Jeg har mistet mamma

[AnonymBruker]

Minst 20 år for tidlig. Uten forvarsel. Og jeg sliter så veldig. Føler meg knekt, knust, forvirra og faktisk helt glemt. De jeg alltid har trodd var mine støttespillere har sviktet helt. En jeg kjenner såvidt var ufin mot meg for en tid tilbake, og nå vil han skvære opp fordi han har dårlig samvittighet fordi jeg nå sørger. Er det feil av meg å synes det er egoistisk? 

 

Anonymkode: cfa52...3a6

[AnonymBruker]

Kanskje den personen ønsker å være en støtte for deg fordi hin vet du ikke har det godt nå, og ikke for å døyve sin egen samvittighet?

Kondolerer 🌷

Anonymkode: 00eb4...219

[AnonymBruker]

 

Anonymkode: e6acf...e02

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Minst 20 år for tidlig. Uten forvarsel. Og jeg sliter så veldig. Føler meg knekt, knust, forvirra og faktisk helt glemt. De jeg alltid har trodd var mine støttespillere har sviktet helt. En jeg kjenner såvidt var ufin mot meg for en tid tilbake, og nå vil han skvære opp fordi han har dårlig samvittighet fordi jeg nå sørger. Er det feil av meg å synes det er egoistisk? 

 

Anonymkode: cfa52...3a6

Stor klem til deg Så leit at du har mistet moren din så brått og så tidlig, skjønner godt at du har det vondt og sliter.

Noen har sagt at det er i livets motgang du ser hvem som er de sanne vennene dine, og du opplever at de svikter deg. Det er så synd at det ble slik, jeg tror det dessverre er ganske vanlig.

Jeg synes ikke det er feil av deg å synes at denne bekjente er egoistisk når han vil skvære opp etter å ha vært ufin mot deg. Har opplevd noe sånt selv, og har da avslått kontakt for det hele virket falskt, noe som de gjør for sin egen skyld for å føle seg bedre.

Anonymkode: 9ff23...97d

[Gjest Juks]

Jeg ville skværet opp med vedkommende. Ganske enkelt for å få det hele selv ut av systemet. Kanskje han har faktisk er en angrende synder, og som ønsker å være der for deg i tiden nå? Kanskje han faktisk blir den ukjente støttespilleren som du så sårt mangler, ettersom de du regnet med ikke gjør det. Jeg ville tatt en prat med han, for å få det hele ut av verden, for å legge et lokk på dette. 

Veldig trist å høre om det du nå går igjennom. Dessverre så er det slik at når livet møter motgang gjennom sykdom og sorg, så gjennomskues vennene. Det er kjipt å oppleve at man plutselig står alene. Har selv opplevd det, og det er en trist følelse.

Å miste sin mor brått er noe av det fæleste man kan oppleve emosjonelt. Ta vare på deg selv, stå i det. Det kommer enten til å gå seg til eller til å gå over. Man tilpasses, selv om situasjonen er uhorvelig vanskelig. Bit tennene sammen, ta tiden til hjelp. Jeg håper at du etterhvert får den støtten som du fortjener. 

 

[AnonymBruker]

Først av alt: kondolerer så mye ❤️

 

Mitt tips: Ta i mot den støtten du får tilbud om. Jeg mistet faren min når jeg var 12, og avviste mange som strakte ut en hånd da, som jeg følte hadde slått hånden av meg tidligere. Gjorde meg veldig bitter og ensom i løpet av ungdomstiden, da jeg foretrakk å holde meg for meg selv og havnet nedi en dyp depresjon. Har vært en lang prosess med å åpne meg opp igjen. 

Anonymkode: 3b68f...a05

[AnonymBruker]

Kondolerer så utrolig mye kjære deg.

Anonymkode: 1acd9...712

[AnonymBruker]

Takk alle ❤️😔 Har det skikkelig dårlig i dag. Forstår liksom ikke det at hun er borte. Det er så uvirkelig. 

Anonymkode: cfa52...3a6

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Takk alle ❤️😔 Har det skikkelig dårlig i dag. Forstår liksom ikke det at hun er borte. Det er så uvirkelig. 

Anonymkode: cfa52...3a6

Det er ikke liv uten død. Nå er hun der hun var før.

Anonymkode: 2d1a2...66c

[Vampen]

Jeg vet hvordan det er å miste en av sine nærmeste helt ut av det blå og altfor tidlig. Det er jævlig, og du har min varmeste medfølelse. 

Med tanke på din bekjente, jeg ville ha skværet opp. Det er altfor mange som stikker når man sørger, fordi det er ubehagelig å forholde seg til. At han velger det motsatte, og faktisk ønsker å gjøre opp, tenker jeg egentlig er en fin ting. 

[AnonymBruker]

Er det noen andre du kan snakke med, TS? En prest kanskje, eller fastlegen din? Husk at du ikke trenger å være religøs eller syk for å henvende deg til dem, de har også som oppgave å lytte til mennesker i vanskelige tider. Min egen fastlege ga meg mye støtte da alle andre sviktet, håper virkelig at du kan finne noen som lytter til hvordan du har det, noen som respekterer og forstår dine følelser.

Anonymkode: 9ff23...97d

[Vampen]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke liv uten død. Nå er hun der hun var før.

Anonymkode: 2d1a2...66c

Dette er TS sin tråd, så jeg skal ikke gå helt banan. Men vær forsiktig med slike floksler. Noen synes kanskje det er både greit og fint, men for andre kan det være det stikk motsatte. Når min sorg var ny og rå ble rasgal av slike setninger, for de fikk det til å høres ut som det ikke er så farlig. Jeg var ikke interessert i å ha min person «der den var før» eller «på et bedre sted». Jeg ville ha vedkommende her. Og at alt annet var bare jævlig. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Vampen said:

Dette er TS sin tråd, så jeg skal ikke gå helt banan. Men vær forsiktig med slike floksler. Noen synes kanskje det er både greit og fint, men for andre kan det være det stikk motsatte. Når min sorg var ny og rå ble rasgal av slike setninger, for de fikk det til å høres ut som det ikke er så farlig. Jeg var ikke interessert i å ha min person «der den var før» eller «på et bedre sted». Jeg ville ha vedkommende her. Og at alt annet var bare jævlig. 

Kanskje noen vil ha et mer faktabasert syn på ting. Folk kommer ikke tilbake, så kanskje heller forsone seg med hvordan virkeligheten er.

Anonymkode: 2d1a2...66c

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Kanskje noen vil ha et mer faktabasert syn på ting. Folk kommer ikke tilbake, så kanskje heller forsone seg med hvordan virkeligheten er.

Anonymkode: 2d1a2...66c

Hva vil du egentlig med dette? Er det ikke bedre å la folk sørge slik de føler for det, uten at andre skal "virkelighetsorientere" dem?

Sorg er en prosess med flere faser, og den som sørger må få gå gjennom det på sin måte, i sitt eget tempo. Dette må andre respektere.

Anonymkode: 9ff23...97d

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Hva vil du egentlig med dette? Er det ikke bedre å la folk sørge slik de føler for det, uten at andre skal "virkelighetsorientere" dem?

Sorg er en prosess med flere faser, og den som sørger må få gå gjennom det på sin måte, i sitt eget tempo. Dette må andre respektere.

Anonymkode: 9ff23...97d

Det er helt subjektivt.

Anonymkode: 2d1a2...66c

[AnonymBruker]

Savner mamma helt fryktelig. Og sliter veldig med dårlig samvittighet. Ofte. Jeg tar meg liksom i det når jeg har det bra eller smiler og ler. Jeg regner med det er vanlig. Vi har gravsten på plass nå. Men etter den kom klarer jeg ikke besøke graven. Vanskelig å forklare hvorfor, jeg skjønner det ikke helt selv. 

Mamma levde et ulykkelig liv, hun sleit og kjempet for alt. Nå slipper hun 😞

Anonymkode: cfa52...3a6

[AnonymBruker]

På 20.7.2019 den 22.10, AnonymBruker skrev:

Savner mamma helt fryktelig. Og sliter veldig med dårlig samvittighet. Ofte. Jeg tar meg liksom i det når jeg har det bra eller smiler og ler. Jeg regner med det er vanlig. Vi har gravsten på plass nå. Men etter den kom klarer jeg ikke besøke graven. Vanskelig å forklare hvorfor, jeg skjønner det ikke helt selv. 

Mamma levde et ulykkelig liv, hun sleit og kjempet for alt. Nå slipper hun 😞

Anonymkode: cfa52...3a6

Stor klem til deg. ❤️

Det er vanlig med dårlig samvittighet. Men hvorfor har du det? Det er ingen automatikk i at vi må slutte å le av morsomme YouTube-videoer eller glede oss over hverdagsting selv om vi har mistet våre nærmeste. Øv på å le. Øv på å sette pris på ting. 

Jeg mistet en av mine foreldre for tre måneder siden, uventet og mange år for tidlig. Mannen min og jeg var på ferie tidligere i sommer, og jeg koste meg virkelig. Tidligere hadde jeg delt masse med begge foreldrene mine, nå bare en. Det var sårt. Men ferien var fin likevel. Maten var god, severdighetene interessante og selskapet godt. 

Oppsøk folk, ta en fest, kos deg og le. Det er vanskelig, men om du kommer over kneika blir det lettere. Det eneste som skjer, den gangen du ler uten å tenke at det ikke er lov, er at du har et godt øyeblikk. Dessverre venter sorgen likevel, men det blir litt lettere å leve med. Jeg gråter hver dag likevel. 

Når det gjelder grava besøker du den når du er klar. Jeg vet at mitt søsken aldri har vært på min forelders grav. Vedkommende drar vel når det føles rett, vi sørger ulikt. 

Anonymkode: 9bb1f...82f

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Stor klem til deg. ❤️

Det er vanlig med dårlig samvittighet. Men hvorfor har du det? Det er ingen automatikk i at vi må slutte å le av morsomme YouTube-videoer eller glede oss over hverdagsting selv om vi har mistet våre nærmeste. Øv på å le. Øv på å sette pris på ting. 

Jeg mistet en av mine foreldre for tre måneder siden, uventet og mange år for tidlig. Mannen min og jeg var på ferie tidligere i sommer, og jeg koste meg virkelig. Tidligere hadde jeg delt masse med begge foreldrene mine, nå bare en. Det var sårt. Men ferien var fin likevel. Maten var god, severdighetene interessante og selskapet godt. 

Oppsøk folk, ta en fest, kos deg og le. Det er vanskelig, men om du kommer over kneika blir det lettere. Det eneste som skjer, den gangen du ler uten å tenke at det ikke er lov, er at du har et godt øyeblikk. Dessverre venter sorgen likevel, men det blir litt lettere å leve med. Jeg gråter hver dag likevel. 

Når det gjelder grava besøker du den når du er klar. Jeg vet at mitt søsken aldri har vært på min forelders grav. Vedkommende drar vel når det føles rett, vi sørger ulikt. 

Anonymkode: 9bb1f...82f

❤️ Takk 

Anonymkode: cfa52...3a6