ME, IBS, fatigue, kompleks PTSD og ufør - barn?

[AnonymBruker]

Først og fremst: dette er ikke en hets mot at  mennesker med diagnoser og sykdommer ikke er egnet som foreldre. Man kan være verdens beste foreldre selvom man er ufør og har ulike sykdommer/diagnoser.

Men, så har vi de som bretter ut om livet sitt på SoMe og vlogger store deler av hverdagen sin. Som forteller om en tung hverdag hvor de nærmest er sengeliggende konstant, og såvidt mestrer å lage mat til seg selv. De som har så mange diagnoser som i overskriften, noe som selvfølgelig er svært trist.

Så blir de gravide, og det er da jeg tenker: så sinnsykt tøff småbarnslivet til tider er, hvordan klarer en som allerede er ekstremt fysisk sliten av hverdagen å håndtere den nye hverdagen med småbarn?

Anonymkode: eb0ee...4b3

[AnonymBruker]

Er det så vanlig da? Jeg kjenner mange som passer inn i de kategoriene du nevner, alle barnløse.

En venninne valgte å få barn, men ventet til hun hadde spist og lagt om livsstilen slik at hun var ferdig kurert for ME, helt 100 prosent frisk. Fullstendig problemfritt svangerskap og en fantastisk mor. Også gift og har mann, kjernefamilie.

En annen har lyst på barn, men har ikke hatt mann, og nå løper tiden ut. Hun kunne faktisk også i teorien vært en bra mor, ihvertfall med noe støtte rundt seg.

Selv har jeg aldri ønsket barn, så det har ikke vært en issue. De jeg kjenner med vanskelige oppvekster som har gjort dem syke, er faktisk veldig voksne og reflektert rundt dette. Både forståelse av sine egne traumer, og viten om hvor viktig det er at barn blir ordentlig ivaretatt. Derfor vil de fleste av dem ikke ha det ansvaret, eller de venter til de vet at de har ressursene og livet nok på stell før de går i gang.

Anonymkode: 03f1d...2f4

[AnonymBruker]

Jeg er vel nesten en av dem. Jeg har ikke me, men har fatigue, morbus crohns, endometriose og fibromyalgi. Før jeg fikk barn, så var jeg aktiv når jeg var aktiv, og mellom slagene så lå jeg konstant på sofaen. Jeg gikk ikke ut døra på dårlige dager, og var jevnt over det jeg faktisk vil kalle lat. Jeg var sykdommene mine rett og slett. Så fikk jeg førstemann, og jeg kunne ikke bare bli i senga eller på sofaen lenger. Jeg måtte faktisk ut enten jeg ville eller ikke. Vi er "velsignet" med to barn som har hatt behov for mye oppfølging fra helsevesenet fra start av, og jeg måtte bare komme meg ut til vektkontroller, fysioterapi, sjekk av hjertet osv. Jeg hadde ikke noe valg, og sakte, men sikkert, så fungerte jeg mer og mer som mamma. Etter nummer to kom, har vi opplevd mye problemer utenfra av ulike slag på toppen, og jeg har vært så sliten som jeg aldri før har vært. Så fort ungene er i barnehagen, så sover jeg, for ellers har jeg ikke sjans til å klare å holde det gående. Men jeg er med dem på alt dem skal. Jeg kjører og henter, er på foreldremøter og foreldresamtaler, vi møter venner med barn i helgene og når de er store nok for fritidsaktiviteter, så blir jeg med der og. Jeg har mistet store deler av meg, da jeg ikke har overskudd til alt jeg liker lenger, men ungene går foran absolutt alt. Det er snakk om noen få år av et langt liv hvor de krever så mye som de gjør akkurat nå. Og jeg jobber for at de skal merke minst mulig til at jeg ikke er som alle andre. 

Anonymkode: bc703...bc6

[AnonymBruker]

Det går inn et eget mammagir rett og slett, selv om man er aldri så mye kronisk syk. 

Anonymkode: bc703...bc6

[AnonymBruker]

Jeg kjenner vel én som passer inn i den kategorien. 

Angst, depresjoner, OCD, en annen kronisk psykiatrisk diagnose som hun aldri kommer til å bli kvitt - og oppå det store problemer med magen. 

Hun fikk barn, og det tror jeg faktisk hun ikke hadde gjort igjen. Hun har sagt at det iallefall ikke blir søsken, for hun takler så dårlig det å være mor. Mannen måtte ta omtrent hele permisjonen, og de sliter med å få hverdagen til å gå rundt, da hun omtrent er pleietrengende selv, og mannen må ta seg av både ungen og henne. 

Jeg kjenner jeg synes synd på barnet. Ja, han får kjærlighet, men de får aldi reist noe sted, han får knapt vært med på noe som helst. 

Jeg tenker vel at det beste hadde vært om hun hadde latt være å få barn. 

Anonymkode: 38038...e28

[AnonymBruker]

Ja, selv kjenner jeg 12 stykker som har ME, IBS, fatigue, kompleks PTSD som alle skriver på insta om sine aktive dager hver dag og  nå har de jaggu alle blitt gravide, gitt. Med samme mann. Han er for øvrig ufør med ME, IBS, fatigue og kompleks PTSD

Anonymkode: 9f2b4...e07

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En venninne valgte å få barn, men ventet til hun hadde spist og lagt om livsstilen slik at hun var ferdig kurert for ME, helt 100 prosent frisk. Fullstendig problemfritt svangerskap og en fantastisk mor. Også gift og har mann, kjernefamilie.

Anonymkode: 03f1d...2f4

Sorry, men da har du ikke hatt ME, da har du bare levd og spist feil. At du er utslitt og har smerter fordi du spiser drittmat og er dårlig trent og overvektig betyr ikke at du har ME. Vet det var OT, men jeg synes det er viktig å poengtere. 

Jeg har alle diagnosene som ble nevnt i overskriften, og jeg kunne aldri i livet ha klart å få barn med alt det innebærer nå, jeg har mer enn nok med å prøve å ta vare på meg selv. I tillegg har jeg store problemer med følelsesregulering og dissosiasjon og jeg synes ikke det er riktig å få barn når jeg har så store problemer selv. 

Anonymkode: 6dd00...1fd

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, selv kjenner jeg 12 stykker som har ME, IBS, fatigue, kompleks PTSD som alle skriver på insta om sine aktive dager hver dag og  nå har de jaggu alle blitt gravide, gitt. Med samme mann. Han er for øvrig ufør med ME, IBS, fatigue og kompleks PTSD

Anonymkode: 9f2b4...e07

Skjønner ikke hvorfor du gjør narr av innlegget? Tror ikke du er klar over hvor mange snapchat kontoer det finnes hvor det er x antall faste vloggere. Disse bretter ut om «alt», man får hvertfall et godt innblikk i hvordan hverdagen deres er med sykdommer/diagnoser. Og jo. Mange av de får barn.

Det behøver ikke nødvendigvis å være nøyaktig de sykdommene/diagnosene jeg skrev i overskriften, men hvertfall like mange og i samme bane.

Anonymkode: eb0ee...4b3

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sorry, men da har du ikke hatt ME, da har du bare levd og spist feil. At du er utslitt og har smerter fordi du spiser drittmat og er dårlig trent og overvektig betyr ikke at du har ME. Vet det var OT, men jeg synes det er viktig å poengtere. 

Jeg har alle diagnosene som ble nevnt i overskriften, og jeg kunne aldri i livet ha klart å få barn med alt det innebærer nå, jeg har mer enn nok med å prøve å ta vare på meg selv. I tillegg har jeg store problemer med følelsesregulering og dissosiasjon og jeg synes ikke det er riktig å få barn når jeg har så store problemer selv. 

Anonymkode: 6dd00...1fd

Hun hadde ME korrekt diagnostisert fra lege. Hun spiste heller ikke drittmat. Det tok henne mange år, men det er mulig og hun klarte det!

Jeg øsnker bare å spre kunnskap om at det er mulig. Det kan faktisk gi håp for andre. Jeg forstår at det er et helvete å slite med disse tingene, defor burde man vel for pokker sette pris på at noen går foran med et eksempel og beviser at det "umulige" er mulig.

Anonymkode: 03f1d...2f4

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Skjønner ikke hvorfor du gjør narr av innlegget? Tror ikke du er klar over hvor mange snapchat kontoer det finnes hvor det er x antall faste vloggere. Disse bretter ut om «alt», man får hvertfall et godt innblikk i hvordan hverdagen deres er med sykdommer/diagnoser. Og jo. Mange av de får barn.

Det behøver ikke nødvendigvis å være nøyaktig de sykdommene/diagnosene jeg skrev i overskriften, men hvertfall like mange og i samme bane.

Anonymkode: eb0ee...4b3

Jeg er mer klar over at en gang i uka er det en person som visstnok kjenner så mange uføre som har så mange sykdommer og som skriver så mye på insta og fb. Dette gjelder visstnok 90% av uføre. Og nå skal de jaggu ha barn også. Til helvete!

Jeg tviler for øvrig på at de bretter ut alt om livene deres. Ser du bilder fra diare på dass fra den som har ibs for eksempel?

Anonymkode: 9f2b4...e07

[AnonymBruker]

Jeg kjenner mange med ulike kombinasjoner av lidelsene du nevner og lidelse med lignende symptomer av typen MS, lupus, reumatiske lidelser og for eksempel alvorlig dissosiasjon. Alle har innsett sin egen begrensning og valgt å ikke få barn, bortsett fra min søster, som var frisk som en fisk da barna kom til verden og ble syk først etterpå. Og man kan jo ikke godt stappe barna inn igjen heller, kan man?  

Jeg tviler ikke et sekund på at det finnes mennesker der ute som egentlig er alt for syke til å få barn og som velger å få det likevel, men tviler på at det er et så utbredt problem som du skisserer i hovedinnlegget. 

Anonymkode: 5587e...a8f

[AnonymBruker]

Jeg har noen av diagnosene du skriver om i ts'en og barn. Men, jeg brukte over 20 år på å øve på mestringsstrategier, hvordan takle livet bedre, div behandling, ordnet økonomi, bolig og utdanning før jeg fikk barn. Jeg hadde vært en dårlig mor for 10-15-20 år siden. Nå har jeg et barn som barnehageansatte poengterer igjen og igjen at er rolig, harmonisk og sosial.

Anonymkode: ae156...a69

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sorry, men da har du ikke hatt ME, da har du bare levd og spist feil. At du er utslitt og har smerter fordi du spiser drittmat og er dårlig trent og overvektig betyr ikke at du har ME. Vet det var OT, men jeg synes det er viktig å poengtere. 

Jeg har alle diagnosene som ble nevnt i overskriften, og jeg kunne aldri i livet ha klart å få barn med alt det innebærer nå, jeg har mer enn nok med å prøve å ta vare på meg selv. I tillegg har jeg store problemer med følelsesregulering og dissosiasjon og jeg synes ikke det er riktig å få barn når jeg har så store problemer selv. 

Anonymkode: 6dd00...1fd

Hvorfor kan ikke vedkommende ha hatt ME? Ingen vet jo 100% hva det er, så høyst sannsynlig er det flere ting som fører til at en ender opp med disse symptomene. To av disse er binyretretthet og leverpåkjenning etter infeksjon, særlig kyssesyken. Binyretretthet er også en årsak til fibromyalgi. Og jo, det er fullt mulig å bli frisk, alt handler om biokjemi i kroppen! Snakk med en yogainstruktør eller en som jobber med håranalyse så får du en mer nøyaktig forklaring 🙂

Anonymkode: c734d...9e5

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner mange med ulike kombinasjoner av lidelsene du nevner og lidelse med lignende symptomer av typen MS, lupus, reumatiske lidelser og for eksempel alvorlig dissosiasjon. Alle har innsett sin egen begrensning og valgt å ikke få barn, bortsett fra min søster, som var frisk som en fisk da barna kom til verden og ble syk først etterpå. Og man kan jo ikke godt stappe barna inn igjen heller, kan man?  

Jeg tviler ikke et sekund på at det finnes mennesker der ute som egentlig er alt for syke til å få barn og som velger å få det likevel, men tviler på at det er et så utbredt problem som du skisserer i hovedinnlegget. 

Anonymkode: 5587e...a8f

Hvor i innlegget mitt snakket jeg om mennesker som blir syke etter de får barn? Hele innlegget handler om de som er så syke at de såvidt klarer seg gjennom hverdagen før de får barn.

Anonymkode: eb0ee...4b3

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun hadde ME korrekt diagnostisert fra lege. Hun spiste heller ikke drittmat. Det tok henne mange år, men det er mulig og hun klarte det!

Anonymkode: 03f1d...2f4

 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor kan ikke vedkommende ha hatt ME? Ingen vet jo 100% hva det er, så høyst sannsynlig er det flere ting som fører til at en ender opp med disse symptomene. To av disse er binyretretthet og leverpåkjenning etter infeksjon, særlig kyssesyken. Binyretretthet er også en årsak til fibromyalgi. Og jo, det er fullt mulig å bli frisk, alt handler om biokjemi i kroppen! Snakk med en yogainstruktør eller en som jobber med håranalyse så får du en mer nøyaktig forklaring 🙂

Anonymkode: c734d...9e5

Burde kanskje ha ordlagt meg annerledes. Vedkommende kan ha hatt ME, eller ME-lignende symtptomer. At hun er diagnostisert fra lege sier ikke så mye, det er mye feildiagnostiseringer og flere leger bruker en ME-diagnose når de ikke finner ut hva som feiler en utslitt pasient. Men jeg tror fortsatt ikke at en med riktig ME-diagnose blir helt frisk av kostomlegging og livsstilsendring, da er det noe annet som feiler deg, eller at du uansett hadde blitt bedre, for det skjer jo. Jeg tror også at når forskere finner ut av ME-gåten vil vi finne ut at ME egentlig er flere forskjellige sykdommer. Har snakket med en som jobber med håranalyse og fått forklaring, jeg har prøvd det meste Og misforstå meg ikke: jeg er veldig glad for at hun er bedre og at det kanskje kan hjelpe andre i samme situasjon, men jeg tror fortsatt at bedring av kosthold- og livsstilsendring tyder på noe annet enn ME. 

Anonymkode: 6dd00...1fd

[AnonymBruker]

Jeg har en drøss bokstavdiagnoser og fatigue av noe slag (diagnostisert med fibromyalgi, men kjenner meg ikke helt igjen i beskrivelsen på diagnosen, derfor jeg skriver "fatigue av noe slag"). I tillegg har jeg en wiphlash skade fra en bilulykke. Jeg har pga dette valgt bort barn. Når jeg knapt klarer en 30% stilling - hvordan i alle dager skal jeg klare å følge opp et barn? Skal jeg bli mamma skal jeg vært 120% tilstede og klar for oppgaven - det er jeg ikke i dag.

Anonymkode: 2f649...a3b

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun hadde ME korrekt diagnostisert fra lege. Hun spiste heller ikke drittmat. Det tok henne mange år, men det er mulig og hun klarte det!

Jeg øsnker bare å spre kunnskap om at det er mulig. Det kan faktisk gi håp for andre. Jeg forstår at det er et helvete å slite med disse tingene, defor burde man vel for pokker sette pris på at noen går foran med et eksempel og beviser at det "umulige" er mulig.

Anonymkode: 03f1d...2f4

Hun har ikke hatt ME og man blir ikke frisk av å legge om kosthold. Om hun har hatt ME kan hun ha blitt spontant frisk de første årene som syk, men når du sier "mange år" inngår nok ikke dette i akuttfasen. Altså hun feilte noe annet enn ME. Diagnose fra lege er også ganske uspesifikt og ikke særlig troverdig. Hvilken lege? Fastlege?

 

Anonymkode: e7b11...d75

[AnonymBruker]

Tenker det samme selv noen ganger. Jeg ble veldig syk for 4 år siden, var da alene med 2 barn, og er det fortsatt. Men de er tenåringer nå, så de hjelper til hjemme, og ingen av de krever at jeg fysisk løper etter de. Det er mer å være der for de, hjelpe til med lekser, følge opp osv. Men jeg tenker jo at hadde jeg blitt syk når de var veldig små, så hadde det jo ikke gått. 

Og jeg skal vel og være ærlig og si at jeg gleder meg til barna blir voksne, og flytter hjemmefra. For da kan jeg bruke den energien jeg i dag bruker på de. Til meg selv. Jeg har jo ikke noe sosialt liv, eller hobby osv, all energi går til barna. Og jeg har jo dager jeg stuper i seng, gråter og totalt utslitt og vet ikke hvordan jeg skal orke neste dag. Men utrolig hva man gjør og orker for barna sine.

Anonymkode: 998c2...ad2

[AnonymBruker]

På Thursday, April 04, 2019 den 14.26, AnonymBruker skrev:

Hun har ikke hatt ME og man blir ikke frisk av å legge om kosthold. Om hun har hatt ME kan hun ha blitt spontant frisk de første årene som syk, men når du sier "mange år" inngår nok ikke dette i akuttfasen. Altså hun feilte noe annet enn ME. Diagnose fra lege er også ganske uspesifikt og ikke særlig troverdig. Hvilken lege? Fastlege?

 

Anonymkode: e7b11...d75

Jeg tipper at du skriver for døve ører...                  

Anonymkode: 277cd...136

[AnonymBruker]

Det er faktisk mange som har blitt friske av ME.

Anonymkode: 76914...700