Dere som har hatt litt lubne småbarn, men er slanke selv

[AnonymBruker]

Hei! Vi har verdens herligste lille snupp som ble 3 år nå i helgen. Helt fra fødsel har hun vært litt rundere enn hun har vært lang, men har sakte men sikkert strekt seg til å bli en herlig liten skapning. Jeg synes hun er helt perfekt, litt ekstra på lår og armer, men torso er sterk og slank. Ikke noe ekstra her. Ser muskler og ribbein, så tenker at det på lår og armer henger igjen fra babytida. Sunn, sterk og frisk og akkurat der hun skal være. 

Men så ser jeg på noen andre jenter på avdelingen, og de er så tynne i forhold til vår jente, så jeg lurer på om vår jente er for stor? Hadde aldri tenkt tanken før hun starta i bhg egentlig. Mulig de har vært små helt fra start av, det vet jeg ikke. 

Har andre opplevd å ha barn som har vært litt "større" enn de andre? Fortsatte de å være det, eller jevnet det seg ut etter hvert? 

Anonymkode: d9399...f49

[AnonymBruker]

Ikke sammenlign barnet ditt med andre, alle barn er forskjellige. Det viktigste er at barnet har et sunt og næringsrikt kosthold. Det jevner seg ut når de vokser i lengden hos de fleste. Men om du absolutt er bekymret så tar du kontakt med helsestasjonen.

Anonymkode: bf9a4...c1a

[kisskissbangbang]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei! Vi har verdens herligste lille snupp som ble 3 år nå i helgen. Helt fra fødsel har hun vært litt rundere enn hun har vært lang, men har sakte men sikkert strekt seg til å bli en herlig liten skapning. Jeg synes hun er helt perfekt, litt ekstra på lår og armer, men torso er sterk og slank. Ikke noe ekstra her. Ser muskler og ribbein, så tenker at det på lår og armer henger igjen fra babytida. Sunn, sterk og frisk og akkurat der hun skal være. 

Men så ser jeg på noen andre jenter på avdelingen, og de er så tynne i forhold til vår jente, så jeg lurer på om vår jente er for stor? Hadde aldri tenkt tanken før hun starta i bhg egentlig. Mulig de har vært små helt fra start av, det vet jeg ikke. 

Har andre opplevd å ha barn som har vært litt "større" enn de andre? Fortsatte de å være det, eller jevnet det seg ut etter hvert? 

Anonymkode: d9399...f49

 Synes det skinner noen spesielle holdninger igjennom i innlegget ditt. For en rar måte å omtale barnet og barnets kropp på. 

Når det er sagt har jeg sett flere "lubne" treåringer enn tynne, og dette sier ingenting om hvor tykke eller tynne de er senere. 

[Nerine_]

Men kjære deg, jenta di er tre(!) år. Jobb med ditt eget syn og holdning til kropp nå, i god tid før hun blir gammel nok til å "arve" og bli påvirket disse holdningene. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, kisskissbangbang skrev:

 Synes det skinner noen spesielle holdninger igjennom i innlegget ditt. For en rar måte å omtale barnet og barnets kropp på. 

Når det er sagt har jeg sett flere "lubne" treåringer enn tynne, og dette sier ingenting om hvor tykke eller tynne de er senere. 

Deg om det. Litt vanskelig å skrive korrekt om kropp hos småbarn synes jeg, uten å høres forstyrret ut selv. Synes IKKE at disse tingene har noe å si, vil bare forhindre at hun blir overvektig som større, fordi jeg har sett dette skje med andre. Dette med helsen hennes i tankene. 

Anonymkode: d9399...f49

[Pearl2.0]

Feil. 

Endret 1. april 2019 av Pearl2.0

[kisskissbangbang]

Du henvender deg til de som er slanke sjøl, sammenlikner henne med andre barn, og er jo åpenbart opptatt av tykk og tynn. Ungen er 3 år!

Gi henne sunn, god og næringsrik mat, kos dere innimellom, og slutt å sammenlikn barnet ditt sin kropp med andre småjenters kropp. 

[AnonymBruker]

Skjønner TS godt jeg. Har selv vært overvektig hele livet og om mine foreldre hadde vært bevisst på dette i tidlig alder hadde jeg sluppet å slanke meg fra 10 års alder og opp til fylte 30 år. Har hatt mange jævlig år med mobbing, dårlig selvbilde og you name it. Andre barn er "slemme" og fra barnehagealder fikk jeg høre at jeg var tjukk! Er nå endelig slank, men har vært veldig nøye på kostholdet samt aktiviteten til mine 3 barn. 

Du vet selv om hun spiser usunt eller ikke. Evnt vei henne på hs og hør med hs om hva de tenker. 

Anonymkode: 66abe...0db

[AnonymBruker]

Herlighet! 

Alle kropper er forskjellige. Ut fra dine beskrivelser, har jeg også vært ”lubben” i perioder som barn. Jeg er nå en normalvektig 45-åring. 

Jeg har også hatt et barn som sprengte alle vektkurver og vekstkurver i perioder, innimellom var han direkte tynn, og prepubertalt var han mer ”lubben ». Han er nå en ung voksen mann som trener mye, og har et godt kosthold. Kostholdet har vært likt fra han ble født.

Anonymkode: 0fb2c...05a

[AnonymBruker]

Antar at hun har et sunt og næringsrikt kosthold, med litt kos i blant?

Da er hun akkurat som hun skal være.

Du skal ikke se på kroppe hennes, men på om hun har et fornuftig kosthold. Og et fornuftig kosthold inneholder mye godt fett for en lite barn, bare så det er klart! 

Anonymkode: c8905...88d

[AnonymBruker]

Vi er blitt så hysteriske og redde for å bidra til dette såkalte "kroppspresset", at vi nesten ikke lenger kan snakke om det voksende problemet med overvekt hos barn. Jeg var selv et overvektig barn som opplevde at det ikke ble tatt tak i. I stedet gikk jeg rundt alene med skammen over den store kroppen min og mobbingen, samtidig som jeg ikke visste at jeg spiste for mye og feil.

Da jeg var tenåring begynte jeg endelig å slanke meg på egen hånd, men visste ikke nok om kosthold til at jeg gikk ned i vekt på en sunn måte.

Det er viktig å være bevisst! Du skal ikke slanke barnet ditt, men følg med. Du vil ikke at hun skal oppleve å ha det så jævlig som jeg hadde det som en liten tjukk jente. 

Anonymkode: d65a0...f13

[AnonymBruker]

Jeg og mannen er sånne "naturlig "tynne begge to, vi begynte å reagere på dette i samme alder som din, ikke fordi vi har dårlige holdninger til fett og ikke synes hun er verdens vakreste uansett, men fordi vi selvfølgelig gjerne vil gi barnet best mulig utgangspunkt.

Vi fikk akkurat sånne svar som du får her om at det går seg til og ikke tenkt på det, dere har jo bra kosthold bla bla.....skulle ønske vi ikke hørte på det for hun ble tykkere og tykkere i løpet av barneskolen til vi måtte ta grep i ti års alder for å unngå at hun skal få et problem å slite med resten av livet.....hun er for glad i mat og må rett og slett få beskjed om når det er nok selv om det er vanlig sunn mat, for hun spiser rett og slett for mye og regulerer ikke inntaket selv...

Vi har hele tiden synes det er lett med brus godteri, kake osv. som hun uansett ikke er noe ekstrem på for det kan man skylde på at ikke er sunt...

Det som er vanskelig er å si at nei nå er det nok grove brødskiver med leverpostei, for det er jo sunt og da har man ikke noen annen sannhet å gi enn at man blir tykk og at det ikke er sunt. Det er så vanskelig for vi synes selvbildet er viktigere enn kroppen, og er jo livredde for å påføre spiseforstyrrelser eller generelt dårlig forhold til mat.

men vi vet jo også hvor farlig det er å bli mer og mer overvektig, og jeg synes nesten det er en form for omsorgssvikt hvis vi lar dette eskalere, vi bestemmer tross alt...så jeg har ikke så mange gode råd her ser jeg, men hvis du ser det går feil vei så begrens det så godt du kan så tidlig du kan, ikke hør på PC politiet som vil ha det til ikke tema, det vil skade selvbildet mer når kommentarene kommer fra klassekamerater enn det vil at dere tar forsiktige grep. 

Anonymkode: 92a63...699

[AnonymBruker]

Kommer fra en familie hvor alle er «naturlig slanke». Søsteren min var i motsetning til de andre søsknene ganske lubben som liten, men er den slankeste av oss nå som voksen. 

Anonymkode: da7c0...2f9

[AnonymBruker]

Noen er heldige og vokser det av seg. Andre har fra tidlig alder laget seg matvaner som gjør at de senere får problemer med å holde vekta innenfor normalen.

Tenker det viktigste er å gjøre seg tanker rundt kosthold. Det er greit å få lov til å spise mye vanlig mat, men man trenger ikke kvelds klokka 18 når man har spist middag klokka 17. Selv ikke om man ikke likte middagen...

Treåringer trenger heller ikke saft, brus, sjokolademelk, boller, vafler, lørdagsgodt, syltetøy, sjokoladepålegg osv. Og det er viktig at mengde av eventuell dessert/usunne ting står i stil til alder på barnet. Mange voksne lar barnet spise dobbelt så mye dessert som hovedrett, og det blir fort en dårlig vane. Det er heller ikke heldig at en treåring spiser like mye søtt/usunt som en voksen.

Yoghurt, frukt, åbær og for eksempel mandler, kan være gode alternativer når barnet skal kose seg.

Anonymkode: 67854...55c

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi er blitt så hysteriske og redde for å bidra til dette såkalte "kroppspresset", at vi nesten ikke lenger kan snakke om det voksende problemet med overvekt hos barn. Jeg var selv et overvektig barn som opplevde at det ikke ble tatt tak i. I stedet gikk jeg rundt alene med skammen over den store kroppen min og mobbingen, samtidig som jeg ikke visste at jeg spiste for mye og feil.

Da jeg var tenåring begynte jeg endelig å slanke meg på egen hånd, men visste ikke nok om kosthold til at jeg gikk ned i vekt på en sunn måte.

Det er viktig å være bevisst! Du skal ikke slanke barnet ditt, men følg med. Du vil ikke at hun skal oppleve å ha det så jævlig som jeg hadde det som en liten tjukk jente. 

Anonymkode: d65a0...f13

«Kroppspresset» bidrar også til at helt normale variasjoner blir sett på som avvik av usikre foreldre. Ts ser muskler og ribbein, ergo er ikke barnet overvektig, likevel sammenliknes barn med andre mtp kropp. 

Anonymkode: 0fb2c...05a

[Nerine_]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og mannen er sånne "naturlig "tynne begge to, vi begynte å reagere på dette i samme alder som din, ikke fordi vi har dårlige holdninger til fett og ikke synes hun er verdens vakreste uansett, men fordi vi selvfølgelig gjerne vil gi barnet best mulig utgangspunkt.

Vi fikk akkurat sånne svar som du får her om at det går seg til og ikke tenkt på det, dere har jo bra kosthold bla bla.....skulle ønske vi ikke hørte på det for hun ble tykkere og tykkere i løpet av barneskolen til vi måtte ta grep i ti års alder for å unngå at hun skal få et problem å slite med resten av livet.....hun er for glad i mat og må rett og slett få beskjed om når det er nok selv om det er vanlig sunn mat, for hun spiser rett og slett for mye og regulerer ikke inntaket selv...

Vi har hele tiden synes det er lett med brus godteri, kake osv. som hun uansett ikke er noe ekstrem på for det kan man skylde på at ikke er sunt...

Det som er vanskelig er å si at nei nå er det nok grove brødskiver med leverpostei, for det er jo sunt og da har man ikke noen annen sannhet å gi enn at man blir tykk og at det ikke er sunt. Det er så vanskelig for vi synes selvbildet er viktigere enn kroppen, og er jo livredde for å påføre spiseforstyrrelser eller generelt dårlig forhold til mat.

men vi vet jo også hvor farlig det er å bli mer og mer overvektig, og jeg synes nesten det er en form for omsorgssvikt hvis vi lar dette eskalere, vi bestemmer tross alt...så jeg har ikke så mange gode råd her ser jeg, men hvis du ser det går feil vei så begrens det så godt du kan så tidlig du kan, ikke hør på PC politiet som vil ha det til ikke tema, det vil skade selvbildet mer når kommentarene kommer fra klassekamerater enn det vil at dere tar forsiktige grep. 

Anonymkode: 92a63...699

Det er en vesentlig forskjell på en treåring og barn som er 10+/-år, små barn kan plutselig strekke seg mange cm over kort tid og jevne ut forskjell mellom høyde og vekt. Så å ta små grep ila barneskolen er noe helt annet enn å ta grep når barnet er tre år. 

[Gjest Anonymus Notarius]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og mannen er sånne "naturlig "tynne begge to, vi begynte å reagere på dette i samme alder som din, ikke fordi vi har dårlige holdninger til fett og ikke synes hun er verdens vakreste uansett, men fordi vi selvfølgelig gjerne vil gi barnet best mulig utgangspunkt.

Vi fikk akkurat sånne svar som du får her om at det går seg til og ikke tenkt på det, dere har jo bra kosthold bla bla.....skulle ønske vi ikke hørte på det for hun ble tykkere og tykkere i løpet av barneskolen til vi måtte ta grep i ti års alder for å unngå at hun skal få et problem å slite med resten av livet.....hun er for glad i mat og må rett og slett få beskjed om når det er nok selv om det er vanlig sunn mat, for hun spiser rett og slett for mye og regulerer ikke inntaket selv...

Vi har hele tiden synes det er lett med brus godteri, kake osv. som hun uansett ikke er noe ekstrem på for det kan man skylde på at ikke er sunt...

Det som er vanskelig er å si at nei nå er det nok grove brødskiver med leverpostei, for det er jo sunt og da har man ikke noen annen sannhet å gi enn at man blir tykk og at det ikke er sunt. Det er så vanskelig for vi synes selvbildet er viktigere enn kroppen, og er jo livredde for å påføre spiseforstyrrelser eller generelt dårlig forhold til mat.

men vi vet jo også hvor farlig det er å bli mer og mer overvektig, og jeg synes nesten det er en form for omsorgssvikt hvis vi lar dette eskalere, vi bestemmer tross alt...så jeg har ikke så mange gode råd her ser jeg, men hvis du ser det går feil vei så begrens det så godt du kan så tidlig du kan, ikke hør på PC politiet som vil ha det til ikke tema, det vil skade selvbildet mer når kommentarene kommer fra klassekamerater enn det vil at dere tar forsiktige grep. 

Anonymkode: 92a63...699

Er enig i dine betraktninger her, men barnet til TS er jo ikke tjukk, slik din datter var (på vei til å bli). Når man kan se ribbeina (slik TS beskriver) er man ikke tjukk, selv om det finnes andre som er tynnere...

TS: Det vil alltid være noen som er tynnere enn både deg og ungen din, man kan ikke sammenligne seg med andre på den måten. Jeg er jo ikke tjukk bare fordi det finnes folk som er tynnere enn jeg... Hvorvidt man er tjukk er det lett å få en pekepinn på med BMI, det finnes også for barn. Du kan også sjekke vekstkurvene hos NHI. https://nhi.no/skjema-og-kalkulatorer/skjema/barnesykdommer/percentilskjema/

Man bør absolutt ta tak i problemet dersom et barn begynner å bli overvektig, men det høres ikke ut som om hun er det. Om du er usikker får du spørre lege eller helsesøster. 

[AnonymBruker]

35 minutter siden, Anonymus Notarius skrev:

Er enig i dine betraktninger her, men barnet til TS er jo ikke tjukk, slik din datter var (på vei til å bli). Når man kan se ribbeina (slik TS beskriver) er man ikke tjukk, selv om det finnes andre som er tynnere...

TS: Det vil alltid være noen som er tynnere enn både deg og ungen din, man kan ikke sammenligne seg med andre på den måten. Jeg er jo ikke tjukk bare fordi det finnes folk som er tynnere enn jeg... Hvorvidt man er tjukk er det lett å få en pekepinn på med BMI, det finnes også for barn. Du kan også sjekke vekstkurvene hos NHI. https://nhi.no/skjema-og-kalkulatorer/skjema/barnesykdommer/percentilskjema/

Man bør absolutt ta tak i problemet dersom et barn begynner å bli overvektig, men det høres ikke ut som om hun er det. Om du er usikker får du spørre lege eller helsesøster. 

👍

Anonymkode: 0fb2c...05a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner TS godt jeg. Har selv vært overvektig hele livet og om mine foreldre hadde vært bevisst på dette i tidlig alder hadde jeg sluppet å slanke meg fra 10 års alder og opp til fylte 30 år. Har hatt mange jævlig år med mobbing, dårlig selvbilde og you name it. Andre barn er "slemme" og fra barnehagealder fikk jeg høre at jeg var tjukk! Er nå endelig slank, men har vært veldig nøye på kostholdet samt aktiviteten til mine 3 barn. 

Du vet selv om hun spiser usunt eller ikke. Evnt vei henne på hs og hør med hs om hva de tenker. 

Anonymkode: 66abe...0db

Jeg fikk høre fra barneskolealder av andre jenter at jeg var tykk, uten at det faktisk var en realitet. Jeg har hatt noen runder fra 10-års alder med spiseforstyrrelser (minimere inntak mest mulig, bevege seg mye). Mine foreldre ga meg et fornuftig kosthold, jeg spiste ikke store mengder, jeg var ikke tykk, men jeg var ikke like tynn som enkelte jenter i klassen. Heldigvis sammenliknet ikke foreldrene mine meg med dem, eller var småhysteriske rundt utseende eller vekt.

Anonymkode: 0fb2c...05a

[AnonymBruker]

Sønnen vår var en god og rund en som to- treåring. Vi så jo godt at han var større enn de andre barna, og han spiste adskillig mer enn jenten som er to år eldre, men innstillingen vår var å vente å se om han ville vokse det av seg. Og det gjorde han straks han kom i skolealder og begynte med fotballtrening. 

Det du beskriver høres ikke ut som fedme, men at hun er mer atletisk bygget. Ikke en overvekt som vil hindre henne i å være en normal aktiv liten jente. 

Datteren vår er imidlertid et eksempel på at for mye press rundt mat kan gjøre problemet verre. Hun har alltid vært svært småspist og kresen, og mindre enn alle andre. Dette var en stadig bekymring for meg, og jeg prøvde hele tiden til å få henne til å spise mer. Noe som førte til at hun ble ennå mer stresset rundt mat, og fikk ennå mindre lyst til å spise. Hun sa det til meg nylig som 10-åring "jeg grudde meg alltid til middagen før, mamma". Skikkelig vondt å høre.

Dette gikk seg også til av seg selv da hun begynte med idrett. Nå spiser hun normalt. 

Anonymkode: f3f43...b0b