Angrer ofte på ting jeg har sagt/skrevet lenge etterpå - flere?

[AnonymBruker]

Er det flere enn meg som ofte angrer på ting dere har sagt i sosiale sammenhenger, lenge etterpå? Det kan være på jobb eller i andre sosiale sammenhenger at jeg sier ting som der og da virker helt greit og jeg ikke tenker så mye på det.

Lenge etterpå, gjerne senere på kvelden kan jeg plutselig føle meg helt forferdelig fordi jeg tenker på ting jeg sa og hvordan folk må ha tenkt på det. Det hender jeg blir helt kvalm av tanken og hendene begynner å skjelve. Hvorfor i all verden sa jeg det til hun/han likssom, eller hvorfor skrev den setningen i mailen?

Anonymkode: 49168...739

[AnonymBruker]

Jeg har det presis likt som deg. Angrer ofte på ting jeg har sagt selv om det er både fornuftig og gjennomtenkte saker jeg sier. Til og med om mange på jobb er enige med meg kanjeg sitte og angre i ettertid og tenke at jeg må lære meg å holde munn...

Anonymkode: aca69...ff5

[Rucula]

Jepp, hele tiden

[AnonymBruker]

Ja! Enig! Har det akkurat på samme måte. Kjempe ubehagelig. Håper noen har noen gode svar på dette😂😂

Anonymkode: 6f4d4...fff

[AnonymBruker]

Jeg gjør og det.. men tror det er en form for sosial angst? Tror ikke det er normalt?

Anonymkode: 838a8...221

[AnonymBruker]

Samme her! Av og til skulle jeg ønske at jeg var stum i visse sammenhenger 😂 Er ikke det at ting jeg sier er skikkelig dumt eller teit i utgangspunktet (som regel), men kan allikevel tenke på det i evigheter etterpå. Selv om den/de jeg snakket med nesten garantert ikke tenker på det.. 

Anonymkode: e63dc...038

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

Jeg kan tenke mer generelt at jeg er redd jeg har såret noen, at jeg tenker på om jeg sa noe som gjorde den andre lei seg eller til at den ble lei av meg og kan avvise meg eller kutte meg ut. 

[AnonymBruker]

Tror alle har det slik innimellom/ofte... Men nå er jeg nærmere 40 år og tenker at de andre jeg omgås ikke er noe bedre😜 Vi er bare mennesker, og vi må være litt rause med andre og oss selv.

Anonymkode: 6423f...187

[AnonymBruker]

Samme her. Føler også noen ganger at jeg har sagt/skrevet for mye og at andre opplever det som irriterende.

Anonymkode: 373ed...fc4

[AnonymBruker]

Det hender ja. Verre om man ikke hadde følt noe tror jeg. Da hadde en manglet samvittighet, og den er viktig.

Anonymkode: b0303...d82

[AnonymBruker]

Jeg sleit mye med det før. Husker at hjernen min «spolte» tilbake til alle de dumme tingene jeg selv synes jeg hadde sagt i løpet av dagen. Hver eneste dag i mange år. Er kvitt det nå, til en viss grad. Er iallfall ikke like ille lengre. Jeg tror det har mye å si at jeg har det bedre med meg selv nå, og at jeg gir litt mer F i det. 

Føler med deg! Det er utrolig slitsomt å ha det slikt. Bruker mye tid og energi på ting som stort sett foregår kun i vårt hode. Håper du finner ut av det.

Anonymkode: 90ab6...e65

[AnonymBruker]

Det er nok ganske vanlig. En mannlig venn av meg i 30 årene, verdens mest avslappede person, ikke et snev av angst eller engstelse, klarer ikke å lese tekstmeldingene han sendte to dager tidligere.

Anonymkode: c8b1b...cff

[Gjest NotYou]

Aldri opplevd. Er det fordi du sier frekke/stygge ting eller?  Du sitter ikke på kvelden å angrer fordi du snakken om kaffekapsler liksom? Hva sier du til folk som er så ille?

[AnonymBruker]

Er nok VELDIG vanlig det her. Flere av mine venniner har sagt det samme. Prøv å tenk at alle er for opptatt av seg selvog husker 99% sikkert det du ikke har sagt. 

Det at du skjelver og blir kvalm er angst/stress, så er helt ufarlig  

Anonymkode: f12af...aed

[AnonymBruker]

Før angret jeg. Ikke nå lenger.

Anonymkode: 8dedc...db0

[snehvit88]

Det er derfor jeg lar andre holde praten🙈

[Gjest kittkatt]

Jeg har også alltid vært sånn. Jeg oversendte ALT og ble lei meg når jeg følte jeg hadde sagt for mye/feil ting og kunne tenke på det i flere uker etterpå. 

Så lærte jeg noe. Ikke noe veldig stort eller dramatisk, men jeg skjønte at tanker bare er tanker og de er ikke alltid reelle. Og jeg leste meg til måter å håndtere det på, som å tenke «hva er det verste som kan skje hvis det jeg sa der blir oppfattet sånn?» - og stort sett så var det ikke så galt, og jeg klarte til en viss grad å legge tankene fra meg. 

Men det er først nå, etter at jeg fikk medisiner for/mot angst at jeg ikke går inn i den tankerekka automatisk. Det er sjeldent at jeg får de tankene om at det jeg sa var dumt, eller at jeg burde vært stille. Det er veldig befriende, nesten som et annet liv.

[AnonymBruker]

Ja! Akkurat laget en tråd om det selv. Er helt forferdelig og det opptar mye av tiden min. Prøvde antidepressiva en stund og det hjalp veldig på det, men fjernet også alle de positive følelsene jeg har, så det gikk ikke. Ble bare et skall uten følelser i det heletatt. 

En ting jeg har sagt som sikkert  ingen andre tenker over går på repeat i hodet mitt 1000 ganger daglig i flere uker... og jeg kverner aldri bare på 1 ting jeg har sagt samtidig, men kanskje 10 ting. Tenker heller aldri over det der og da, men flere timer etter, eller dagen etter. Kan plutselig dukke opp ting jeg sa for 10 år siden også og begynne å kverne på det en stund. 

Jeg hater det og det ødlegger mye for meg... får så vonde følelser over små ting jeg har sagt. Om jeg har sagt "ja" med feil tonefall kan være nok. 

Anonymkode: 601d5...c0b

[AnonymBruker]

Konstant. Det er som om jeg har flere personligheter som plutselig bestemmer seg for å være uenige.

Anonymkode: a8045...45a