Hvordan takler dere at besteforeldre blander seg inn i barneoppdragelsen?

[AnonymBruker]

Altså, type undergraver dere? Min mor har gjort dette mange ganger, men nå er det lenge siden sist pga at barna begynner å bli store. Men, var en episode i dag med 15-åringen, og jeg sitter her nå med en følelse av å være skuffet, sint og sjokkert.

Hvordan takler dere slik? 

Anonymkode: bad98...577

[AnonymBruker]

Takler det ganske greit tror jeg. Men kommer vel an på hvem som gjør det 😅

Sier bare ja og ha og amen og kjører mitt eget løp.

Anonymkode: 98b8a...13d

[Tanuki]

Jeg nikker, smiler og driter i hva bestemor mener. Det er jeg som er med barnet 24/7 så hennes mening om min barneoppdragelse er ikke valid, særlig når hun selv viser null interesse av å være sammen med barnebarnet.

[AnonymBruker]

Det godtar vi ikke. Vi er foreldrene, og vi bestemmer reglene. Selvfølgelig bestemmer besteforeldrene i stor grad over eget hjem når barnebarna er der, men de må likevel forholde seg til våre regler når det kommer til bilsikring, kosthold, leggetid osv. (Men vi legger oss minst mulig borti og detaljstyrer ikke.)

Dette har vi gjort tydelig fra dag én, og det har heldigvis ikke blitt noe problem.

Anonymkode: 92adf...0ab

[AnonymBruker]

Bryr meg ikke. Det er uansett jeg som bestemmer. 

Anonymkode: 68186...f90

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Altså, type undergraver dere? Min mor har gjort dette mange ganger, men nå er det lenge siden sist pga at barna begynner å bli store. Men, var en episode i dag med 15-åringen, og jeg sitter her nå med en følelse av å være skuffet, sint og sjokkert.

Hvordan takler dere slik? 

Anonymkode: bad98...577

En dag får man nok!Svelger den ene kamelen etter den andre og lukker ørene. gjør alt for å ha fred i hus og heim.Men til slutt brøt vi kontakten.Gærne dame!Aldri mer!Åå så deilig!

Anonymkode: 23be1...d4a

[AnonymBruker]

Akkurat det med innblanding i barneoppdragelse har gjort at mitt forhold til svigermor fikk seg en knekk. Da barna våre var helt små så blandet hun seg mye, og gjorde ofte det stikk motsatte av hva vi ønsket. Hun kunne også overkjøre meg fullstendig, type gi barna lov til noe jeg nettopp hadde sagt at de ikke fikk lov til. Det virket som hun skulle demonstrere at i hennes hus var det hun som bestemte, uansett om det var våre barn. 

Jeg opparbeidet meg en voldsom irritasjon mot henne, og flere ganger sprakk både jeg og mannen min på henne. Det ble sånn at jeg nesten ikke orket å forholde meg til henne. 

Nå er barna litt større, barneskolealder, og nå har ting roet seg. 

Men den innblandingen i vår oppdragelse førte til at forholdet mellom meg og henne ble mye kjøligere og jeg holder henne fortsatt litt på avstand. 

Anonymkode: 876d8...f54

[Gjest Mass]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Svelger den ene kamelen etter den andre og lukker ørene. gjør alt for å ha fred i hus og heim.

Anonymkode: 23be1...d4a

Aldri lurt det der. Man må bare sette skapet på plass med en gang.

Bestemoren her var veldig hysterisk, men det har bedret seg betraktelig etterhvert som jeg forklarte bakgrunnen for alt. Tror heller at hun har lært veldig mye om hvordan man møter barn som selvstendige og tenkende individer for å gi de en god utvikling og mestringsfølelse. Gi de innsikt og økt bevisstnivået. Vi har vel alle lært fra våre foreldre sine feil? 

[AnonymBruker]

Lar de blande seg. Barn har godt av å forstå at det finnes forskjellige regler og levesett hos andre. Hvorfor skal jeg som mor altid ha rett?  

Anonymkode: 7c819...18e

[AnonymBruker]

 

I mitt tilfelle var det sønnen som var frekk og respektløs. Han fikk en ganske klar og tydelig beskjed fra meg hva jeg mente om det. Min mor begynte å blande seg inn og ba meg la han være osv, osv. Hun ga seg ikke. Jeg tenker at det er helt klart jeg som har rett i dette tilfellet og at min mor ikke har rett til å blande seg. Dette handlet ikke om andres levesett eller regler. Man skal aldri være frekk og respektløs. Og når jeg da som mor setter han på plass for dette, så kommer min mor og rett og slett undergraver meg som mor og oppdrager. Kjenner jeg fortsatt er irritert i dag.

TS

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Lar de blande seg. Barn har godt av å forstå at det finnes forskjellige regler og levesett hos andre. Hvorfor skal jeg som mor altid ha rett?  

Anonymkode: 7c819...18e

 

Anonymkode: bad98...577

[AnonymBruker]

Jeg har forsøkt å holde på leggerutinene når vi er hos foreldrene mine, men det har vist seg å være en kamp uten like. For det første har de to andre barnebarn som får gjøre akkurat som de vil og får spise akkurat så mye godteri de orker til enhver tid, og så klart ikke legger seg før de sovner selv på sofaen. 

Hver gang jeg ville legge min ett, to, treåring til samme tid som hjemme (i 19-tida),var det ikke måte på hvor idiotisk det var. Jeg brukte lang tid på å roe ham fordi de hele tida kom inn på soverommet for å gi råd. Til slutt klikka jeg og skreik til dem. Etter det har det gått greit. 

Når han er der uten oss foreldre får jeg så klart ikke passet på, så da er han våken med de andre til kl. 23 og slikt. Effektivt ødeleggende for hverdagene den kommende uka. Hurra. 

Anonymkode: 477f3...0f9

[AnonymBruker]

I mitt tilfelle er det søster som blander seg. Syns det er sårende. Kommer med stikk og ren kritikk på hvordan vi løser ting. Nytter ikke å si imot en som alltid vet best heller, men sier fra likevel. 

Anonymkode: a7262...402

[AnonymBruker]

23 timer siden, Mass skrev:

Aldri lurt det der. Man må bare sette skapet på plass med en gang.

Bestemoren her var veldig hysterisk, men det har bedret seg betraktelig etterhvert som jeg forklarte bakgrunnen for alt. Tror heller at hun har lært veldig mye om hvordan man møter barn som selvstendige og tenkende individer for å gi de en god utvikling og mestringsfølelse. Gi de innsikt og økt bevisstnivået. Vi har vel alle lært fra våre foreldre sine feil? 

For å si det sånn.Man gjør det.Man velger sine kamper. Svigermor var veldig spesiell.Og visst jeg skulle sagt fra om den minste ting hadde det aldri funket i utgangpunktet..

Anonymkode: 23be1...d4a

[Gjest Mass]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For å si det sånn.Man gjør det.Man velger sine kamper. Svigermor var veldig spesiell.Og visst jeg skulle sagt fra om den minste ting hadde det aldri funket i utgangpunktet..

Anonymkode: 23be1...d4a

Det blir jo kanskje litt annerledes med svigermødre enn ens egne mødre. Men enig i det, man fokuserer jo på de store kampene og lar det små passere. For mye støy virker bare mot sin hensikt.

[AnonymBruker]

Vi har nok vært veldig heldige med alle besteforeldrene til barna våre. Både mine foreldre og svigers sier fra på en fin måte om de først velger å blande seg. Den som blander seg mest er min mor. Jeg svarer alltid med begrunnelse for hvorfor vi gjør som vi gjør. Noen ganger lærer de noe nytt, andre ganger lærer jeg noe nytt. De respekterer oss som foreldre, og det setter vi stor pris på. Vi er pga turnusjobbing avhengig av barnevakt innimellom. Hadde det ikke fungert pga besteforeldre som ikke følger våre rutiner og regler hadde jeg søkt jobb hvor vi ikke trengte annen barnevakt enn barnehage. Da hadde besteforeldre kun fått være med barna når vi var tilstede.

Min bror har ett barn som er veldig fleksibel når det gjelder både mat og søvn, det er overhodet ikke mine barn. Legges de en halvtime for sent er hele natta ødelagt. Han syns jeg er hysterisk og erter meg litt for det. Det overser jeg glatt og sier i fra i klartekst om når de må gå hjem pga leggetid osv. Det fungerer bra, men litt irriterende å hele tiden måtte være den strenge og kjipe. 

Anonymkode: 05aaf...f4f

[AnonymBruker]

Relasjonene til min mor og svigermor er sånn passe, men ikke pga barneoppdragelse og innblanding. Jeg synes barna har flotte besteforeldre. At besteforeldrene blander seg litt er ok for meg så lenge jeg ser at det er til barna mine sitt beste. Dersom jeg ser at innblandingen skaper støy og rot for de sier jeg fra på en vennlig måte at dette ble feil, vi prøver på nytt. Jeg er selv klar over at jeg er moren til barna mine og de vet at jeg er moren. Jeg trenger ikke å bevise noe verken overfor besteforeldrene eller barna mine. Jeg vet hvor jeg har både meg selv og barna og de vet godt hvor de har meg også. Respekt skal man gjøre seg fortjent til, og ikke forvente. Tror jeg har kommet langt med å kjenne en trygghet i min rolle som mor.  

Anonymkode: e86db...49c

[AnonymBruker]

Jeg blir fullstendig sprø av min mor. Hun kommer inn døra og starter med å kommentere på barna. Hun hjelper oss og passer mye, men jeg blir så lei av at det aldri er noe kos. Hun tar de aldri med på noe. Jeg har sagt så mange ganger at hun trenger ikke, vi kan ta oss av «kjefting» vi. 

Synes det er så sårt. Mine barn vil aldri til mormor.. 

Anonymkode: 0f626...e08