Ufølsom venn?

[mannor]

Tenk deg følgende: din far dør tragisk i en ulykke. Med unntak av en kondolanse-SMS, hører du ingenting fra din beste venn de neste tre månedene. Hvordan hadde du reagert? 

[AnonymBruker]

Mange vet ikke hvordan de skal oppføre seg i slike situasjoner, og trekker seg ofte vekk i stedet. Ofte redde for å si/gjøre noe galt.

Anonymkode: 12295...0df

[mannor]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mange vet ikke hvordan de skal oppføre seg i slike situasjoner, og trekker seg ofte vekk i stedet. Ofte redde for å si/gjøre noe galt.

Anonymkode: 12295...0df

Det er forståelig, men er det ikke litt rart å ikke en gang spørre hvordan det går etc. ?

[AnonymBruker]

8 minutter siden, mannor skrev:

Det er forståelig, men er det ikke litt rart å ikke en gang spørre hvordan det går etc. ?

Jo det er rart. 

Min far druknet. Jeg var helt i en egen verden.. Det var så vondt. De som ikke tok kontakt ,over lang tid etter dette, er ikke mine venner nå. Det var ikke helt bevisst fra min side. Men de som tok kontakt kom meg så mye nærmere. Og er der ennå. De andre ble uviktige. 

Om det var en venn jeg var glad i ville jeg nok selv ikke gitt opp vennskapet. Venner en bryr seg om, vokser ikke på trær. Jeg ville tatt kontakt og spurt direkte om hvorfor kontakten opphørte. « hva skjer??»  Det er vanskelig for noen ja å forholde seg til andres kriser. En kan være redd for å si noe galt. 

Anonymkode: 5ecbf...0e2

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jo det er rart. 

Min far druknet. Jeg var helt i en egen verden.. Det var så vondt. De som ikke tok kontakt ,over lang tid etter dette, er ikke mine venner nå. Det var ikke helt bevisst fra min side. Men de som tok kontakt kom meg så mye nærmere. Og er der ennå. De andre ble uviktige. 

Om det var en venn jeg var glad i ville jeg nok selv ikke gitt opp vennskapet. Venner en bryr seg om, vokser ikke på trær. Jeg ville tatt kontakt og spurt direkte om hvorfor kontakten opphørte. « hva skjer??»  Det er vanskelig for noen ja å forholde seg til andres kriser. En kan være redd for å si noe galt. 

Anonymkode: 5ecbf...0e2

Mitt svar i to deler kan virke selvmotsigende. For å gjøre det klarere: vennene som ikke tok kontakt ble ekskludert fordi de i grunn ikke betydde nok for meg til at jeg ville være den som strakk meg. Hadde det vært folk jeg virkelig brød meg om ville jeg tatt kontakt med dem

Anonymkode: 5ecbf...0e2

[AnonymBruker]

Da ville ikke den personen vært min beste venn lenger..

Sender deg en klem. Det må være helt forferdelig.

Jeg har også opplevd at mange folk trekker seg unna i kriser. De aner ikke hvordan de skal forholde seg til deg, og jeg tror det er en veldig normal reaksjon. Men, det er på sin plass å i det minste sende en melding og spørre hvordan det går, og spørre om det er noe jeg kan gjøre for deg. Uansett hvor lite man er i kontakt med sine egne følelser, så bør de fleste forstå at det minste de kan gjøre er å sende en liten melding i ny og ne, til en venn som har det vanskelig. 

Jeg ville sendt h*n en melding og gitt beskjed at jeg er veldig skuffet, og spurt hvorfor h*n ikke tar kontakt. Man har jo ansvar for å ta kontakt selv, men jeg synes det er vennen din som har mest ansvar i denne situasjonen, egentlig. Når man har det vanskelig er det ikke så lett å be om hjelp alltid, og da trenger man sine nærmeste som kan vise at de bryr seg.

Anonymkode: f7085...a1a

[mannor]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mitt svar i to deler kan virke selvmotsigende. For å gjøre det klarere: vennene som ikke tok kontakt ble ekskludert fordi de i grunn ikke betydde nok for meg til at jeg ville være den som strakk meg. Hadde det vært folk jeg virkelig brød meg om ville jeg tatt kontakt med dem

Anonymkode: 5ecbf...0e2

Dette er en god venn, har tatt det opp med han, men får da til svar at det bare er «slik han er» som svar på hvorfor han ikke tok kontakt i tida etterpå. 

[SoWhat?]

Det med at folk ikke vet hva de skal si og trekker seg unna. Det er ikke verre enn å si at du tenker på vedkommende og at du er der om de trenger å prate eller hjelp til noe praktisk. Det er det eneste en behøver å si. Kan du ikke være disponibel så si at du tenker på vedkommende ihverfall. For det er jo sant også.

En god venn bør skrive noe. Jeg syns det. Men så vet en ikke. Snakk med hn? 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, mannor skrev:

Dette er en god venn, har tatt det opp med han, men får da til svar at det bare er «slik han er» som svar på hvorfor han ikke tok kontakt i tida etterpå. 

Da hadde han og vennskapet ligget tynt an og jeg ville vært skuffet og j sint

Anonymkode: 5ecbf...0e2

[mannor]

8 minutter siden, SoWhat? skrev:

Det med at folk ikke vet hva de skal si og trekker seg unna. Det er ikke verre enn å si at du tenker på vedkommende og at du er der om de trenger å prate eller hjelp til noe praktisk. Det er det eneste en behøver å si. Kan du ikke være disponibel så si at du tenker på vedkommende ihverfall. For det er jo sant også.

En god venn bør skrive noe. Jeg syns det. Men så vet en ikke. Snakk med hn? 

Jeg har tatt det opp med han, forklarte at jeg savnet at han tok kontakt da jeg var i en sorgprosess.svaret hans: «beklager, men det er bare slik jeg er». 

[AnonymBruker]

En venninne her sa noe som kan ligne.. Bare at hun tok det opp selv og sa hun vr lei seg for hvordan det ble. Gjorde veldig stor forskjell..

 

Anonymkode: 5ecbf...0e2

[mannor]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da hadde han og vennskapet ligget tynt an og jeg ville vært skuffet og j sint

Anonymkode: 5ecbf...0e2

Jeg tenker det samme egentlig. Ikke melding, ikke noe i månedene etter. Til slutt preget det meg så mye at jeg måtte ta det opp med han; si hvordan det føltes for meg. 

[mannor]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En venninne her sa noe som kan ligne.. Bare at hun tok det opp selv og sa hun vr lei seg for hvordan det ble. Gjorde veldig stor forskjell..

 

Anonymkode: 5ecbf...0e2

Det er virkelig en stor forskjell, kunne ønske det var slik for meg også 

[Gjest hind]

Vennskapet hadde kjølnet og trolig også avsluttet. Medgangsvenner er ikke min greie, jeg vil ha hele pakka.

[SoWhat?]

5 minutter siden, mannor skrev:

Jeg har tatt det opp med han, forklarte at jeg savnet at han tok kontakt da jeg var i en sorgprosess.svaret hans: «beklager, men det er bare slik jeg er». 

Ikke særlig sympatisk med andre ord! 

[mannor]

Akkurat nå, SoWhat? skrev:

Ikke særlig sympatisk med andre ord! 

Det kan du si. Det er i det hele tatt vanskelig å forstå seg på. 

[mannor]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da ville ikke den personen vært min beste venn lenger..

Sender deg en klem. Det må være helt forferdelig.

Jeg har også opplevd at mange folk trekker seg unna i kriser. De aner ikke hvordan de skal forholde seg til deg, og jeg tror det er en veldig normal reaksjon. Men, det er på sin plass å i det minste sende en melding og spørre hvordan det går, og spørre om det er noe jeg kan gjøre for deg. Uansett hvor lite man er i kontakt med sine egne følelser, så bør de fleste forstå at det minste de kan gjøre er å sende en liten melding i ny og ne, til en venn som har det vanskelig. 

Jeg ville sendt h*n en melding og gitt beskjed at jeg er veldig skuffet, og spurt hvorfor h*n ikke tar kontakt. Man har jo ansvar for å ta kontakt selv, men jeg synes det er vennen din som har mest ansvar i denne situasjonen, egentlig. Når man har det vanskelig er det ikke så lett å be om hjelp alltid, og da trenger man sine nærmeste som kan vise at de bryr seg.

Anonymkode: f7085...a1a

Se under; har tatt det opp med vedkommende, men får ikke noe skikkelig svar. Hvis jeg kommer i en liknende situasjon igjen er jeg redd det samme kommer til å skje... 

[mannor]

1 minutt siden, mannor skrev:

Se under; har tatt det opp med vedkommende, men får ikke noe skikkelig svar. Hvis jeg kommer i en liknende situasjon igjen er jeg redd det samme kommer til å skje... 

Se over, mente jeg 

[mannor]

Det rareste var at det var samboeren hans som tok kontakt med meg, ikke han..... 

[AnonymBruker]

13 timer siden, mannor skrev:

Dette er en god venn, har tatt det opp med han, men får da til svar at det bare er «slik han er» som svar på hvorfor han ikke tok kontakt i tida etterpå. 

Det hadde jeg aldri godtatt. Uansett hvordan man er som person så viser man omtanke når noen har mistet sine kjære. Hvis man blir usikker på hvordan man skal te seg, så sender man uansett meldinger og spør om hvordan det går, om du trenger hjelp på den ene eller andre måten etc.  

Anonymkode: 862e5...1d2