Når kollegaer snakker om privatlivet ditt til kunder

[AnonymBruker]

Mulig jeg overreagerer men.. Jeg har vært sykmeldt i nesten to måneder, av psykiske årsaker. Dette er ikke noe jeg snakker med veldig mange om, kun mine absolutt nærmeste venner. Har dog fortalt det til sjefen min, ene og alene fordi han er sjefen min. Regnet ikke med jeg måtte be han holde kjeft om det. Nå er jeg tilbake i jobb såvidt. 

Det jeg reagerer på er at en del av de faste kundene ønsker meg velkommen tilbake på jobb, og lurer på om det går bra og hvorfor jeg har vært sykemeldt og om jeg er tilbake for fullt osv.. iogforseg hyggelig tenkt, men dette er kunder som jeg ikke engang har gitt navnet mitt til, fordi såpass privat er jeg. Jeg snakker altså null privatliv på jobb.

føler meg bombardert, syns det er svært ubehagelig! Her serveres tydeligvis privatlivet over disken til kunder man ikke aner om har en relasjon til meg eller ikke. Av ulike grunner lar jeg være å fortelle min egen far at jeg er syk. Hva om han fikk vite det fra mine kollegaer? 

er ikke dette et brudd på taushetsplikten, både fra leder og kollegaer?

Anonymkode: 9a6e1...c3d

[AnonymBruker]

Hva ønsker du at en kollega skal si om en kunde sier at de savner deg og ikke har sett deg på en stund?

Hva er en god nok unnskyldning?

Anonymkode: d61fc...f89

[AnonymBruker]

Han har kanskje sagt du er sykmeldt, men ikke hvorfor. Aner ikke om det er lov eller ikke

Anonymkode: 6b036...841

[AnonymBruker]

Jeg forstår for så vidt dilemmaet ditt, jeg forteller ikke for alt i verden til min egen famile at jeg er sykemeldt, jeg later som jeg jobber som vanlig, for de fortjener ikke å vite noe, men jeg syns det er ok at kollegaer og mer perifere bekjentskaper vet at jeg er sykemeldt, og også hvorfor.

Bare ikke familien.

Alle andre enn familien, liksom..

Anonymkode: d61fc...f89

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva ønsker du at en kollega skal si om en kunde sier at de savner deg og ikke har sett deg på en stund?

Hva er en god nok unnskyldning?

Anonymkode: d61fc...f89

Vel, når kunder spør meg om hvor den og den har blitt av så svarer jeg rett og slett at «du, det vet jeg ikke, det må du nesten høre med hen om.» Dersom de ikke kjenner vedkommende privat og kan spørre de selv, så regner jeg heller ikke med det er noen grunn for at jeg skal holde de oppdatert. Men det er kanskje bare meg.

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår for så vidt dilemmaet ditt, jeg forteller ikke for alt i verden til min egen famile at jeg er sykemeldt, jeg later som jeg jobber som vanlig, for de fortjener ikke å vite noe, men jeg syns det er ok at kollegaer og mer perifere bekjentskaper vet at jeg er sykemeldt, og også hvorfor.

Bare ikke familien.

Alle andre enn familien, liksom..

Anonymkode: d61fc...f89

Nettopp. Man aner jo egentlig ikke hvem som spør. Bryr meg egentlig lite om hva kollegaene mine snakker om seg imellom, men det går jo an å holde informasjonen på den ene siden av disken... 

Anonymkode: 9a6e1...c3d

[SoWhat?]

Det er ikke noe feil i å informere om at en ansatt er sykmeldt vel. Hva skal han si når faste kunder spør? De spør jo hvorfor du har vært sykmeldt ( ikke helt passende men..), så han har jo tydeligvis ikke sagt grunnen. Og det stigma om noe som feiler en psykisk kontra fysisk irriterer meg litt. Men en annen diskusjon.

Men her blir du møtt med omtanke og oppmerksomhet og så er du...sur? Det er ikke verdens undergang om noen du er redd for trår for nær, viser sympati. De invaderer sikkert ikke privatlivet ditt, så ja, jeg syns du overdriver. Mye også. 

[AnonymBruker]

Man kan jo ikke være sikker på at man har vært sykmeldt eller ikke når noen har vært borte fra jobben noen måneder, men det er jo en nærliggende forklaring. Når jeg ser kollegaer som er bortei noen måneder for så å komme tilbake, så har det vært sykmelding i 90% av tilfellene (de sa det selv da de kom tilbake).  

Anonymkode: 44b98...edd

[AnonymBruker]

Jeg ser overhodet ikke hva som er problemet her. 

Anonymkode: 3ca7a...369

[AnonymBruker]

Nå er det ganske normalt å være sykemeldt, men kan ha hatt en operasjon, kjekkt en fot, hatt kraftig lungebetennelse. Å si at noen er sykemeldt er vel ikke brudd på taushetsplikten vel? 

I barnehagen til barna mine får vi vite om en ansatt er sykemeldt. Men jeg har jo sett at ansatte på andre avdelinger også har vært vekke uten å vite hvorfor. Da kan jeg si at det er kjekkt å se dem når de er tilbake, me  spør selvsagt aldri om noe knyttet til det. 

Anonymkode: dbb0a...823

[AnonymBruker]

Å si at noen er sykmeldt må være greit. Det hadde vært noe annet hvis han sa "NN sliter dessverre med psyken sin om dagen". 

Anonymkode: 193a3...824

[AnonymBruker]

Jeg skjønner virkelig ikke hva som er problemet her. Hva er du forventer at lederen din skal si da? At han ikke har peiling på hvorfor du ikke er på jobb? At du er på ferie i to måneder?

Han har jo ikke sagt grunnen, bare at du er sykemeldt. Det er ikke så big deal. 

Anonymkode: 0c677...51b

[AnonymBruker]

Hadde en sjef ikke sakt at personen var sykemeldt, eller på ferie men svart noe som "jeg vet ikke", "det er privat" hadde jeg antatt personen var i fengsel 

Anonymkode: dbb0a...823

[AnonymBruker]

Å si at en er sykemeldt er fair nok, de fleste blir syke ila livet sitt. Beklager, men du høres sær ut. 

Anonymkode: c7010...683

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde en sjef ikke sakt at personen var sykemeldt, eller på ferie men svart noe som "jeg vet ikke", "det er privat" hadde jeg antatt personen var i fengsel 

Anonymkode: dbb0a...823

Ja, eller avrusning.

Anonymkode: 6b036...841

[AnonymBruker]

Her sier jeg selv at kollega er sykmeldt når faste kunder ber om time hos han. Det er absolutt innafor! Å være sykemeldt er jo helt vanlig! At du tror kundene tenker masse rart om hvorfor du har vært borte, tror jeg bunner i at du selv føler en skam rundt det du har vært igjennom som du absolutt ikke trenger føle på. For alt kundene vet kunne du ha slitt av korsbåndet etter en ski-tur, fått kreft eller ha lungebetennelse! Sykemelding er HELT vanlig i en arbeidshverdag og det er grunnen bak sykemeldinge som er taushetsbelagt, ikke at du faktisk er sykemeldt. Dette ville jeg tatt med knusende ro.

Anonymkode: 6d30a...edb

[AnonymBruker]

Det er ikke som om sjefen din har sagt: "Nei, vettu: hun er blir syk i hodet og kommer ikke på jobb på en stund!" Sjefen din har antagelig bare sagt: "Hun er dessverre syk" fordi kunder har spurt etter deg, og kanskje trodd at du har sluttet. 

Sjefen din har ikke gjort noe galt, men du virker å være en svært vanskelig person med urealistiske forventninger til andre.

Anonymkode: f0ca1...98e

[skruf]

Jeg ble oppringt av legesekretæren til fastlegen min en gang, hun ringte for å flytte timen jeg hadde pga fastlegen var blitt syk; det i seg selv var jo greit nok, men hun utbroderte at fastlegen hadde fått norovirus, han både spydde og hadde diaré... Og det var litt i overkant når det gjelder å utlevere arbeidsgiveren sin! Litt i overkant hva jeg trengte å vite også.. 

Personlig så har jeg ingenting i mot om kollegaene mine sier at jeg er sykemeldt hvis beboere eller pårørende spør etter meg. De sier jo ikke årsaken til mitt fravær. Jeg har et nært og fortrolig forhold til mange av de, så ikke noe rart at de lurer på hvor jeg har blitt av. Flere blir redde for om jeg har sluttet, så da synes jeg det er greit at de får vite at jeg kommer snart tilbake. 

[AnonymBruker]

On 4/5/2019 at 3:00 AM, AnonymBruker said:

Mulig jeg overreagerer men.. Jeg har vært sykmeldt i nesten to måneder, av psykiske årsaker. Dette er ikke noe jeg snakker med veldig mange om, kun mine absolutt nærmeste venner. Har dog fortalt det til sjefen min, ene og alene fordi han er sjefen min. Regnet ikke med jeg måtte be han holde kjeft om det. Nå er jeg tilbake i jobb såvidt. 

Det jeg reagerer på er at en del av de faste kundene ønsker meg velkommen tilbake på jobb, og lurer på om det går bra og hvorfor jeg har vært sykemeldt og om jeg er tilbake for fullt osv.. iogforseg hyggelig tenkt, men dette er kunder som jeg ikke engang har gitt navnet mitt til, fordi såpass privat er jeg. Jeg snakker altså null privatliv på jobb.

føler meg bombardert, syns det er svært ubehagelig! Her serveres tydeligvis privatlivet over disken til kunder man ikke aner om har en relasjon til meg eller ikke. Av ulike grunner lar jeg være å fortelle min egen far at jeg er syk. Hva om han fikk vite det fra mine kollegaer? 

er ikke dette et brudd på taushetsplikten, både fra leder og kollegaer?

Anonymkode: 9a6e1...c3d

du har altså faste kunder, du har vært borte 2 måneder, og du reagerer på at dem ønsker deg velkommen tilbake? 
Og du mener sjefen har brutt taushetsplikt ved å si til kolleger at du er borte grunnet sykdom? Hva skulle han sagt da? "nei hun er på ferie" "nei, grunnet taushetsplikt kan jeg ikke oppgi hvorfor personen er borte i 2 måneder" ?

Anonymkode: 05986...9ca

[AnonymBruker]

Selv om det kan virke både firkantet og upraktisk, og enten flertallet i denne tråden liker det eller ikke, så er det brudd på taushetsplikten å si at noen er borte pga sykdom så lenge den syke ikke har samtykket aktivt i at det er ok å gi denne informasjonen.

Når man sier at noen er syk, uavhengig av diagnose, røper man noens personlige forhold, og det skal ikke gjøres uten samtykke. Man må finne en annen måte å si det på overfor kunder: «NN er ikke til stede nå. Det er XX som vil være din kundekontakt mens hun er borte.» Hvis man får spørsmål om når NN kommer tilbake må man også vurdere hva man skal si: «Hun er forventet tilbake om x uker» kan av og til passe. 

Trolig er det ikke sagt av vond vilje, men fordi leder og kolleger, i likhet med de fleste i denne tråden, ikke kan eller forstår regelverket godt nok. Jeg ville derfor ikke gjort noen sak ut av det her og nå, men heller vurdert å ta det med leder på generelt grunnlag ved en senere anledning. 

 

Anonymkode: 46c14...775