Utskrapning av morkakerester - erfaring?

[AnonymBruker]

Noen som har vært igjennom utskrapning som vil fortelle hvordan prosessen er?

- Tok det lang tid på sykehuset til sammen?

- Fikk du vondt/komplikasjoner i ettertid?

Må dessverre på utskrapning i morgen da jeg hadde en del rester igjen av morkaka som ikke kommer ut igjen av seg selv.. Fødte for nesten 2 uker siden og kjenner jeg er veldig lite gira på det her med nyfødt hjemme, i tillegg til at jeg måtte påberegne meg en del ventetid på sykehuset siden det egentlig er fullt med timer..😓

Anonymkode: b1237...1f2

[AnonymBruker]

Ja, etter en abort så gikk jeg å blødde kraftig i 2 mnd før de fant ut hva det var så jeg måtte få blodoverføring og hele pakka. Fikk utskrapning i narkose og blødningen stoppet umiddelbart. Ingen komplikasjoner, smerter eller noe som helst etterpå. 

Anonymkode: 71dfc...202

[AnonymBruker]

En venninne av meg hadde nylig utskrapning 4 uker etter fødsel. Alt var helt fint etterpå, dro hjem på kvelden og følte seg mye bedre

Anonymkode: 306ad...70c

[AnonymBruker]

Takk for svar! 😊 Et litt rart spørsmål kanskje.. Men kan man/er det vanlig å ha med seg partner eller en annen nær person som støtte under inngrepet? Vet det tar kort tid, men er veldig lite fan av narkose...

TS

Anonymkode: b1237...1f2

[AnonymBruker]

Etter en abort fikk jeg kraftige blødninger, ble kjørt til sykehus og besvimte flere ganger. Da ble jeg trillet rett inn til utskrapning uten bedøvelse og var livredd for at det skulle gjøre veldig vondt. Det gikk ganske greit og selv om jeg kjente det litt var det langt unna de smertene jeg hadde fryktet. Da jeg spurte gynekologen før utskrapning om det kom til å gjøre veldig vondt sa han det var omtrent som ved innsetting av spiral. Dette har jeg aldri gjort, men det gir kanskje en pekepinn. Men som sagt gjorde ikke utskrapningen særlig vondt.

Anonymkode: efee2...eec

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Etter en abort fikk jeg kraftige blødninger, ble kjørt til sykehus og besvimte flere ganger. Da ble jeg trillet rett inn til utskrapning uten bedøvelse og var livredd for at det skulle gjøre veldig vondt. Det gikk ganske greit og selv om jeg kjente det litt var det langt unna de smertene jeg hadde fryktet. Da jeg spurte gynekologen før utskrapning om det kom til å gjøre veldig vondt sa han det var omtrent som ved innsetting av spiral. Dette har jeg aldri gjort, men det gir kanskje en pekepinn. Men som sagt gjorde ikke utskrapningen særlig vondt.

Anonymkode: efee2...eec

Oj, trodde det var vanlig med enten lokalbedøvelse eller narkose? 

Fikk bare beskjed om at det ble gjort i en kort narkose på ca. 15 min. Virket liksom ikke som om det var noen flere alternativer, men får snakke med de i morgen. 

Anonymkode: b1237...1f2

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar! 😊 Et litt rart spørsmål kanskje.. Men kan man/er det vanlig å ha med seg partner eller en annen nær person som støtte under inngrepet? Vet det tar kort tid, men er veldig lite fan av narkose...

TS

Anonymkode: b1237...1f2

Du er jo på operasjonssalen og der kan han jo ikke være. Det er jo en lett narkose.

Anonymkode: 3e9e7...656

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Oj, trodde det var vanlig med enten lokalbedøvelse eller narkose? 

Fikk bare beskjed om at det ble gjort i en kort narkose på ca. 15 min. Virket liksom ikke som om det var noen flere alternativer, men får snakke med de i morgen. 

Anonymkode: b1237...1f2

Forstod det sånn at de bare måtte få gjort utskrapningen raskest mulig, for det blødde så voldsomt. Men til vanlig tror jeg det er standard å få en form for bedøvelse,eller ihvertfall få tilbud om det.

Anonymkode: efee2...eec

[AnonymBruker]

Jeg har hatt en utsugning etter en ufullstendog abort, selve inngrepet var som det var, omtrent som insettelsen av en spiral som noen sier, det er helt riktig, men jeg er en sånn type person som blir veldig dårlig av at noen tuller med livmorhalsen min, jeg pleier rett og slett å besvime.

Så jeg ble veldig dårlig etterpå, og måtte sette meg ned før jeg i det hele tatt fikk betalt, men ble heldigvis oppdaget av en forbipasserende sykepleier som så at jeg lå halvveis besvimt ut av stolen på venterommet, og fikk plassert meg på en seng i et hjørne på gangen på avdelingen.

Jeg lå der en stund og kaldsvettet og skalv, mens jeg blødde gjennom klærne mine, men så kom jeg meg etterhvert såpass at jeg kunne dra, etter at noen hadde vært så snille å gi meg et sånt absorberende klede som jeg kunne sitte på i bilen, sånn at jeg ikke blødde ut setet. Jeg hadde en genser på meg som jeg heldigvis kunne knyte rundt livet slik at ingen så alt blodet bak på buksa når jeg gikk ut fra sykehuset.

Det hele startet med at jeg plutselig begynte å fossblø midt på natta på jobb, omtrent 3 mnd etter aborten, uten at jeg visste at aborten ikke var vellykket.

Anonymkode: 51a21...ecf

[AnonymBruker]

Jeg fikk skrapet ut morkakerester da babyen var 4 mnd. Det var kjipt fordi jeg fullammet og jeg fikk beskjed om å møte opp kl 08:00, men operasjonen skjedde ikke før kl 16. Veldig kjipt å være SÅ lenge borte fra mini og ikke minst å faste i så mange timer. 

Egentlig mest irritert på sykehuset som ikke  fortalte meg at det var en sjans for at ikke alt hadde kommet ut da det oppstod komplikasjoner. Det skulle være unødvendig å gå med morkakerester som en tikkende bombe i 4 mnd. 

Anonymkode: 63ef3...810