Fordommer meg selv??

[AnonymBruker]

Hei,

 

Jeg kjenner veldig på det at jeg ikke orker å være sosial lenger. En følelse av at mennesker er en byrde for den jeg egentlig føler at jeg er. Jeg elsker mennesker, men da på avstand. For å underbygge så elsker jeg å sitte på kafé og bare titte på mennesker, men med det samme jeg får mennesker litt tettere inn på meg så føler jeg meg dårlig. Jeg har opplevd mye ditching og bitching opp gjennom, også litt mobbing som jeg i ettertid vet handlet om sjalusi. Altså, jeg har opplevd mange negativte interaksjoner med andre. 

Jeg jobber for øyeblikket i en restaurant. Ofte føler jeg at jeg fordummer meg selv. Hele tiden har jeg øyeblikk hvor jeg i ettertid løfter bryna og bare "hvorfor sa jeg det der???". Det er akkurat som om noen andre snakker for meg, fordummer meg. Er det noen flere her som føler at de sier ting som ødelegger for en, og da altså veldig ofte? Jeg ser at andre tror jeg er helt kokko i hodet, men jeg vet jo innerst inne at formuleringen min var helt rævva eller at jeg fordummet meg selv. Jeg overhørte til og med en av kokkene sa at jeg var helt kokko..., men igjen - jeg føler noen andre "snakker for meg".

Og dette kommer ikke av usikkerhet eller stress. Det er mulig jeg har mye å tenke på, og jeg sliter med derealisering, men jeg er uansett lei av å oppleve at andre mennesker ser ned på meg. Jeg stoler jo ikke på meg selv lenger, føler ikke at jeg klarer å tenke klart nok rundt andre. <-- Og akkurat det er også et viktig poeng her.

 

J, 23

Anonymkode: 36df8...a6d

[AnonymBruker]

Overskriften skal jo selvfølgelig egentlig være: "Fordummer meg selv??"

Japp, og dette uhellet står vel i stil med innlegget I guess.

Anonymkode: 36df8...a6d

[AnonymBruker]

Opplevde det med å si ting uten å tenke gjennom dem mye før jeg fikk adhddiagnose. Var visst veldig vanlig å plumse ut med ting. Men et sted på veien fikk jeg stoppet det med å rette opp «feilen» med en gang, ha selvironi og le mens jeg hoderystende filosoferte over hva jeg hadde sagt. Etterhvert innså jeg at disse brainfart’sene som oftest kom når jeg bare følte jeg måtte si noe. Ofte prøvde jeg toppe noe noen andre sa. Men noen ganger er der bare best å la andre ha førsteplass og la deres ord henge i lufta heller enn mine. Og ofte trenger man ikke si mer enn strengt tatt nødvendig.

Det er kanskje bedre å unnskylde seg med at «det glemte jeg å si», enn «hvorfor i schvarte sa jeg det??»..

Anonymkode: 714c1...e8d