Mamma er død, og tingene hennes er borte

[AnonymBruker]

Det er 25-år siden mamma døde brått når jeg var liten. For noen år siden klarte samboer ved en feiltakelse å kaste en personlig ting hun hadde laget til meg, pluss noen av hennes få gjenstander jeg hadde igjen etter henne. Jeg har ingen flere ting hun har laget til meg. Jeg har en periode nå hvor jeg har fått et oppbluss av sorg, og jeg er spesielt lei meg for at denne ene tingen hun laget er borte. Jeg er bitter. Hvordan skal jeg tenke om dette? Jeg skulle så gjerne hatt henne her, og når det ikke er slik skulle jeg så gjerne ha hatt noen personlige ting etter henne. Føler jeg har sviktet henne ved ikke engang klare å ta vare på dette etter henne 😢

Anonymkode: dd582...d80

[Gjest O.G.]

Sender en klem over skjermen.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, O.G. skrev:

Sender en klem over skjermen.

Tusen takk ❤️

Ts

Anonymkode: dd582...d80

[AnonymBruker]

 Sender en virtuell klem! Vet ikke hva jeg skal si. 

Jeg var veldig knyttet til min bestemor jeg mistet i 2009. Har ett skjerf som var hennes som jeg har tatt vare på. Så forstår utrolig godt verdien av personlige eiendeler fra en man har mistet. Har ett veldig fint bilde av henne og gode minner jeg alltid vil ta med meg  

Du svikter aldri din mor. Hun vet du har henne med deg i hjertet hele tiden. Og at du elsker henne. Du vil aldri glemme henne. Ingen verdens ting er mer verdifullt enn det 💛 

 

Anonymkode: 6b64f...6ce

[AnonymBruker]

I en episode av Lørdagsrådet-podcasten tok de opp en liknende problemstilling tidligere i år - ei jente som hadde mistet sin beste venninne i selvmord, og hun hadde også mistet et smykke venninnen ga til henne og hadde ingenting etter henne. 

Hun fikk til råd at dersom det ikke lot seg gjøre å skaffe en ny «ting» etter venninnen, så kanskje man kan skaffe en ting selv og gi den mening? Feks få gravert et smykke til minne om henne eller en medaljong hvor man setter inn bilde av henne? Kan dette være en ide for deg og? Noen minnes jo sine kjære med noe så permanent som en tatovering. Kanskje det kan være noe? Jeg forstår jo at det ikke blir det samme, men...

Jeg forstår godt at du er lei deg for dette. Kanskje det hjelper å prøve å distansere seg fra ting? At en ting ikke er det viktigste, men at du tenker på moren din, og har gode minner/historier om henne? 

❤️

Anonymkode: 20d28...f86

[AnonymBruker]

Det over her var et godt tips ❤️

Jeg fikk en gullring av min mormor, som lever den dag i dag, og han jeg var sammen med den gangen klarte å miste den når han skulle levere den til gullsmeden for meg. Mormor ble kjempeskuffet, det var konfirmasjonsgaven hennes den gangen de bare fikk én gave. Jeg er jo så heldig at jeg har mormoren min enda, men likevel er jeg fortsatt bitter på han klumsete fyren. Skjønner godt at du føler som du gjør! 

Anonymkode: f0c86...8c1

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 Sender en virtuell klem! Vet ikke hva jeg skal si. 

Jeg var veldig knyttet til min bestemor jeg mistet i 2009. Har ett skjerf som var hennes som jeg har tatt vare på. Så forstår utrolig godt verdien av personlige eiendeler fra en man har mistet. Har ett veldig fint bilde av henne og gode minner jeg alltid vil ta med meg  

Du svikter aldri din mor. Hun vet du har henne med deg i hjertet hele tiden. Og at du elsker henne. Du vil aldri glemme henne. Ingen verdens ting er mer verdifullt enn det 💛 

 

Anonymkode: 6b64f...6ce

Tusen takk for fine, kloke ord ❤️

 

Ts 

Anonymkode: dd582...d80

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

I en episode av Lørdagsrådet-podcasten tok de opp en liknende problemstilling tidligere i år - ei jente som hadde mistet sin beste venninne i selvmord, og hun hadde også mistet et smykke venninnen ga til henne og hadde ingenting etter henne. 

Hun fikk til råd at dersom det ikke lot seg gjøre å skaffe en ny «ting» etter venninnen, så kanskje man kan skaffe en ting selv og gi den mening? Feks få gravert et smykke til minne om henne eller en medaljong hvor man setter inn bilde av henne? Kan dette være en ide for deg og? Noen minnes jo sine kjære med noe så permanent som en tatovering. Kanskje det kan være noe? Jeg forstår jo at det ikke blir det samme, men...

Jeg forstår godt at du er lei deg for dette. Kanskje det hjelper å prøve å distansere seg fra ting? At en ting ikke er det viktigste, men at du tenker på moren din, og har gode minner/historier om henne? 

❤️

Anonymkode: 20d28...f86

Takk for godt tips. Blir jo ikke helt det samme, men likevel. Kanskje jeg også skulle lagd noe tilsvarende jeg fikk av mamma til min egen datter. Sånn sett går «tradisjonen» likevel noe i arv. 

Takk også for kloke ord. Du har rett. Det er ikke tingene som er viktige. Men i dette tilfellet døde mammaen min når jeg var ganske liten, og jeg har ikke så mange minner desverre. Familien er også ganske splittet, og alles «historier» om henne har en agenda.. 

Anonymkode: dd582...d80

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det over her var et godt tips ❤️

Jeg fikk en gullring av min mormor, som lever den dag i dag, og han jeg var sammen med den gangen klarte å miste den når han skulle levere den til gullsmeden for meg. Mormor ble kjempeskuffet, det var konfirmasjonsgaven hennes den gangen de bare fikk én gave. Jeg er jo så heldig at jeg har mormoren min enda, men likevel er jeg fortsatt bitter på han klumsete fyren. Skjønner godt at du føler som du gjør! 

Anonymkode: f0c86...8c1

Uff, det forstår jeg godt. Det er jo liksom ikke noe å gjøre noe med heller. Er du ekstra glad i mormoren din så sørg for å få noen skikkelige minner etter henne. Feks videoer. Jeg skulle så ønske at jeg hadde filmer av min mamma. Sett hvordan hun beveget seg, snakket, stemmen, latteren... jeg husker ingenting.. 

ts 

Anonymkode: dd582...d80