Gjennomgått profesjonsstudium, men...

[Tibette]

Jeg ble for to år siden ferdig med et langt profesjonsstudium. Følte underveis i studiet at det kanskje ikke var "rett", men kom meg gjennom, og har hatt flere jobber innen bransjen både under studiet og nå etterpå. Har alltid fått høre at jeg passer til jobben, men har likevel følt at jeg er på "feil" sted... Jobben krever svært mye av meg som person, og jeg føler meg ofte totalt utslitt etter jobb. Jeg mangler gløden i faget, og misunner kollegaer som har et større engasjement. I det siste har jeg lekt med tanken på å studere noe helt annet (innen en mer kreativ bransje uten de faste rammene, reglene og strukturen jeg er vant til i nåværende jobb). Vurderer nå å søke til dette studiet med oppstart etter sommeren.

Jeg er ca. 30 år og ikke etablert så økonomisk vil det gå greit (til tross for at det blir et stort økonmisk "tap" mtp. utdannelsen jeg har fra før og jobben jeg har nå). Føler det er et drastisk skritt å ta da det er en totalt annen "vei" enn den som liksom var staket ut for meg... Tror likevel dette andre studiet ligger nærmere mine egentlige evner og min egentlige interesse. Bør jeg gi nåværende yrke flere sjanser? Eller skal jeg gå for "drømmen"?

[AnonymBruker]

Hvor lett er det å få jobb innen drømmeyrket da? 

De fleste jobber gjør en sliten og det er verken sikkert at du lett får skaffet deg fast jobb innen «drømmeyrket» eller at det kommer til å bli slik du så for deg. Ønsker du deg barn? For hvis du skal studere i minst 3 år til og skaffe deg fast jobb før du får barn slik at du får et ok grunnlag for foreldrepenger så har du jo ikke så fryktelig god tid på deg med tanke på alderen din. 

Men dersom du ikke ser på dette som noe problem så er det jo bare å kjøre på  Selv tror jeg heller jeg hadde valgt å studere etter jeg hadde fått barn dersom jeg lå an til å kunne begynne å prøve innen få år, da studiehverdagen ofte er såpass fleksibel at det vil gi deg mer tid sammen med eventuelle fremtidige barn. Dersom du fortsatt er singel så er det vel uansett noen år til barn blir aktuelt, så da er det jo bare å kjøre på med utdanning  

Anonymkode: a1e1c...77e

[AnonymBruker]

Har du motivasjon nok og økonomien tåler det er det bare å hive seg ut i det. Du skal fremdeles være lenge i arbeidslivet, og du skal trives med det du gjør ☺️

Anonymkode: 91d5d...e8b

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har du motivasjon nok og økonomien tåler det er det bare å hive seg ut i det. Du skal fremdeles være lenge i arbeidslivet, og du skal trives med det du gjør ☺️

Anonymkode: 91d5d...e8b

Støtter denne! 

TS: du kan sikkert klare det økonomisk, litt avhengig av profesjonsstudiet du har, kan du muligens under det nye studiet jobbe litt som det du til nå er utdannet som. Vet for eksempel om flere tannleger som etterhvert har følt at de har havnet på «feil hylle», men som har kunnet ta vikariat i det offentlige eller deltidsjobb utenfor de nye studiene.

Anonymkode: 6eab9...6ce

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor lett er det å få jobb innen drømmeyrket da? 

De fleste jobber gjør en sliten og det er verken sikkert at du lett får skaffet deg fast jobb innen «drømmeyrket» eller at det kommer til å bli slik du så for deg. Ønsker du deg barn? For hvis du skal studere i minst 3 år til og skaffe deg fast jobb før du får barn slik at du får et ok grunnlag for foreldrepenger så har du jo ikke så fryktelig god tid på deg med tanke på alderen din. 

Men dersom du ikke ser på dette som noe problem så er det jo bare å kjøre på  Selv tror jeg heller jeg hadde valgt å studere etter jeg hadde fått barn dersom jeg lå an til å kunne begynne å prøve innen få år, da studiehverdagen ofte er såpass fleksibel at det vil gi deg mer tid sammen med eventuelle fremtidige barn. Dersom du fortsatt er singel så er det vel uansett noen år til barn blir aktuelt, så da er det jo bare å kjøre på med utdanning  

Anonymkode: a1e1c...77e

Ts vil uansett ha sin første utdanning å falle tilbake på, om «drømmeyrket» viser seg å ha tidvis vanskelige muligheter på arbeidsmarkedet, eller at «drømmeyrket» er utsatt for konjunktursvingninger.

Anonymkode: 6eab9...6ce

[AnonymBruker]

Lov å spørre hvilket studium du har gått? Går selv førsteåret på psykologi og er veldig usikker på om det er det rette eller ikke, men vet ikke hva jeg heller ville gjort.

Anonymkode: 58609...679

[AnonymBruker]

Helt ærlig så virker det som du har Peter Pan-syndromet. Du vil ikke være voksen og ta ansvar. Jobben er "kjedelig", og du vil heller være evig student. Newsflash: alle jobber er kjedelige. Også de mest spennende og kreative jobbene er tidvis kjedelige. Velkommen til voksenlivet.

Anonymkode: 396d9...efe

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Helt ærlig så virker det som du har Peter Pan-syndromet. Du vil ikke være voksen og ta ansvar. Jobben er "kjedelig", og du vil heller være evig student. Newsflash: alle jobber er kjedelige. Også de mest spennende og kreative jobbene er tidvis kjedelige. Velkommen til voksenlivet.

Anonymkode: 396d9...efe

Det er en ærlig sak å ikke «lide seg» gjennom minst 35 år til. Det er ikke samfunnet, eller ts, tjent med. Ts virker ikke å tro at en hvilken som helst jobb ikke kan være «kjedelig» til tider, mer at vedkommende blir sliten og ikke klarer å engasjere seg så mye som det forventes i jobben.

Anonymkode: 6eab9...6ce

[AnonymBruker]

Det enkleste og billigste er å endre retning innenfor yrket du allerede har, eller bruke utdanningen på nye måter - hvis det er noe du kan tenke deg? Jeg har også en lang profesjonsutdanning, og fant fort ut at det jeg trodde jeg ville elske, spiste meg helt opp. Jeg endret retning innen mitt yrke, tok senere mer utdanning (som bygde på den jeg hadde), og er nå veldig fornøyd med hvor jeg er jobbmessig. 

Men om dette ikke er noe du kan tenke deg, og du ikke tror det er endringer som kan gjøres med jobben du har nå, og du har råd - ta ny utdanning nå, heller enn senere. 

Anonymkode: 0c1a9...447

[Tibette]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Helt ærlig så virker det som du har Peter Pan-syndromet. Du vil ikke være voksen og ta ansvar. Jobben er "kjedelig", og du vil heller være evig student. Newsflash: alle jobber er kjedelige. Også de mest spennende og kreative jobbene er tidvis kjedelige. Velkommen til voksenlivet.

Anonymkode: 396d9...efe

Det syndromet er jeg ikke kjent med, men har på alle måter realistiske forventninger til så vel nåværende som eventuell annen jobb, men nå er også nåværende jobb såpass krevende at det nærmest «forventes» av meg at jeg har mer interesse/engasjement rundt faget enn jeg føler jeg har nå. Uten å si at det ikke kan endre seg. 

- TS

[Tibette]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det enkleste og billigste er å endre retning innenfor yrket du allerede har, eller bruke utdanningen på nye måter - hvis det er noe du kan tenke deg? Jeg har også en lang profesjonsutdanning, og fant fort ut at det jeg trodde jeg ville elske, spiste meg helt opp. Jeg endret retning innen mitt yrke, tok senere mer utdanning (som bygde på den jeg hadde), og er nå veldig fornøyd med hvor jeg er jobbmessig. 

Men om dette ikke er noe du kan tenke deg, og du ikke tror det er endringer som kan gjøres med jobben du har nå, og du har råd - ta ny utdanning nå, heller enn senere. 

Anonymkode: 0c1a9...447

Takk for svar. Det er absolutt både mulig og sikkert egentlig det lureste, å finne en annen retning innad i yrket, men så er det denne studiedrømmen som står litt i veien for å tenke på hvilken retning det eventuelt kunne vært jeg kunne gå innad i nåværende fag...

- TS 

Endret 4. april 2019 av Tibette

[AnonymBruker]

Hva slags profesjonsstudium? Jeg ville heller tenkt på videreutdanning fremfor en helt ny utdanning.

Anonymkode: cb95a...bea

[AnonymBruker]

Det er ofte lett å finne andre jobber etter endt profesjonsstudium, rett og slett fordi det står respekt av å ha fullført. 

Jeg har profesjonsstudium i juss, men jobber med HR. En venninne er lege, men jobber som prosjektleder i en helt annen bransje. 

Anonymkode: b369a...730

[AnonymBruker]

Gå for drømmen! Livet er fort kort til å ikke gjøre det 🙂

Anonymkode: ce501...8d2

[AnonymBruker]

Hva med å fortsette i jobben, men i lavere prosentstilling og samtidig studere? Da holder du kontakten med arbeidslivet og profesjonen din til du får sjekket ut om gresset er grønnere på andre siden. 

Om du er psykolog kan kanskje kunstterapi være noe? 

Anonymkode: f594b...4e7

[AnonymBruker]

Sliter med det samme dilemmaet selv. Jobber hver dag med noe som ikke interesserer meg. Har master innenfor økonomi.. når andre forteller om jobbene sine, blir jeg nesten misunnelig på dem som har en jobb de elsker. For meg er det «kun» noe som skaffer mat på bordet..

Anonymkode: 3ee81...6a6