Jeg har bare kompiser, venninner har jeg ikke.

[AnonymBruker]

Det har vært slik hele livet, jeg aner ikke hvorfor..er det noen som er i samme situasjon eller som kan si hva det er ?
Jeg hadde ei bestevenninne fra bhg og ut barneskolen, til hun flyttet. Men også da kunne jeg lettere gå over ens med guttene enn de populære jentene. Deretter hadde jeg ei annen venninne, men som bare var sammen med meg når jeg var "god nok", hun kunne ellers være med å  mobbe meg. 
Det ble mest guttene jeg gikk over ens med der og, noen ganger var jeg med jentene, men jeg trivdes liksom ikke med de for det endte ofte med baksnakking og de gjorde  avtaler bak ryggen min. 
Så slutter ungdomsskolen og jeg begynner på videregående, må flytte på hybel...også her skjærer det seg med jentene. Folk skulker, de to jeg trodde var mine venninner begynte å gå unna når jeg kom til det..jeg tok hintet og trakk meg unna selv. Fikk ei bestevenninne, men hun misforstod totalt noe ang en mann som hun likte en gang, så hun dumpet meg som venninne. Hun var dessuten venninne med ei som begynte å fysisk angripe meg i fylla, så kanskje like greit. 
Jeg beholder de mannlige vennene. Mange er jo interessert i dating og jeg "mister" dem når jeg ikke vil mer og ikke har sex med dem, men da kommer det nye. Fetteren og kusina mi bor i byen jeg bor i, men fetteren er den jeg har mest kontakt med...kusina er bare fraværende og opptatt med sin nye kjæreste. 

Så begynner jeg på høgskole. Prøver å menge meg med jentene, men det går kort tid og de slutter å invitere meg med på ting. Sier ikke at ALLE stenger meg ute, men mange blir bare med som passive "mobbere" fordi de har andre å henvende seg til og, ikke fordi de bevisst skal stenge meg ute. Hun "lederen" var den som begynte å stenge meg ute og enkle som mennesker er..jatter de med henne. 
Etter hvert får jeg ei venninne, men hun er av det maskuline slaget og lesbisk. Ja..lesbiske jenter vier oppmerksomheten til meg, selv er jeg ikke lesbisk. 

Så flytter jeg til Oslo og begynner voksenlivet med jobb. Kvinnelige og mannlige kolleger, men de kvinnelige er så mye vanskeligere å forholde seg til! De danner en gjeng og andre kommer liksom ikke til. Mennene, selv om de har dame, spør om vi skal ta en kaffe sammen om jeg er i nærheten (nei de prøver ikke å være utro). 
Har også  prøvd å skaffe meg venninner gjennom sosiale media i Oslo, og møtt noen....men de avlyser ofte avtaler eller sier "kanskje neste gang", "er så sliten etter jobb i kveld" "er ikke i form" , og noen er åpne om at de har angst og derfor trekker seg. 
Men hvorfor er kvinner vanskeliere for meg? jeg er liksom aldri på bølgelengde med de ?! Jeg er jo feminin, men jeg bruker ikke særlig med sminke. Jeg kler meg nøytralt/elegant, men går ikke rundt i Blazer og bar mage og slik da.. 

Anonymkode: 696c0...2a0

[AnonymBruker]

Venninner må ofte jobbes mer med, ofte mer "dulling." Igjen så er skikkelige venninner de beste å ha! Jeg har flere nære venninner, ingen av de har noen gang vært med på sladder eller baksnakking rundt meg. Jeg har også lett for å få venninner. Du kan begynne å øve på å bli kjent med jenter, prøve deg litt frem med hva som faktisk fungerer og ikke. Jeg har ofte merket på jenter som kun har kompiser at de har lettere for å prate om seg og sitt. Jeg har erfart at de stiller lite spørsmål til andre og er dårlige på å gi ros for ting jenter liker å få ros for. Også er det viktig å vise at man stiller opp for venninner og at man er til å stole på. Jenter tester før de stoler på andre jenter. 

Anonymkode: 2692d...e37

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det har vært slik hele livet, jeg aner ikke hvorfor..er det noen som er i samme situasjon eller som kan si hva det er ?
Jeg hadde ei bestevenninne fra bhg og ut barneskolen, til hun flyttet. Men også da kunne jeg lettere gå over ens med guttene enn de populære jentene. Deretter hadde jeg ei annen venninne, men som bare var sammen med meg når jeg var "god nok", hun kunne ellers være med å  mobbe meg. 
Det ble mest guttene jeg gikk over ens med der og, noen ganger var jeg med jentene, men jeg trivdes liksom ikke med de for det endte ofte med baksnakking og de gjorde  avtaler bak ryggen min. 
Så slutter ungdomsskolen og jeg begynner på videregående, må flytte på hybel...også her skjærer det seg med jentene. Folk skulker, de to jeg trodde var mine venninner begynte å gå unna når jeg kom til det..jeg tok hintet og trakk meg unna selv. Fikk ei bestevenninne, men hun misforstod totalt noe ang en mann som hun likte en gang, så hun dumpet meg som venninne. Hun var dessuten venninne med ei som begynte å fysisk angripe meg i fylla, så kanskje like greit. 
Jeg beholder de mannlige vennene. Mange er jo interessert i dating og jeg "mister" dem når jeg ikke vil mer og ikke har sex med dem, men da kommer det nye. Fetteren og kusina mi bor i byen jeg bor i, men fetteren er den jeg har mest kontakt med...kusina er bare fraværende og opptatt med sin nye kjæreste. 

Så begynner jeg på høgskole. Prøver å menge meg med jentene, men det går kort tid og de slutter å invitere meg med på ting. Sier ikke at ALLE stenger meg ute, men mange blir bare med som passive "mobbere" fordi de har andre å henvende seg til og, ikke fordi de bevisst skal stenge meg ute. Hun "lederen" var den som begynte å stenge meg ute og enkle som mennesker er..jatter de med henne. 
Etter hvert får jeg ei venninne, men hun er av det maskuline slaget og lesbisk. Ja..lesbiske jenter vier oppmerksomheten til meg, selv er jeg ikke lesbisk. 

Så flytter jeg til Oslo og begynner voksenlivet med jobb. Kvinnelige og mannlige kolleger, men de kvinnelige er så mye vanskeligere å forholde seg til! De danner en gjeng og andre kommer liksom ikke til. Mennene, selv om de har dame, spør om vi skal ta en kaffe sammen om jeg er i nærheten (nei de prøver ikke å være utro). 
Har også  prøvd å skaffe meg venninner gjennom sosiale media i Oslo, og møtt noen....men de avlyser ofte avtaler eller sier "kanskje neste gang", "er så sliten etter jobb i kveld" "er ikke i form" , og noen er åpne om at de har angst og derfor trekker seg. 
Men hvorfor er kvinner vanskeliere for meg? jeg er liksom aldri på bølgelengde med de ?! Jeg er jo feminin, men jeg bruker ikke særlig med sminke. Jeg kler meg nøytralt/elegant, men går ikke rundt i Blazer og bar mage og slik da.. 

Anonymkode: 696c0...2a0

Min erfaring med jenter som foretrekkes av menn, er jenter som kanskje mangler litt sosiale antenner ift jentekodeksen. Kanskje skjønner de ikke hvor grensen går på hvor mye kontakt de kan ha med vennenes kjærester, kanskje sier de eller gjør ting som oppfattes flørtende av andre kvinner (men som blir ubehagelig for venninnene som har kjæreste), osv.

hadde en sånn kollega en gang. Kjenpepen og veldig hyggelig. Når vi ble gode venner, kom det gradevis fram episoder. « jentene på forrige jobb likte meg ikke, så jeg hang med gutta». 

Det er lett å skylde på sjalusi fra andre kvinner, men min erfaring er at man (stort sett) har en atferd som truer andre kvinner, eller som virker støtende på andre.

kanskje du kan spørre en kvinne du kjenner? Ikke spør en mann, de ser ikke det samme.

noen ganger må man faktisk ta grep ved seg selv, det er ikke alltid de andres skyld (selv om det KAN være det også..).

Anonymkode: fce5f...575

[Supernova17]

Spesielt da jeg var yngre syntes jeg at gutter var mye mindre kompliserte enn jenter. Derfor kjenner jeg meg igjen i noe av det du skriver. Jeg hadde både jente- og guttevenner, men jeg foretrakk å være sammen med gutter. Mange av jentene i klassen var ufine mot meg og vi var ikke helt på bølgelengde.

[AnonymBruker]

Jeg har alltid gått lettere overens med gutter/menn enn jenter/kvinner. De venninnene jeg har hatt har hatt det på samme måten, og gjerne vært litt såkalt "guttejenter". 

 

Anonymkode: dfb7c...18c

[AnonymBruker]

Skal være glad du ikke har venninner, det er bare drama, falskhet, baksnakking, løgner, fasade, utfrysning etc.

Menn er mer ekte, slipper dette stort sett.

Anonymkode: d2355...e54

[AnonymBruker]

Jenter er det bare tull med, alltid.

Det er mye bedre med kompiser.

Anonymkode: a75d4...b00

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg fikk akkurat svaret på hvorfor mange jenter er ensome. Jeg tror faktisk tenkt meg en venn som er mindre drama og menner menn er  lettere en damer.  Jeg liker ikke de typiske jente ting. Men er ikke lesbisk og relativ femenin. Men jeg sliter så med å knekke venne koden til jenter. Men tror jeg fikk en aha opplevelse her. De jenter som hadde vært perfekt venner for meg har fundet ut jenter suger som venner   vi har kompiser i steden. 

Anonymkode: 9039b...231

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Venninner må ofte jobbes mer med, ofte mer "dulling." Igjen så er skikkelige venninner de beste å ha! Jeg har flere nære venninner, ingen av de har noen gang vært med på sladder eller baksnakking rundt meg. Jeg har også lett for å få venninner. Du kan begynne å øve på å bli kjent med jenter, prøve deg litt frem med hva som faktisk fungerer og ikke. Jeg har ofte merket på jenter som kun har kompiser at de har lettere for å prate om seg og sitt. Jeg har erfart at de stiller lite spørsmål til andre og er dårlige på å gi ros for ting jenter liker å få ros for. Også er det viktig å vise at man stiller opp for venninner og at man er til å stole på. Jenter tester før de stoler på andre jenter. 

Anonymkode: 2692d...e37

Men denne "dullinga" er så slitsom! Den er falsk. Hvis vi mener den samme "dullinga" nå da. Hvem er det som okkuperer kommentarfeltet på instagram og facebook? stort sett kvinner. Det er det samme som går igjen; 
"såååå fin" "er det mulig å være så fin" "noen får bare være så fine" . Jeg kan jo synes at noen er fine, men jeg må ikke sitte og repetere det gang etter gang. Det er noe falsk over det. 
Har folk så dårlig selvtilllit at de må høre de er verdens fineste hele tiden? 

Anonymkode: 696c0...2a0

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min erfaring med jenter som foretrekkes av menn, er jenter som kanskje mangler litt sosiale antenner ift jentekodeksen. Kanskje skjønner de ikke hvor grensen går på hvor mye kontakt de kan ha med vennenes kjærester, kanskje sier de eller gjør ting som oppfattes flørtende av andre kvinner (men som blir ubehagelig for venninnene som har kjæreste), osv.

hadde en sånn kollega en gang. Kjenpepen og veldig hyggelig. Når vi ble gode venner, kom det gradevis fram episoder. « jentene på forrige jobb likte meg ikke, så jeg hang med gutta». 

Det er lett å skylde på sjalusi fra andre kvinner, men min erfaring er at man (stort sett) har en atferd som truer andre kvinner, eller som virker støtende på andre.

kanskje du kan spørre en kvinne du kjenner? Ikke spør en mann, de ser ikke det samme.

noen ganger må man faktisk ta grep ved seg selv, det er ikke alltid de andres skyld (selv om det KAN være det også..).

Anonymkode: fce5f...575

Fordi kvinner er lette å true ?! Jeg har jo nesten blitt paranoid, ikke nå lenger men jeg var det før. Snakke med en mann , helt uskyldig, så kommer dama eller venninnen til dama og går til angrep. Ok, når det er slik, så er vel forholdet veldig dårlig ? 
Er menn så enkle at dersom jeg dukker opp, så må jeg også ta hensyn så ikke de andre jentene føler seg truet? 
Da er det liksom ikke noe vennskap. 
Men nå kan jeg egentlig ikke skjønne at folk kan ha følt seg truet av meg. 

Men så er det andre problemet, jeg har ikke samme interesse som dem.
 

Anonymkode: 696c0...2a0

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men denne "dullinga" er så slitsom! Den er falsk. Hvis vi mener den samme "dullinga" nå da. Hvem er det som okkuperer kommentarfeltet på instagram og facebook? stort sett kvinner. Det er det samme som går igjen; 
"såååå fin" "er det mulig å være så fin" "noen får bare være så fine" . Jeg kan jo synes at noen er fine, men jeg må ikke sitte og repetere det gang etter gang. Det er noe falsk over det. 
Har folk så dårlig selvtilllit at de må høre de er verdens fineste hele tiden? 

Anonymkode: 696c0...2a0

Enig i dette, synes det virker så påtatt og falskt. Kan godt være de mener det de sier men kunne aldri drevet på slik for å drive "bonding" eller hva det nå enn skal være godt for. Jeg er jente/dame som aldri har fått til dette med venninner selv, jeg mangler vel de sosiale ferdighetene man trenger for å inngå vennskap men andre av samme kjønn. 

Jeg er også ganske beskjeden og da er jegvisst ikke interessant. Venninner av eksene mine har mislikt meg pga dette, og at man ikke "kom inn på" meg som en hadde sagt. Men jeg var da helt vanlig hyggelig og skjønte ikke hva galt jeg gjorde.

 

 

Anonymkode: 2f26c...957

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men denne "dullinga" er så slitsom! Den er falsk. Hvis vi mener den samme "dullinga" nå da. Hvem er det som okkuperer kommentarfeltet på instagram og facebook? stort sett kvinner. Det er det samme som går igjen; 
"såååå fin" "er det mulig å være så fin" "noen får bare være så fine" . Jeg kan jo synes at noen er fine, men jeg må ikke sitte og repetere det gang etter gang. Det er noe falsk over det. 
Har folk så dårlig selvtilllit at de må høre de er verdens fineste hele tiden? 

Anonymkode: 696c0...2a0

Enig, kvinner flest er helt håpløse. Det verste som finnes er venninnegjenger.

Nei, løsriv dere kvinner! Bli selvstendige, som flokker dere av og til.

Anonymkode: d2355...e54

[AnonymBruker]

Dere jenter som bare har kompiser, hvordan er dere å date?

Jeg datet ei kjempebra dame for en stund siden, som hang mye med kompiser. Men det døde ut. Jeg klarte aldri å få det til å eskalere. Jeg oppfattet det slik at hun ikke tok mine initiativ, og hun syns ikke jeg tok nok initiativ. Kan hende det var generell dårlig kjemi. Men jeg tror hun tok meg som en kompis fordi jeg ikke var veldig, veldig tydelig på hva jeg ønsket.

Anonymkode: 0aec9...f12

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere jenter som bare har kompiser, hvordan er dere å date?

Jeg datet ei kjempebra dame for en stund siden, som hang mye med kompiser. Men det døde ut. Jeg klarte aldri å få det til å eskalere. Jeg oppfattet det slik at hun ikke tok mine initiativ, og hun syns ikke jeg tok nok initiativ. Kan hende det var generell dårlig kjemi. Men jeg tror hun tok meg som en kompis fordi jeg ikke var veldig, veldig tydelig på hva jeg ønsket.

Anonymkode: 0aec9...f12

Jeg er vanskelig å date. Ikke fordi jeg henger mest med menn, men fordi når jeg blir forelsket så beundrer jeg mannen for mye og tror på alle måter jeg ikke er god nok. Føler også mange andre kvinner vil komme til å ta opp konkurransen om ham, fordi meg "har de ikke slått ut" enda. Dette er selvfølgelig bare synsing. Mange kvinner er i forhold også, så det er de single jeg "frykter". Men nå tror jeg absolutt ikke alle kvinner vil det, for mange dater andre og jeg begynner ikke å ta opp konkurransen med dem liksom. Det er det ene...og dessuten har jeg bare vært forelsket i menn som ikke har hatt dame før meg. Da tenker jeg at hvis jeg er første dama, så kommer han til å bli kjempe interessant for de andre single damene også. Men det kan jo hende det bare er jeg som tror at de mennene JEG liker, liker alle andre også 😛 

Så...det glir ut. Jeg er gammeldags på området, og tenker det alltid er mannens ansvar å ta kontakt. 

Andre kvinner gjør også det hele jævla vanskelig. Som sagt, ikke ALLE kvinner, men disse flokk-kvinnene. De kakler, det er vel en grunn for at det blir kalt "høns" ? Så lenge jeg går singel, så spør de "kjærligheten da?" "noen i sikte enda?" , men når jeg først har det, blir det mer alvor i det hele; "er han en bra mann da?" "hva jobber han med?" og deretter pågår det med alt av råd og jeg må se etter alle mulige faretegn fordi de selv har erfart så mye..... Plutselig blir altså hele datinga stressende fordi andre kvinner skal bry seg og analysere forholdet. 

Anonymkode: 696c0...2a0

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig, kvinner flest er helt håpløse. Det verste som finnes er venninnegjenger.

Nei, løsriv dere kvinner! Bli selvstendige, som flokker dere av og til.

Anonymkode: d2355...e54

Har jo vært borti kvinner som ikke er i gjenger. Har ei jeg kan kalle venninne, hun er så lite overfladisk du kan få det til. Jeg ble kjent med henne på videregående, hun er 2 år eldre.... jeg ble støtt ut fra minie klassevenninner, vi møttes på treningssenteret. 
Hun var sist på besøk hos meg sent i fjor, men ENESTE problemet med henne, er at det alltid er jeg som tar kontakt. Hun sier for det meste "ja", eller hun avtaler gjerne en dato..men jeg gidder liksom ikke når det bare er jeg som tar kontakt. men hadde hun mislikt meg eller vært lei meg hadde hun nok heller funnet unnskyldninger for å ikke møte meg. men nå har hun fått unge, da blir hun opptatt med det.. Hun går mye i naturen og tar mest bilder av natur og dyrene sine. ikke ei sånn selvopptatt instababe med andre ord. Hun er jo feminin likevel, til tross for at hun er naturlig. 

Sånn ellers, så går jeg aldri over ens med de som er opptatt av utseendet sitt, tar bilder av seg og skal flørte rundt konstant. 
 

Anonymkode: 696c0...2a0

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men denne "dullinga" er så slitsom! Den er falsk. Hvis vi mener den samme "dullinga" nå da. Hvem er det som okkuperer kommentarfeltet på instagram og facebook? stort sett kvinner. Det er det samme som går igjen; 
"såååå fin" "er det mulig å være så fin" "noen får bare være så fine" . Jeg kan jo synes at noen er fine, men jeg må ikke sitte og repetere det gang etter gang. Det er noe falsk over det. 
Har folk så dårlig selvtilllit at de må høre de er verdens fineste hele tiden? 

Anonymkode: 696c0...2a0

Nei, ikke helt det samme, mulig alder spiller inn for det der er vanlig når man er tenåring og ung voksen. Med dulling mener jeg prate ofte om deres problemer og greier, oftere enn man kanskje tar opp sine ting. Bruke tid på å være rådgiver, uten å helt forvente at dine råd blir fulgt. Kunne si at "ja, han var jævelig mot deg, fy faen" selv om venninna di heller ikke var perfekt i saken. Samtidig være ærlig, rettferdig og ydmyk. Svare koselige ting på snap, selv om man egentlig er i dårlig humør. Like bildene holder i massevis, man må ikke kommentere slik du nevner her. 

Alt av vennskap er jo litt falskt? Alt handler ofte om hvor flinke man er på å lese andre, nesten være service innstilt med alle man møter. Jeg kan ofte tenke at jeg driter i at venninna mi skrudde sammen et møbel, jeg svarer likevel noe rundt dette på hvor bra det ble. Veldig mange folk har dårlig selvtillit, bare se hva slags press alle har mot å være perfekte. Så hvorfor ikke fortelle venninna si en gang i blant at hun kledde de klærne? Eller at nå var håret ditt skikkelig fint? Eller at du er tøff og sterk som takler dette? Det trenger jo ikke å være det samme du roser hver gang, bare la vennene dine føle seg sett og hørt.

Anonymkode: 2692d...e37

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fordi kvinner er lette å true ?! Jeg har jo nesten blitt paranoid, ikke nå lenger men jeg var det før. Snakke med en mann , helt uskyldig, så kommer dama eller venninnen til dama og går til angrep. Ok, når det er slik, så er vel forholdet veldig dårlig ? 
Er menn så enkle at dersom jeg dukker opp, så må jeg også ta hensyn så ikke de andre jentene føler seg truet? 
Da er det liksom ikke noe vennskap. 
Men nå kan jeg egentlig ikke skjønne at folk kan ha følt seg truet av meg. 

Men så er det andre problemet, jeg har ikke samme interesse som dem.
 

Anonymkode: 696c0...2a0

Jeg tar faktisk hensyn, å være medmenneske er viktig for meg. Jeg prater like mye med begge, jeg inkluderer henne i samtalen selv om det ikke er hennes hobby som er temaet. Jeg blir kjent med henne og viser tydelig at hennes fyr ikke er min type. Jeg kan erkjenne at de er perfekte for hverandre eller si til fyren at han er heldig som har henne. Bare ved dette er jeg venn med begge og ingens trussel.

Anonymkode: 2692d...e37

[AnonymBruker]

Det høres igrunn ikke ut som du har kompiser heller, du har menn som ønsker bli sammen med deg eller ha sex med deg. Så tenker det er de sosiale antennene dine som ikke fungerer bra, og der du sannsynligvis irriterer eller tråkker i salaten uten å merke det selv. 

Jeg er ikke en kvine som duller eller steller med andre kvinner, og jeg blir fortsatt godt likt. Jeg har mange typiske gutteinteresser, men jeg viser mennesker respekt, behandler dem som voksne og lytter og forstår det de har å si, samt at jeg bidrar med positiv energi rundt meg. Dette gjør at selv om jeg er litt sær og har interesser jeg ikke deler med så mange andre, at mennesker rundt meg liker meg, både menn og kvinner

Så jeg ville nok ikke sagt at kvinnene rundt deg er hovedproblemet

Anonymkode: 15349...51c