Irritert over forskjellsbehandling av foreldre

[AnonymBruker]

Jeg har alltid levd et veldig nøkternt liv, ikke unnet meg mye unødvendig som flotte biler, dyre ferier, dyre moteklær, hårklipp oftere enn nødvendig, ny telefon i halvåret osv. Jeg har fagbrev og har jobbet meg opp helt fra bunnen og kjøpt meg bolig uten kausjonist, uten å få eller låne EK. Dette gjorde jeg bl.a. ved å jobbe så mange skift jeg kunne, ta på meg alle oppdrag og overtid jeg hadde mulighet til, samt å spare fremfor å bruke penger. Det var mye hardt arbeid, men jeg hadde satt meg et mål, og oppnådd dette målet som en viktig milepæl i livet.

Så har jeg min bror som er 2 år yngre. Han har ikke fagbrev, har alltid hatt et høyere konsum. Ferier, dyre biler, mye festing. Han har vært på leiemarkedet og derfor hatt det tøft med å spare opp penger til EK. Nå har han endelig kjøpt bolig og skal snart flytte inn. Jeg og den ene forelderen har lånt ham penger til egenkapital for å muliggjøre dette (forelderen låner ham rundt 150000kr). Han venter barn med kjæresten. Men så plutselig står begge foreldrene mine og den ene besteforelderen og skal gi ham/dem dyre innflyttingspresanger. De skal få nytt kjøleskap og vaskemaskin siden de er blakk, som litt hjelp på veien til å "komme ordentlig i hus".

Men så er det her urettferdigheten kommer inn. For hva med meg? Jeg fikk absolutt ingenting da jeg kjøpte bolig. Jeg fikk en kaffekopp og en stekepanne av besteforelderen, og ingenting av mine egne foreldre. Jeg kjøpte alle hvitevarer og møbler for egne oppsparte penger. Men det er visst ikke så farlig med meg, for jeg "klarer meg visst så godt selv" (ja, fordi jeg klarer å styre økonomien??). Hvis jeg velger å få barn så vil jeg sørge for at økonomien er på plass først. Ikke bare hoppe i halmen og satse på at andre rundt meg stiller opp med penger og hvitevarer. Tidligere har han også fått spandert ferier siden "han er mer glad i å reise enn meg", og har fått blant annet en elgitar og dykkeutstyr. Dette før noen av oss hadde inntekt. Jeg fikk ikke tilsvarende gaver til mine interesser.

Jeg er ikke natig etter penger, men er det riktig at jeg skal få mindre bare fordi jeg selv er flinkere med økonomi og klarer å spare pengene mine fornuftig og derfor ikke "trenger det like mye"? Jeg har da også mange utgifter som skal betales, og må snart legge penger i ny bil. Jeg klarer meg fint uten deres hjelp men det hadde da alltid vært kjekt å få en oppmerksomhet. Jeg har bare mer fordi jeg har unnet meg selv mindre. Hadde jeg fått mer, kunne jeg også unnet meg mer. Jeg har like mye kontakt med slekten som min bror, gjør dem like mye tjenester og er på ingen måte "mindre likt" enn ham.

Er slikt normalt!? Bør jeg si ifra?

Anonymkode: 7b2b7...9b9

[AnonymBruker]

Er vel naturlig at han får mer hjelp, hvis han trenger mer hjelp? De vet at han sliter. Lite nyttig å gi ting/penger, til noen som har det de trenger. Når du har bursdag, får du evt ønske deg ting som passer dine interesser og kanskje være tydeligere på hva du trenger, og få frem at økonomien din er stram, nettopp fordi det du tjener, skal gå til konkrete ting og det er lite igjen til kos.

Anonymkode: 3dc87...551

[Sensi]

Urettferdig ja. Det burde absolutt være likt. Her vil vi barna ende opp med det samme, men vi har fått hjelp til ulik tid. De har ikke hatt mulighet til å hjelpe alle med samme beløp samtidig. 

Ville sagt fra. Men på en rolig og smart måte. Håper du får hjelp når du skal kjøpe ny bil. 

Mer foresten også enig med svaret ovenfor.  Unn broren din hjelp og vær tydeligere på hva du ønsker deg. 

Endret 2. april 2019 av Sensi

[Thyra]

Ser ikke nødvendigvis noe galt i å gi det barnet mest økonomisk hjelp, som trenger det mest. Når det gjelder fornuftige, nødvendife ting. Å soonse den ene mer mrd hobbyting og ferier, derimot, blir litt annerledes. Tenker jeg. 

[Thyra]

4 minutter siden, Sensi skrev:

Urettferdig ja. Det burde absolutt være likt. Her vil vi barna ende opp med det samme, men vi har fått hjelp til ulik tid. De har ikke hatt mulighet til å hjelpe alle med samme beløp samtidig. 

Ville sagt fra. Men på en rolig og smart måte. Håper du får hjelp når du skal kjøpe ny bil. 

Mer foresten også enig med svaret ovenfor.  Unn broren din hjelp og vær tydeligere på hva du ønsker deg. 

Hvis dere får hjelp til ulik tid, kan dere jo ikke være sikre på å få det samme. Selv om foreldrene planlegger at det skal bli likt, så kan det jo skje ting. De kan få økonomiske problemer eller dø før de rekker å "jevne ut". 

[AnonymBruker]

Livet er urettferdig. 

Anonymkode: d2908...b53

[AnonymBruker]

Lillebror lærer ikke tæring etter næring når han får alt servert av familien. Det ligger mye vekst i å mestre sjøl. De tar det fra ham. 

Anonymkode: 168d8...3c4

[AnonymBruker]

Jeg skjønner jo at det kan være sårt og føles urettferdig, men enig i at det er naturlig å hjelpe den mest som trenger det mest. Prøv å ikke være misunnelig på din bror, men tenk heller at du har fått til mye for egen maskin.

MEN! Det er absolutt ingenting i veien for at du kan være mer åpen om din egen situasjon (at du velger fornuftig og derfor ikke har råd til å kose deg) og mer konkret når det gjelder gaveønsker.

Anonymkode: 11905...aeb

[AnonymBruker]

Skjønner hvor du kommer fra, selv om jeg ikke har opplevd det samme, men samboer har gjort det.

Han er eldst av tre og var tidlig ut av redet, bodde for seg selv, jobbet og sparte penger, studerte, jobbet deltid ved siden av. VI møttes i slutten av studietiden og hadde råd til å kjøpe noe lite sammen. Dette for 5 år siden. Har nedbetalt godt på boliglånet og var også heldig med verdistigning i boligen disse årene og kjøpte oss nylig noe større. Venter nå vårt første barn. Han fikk aldri noe bidrag fra foreldre.

Lillebror er fortsatt student, jobber ikke like mye og får en del støtte fra både svigermor og svigerfar til alt av hjemreise fra studiested til penger til leie osv. Midterste bror har slitt en del psykisk og fått hjelp til "alt", finne et sted å bo, hvitevarer osv osv.

Bror min er av den oppfatning at han ønsker å greie seg selv (som deg) og at hans tur kommer. Og det ser vi nå. Da vi flyttet i den større boligen nå og venter barn, fikk vi en innflytningsgave verdt rundt 15.000. I tillegg til at de har vært tydelig på at de ønsker å bidra mye med viktige innkjøp til baby som vogn, bilstol osv. Vi/samboer ser at dette er en støtte vi trenger i mye større grad nå enn om han hadde fått dette tidligere. Selv om vi hadde greid disse utgiftene og var selvfølgelig forberedte på å betale selv, så er det et biddrag vi setter utrolig pris på nå som vi har høyere boliglån og at det krever en del utgifter når man får barn. Han stoler på at foreldrene ville gjort det samme som med søsknene om det var han som slet mer økonomisk.

Håper det også er "din" tur etter hvert  

Anonymkode: 495da...83f

[AnonymBruker]

Min bror får også mer hjelp enn meg, bl.a leier han en leilighet mamma og pappa eier til en slikk og ingenting. Han får stadig spørsmål om han har penger på konto, og hjelp til en del småting i hverdagen, økonomisk. 

Jeg eier hus sammen med mannen min, betaler en del på det i måneden. Får sjeldent spørsmål om vi trenger noe. 

Samtidig får jeg hjelp når det skjer noe spesielt. For eksempel betalte de 2/3 av bryllupet vårt. Det hender vi får påspandert ferier. 

Selv om det ikke går opp i opp på krona får vi hjelpen der vi trenger den. Jeg har ikke behov for EK eller ny oppvaskmaskin, det har vi selv. 

Anonymkode: 7a83d...8ad

[AnonymBruker]

Jeg synes det er skikkelig frekt av foreldrene dine. Du skal altså ‘straffes’ siden du har vært smart og flink. Det er ikke riktig.

Synes absolutt du skulle tatt det opp på et vis hvordan du føler deg. Jeg hadde aldri forskjellsbehandlet mine barn sånn.

Min farmor har gitt alle barnebarna likt beløp alltid. Jeg studerte i 5 år og fikk meg en master. Fikk 500 kr i mnd av henne, som gikk rett inn i husleie. Søskenbarnet mitt studerte til sammen 8 år, og da pga hun byttet utdanning, tok pauser, ikke gadd å gjøre ting ferdig osv. Hun fikk like mye pengestøtte som oss andre, men ble da en del år gående uten støtte siden hun ‘brukte’ opp sin sum.

Faren min har gjort det samme, vi har fått likt beløp. 

Jeg vet ikke hvordan du bør ta det opp, håper noen har bedre råd enn meg der.

Anonymkode: 47583...ecc

[AnonymBruker]

Jeg tenker det kan være rettferdig å gi et barn mer enn et annet, men da fordi det er for eksempel er sykdom eller andre uheldige omstendigheter som gjør det. Hvis det ene barnet er ung ufør og det andre har 1 million i årslønn, skjønner jeg godt foreldre som hjelper det ene mest. Hvis årsak til ulik økonomi er sløsing eller latskap, stiller det seg annerledes. Men jeg tenker at du klarer deg selv fint, og du kan ikke styre hva de andre gjør. Dermed er det beste du kan gjøre ikke å bruke tid på å frustrere deg over dette. Det er det ikke verdt. 

Anonymkode: 8f556...ef7

[Sensi]

1 time siden, Thyra skrev:

Hvis dere får hjelp til ulik tid, kan dere jo ikke være sikre på å få det samme. Selv om foreldrene planlegger at det skal bli likt, så kan det jo skje ting. De kan få økonomiske problemer eller dø før de rekker å "jevne ut". 

Det er kommunisert fra foreldrene sin side og de fører opp hvem som har fått hva. Så det er ikke noe tema i denne familien.  🙂. 

[AnonymBruker]

Helt normalt, men jæææævla urettferdig... Det straffer seg å være selvstending og ikke mase. Jeg har en søster som alltid har fått penger og slikt med mamma og pappa. De har betalt barnehageregninger, tannlegeregninger, husleier, dyre ferieturer og lista er lang. Samtidig så har hun dyre middager hver dag hele uken, dyre frisørvaner, dyre klesvaner osv.

Jeg har greid meg stort sett selv som alenemor, men har vert sparsommelig. Har ikke bedt om så mye heller, men at mamma og pappa kunne betalt en tannlege/barnehage regning hadde lettet meg så utrolig mye!

Anonymkode: be56f...8ca

[Gjest Albbas]

Jeg er vant med både besteforeldre, mine foreldre og svigers at alt av økonomiske bidrag fordeles likt. Gaver skal være i samme prisklasse etc. Jeg syns nesten de drar det litt langt av og til når det gjelder spontane smågaver (hvis barnebarn A får en gave på bytur med farfar får plutselig alle barnebarna tilsvarende beløp vippset). Vi har spesielt en i familien med litt økonomisk rot som har fått en del lån av foreldrene. Når vedkommende ikke har betalt tilbake har foreldrene da betalt ut tilsvarende beløp til oss andre. 

Jeg syns det er bra at man streber etter rettferdighet. Joda, det er helt greit om de som trenger det mest får litt ekstra, men da må det være uforskyldt! Det er ikke greit at økonomisk flinke storesøster blir straffet med færre gaver, mens økonomisk rotehode lillebror blir belønnet. 

Jeg har et søsken som i det siste har fått mer støtte av foreldrene mine. Der er det alvorlig sykdom som ligger til grunn, og vi andre forventer selvfølgelig ikke at foreldrene våre blakker seg på oss friske også. 

Jeg syns ikke det høres ut som TS sin bror på noen som helst måte er uforskyldt i sin økonomiske situasjon. Skjønner at du reagerer, ts. Samtidig - det er dine foreldre som bestemmer hvordan de vil bruke pengene sine, og vil de være urettferdige så har de all rett til det. 

[AnonymBruker]

Skjønner  at du reagerer.  I vår familie  får alle  helt  likt. dersom  det har skjedd  at noen  andre  tilfeldigvis  har  fått  mer  av en eller  annen  grunn  så  har  det  alltid  blitt  ramaskrik.  Så her er det lav terskel  for  å si ifra. Synst  til  tider  det  kan  bli  litt  vel  mye  likt.  Men i din  situasjon syns  jeg  du  ikke  skal  finne  deg  i å bli  forskjellsbehandlet fordi  du  er flink. 

Anonymkode: 19836...0d0

[AnonymBruker]

Jeg hadde det også på omtrent samme måte. Her fikk storesøsteren min ekstremt mye hjelp. Men jeg og lillesøsteren min fikk nesten ingenting sammenlignet med henne. Jeg gjennomførte ett par år på videregående, og var "lærling" i en bedrift i ett par år for å ta fagbrev. I denne perioden bodde jeg fremdeles hjemme hos mamma og pappa, men som lærling betalte jeg selvfølgelig for blant annet buss-kort, mobiltelefon, tannlege, optiker, frisør og så videre som jeg hadde behov for helt selv. I tillegg kunne jeg bidra littegrann til mat og sånn til husholdningen. Deretter flyttet jeg hjemmefra, arbeidet en stund, og tok studiekompetanse, før jeg begynte på høyere utdannelse. Deretter fikk jeg en jobb litt "på gulvet" som det heter. Men jeg har klart å arbeide meg oppover siden den gang. Jeg fikk som regel små gaver (for eksempel en bok eller noe) til bursdagen min eller som julegave. Men ingenting bortsett fra dette, etter at jeg flyttet hjemmefra.    

Men storesøsteren min brukte flere år, bare på å gjennomføre videregående. Skole-året begynner vel en eller annen gang i løpet av august. Men hun holdt aldri lenger enn til 1. desember, muligens til juleferien uansett hva hun begynte med. Idrettsfag var alt for slitsomt. "Restaurant og matlaging" eller hva det nå heter var alt for "kjedelig" ifølge henne + ett par andre ting som ble begynt på, men ble forkastet i like rask rekkefølge. Jeg ble faktisk ferdig med min videregående utdannelse og hele læretiden før hun i det hele tatt var ferdig med sin tid på videregående. Selv om hun var ett par år eldre enn meg, og allerede hadde noen forsøk med VGS bak seg før jeg i det hele tatt hadde begynt der. 

Ett flere temmelig miserable forsøk på å fullføre en videregående utdannelse, så gjorde storesøsteren min en slags avtale med foreldreme våre. De skulle finansiere førerkortet hennes 100 %. Men bare dersom hun fortsatte på en linje, som hun ikke hadde forsøkt seg på enda. Så de betalte for det  "grunnkurset" ved en trafikk-skole, og Gud vet hvor mange kjøretimer. I tillegg kjørte de en god del privat med henne. Deriblant til og fra VGS for å være sikker på at hun faktisk gikk dit hver morgen. Hverken jeg eller lillesøsteren min fikk ett rødt øre til hjelp for å ta førerkort. Foreldrene våre hadde aldri råd til å betale for flere av oss, og så tok det vel ett par år før hun faktisk var klar til å gjennomføre selve førerprøven. Hvor mye penger dette totalt sett kostet for dem, det tørr jeg nesten ikke tenke på en gang.     

Men dessverre var hun fullstendig IDIOT som kvelden før selve førerprøven bestemte seg for å kjøre seg en tur på egenhånd. Noe hun selvfølgelig ikke hadde lov til på dette tidspunktet. Men dette var ganske tidlig om våren, og foreldrene våre hadde allerede skiftet til sommerdekk før det plutselig kom en del snø. De hadde overhodet ikke lyst til å kjøre med sommerdekk tidlig en morgen på slikt føre, så de ville at hun skulle ta en buss som hadde rute forbi der hun skulle møte op til prøven. Men hun hadde ikke lyst til å ta buss, og vente i en times tid på at timen hennes skulle begynne. Så hun ville "bevise" at det gikk helt greit å kjøre med bil, selv om denne hadde sommerdekk. Dermed kunne foreldrene hennes kjøre henne til førerprøven, til denne skulle starte. Dermed ville hun sluppet å ta buss, eller all denne ventingen. Så hun kjørte bortover den private veien der vi bor, og helt til motorveien. Men når hun skulle kjøre tilbake ble hun stående og spinne på dette glatte føret.    

Så ble hun oppdaget av en politibil som kjørte forbi akkurat da, og la selvfølgelig merke til denne kjøringen hennes. Ettersom hun fremdeles ikke hadde førerkortet helt i boks enda, så fikk hun sperrefrist og bot + at hun måtte sette fra seg bilen der hun ble stoppet, så den ble tauet vekk neste morgen = ekstra utgifter til foreldrene våre. Jeg kan komme med enda flere lignende historier, enn denne om hennes vei til førerkortet. Hun kunne finne på temmelig mye piss som dette. Som hun selv påstår vissnok skulle "hjelpe" noen andre. Men som bare fører til enda mer elendighet og problemer for alle andre. 

Anonymkode: beced...ad3

[AnonymBruker]

Jeg forstår hva du reagerer på. Samtidig tenker jeg at du kanskje på et underbevisst nivå hos dine foreldre, er regnet som mer fornuftig, og kan få hjelp dersom det virkelig er krise for deg. Sannsynligvis er de «stoltest» av deg.

 

Anonymkode: 62b21...376

[AnonymBruker]

Jeg ville sett helt annerledes på det. 

Litt hvitevarer er ingenting i den store sammenheng. 

Du har lagt fundamentet for å leve et økonomisk trygt liv. Noe din bror aldri vil få. Foreldrene er ikke der for å støtte og hjelpe bestandig. 

Anonymkode: 471a4...cac

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde det også på omtrent samme måte. Her fikk storesøsteren min ekstremt mye hjelp. Men jeg og lillesøsteren min fikk nesten ingenting sammenlignet med henne. Jeg gjennomførte ett par år på videregående, og var "lærling" i en bedrift i ett par år for å ta fagbrev. I denne perioden bodde jeg fremdeles hjemme hos mamma og pappa, men som lærling betalte jeg selvfølgelig for blant annet buss-kort, mobiltelefon, tannlege, optiker, frisør og så videre som jeg hadde behov for helt selv. I tillegg kunne jeg bidra littegrann til mat og sånn til husholdningen. Deretter flyttet jeg hjemmefra, arbeidet en stund, og tok studiekompetanse, før jeg begynte på høyere utdannelse. Deretter fikk jeg en jobb litt "på gulvet" som det heter. Men jeg har klart å arbeide meg oppover siden den gang. Jeg fikk som regel små gaver (for eksempel en bok eller noe) til bursdagen min eller som julegave. Men ingenting bortsett fra dette, etter at jeg flyttet hjemmefra.    

Men storesøsteren min brukte flere år, bare på å gjennomføre videregående. Skole-året begynner vel en eller annen gang i løpet av august. Men hun holdt aldri lenger enn til 1. desember, muligens til juleferien uansett hva hun begynte med. Idrettsfag var alt for slitsomt. "Restaurant og matlaging" eller hva det nå heter var alt for "kjedelig" ifølge henne + ett par andre ting som ble begynt på, men ble forkastet i like rask rekkefølge. Jeg ble faktisk ferdig med min videregående utdannelse og hele læretiden før hun i det hele tatt var ferdig med sin tid på videregående. Selv om hun var ett par år eldre enn meg, og allerede hadde noen forsøk med VGS bak seg før jeg i det hele tatt hadde begynt der. 

Ett flere temmelig miserable forsøk på å fullføre en videregående utdannelse, så gjorde storesøsteren min en slags avtale med foreldreme våre. De skulle finansiere førerkortet hennes 100 %. Men bare dersom hun fortsatte på en linje, som hun ikke hadde forsøkt seg på enda. Så de betalte for det  "grunnkurset" ved en trafikk-skole, og Gud vet hvor mange kjøretimer. I tillegg kjørte de en god del privat med henne. Deriblant til og fra VGS for å være sikker på at hun faktisk gikk dit hver morgen. Hverken jeg eller lillesøsteren min fikk ett rødt øre til hjelp for å ta førerkort. Foreldrene våre hadde aldri råd til å betale for flere av oss, og så tok det vel ett par år før hun faktisk var klar til å gjennomføre selve førerprøven. Hvor mye penger dette totalt sett kostet for dem, det tørr jeg nesten ikke tenke på en gang.     

Men dessverre var hun fullstendig IDIOT som kvelden før selve førerprøven bestemte seg for å kjøre seg en tur på egenhånd. Noe hun selvfølgelig ikke hadde lov til på dette tidspunktet. Men dette var ganske tidlig om våren, og foreldrene våre hadde allerede skiftet til sommerdekk før det plutselig kom en del snø. De hadde overhodet ikke lyst til å kjøre med sommerdekk tidlig en morgen på slikt føre, så de ville at hun skulle ta en buss som hadde rute forbi der hun skulle møte op til prøven. Men hun hadde ikke lyst til å ta buss, og vente i en times tid på at timen hennes skulle begynne. Så hun ville "bevise" at det gikk helt greit å kjøre med bil, selv om denne hadde sommerdekk. Dermed kunne foreldrene hennes kjøre henne til førerprøven, til denne skulle starte. Dermed ville hun sluppet å ta buss, eller all denne ventingen. Så hun kjørte bortover den private veien der vi bor, og helt til motorveien. Men når hun skulle kjøre tilbake ble hun stående og spinne på dette glatte føret.    

Så ble hun oppdaget av en politibil som kjørte forbi akkurat da, og la selvfølgelig merke til denne kjøringen hennes. Ettersom hun fremdeles ikke hadde førerkortet helt i boks enda, så fikk hun sperrefrist og bot + at hun måtte sette fra seg bilen der hun ble stoppet, så den ble tauet vekk neste morgen = ekstra utgifter til foreldrene våre. Jeg kan komme med enda flere lignende historier, enn denne om hennes vei til førerkortet. Hun kunne finne på temmelig mye piss som dette. Som hun selv påstår vissnok skulle "hjelpe" noen andre. Men som bare fører til enda mer elendighet og problemer for alle andre. 

Anonymkode: beced...ad3

🙄 Din søster synes å ha dårlige evner til konsekvenstenkning og realitetsorientering.

Anonymkode: 62b21...376