet, men vi gjør jo ingenting galt. Vi gjør jo så godt vi kan. 

Anonymkode: c2e9b...a75

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS: Takk for alle gode svar! Jeg har nå bedt om å få et møte med familievernkontoret, sammen med han. Og jeg skal slutte å gi og gi og gi. For etter ei dårlig natt søvn har jeg forstått at jeg lar meg presse. Han med. Så nå skal jeg gro meg en ryggrad. Takk alle sammen, selv om jeg gruer meg til det. Jeg er jo redd for at hun skal prate stygt om oss til barnet, men vi gjør jo ingenting galt. Vi gjør jo så godt vi kan. 

Anonymkode: c2e9b...a75

Hvorfor har du ikke truffet barnet? Bor dere ikke sammen?

Anonymkode: 5e8cd...904

[AnonymBruker]

Jeg har lest alle innlegg igjen. Jeg kan svare på noen få spørsmål. 

Barnemor nekter han samvær og har alltid gjort det (barnet ble til på et nachspiel og de liker hverandre ikke så godt). Så derfor forsøker vi alt vi kan å gjøre nøyaktig som hun sier - overfører penger. Bidragskalkulatoren sier kroner 0,-. Barnemor tjener godt over dobbelt så mye som vi har til sammen, så jeg regner med det er derfor. Men likevel får hun bidrag, regnet ut av fars lønn da han hadde vanlig arbeidsinntekt. Far er på AAP pga en yrkesskade og får hjelp til å finne et nytt yrke. Han er snart i mål. 

Min mann er en struts ja. Jeg forsøkte å ta opp dette nå i dag, og det ble jada, jada, alle presser meg, jeg vil ikke prate mer om dette. Så det er rimelig klein stemning hjemme. 

Men jeg har bestemt meg for å være sterk for de alle, og saklig. Jeg skal sette meg inn i alle regler, og sette følelsene mine litt til side. Jeg er barnløs (frivillig) og forstår meg ikke så godt på dette. Men jeg er glad i barn, og jeg har blitt glad i barnet selv om jeg aldri har møtt det, enn så rart det høres ut. Jeg har masse å gi, utover penger også. Jeg håper dagen kommer en gang. 

Anonymkode: c2e9b...a75