Overspisere - hvordan ble dere kurert?

[AnonymBruker]

Til tider kan mat være den verste fienden. Særlig når man trykker fjeset fult av søtsaker og snacks og pizzastykker. Dere som har vært overspisere tidligere, hvordan endret dere denne atferden? Hva var vendepunktet? Hvordan stå imot? 

 

Anonymkode: a2b64...2be

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Til tider kan mat være den verste fienden. Særlig når man trykker fjeset fult av søtsaker og snacks og pizzastykker. Dere som har vært overspisere tidligere, hvordan endret dere denne atferden? Hva var vendepunktet? Hvordan stå imot? 

 

Anonymkode: a2b64...2be

Jeg fant ut hvilken mat jeg var intolerant mot, så slapp jeg å være så sykt sulten hele tiden. 

Anonymkode: 60283...955

[AnonymBruker]

1. Aldri sett deg ned foran TVen eller lignende mens du spiser. Du lager positive assosiasjoner mellom maten du spiser og det at du hygger deg. Om du føler deg nedfor kan du derfor finne på å spise. Du klarer heller ikke å ordentlig kjenne på hvor mett du er. Sett deg heller ned og fokuser på maten du spiser. Tygg lenge nok, nyt maten SAKTE og sørg for å ta pauser hvor du kjenner på metthetsfølelsen. Det tar gjerne kanskje 20 minutter før du faktisk merker at du er mett! 

2. Ikke plutselig bestem deg for å slutte å spise ALT usunt. Da havner folk ofte i panikk hvor de blir frustrert over at de aldri kan kose seg igjen, før de eventuelt faller tilbake til gamle vaner. Det er helt greit å spise snop og junk food en gang i blant - problemet oppstår når det skjer for ofte. Når du da sitter der med en sjokoladeplate og dårlig samvittighet, tenk heller at du kan spise halvparten idag og halvparten i morgen kveld. Da har du også noe å glede deg til.

3. Kutt ned på sukker - det er avhengighetsskapende. Prøv gjerne et par uker på lavkarbo for å venne ned kroppen din. Jeg pleide å bli gæren om jeg ikke spiste en hel Skittles pose, sjokoladecookies og potetgull HVER dag. Det gjorde meg fysisk uvel om jeg ikke fikk i meg haugevis av sukker og andre karbohydrater. Etter å ha kuttet ut sukker helt i et par uker (som føltes forferdelig ut i starten), så var jeg plutselig ikke sulten på godteri og junk lenger. Om jeg prøvde å spise litt sjokolade så ble jeg kvalm av mer enn et par biter.

4. Viktigst: finn ut hva som er grunnen til at du overspiser. Jeg overspise fordi det var det eneste som gjorde meg glad. Jeg ble mobbet både på skolen og hjemme (voldelig far) gjennom hele oppveksten, og det eneste som ga meg indre ro var å sitte foran en tv serie med god mat. Dette sitter godt igjen som voksen. Hjernen lurer deg til å tro at du trenger mat når du ikke gjør det. Om du klarer å peke ut grunnen til overspisingen, så er det mye lettere å jobbe med deg selv. 

Anonymkode: caea4...a60

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Til tider kan mat være den verste fienden. Særlig når man trykker fjeset fult av søtsaker og snacks og pizzastykker. Dere som har vært overspisere tidligere, hvordan endret dere denne atferden? Hva var vendepunktet? Hvordan stå imot? 

Anonymkode: a2b64...2be

Jeg vet ikke om kurert er det riktige ordet, fordi det forutsetter at man er syk. Jeg var ikke syk, bare feilinformert og hadde helt gal innstilling - det du skriver, virker så gjenkjennelig. Jeg vet ikke hva som var annerledes da endringen i meg skjedde. Men jeg var lei av atferden min, og tankene mine, ikke bare resultatet (vektøkning, pengesløsing). Jeg fant ut at jeg ønsket å bedre forholdet mitt til mat og meg selv. Jeg begynte å spise og bevege meg, samt tenke og føle, som en normalvektig person. Det innebærer at mat ikke er fienden, men heller ikke en venn. Jeg deler ikke mat inn i sunn og usunn. Jeg tenker helt annerledes. Jeg er ikke grådig når jeg bare tar det jeg trenger. Jeg spiser alt jeg liker, men ikke alt på en gang, og ikke hele tiden. Jeg står ikke imot. Jeg møter følelsene mine isteden. Noen ganger spiser jeg likevel mer enn jeg hadde tenkt. Men jeg gjør det ikke så ofte at det er et problem lenger. Og jeg klarer å stoppe lenge før jeg pleide å stoppe. Og jeg føler det ikke som jeg har tapt etterpå. Det føles helt greit.

Anonymkode: 9dfe4...71d

[AnonymBruker]

Hvis du virkelig sliter og er stor kan du få mye hjelp hos overvektsklinikken (avd nærmeste sykehus). Få en henvisning fra fastlege. Kan hende det ikke gjelder deg, men skriver det her i tilfelle noen andre ser det som trenger det. 

Anonymkode: 84374...c3a

[AnonymBruker]

Meditasjon, shadowwork og øvelse.

Anonymkode: e9fbe...6e8

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du virkelig sliter og er stor kan du få mye hjelp hos overvektsklinikken (avd nærmeste sykehus). Få en henvisning fra fastlege. Kan hende det ikke gjelder deg, men skriver det her i tilfelle noen andre ser det som trenger det. 

Anonymkode: 84374...c3a

Jeg har bedt legen min om hjelp mange ganger. Men jeg er ikke overvektig nok. Har vel BMI på 32, så da får jeg ikke hjelp. Hadde bulimi først i 17 år, så klarte jeg å slutte med det. Men klarte ikke å slutte med overspisingen. Grunnen til at jeg ikke er større, er fordi jeg spiser veldig sunt de dagene jeg ikke overspiser, og de dagene jeg spiser dritt, er is og potetgull som er min greie. Så spiser jeg ikke mat. Så jeg ikke skal komme opp i alt for mye kalorier. Men jeg vil jo gjerne ha hjelp. 

Anonymkode: 6d80e...40d

[Perle]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke om kurert er det riktige ordet, fordi det forutsetter at man er syk. Jeg var ikke syk, bare feilinformert og hadde helt gal innstilling - det du skriver, virker så gjenkjennelig. Jeg vet ikke hva som var annerledes da endringen i meg skjedde. Men jeg var lei av atferden min, og tankene mine, ikke bare resultatet (vektøkning, pengesløsing). Jeg fant ut at jeg ønsket å bedre forholdet mitt til mat og meg selv. Jeg begynte å spise og bevege meg, samt tenke og føle, som en normalvektig person. Det innebærer at mat ikke er fienden, men heller ikke en venn. Jeg deler ikke mat inn i sunn og usunn. Jeg tenker helt annerledes. Jeg er ikke grådig når jeg bare tar det jeg trenger. Jeg spiser alt jeg liker, men ikke alt på en gang, og ikke hele tiden. Jeg står ikke imot. Jeg møter følelsene mine isteden. Noen ganger spiser jeg likevel mer enn jeg hadde tenkt. Men jeg gjør det ikke så ofte at det er et problem lenger. Og jeg klarer å stoppe lenge før jeg pleide å stoppe. Og jeg føler det ikke som jeg har tapt etterpå. Det føles helt greit.

Anonymkode: 9dfe4...71d

Bra skrevet. 👏🏼

[AnonymBruker]

Kunnskap. Jeg lærte at jeg spiste feil mat og det gjorde at jeg spiste for mye mat. Jeg spiser nå tilnærmet nullkarbo. Jeg spiser nesten bare rent kjøtt og drikker bare vann.

Anonymkode: d08f8...f29

[AnonymBruker]

https://www.gyldendal.no/Faglitteratur/Psykologi/Generell-psykologi/Faa-bukt-med-overspising

Anbefaler denne på det absolutt varmeste. Den hjalp meg mye for en del år siden. Nå sliter jeg hovedsaklig med ren trøstespising (begynte for ett år siden ca), og bruker mange av teknikkene jeg har lært fra den boka for å kontrollere trøstespisingen så langt det lar seg gjøre. Overspisingen fikk jeg bukt med etter jeg fulgte programmet i boka for som sagt noen år siden. Var min daværende psykolog som anbefalte meg den. Man printer ut et slikt skjema som man skal fylle ut hver dag, blant annet når man overspiser, og boka hjelper en å få mye selvinnsikt og kontroll over det man spiser. Absolutt verdt pengene.  

Anonymkode: a543e...3f0

[AnonymBruker]

Jeg dro til psykolog(hadde bulimi også, jeg slet veldig..).

 

Meldte meg litt senere på et Grete Roede kurs(da jeg var frisk), da jeg gjerne ønsker meg noen kg ned. Disse to tingene har forandret livet mitt, nå har jeg ikke lenger den trangen til å overspise. Det skal også sies at jeg aldri går sulten, men spiser mye mer jevnlig enn jeg gjorde tidligere😊

 

Jeg slet i nærmere 9 år, og trodde alt håp var ute.. Jeg trodde aldri i livet jeg skulle klare å komme meg ut av det. Nå tar jeg en dag av gangen, og spiser det jeg vil - og føler meg fri!😊

Anonymkode: bc044...92e

[AnonymBruker]

Planlegging og spise kun etter klokka. Altså,  hvert måltid planlegges dagen i forveien.

Også prøve å forutsi reaksjon og jobbe med reaksjonsmønstret som fører til overspising. Når jeg for eksempel er frustrert, så vet jeg at det kan trigge overspising. Da gjelder det å enten unngå frustasjonen, eller finne andre måter å håndtere den på. F.eks høre på noe musikk, drikke ett stort glass kaldt vann, gå en tur. Alt etter hva som er mulig i den gitte situasjonen.

Anonymkode: ce922...506

[AnonymBruker]

Kjenne etter, hver eneste gang jeg har lyst til å spise noe. Spiser jeg dette fordi jeg er sulten, eller fordi jeg har lyst/kjeder meg/er trist/fysen osv.? Var vanskelig å skille følelsene i starten, og i perioder der jeg er veldig deprimert så faller jeg litt tilbake i gamle vaner. Hjelper likevel i hverdagen.

Merker også at jeg spiser mest på kvelden. Da kommer tankene, og jeg føler meg verst om kvelden. Så hjelper meg å ha noe annet enn snop å knaske på (kutte opp eple, gulrot eller lignende og ha det foran meg på bordet, enda jeg egentlig ikke har så lyst på det). Hjelper også å holde meg opptatt, altså holde hendene opptatt med noe. Så broderer, strikker, syr, tegner eller lignende mens jeg ser TV.

Anonymkode: 9badd...054