stemors rolle igjen...

[Gjest Anonymous]

Har sett at det er flere stemødre med i diskusjonene her. Har lest flere innlegg hvor stemødre ber om råd fra andre om deres rolle. Jeg vil også gjerne spørre stemødre og andre om gode råd

Jeg har en stesønn på 9 år, har bodd sammen med han i 4 år. Han bor mesteparten av tida hos oss, men er jevnlig til sin mor.

Har egentlig et helt greit forhold til han. Han er en veldig grei gutt, som jeg selvfølgelig er blitt glad i gjennom disse årene. Det jeg stadig tenker på er hvordan denne gutten vil huske barndommen sin. Vil han være fornøyd med hvordan jeg taklet å være stemoren hans?

Lurer veldig på hvor mye jeg egentlig bør delta i hans oppdragelse? I starten holdt jeg meg veldig på sidelinja - noe som førte til at gutten alltid spurte faren om det var noe. Etterhvert har vi forsøkt at jeg og faren skal bli så likestilt som mulig i hjemmet. Vanlige hverdagslige avgjørelser tar vi begge to. Jeg prøver å bruke mye tid sammen med han og lar han føle at jeg virkelig bryr meg om ham. LIkevel er han ikke spesielt knyttet til meg. Jeg får aldri en klem uten oppfordring f.eks...Føler ikke at han blir glad for å se meg om jeg har vært borte noen dager...men heller ikke det motsatte altså..

Han er alltid snill og grei overfor meg, men jeg skulle altså ønske at vi ble mer knyttet til hverandre. Kanskje er det for sent? Kanskje har jeg ikke taklet rollen min godt nok. Vil så gjerne at han skal se tilbake på barndommen sin med glede. Og huske at han hadde en stemor som brydde seg. Tenker på min egen barndom, som jeg ser tilbake på med glede! Er rett og slett redd for å være med å på en måte ødelegge hans positive barndomsminner ettersom han vokser opp med en stemor som han ikke har greid å knytta seg så veldig til...tro om han føler at jeg er i veien for han og faren??

Dette ble visst mest tanker og ikke så mange konkrete spørsmål..men hvis noen har noen tanker å dele om dette med stemors rolle så blir jeg veldig glad.

[Gjest også stemor]

Hei stemor!

Jeg tror du kan stole på at du ihvertfall ikke "ødelegger" livet hans. Gutter er forskjellige, og alle er ikke av den kose og klemme-typen. Tror det går litt opp og ned (også med alder) hvor mye de "trenger" en stemor. Men det virker som om du viser respekt og får respekt, og det er verdifullt og sikkert noe han vil huske med glede.

Mine stebarn skjønte nok at jeg var solidarisk med dem i konflikten mellom mor og far, hvor det ofte låste seg og ble dum prestisje.

Hvem som skal oppdra og hvor aktiv? Jeg hadde full medbestemmelse i min samboers hus da jeg bodde der. Ingen som hadde problem med det, bortsett fra eldste gutt som et par ganger var trassig og utagerende mot meg fordi foreldrenes konflikt toppet seg, og jeg var en nøytral å "ta det ut på". Men jeg har fått mange varme koser av samme gutt også.

Det er forskjellig fra par til par hvordan man velger fordeling av ansvar for oppdragelse, For oss ville det være unaturlig at ikke jeg også skulle sette og praktisere grenser. "Mine" stebarn aksepterte det nesten momentant, men det var nok også fordi faren var så ekstremt unødvendig streng og ikke helt taklet barn på fulltid. Så i mitt tilfelle var det jeg som hjalp faren å myke opp et militærvelde.