Fortell meg at jeg tar feil

[AnonymBruker]

Jeg er usikker på om jeg overreagerer. Jeg og mannen har noen utfordringer knyttet til oppfølging av ungene som driver meg til vanvidd, men som kanskje bare er slikt man må regne med og som bare er bagateller som desverre gnager på meg. 

Men først, for at dere skal forstå hele bildet. Han er en veldig tilstedeværende pappa, er stort sett hjemme til middagstid og lager middag hver dag, forbereder mye av middagen kvelden før(etter at jeg hsr planlagt disse rutinene, han utfører men planlegger ikke), smører matpakker til ungene og er i hovedsak den som hjelper med leksene og tar med ungene mye ut og er aktiv sammen med dem. (Når jeg leser dette virker det jo som om jeg ikke gjør noe, men jeg tar det meste av resten, det meste av den direkte oppfølgingen av barna, legging, klesvask, på å legging, rydding, planlegging osv. Vi har en ganske ok fordeling). Han er også en hensynsfull partner. 

Så til problemet. Han husker sjelden beskjeder, jeg må ofte forklare ting om igjen, minne på og forklare på ny. Det skjer jo aldri katastrofale ting, og derfor tenker jeg jeg overreagerer.  Han husker for eksempel ikke å ta med det som trengs når han leverer om morgenen i barnehagen sjekker feks ikke om støvlene står i gangen og drar uten med mindre jeg legger det klart i gangen (har prøvd å la være med det går jo ut over ungene og barnehagen). Når han henter glemmer ham å ta med jakken hjem slik at jeg unødig må kjempe med barnet om dressden morgenen etter, glemmer å sjekke om barnet har sovet sånn at vi kan tilpasse leggetid for å slippe nattoppvåkning pga overtrett, glemmer å sjekke etter skittne klær osv. Vi har et eldre barn med noe spesielle behov, som krever litt elstra planlegging av hvordan vi disponerer tiden. Men han glemmer dette, blir ute med barnet på lang tur slik at rutiner ødelegges og det fort blir unødvendige raserianfall på kveldstid. Jeg kunne gitt mange flere eksempler, de er der stort sett hele tiden. Ingen eksempler leder til katastrofsle utfall, bare oppryddingsjobber og merarbeid. Jeg må være den som har oversikten, feks minne om når de må komme hjem når han er ute med elste, men så glemmer han det fordi de jo har det gøy akkurat da feks. Jeg må ha kontroll på om at det må kjøpes mer medisiner til tross for at han er den som gir medisinene og er den som ser at boksen er tom men klarer ille å følge opp og gi beskjed om at det trengs mer feks. Gang på gang er det slike eksempler på at han kunne sett og forstått selv hva som trengs men det glipper for ham. 

Det som driver meg til vanvidd er at jeg føler jeg alltid må være "sjefen" og alltid må planlegge og være den som tilpasser hverdagen og husker på alt (har god synlig kalender det hjalp noe, men han glemmer likevel). Jeg skulle ønske han husket avtaler vi lager ang ungeme og kunne følge opp dette av seg selv. Hater at jeg må minne ham på og forklare ting gang på gang. Jeg er sikkert for mye kontrollfreak, men når det ender i utmattelse og raseri hos elste, tomme medisinbokser og at yngste gang på gang mangler klær, og at mannen gang på gang ikke husler ting vi har avtalt så går jeg litt fra vettet. 

Er jeg en overreagerende kontrollfreak (som jo fsktisk har en tilstedeværende pappa men klager likevel) eller har jeg rett til å kjenne litt på utmattelse av å ikke kunne dele planleggingsbyrden med mannen min som stadig trenger påminnelser og forklaringer? Prøver å legge disse frustrasjonene vort og være glad for den mannen jeg har men i perioder klarer jeg ikke helt det. 

Anonymkode: b3f91...fff

[Aragorn ll Elessar]

Du tar feil

[AnonymBruker]

Mange menn klarer huske avtaler, medisiner etc etc når de må. Og når må de? Jo når ingen henger over og planlegger hver minste detalj som skal skje i hverdagen.

Anonymkode: cc4cd...186

[AnonymBruker]

Hvordan fungerer denne mannen i jobb? 

Anonymkode: fdbc5...056

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan fungerer denne mannen i jobb? 

Anonymkode: fdbc5...056

Er en vims der også, skriver med avtalene der og bruker digital kalender så på møter hjelper jo det. Med skriftlig arbeid må han ofte ta skippertak i siste liten. I en jobb med større krav til skriftlighet og punktlighet har han strevd. Jobben han har nå passer ham godt. 

Anonymkode: b3f91...fff

[AnonymBruker]

 

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mange menn klarer huske avtaler, medisiner etc etc når de må. Og når må de? Jo når ingen henger over og planlegger hver minste detalj som skal skje i hverdagen.

Anonymkode: cc4cd...186

Til TS: Kjenner til fenomenet... sitat fra anonym: Jeg er ikke en kontrollfreak, lager ikke lapper og ringer ikke og maser mye. Han glemmer det meste fordelt gitt. Ikke alltid så enkelt som andre skal ha det til. Grunnen til at det går nogenlunde OK hos oss er at vi har ett barn. Min samboer har ADHD og hjernen hans funker rett og slett annerledes. Kan det være mannen din har ADHD eller ADD? Sistnevnte handler jo om konsentrasjonsvansker, som det høres ut som han har..? 

Jeg synes det er fryktelig slitsomt å være «huskeboksen» hele tiden, for jeg må jo ikke bare huske ting til barnet. Jeg må huske alt annet til husholdningen, forsikringer og ditt og datt når det gjelder papirarbeid. Hvis jeg vil få noe gjort må jeg gjøre det selv eller minne han på det, ofte med beskjed dagen før, hjelp med planlegging og hjelp med å følge det hele veien igjennom. Hvis ikke jeg gjør disse tingene, da blir det faktisk ikke gjort. Mistenker at din mann alltid har vært slik? slik som min alltid har vært. Før jeg kom inn i livet hans holdte alt på å rakne av både økonomi og andre ting...

Han stiller opp på fantastisk vis ellers, det er bare den hukommelsen som er nesten fraværende. Man kan bli ganske stresset av det. Jeg får iblandt en liten skrekk i meg at jeg har glemt noe viktig, og er redd for å ikke klare å huske alt. Føles ganske håpløst når mitt barn er i barnehagen uten regntøy eller når jeg får SMS om lite skiftetøy i skuffen selvom jeg satte frem en pose ved døra og gav beskjed samme morgen...

Anonymkode: 192e2...355

[kari-bole]

en 100% perfekt mann finner du ikke her i verden, til og med Gud er ikke perfekt 

Jeg syns at mannen er flink og ansvarsfull utifra det du skriver men mangler kun den lille biten av å huske ting 

Hva med å få en rutine med huskeliste 🙂 når barna har sovet og dagen er ferdig, så sett dere ned sammen og gi han pen og papir og be han notere ned det som må gjøres dagen etter.

Skjønner at det er irriterende for deg, og jeg er litt som din mann, flink på alle andre områder meg husker ikke alt, men har min kjære grunn til å dråpe meg. 

Så lenge mannen er ellers flink til alt annet da er dette bare en bagatell, jeg glemmer men hun jeg er med er flink 🙂 minner meg 
Hun er ikke sjefen her i gården men det som har fungert for meg er at jeg velger å kjøre digitalt huskeliste, da har jeg det overalt med meg og i løpet av dagen sjekker jeg det og får ting gjort alikevel

her kjøres det felles digitalt huskeliste / kalender så ting blir gjort uansett og man kan ikke si åiii sorry jeg glemte det
Prøv det 🙂

 

 

[AnonymBruker]

Dette kjenner jeg meg igjen i, gitt! Min mann glemmer også "alt" hvis han ikke får tydelig beskjed. Siden jeg også kan være litt distre, er ikke alltid det så lett å huske å minne han på alt... Vi har ikke barn med spesielle behov, så her ble det mye bedre etter at eldste ble større og tar mye ansvar selv for å huske ting som skjer på skolen. Det ble også bedre etter at vi fikk en sånn felles kalender-tavle som vi oppdaterer hver uke (men han må jo minnes på å skrive inn sine ting, og glemmer det likevel).

Jeg har bare måttet lære meg å trekke litt på skuldrene over ting som ikke er såå viktig. Også må jeg ha oversikten, men delegere oppgaver til han. Han klarer det han får tydelig beskjed om. Det hjelper også å ha klare rutiner, som f.eks at han alltid skal ta med jakke og sko hjem fra barnehagen. Alltid sjekke om det er vått tøy osv. Men det går ikke akkurat som smurt her heller...

Anonymkode: f3281...e9a

[AnonymBruker]

Hvorfor er dere «barnevakter» for deres menn?

Hva med at de selv får føle på konsekvensene av at de glemmer noe, slik at de kanskje lærer noe av det og blir selvstendige isteden for at de tar forgitt at dere skal fikse ting for dem?

En klar rollefordelingsliste over ansvarsoppgaver kan også være en ting for «glemsomme» personer. Da blir det mer oversiktelighet over hvem som gjør hva, og også lettere å huske på om slikt står på ei liste.

I tillegg til god kommunikasjon fra begges side, er ei slik arbeidsfordelingsliste glimrende.

Det kan argumenteres med at dette funker på de fleste arbeidsplasser for å få system på rutiner og gjøremål.

Anonymkode: 11139...18b

[AnonymBruker]

Sånn er mannen min og. Jeg blir rett og slett smågal til tider. Skal han kjøre ungene i barnehagen, må jeg være med på hvert steg til de er ute av døra, ellers kommer de uten utstyr og uvasket i ansiktet. Han husker aldri avtaler eller noen ting. For min del, går det ikke på å være barnevakt for mannen, men å legge til rette så ungene ikke blir skadelidende på noe vis. Det er ikke mye moro å få en telefon fra barnehagen om at ungene mangler regntøy mens det sprutregner ute. Det er sjeldent populært og kan føre til en melding til bv om man er uheldig. Hva han gjør med sine avtaler, legger jeg meg ikke opp i. De kan han få glemme så mye han bare vil for min del. Men alt som involverer ungene, følger jeg opp og ordner. Jeg er sliten, frustrert og irritert på han til tider pga det, men det får bare være. 

Anonymkode: a6158...20a

[Måbarefåsiat...]

Jeg er også administrerende direktør her hjemme. Huske på å sjekke mappa for beskjeder, bursdagsinvitasjoner etc. Det krever mye å hele tiden ha overblikket. Det handler ikke om å være barnevakt for voksne menn, men at barna skal ha det bra og at ting skal foregå noenlunde sømløst og at rutinene skal fungere. 

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er dere «barnevakter» for deres menn?

Hva med at de selv får føle på konsekvensene av at de glemmer noe, slik at de kanskje lærer noe av det og blir selvstendige isteden for at de tar forgitt at dere skal fikse ting for dem?

En klar rollefordelingsliste over ansvarsoppgaver kan også være en ting for «glemsomme» personer. Da blir det mer oversiktelighet over hvem som gjør hva, og også lettere å huske på om slikt står på ei liste.

I tillegg til god kommunikasjon fra begges side, er ei slik arbeidsfordelingsliste glimrende.

Det kan argumenteres med at dette funker på de fleste arbeidsplasser for å få system på rutiner og gjøremål.

Anonymkode: 11139...18b

For min del blir det sånn for at det ikke skal gå ut over barnet. Far henter i barnehagen annenhver uke (når jeg jobber langvakt). Da blir ikke skittent tøy/utstyr tatt med hjem (han husker av og til matboks), lapper oversees, ungen går tom for bleier, våtservietter og byttetøy. Jeg leverer stort sett en gang den uken, selv om jeg begynner før ham, og må da gå gjennom alt. 

Anonymkode: 74d93...827

[AnonymBruker]

Her satte vi oss ned i går og skrev lister om alt som skal gjøres, jeg kan ikke fortsette å mase om dette før jeg ender opp med å bli for irritert. 

Jeg kjenner på dilemmaet om å "ikke være barnevakt" for mannen men når det går ut over barna kan jeg ikke la være. Jeg kan ikke godta at barnet er tom for medisin, at barnet ikke får overholdt nødvendige rutiner pga pga sine særskillte behov, at barnet ikke har regnklær klær i barnehagen ol. Men jeg kan være tydeligere i hva som må gjøres i stedet for å mase

Anonymkode: b3f91...fff