Er det normalt å være nervøs før man drar på jobb?

[AnonymBruker]

I dag er jeg heldigvis sykemeldt med et beinbrudd. Men jeg kom til å tenke på om jeg lever i en unormal hverdag? Hver dag før jeg drar på jobb om morgenen så er jeg veldig nervøs. Rett og slett gruer meg. Har hatt det slik i mange år, og kjenner at det etterhvert er veldig slitsomt med denne uroen. Føler liksom at nervene mine blir mer og mer tynnslitt. Flere som har det slik eller er det veldig unormalt? 

Anonymkode: ccc5b...9be

[AnonymBruker]

Hvorfor er du nervøs da? Trives du ikke? Redd for å gjøre feil?

 

Anonymkode: 023c4...d73

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er du nervøs da? Trives du ikke? Redd for å gjøre feil?

 

Anonymkode: 023c4...d73

Hmmm..for å svare enkelt på det er jeg redd for å gjøre feil. For å dumme meg ut.

Anonymkode: ccc5b...9be

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hmmm..for å svare enkelt på det er jeg redd for å gjøre feil. For å dumme meg ut.

Anonymkode: ccc5b...9be

Ikke vær det! Alle gjør feil! Alle dummer seg ut! Hvilket fagområde jobber du innen?

Anonymkode: 023c4...d73

[AnonymBruker]

Om det er din første dag så er det normalt, ellers ikke normalt.

Anonymkode: 28ac0...12d

[Whistler]

Hvis du gruer deg til å gå på jobb er det kanskje på tide å finne en annen jobb, eller angripe problemet gjennom en medarbeidersamtale med nærmeste overordnede.  Lykkelige medarbeidere produserer bedre.  Nervøse - dårligere.

Det er nemlig  ingenting som heter "heldigvis sykemeldt med et beinbrudd".

[AnonymBruker]

Siden du har hatt det slik i mange år bør du tenke over om det er arbeidsplassen eller deg selv det er noe galt med. Er du generelt nervøs? Lett for å bli stresset eller har mye angst? Er arbeidsoppgavene dine for vanskelige, sjefen dårlig? 

Finn den direkte årsaken. Da kan du gjøre noe med problemet.

Anonymkode: 7af43...7ea

[AnonymBruker]

Det er ikke meningen det skal være sånn til daglig nei, dette er den type stress som sender folk ut av arbeidslivet på sikt om det ikke tas tak i. Potensielt i hvertfall. Man skal føle seg trygg, og ideelt sett og se frem til jobb. Om ikke blir det uutholdelig i lengden.

Har arbeidsplassen dårlig evne til å håndtere feil? Om de ikke kan håndtere mennesker og tillate læring og bidra med normal hensiktsmessig kollegial støtte ville jeg sett meg om etter annen jobb. Om angsten kun er på innsiden fra gammelt av, må den og tas tak i. Er en prosess å avlære gamle mønstre og læring, men det er mulig, forutsatt at din nåværende arbeidsplass ikke støtter et gammelt negativt mønster.

har medfølelse for deg, husker for over ti år siden da jeg var i en slave/vaskejobb at jeg tenkte på vei til jobb at jeg kan jo vrenge bilen til siden av veien nå, da slipper jeg å dra på jobb... Ikke noen bra følelse å merke at man har en slik tanke.

Anonymkode: 52000...bcf

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

I dag er jeg heldigvis sykemeldt med et beinbrudd. Men jeg kom til å tenke på om jeg lever i en unormal hverdag? Hver dag før jeg drar på jobb om morgenen så er jeg veldig nervøs. Rett og slett gruer meg. Har hatt det slik i mange år, og kjenner at det etterhvert er veldig slitsomt med denne uroen. Føler liksom at nervene mine blir mer og mer tynnslitt. Flere som har det slik eller er det veldig unormalt? 

Anonymkode: ccc5b...9be

I mitt yrke tror jeg det er veldig normalt (lege). Jeg har vaktuke, og jeg og flere med meg reagerer med kvalme, løs mage, høye skuldre som gir litt hodepine, og rastløshet (eller andre stressreaksjoner). Det blir bedre, sies det.

Anonymkode: ae2a4...45c

[AnonymBruker]

Jeg er sykepleier og har det som deg. Hatt det i mange år selv. Studerer noe annet. Tror frykten for å gjøre noe feil når det omhandler mennesker er for mye for meg å bære. Studerer til noe med mindre ansvar, og håper det blir bedre.

Anonymkode: cd7c2...0cb

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

I mitt yrke tror jeg det er veldig normalt (lege). Jeg har vaktuke, og jeg og flere med meg reagerer med kvalme, løs mage, høye skuldre som gir litt hodepine, og rastløshet (eller andre stressreaksjoner). Det blir bedre, sies det.

Anonymkode: ae2a4...45c

I de trådene som omhandler jobben som lege kan jeg ikke skjønne at noen vil bli det. Høres ikke bra ut for egen helse...

Anonymkode: 7af43...7ea

[AnonymBruker]

Jeg syns det høres ut som at du ikke har det bra på jobb. Kanskje du har undertrykket det veldig lenge?

Hvordan er arbeidsmiljøet? Har du et godt forhold til leder og kollegaer? Gruer du deg til medarbeidersamtalene? 

Har selv vært i et dårlig arbeidsmiljø, men jeg merket egentlig ikke før jeg var ferdig der hvor tøft det hadde vært. Da jeg stod i det var jeg nok altfor god på å undertrykke det. Nå som du er hjemme og kan tenke litt vil jeg råde deg til å kjenne etter på disse tingene.

Anonymkode: 24440...11e

[Druid]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

I dag er jeg heldigvis sykemeldt med et beinbrudd. Men jeg kom til å tenke på om jeg lever i en unormal hverdag? Hver dag før jeg drar på jobb om morgenen så er jeg veldig nervøs. Rett og slett gruer meg. Har hatt det slik i mange år, og kjenner at det etterhvert er veldig slitsomt med denne uroen. Føler liksom at nervene mine blir mer og mer tynnslitt. Flere som har det slik eller er det veldig unormalt? 

Anonymkode: ccc5b...9be

Det kommer an på hvilken jobb du har. 

Jeg har det slik majoriteten av arbeidsdagene mine, det er en naturlig faktor av yrket mitt; jeg jobber med mennesker i krise, der detaljer skiller mellom katastrofe og suksess, og min kommersielle suksess påvirkes av om en eller annen jeg behandler fikk seg om morgenen, eller om underhuset fremstår som en samling voksne mennesker.

det er scary gambling de fleste dager.

Men jeg har valgt yrket mitt, så selv om det er slitsomt, så er det mer gøy.

Gleden av jobben din handler om mestring, og den dagen du ikke føler mestring, kan det være fornuftig å søke alternativer.

(jeg er utdannet teknolog, jeg skiftet beite i voksen alder da det å forklare defekte mennesker er enklere enn å forklare defekt teknologi)

Endret 3. april 2019 av Druid

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

I dag er jeg heldigvis sykemeldt med et beinbrudd. Men jeg kom til å tenke på om jeg lever i en unormal hverdag? Hver dag før jeg drar på jobb om morgenen så er jeg veldig nervøs. Rett og slett gruer meg. Har hatt det slik i mange år, og kjenner at det etterhvert er veldig slitsomt med denne uroen. Føler liksom at nervene mine blir mer og mer tynnslitt. Flere som har det slik eller er det veldig unormalt? 

Anonymkode: ccc5b...9be

Jeg gruer meg til hver dag på jobb, skjønner det med «heldigvis beinbrudd».. Tror det er mange som har det slik, i ulike bransjer.. Og det er ikke «bare å bytte jobb» heller... 

Gleder meg til å bli pensjonist - om hundre år.. 

Anonymkode: f8810...fd0

[AnonymBruker]

På 3.4.2019 den 14.32, AnonymBruker skrev:

I de trådene som omhandler jobben som lege kan jeg ikke skjønne at noen vil bli det. Høres ikke bra ut for egen helse...

Anonymkode: 7af43...7ea

Det er ikke helt bra nei... 

Problemet er at det er en utrolig fin, givende og interessant jobb i de periodene (dagene/timene/minuttene) man faktisk får muligheten til å gjøre jobben skikkelig! De gangene man kan snakke, undersøke, tenke uforstyrret, ha tid, få virkelig pusle sammen et bilde...

I motsetning til mesteparten av tiden hvor det forventes fra ledelsen at man er to plasser samtidig, følger opp tre forskjellige lokalisasjoner/oppgaver samtidig, og sjonglerer x antall gjøremål samtidig som man blir avbrutt jevnt og trutt. Og gjerne om ting som har lite med selve legejobben å gjøre. 

Så er det de gangene man føler at man gjør en forskjell, og faktisk får brukt hele seg, som gjør at vi står i det. 

 

Anonymkode: ae2a4...45c

[AnonymBruker]

On 4/3/2019 at 9:13 AM, AnonymBruker said:

I dag er jeg heldigvis sykemeldt med et beinbrudd. Men jeg kom til å tenke på om jeg lever i en unormal hverdag? Hver dag før jeg drar på jobb om morgenen så er jeg veldig nervøs. Rett og slett gruer meg. Har hatt det slik i mange år, og kjenner at det etterhvert er veldig slitsomt med denne uroen. Føler liksom at nervene mine blir mer og mer tynnslitt. Flere som har det slik eller er det veldig unormalt? 

Anonymkode: ccc5b...9be

Jeg har det helt likt. Har sosial angst, så gruer meg til å prate med kolleger. Gruer meg til lunsjen. Gruer meg i tilfelle jeg får en vanskelig oppgave som jeg må be om hjelp til. Veldig redd for å dumme meg ut, si noe feil, gjøre noe teit. Og jeg har verdens hyggeligste kolleger, så vet at jeg ikke har noe å være redd for. Tror det ville vært verre for meg å begynt i en ny jobb dog, bli kjent med nye mennesker, sette seg inn i andre systemer/kolleger/oppgaver, osv. Så lever med å grue meg, som regel går det bra

Anonymkode: 62292...f53