Ett ikke-fungerende samarbeid

[AnonymBruker]

Jeg og barnefar sliter sånn med samarbeid. Vi går til møter hos noen som er ansatt via barnevernet, for å bedre samarbeidet. Men møtene er lite nyttig. Far liker å fremstå som feilfri og har ingen problemer å ta opp, så det blir ofte jeg som tar opp problemer.

Dette er alt fra at han ikke engasjerer seg i leksene til vårt barn på 8 år; jeg må alltid minne på hvilke lekser som skal gjøres hvilken dag, og han setter seg ikke ned med barnet å sørger for at det blir gjort. Føler meg som en arbeidsgiver som hver dag må minne om alt som skal gjøres.

Vi har også fulltidsplass på SFO, som jeg benytter mest, og de dagene han har barnet, glemmer han å ringe de å gi beskjed hvis barnet ikke kommer. Jeg har alltid hatt ett godt samarbeid med skole/SFO, og føler at han ødelegger dette.

Han klarer heller ikke kle barnet riktig, så barnet kommer ofte hjem med 4 lag med klær når det er kaldt, istedet for bare riktig klær til riktig vær.

Han klarer heller ikke å lage en normal matboks. Barnet får ofte med seg både rislunsj og Litago, rundstykker uten pålegg, og idag har han slått på stortromma og sendt med brødskiver, rislunsj, yoghurt og karamellpudding(!). Barnet har selvf ikke spist brødskivene..

I helgene er det også fri leggetid, og barnet har sendt meg Snap både kl. 00 og 01 på natta. På mandager får jeg tilbake en trøtt og sliten unge. Barnet får også bruke både ipad/tlf ganske fritt både helg/ukedag hos far, og legger ut utallige videoer på TikTok i løpet av en dag, noe som er veldig begrenset her hos meg.

På møtene benekter enten far påstandene mine, pynter på sannheten eller synes at det er helt greit. Rådgiveren vår har mye forståelse for min frustrasjon, men sier også at jeg ikke kan legge meg opp i alt far gjør, fordi vi er forskjellig. Men synes tingene jeg tar opp, er ganske vesentlige. Føler ikke at vi kommer noen vei.

Noen som har opplevd lignende? Hvordan får dere ro i sjela, når det er noe hele tiden? Føler jeg aldri har fri, selv når barnet er hos far.

Anonymkode: ec34c...935

[AnonymBruker]

Syns du virker veldig kontrollerende. Og at det er du som har et problem? 

Anonymkode: e0937...e0c

[AnonymBruker]

Det meste av det du nevner er ikke et problem. Bor hun 50%hos far? Lekser, SFO og matpakke hadde jeg latt gå. Be kontaktlærer snakke med både ham og barnet om lekserutiner, men du kan jo ikke fjernstyre det, og der er ikke ditt ansvar. Hvordan vet du dette, hva hun har i matpakka hver dag, om de er i gang med lekser eller ikke, om han har gitt beskjed til SFO? Klager de til deg, henvis til far. 

Leggetiden ville jeg ikke likt. 

Skjermtid må han få bestemme. 

Anonymkode: f024a...cd8

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det meste av det du nevner er ikke et problem. Bor hun 50%hos far? Lekser, SFO og matpakke hadde jeg latt gå. Be kontaktlærer snakke med både ham og barnet om lekserutiner, men du kan jo ikke fjernstyre det, og der er ikke ditt ansvar. Hvordan vet du dette, hva hun har i matpakka hver dag, om de er i gang med lekser eller ikke, om han har gitt beskjed til SFO? Klager de til deg, henvis til far. 

Leggetiden ville jeg ikke likt. 

Skjermtid må han få bestemme. 

Anonymkode: f024a...cd8

Vi har hatt 50/50, men det funket ikke, pga mye flytting, forsent-komminger, mangel på å få med seg beskjeder/møter/følge opp. Jeg tok han til retten, og fikk hovedomsorg. Han hadde heller ikke samvær på over ett år, pga noe kriminelt, men har nå samvær annenhver helg og par dager i uka. Barnevernet anbefalte møter for å kartlegge hvor store forskjeller det er i hjemmene, fordi målet er at barnet har noenlunde like rutiner, da vi strever litt med grensesetting av barnet, nettopp pga forskjellene. Jeg forstår at jeg ikke kan blande meg i alt, men noen ganger er det vanskelig for meg å skille mellom hva som er viktig og ikke. Jeg jobber hardt for å ha ett godt samarbeid til skole/sfo/andre foreldre, fordi jeg har vært alene med barnet så lenge, så jeg sliter mye med at han er min rake motsetning. Men fint å få tilbakemeldinger her på hva som er viktig og ikke😊

TS

Anonymkode: ec34c...935

[AnonymBruker]

Alle de tingene du nevner der er ikke viktige. La han ha sine egne regler. Et barn på 8 år skjønner godt at det er forskjellige regler hos mamma og pappa.  

Og hvis det måå være likt, hvorfor er dine regler de som gjelder?

Anonymkode: e0937...e0c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alle de tingene du nevner der er ikke viktige. La han ha sine egne regler. Et barn på 8 år skjønner godt at det er forskjellige regler hos mamma og pappa.  

Og hvis det måå være likt, hvorfor er dine regler de som gjelder?

Anonymkode: e0937...e0c

Jeg påstår ikke at mine regler er det eneste rette. Men rådgiveren vår og barnevernet tar utgangspunkt i mine rutiner, for at han skal tilpasse seg de mest mulig, etter som barnet hovedsaklig bor hos meg. Jeg har ikke problemer med å innrømme hva jeg synes er vanskelig osv i oppdragelsen, mens far liker å fremstå feilfri, og da er det klart at hans måte å gjøre ting på, ikke blir riktig mal å følge.

TS

Anonymkode: ec34c...935

[KatyP]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og barnefar sliter sånn med samarbeid. Vi går til møter hos noen som er ansatt via barnevernet, for å bedre samarbeidet. Men møtene er lite nyttig. Far liker å fremstå som feilfri og har ingen problemer å ta opp, så det blir ofte jeg som tar opp problemer.

Dette er alt fra at han ikke engasjerer seg i leksene til vårt barn på 8 år; jeg må alltid minne på hvilke lekser som skal gjøres hvilken dag, og han setter seg ikke ned med barnet å sørger for at det blir gjort. Føler meg som en arbeidsgiver som hver dag må minne om alt som skal gjøres.

Vi har også fulltidsplass på SFO, som jeg benytter mest, og de dagene han har barnet, glemmer han å ringe de å gi beskjed hvis barnet ikke kommer. Jeg har alltid hatt ett godt samarbeid med skole/SFO, og føler at han ødelegger dette.

Han klarer heller ikke kle barnet riktig, så barnet kommer ofte hjem med 4 lag med klær når det er kaldt, istedet for bare riktig klær til riktig vær.

Han klarer heller ikke å lage en normal matboks. Barnet får ofte med seg både rislunsj og Litago, rundstykker uten pålegg, og idag har han slått på stortromma og sendt med brødskiver, rislunsj, yoghurt og karamellpudding(!). Barnet har selvf ikke spist brødskivene..

I helgene er det også fri leggetid, og barnet har sendt meg Snap både kl. 00 og 01 på natta. På mandager får jeg tilbake en trøtt og sliten unge. Barnet får også bruke både ipad/tlf ganske fritt både helg/ukedag hos far, og legger ut utallige videoer på TikTok i løpet av en dag, noe som er veldig begrenset her hos meg.

På møtene benekter enten far påstandene mine, pynter på sannheten eller synes at det er helt greit. Rådgiveren vår har mye forståelse for min frustrasjon, men sier også at jeg ikke kan legge meg opp i alt far gjør, fordi vi er forskjellig. Men synes tingene jeg tar opp, er ganske vesentlige. Føler ikke at vi kommer noen vei.

Noen som har opplevd lignende? Hvordan får dere ro i sjela, når det er noe hele tiden? Føler jeg aldri har fri, selv når barnet er hos far.

Anonymkode: ec34c...935

Lekser MÅ han følge opp! Det er utrolig viktig å innarbeide gode lekserutiner helt fra 1.klasse og å følge opp dette. En 8-åring skal ikke gjøre lekser alene. 

Maten syntes jeg du skal la gå. Med et dårlig samarbeid er det viktig å velge sine kamper. Litt usunt innimellom er ikke farlig, du har hovedomsorgen og sørger jo for litt mer sunn og variert kost.

Kan dere komme til et kompromiss ang legging i helgen? At lørdag er sen men søndag vanlig? Og at det feks er 22.30? Jeg personlig mener det jeg selv foreslår her er sen leggetid for en på 8, men igjen handler det om å prøve å legge til rette for et godt samarbeid.

Jeg har ikke barn som er hos den andre forelderen da mitt eldste ikke har en far utenom min mann og min yngste har jeg med mannen min, men jeg har en bonusdatter og ser at totalt forskjellige regler sliter på og forvirrer henne. Jeg ser også at det er deg Ts jeg ber jenke deg mest. På ett vis er det urettferdig. Men samtidig har rådgiveren et poeng. Så lenge han ikke driver omsorgssvikt av barnet deres har du ingen rett til å styre hans hjem. Samtidig har du gode poenger, og dermed kan det være hensiktsmessig å møtes litt på halvveien. For det skaper unødvendige konflikter og dette merker barnet. Når barnet i tillegg opplever to hverdager fjerne fra hverandre hos mamma og pappa er min mening at barnet kan slite unødvendig.

[Surriball]

Lekser må følges opp og fornuftig leggetid. Ellers synes jeg det du nevner egentlig er bagateller. Gjør det egentlig noe at barnet blir for varmt? Da kan hun ta av seg et lag selv. Det er verre andre veien, å ikke ha varme, tørre klær når det er kaldt. 

Så jeg sier som de andre: velg dine kamper. Det er ikke rart at far setter seg på bakbeina hvis han føler at du detaljstyrer ham. 

[AnonymBruker]

Dette finner jeg litt pussig... I alle andre saker jeg har sett så er betydningen av samværshjemmet ikke av interesse.. det er der hovedomsorgen foregår at BV har en interesse med mindre det dreier seg om alvorlig svikt, og da hadde de jo frarådet samvær.

 

Om han har så lite samvær og mest i helg hvordan kam han ha så mye med det dagligdagse å gjøre? Har vel ikke lekser og niste på helg? 

Å innarbeide en god rutine er ikke så enkelt om han ikle har hatt muligheten i barnets alle leveår, så kanskje du skal gi han litt tid? 

 

Anonymkode: b39a9...a3d