Råd mot kjærlighetssorg

[Gjest fast bruker i.i]

Trenger noen gode råd og trøst av damene på Kg. For en god stund siden forlot jeg samboeren min og ble singel. Var og er egentlig helt sikker på at det var den riktige avgjørelsen, da vi ikke passer sammen. Alikevel har jeg savnet han vanvittig de siste månendene, har prøvd å ta kontakt med han, men han vil ikke ha noe med meg å gjøre. Han har ny kjæreste og har gått videre i livet. Det må jeg bare akseptere, og egentlig så er ikke det så vondt.

Har truffet gutter jeg liker, men kjenner at jeg ikke er klar for å slippe noen inn på meg enda. Har et aktivt liv, og er mye å trener, ute med venner, gåtr tur ol. Så det er ikke det rådet jeg trenger. Problemet er når jeg kommer hjem, skal legge meg og tankene farer. Jeg kjenner bare at han sitter sånn i meg enda, hvordan skal jeg klare å glemme han? Jeg tror mye hadde vært bedre om jeg bare hadde fått truffet han en gang, men det gjør jeg ikke og det på jeg bare respektere. Tror det at han ikke vil ha noe mer med meg å gjøre og at han plutselig er "uoppnåelig" har mye med saken og gjøre.

Hva skal jeg gjøre? Er lei av å ha han i tankene og hjerte mitt. Er lei av å ikke få sove. Er lei av at han "ødelegger" for de nye, flotte guttene jeg møter. Alle råd mottas med takkenmelighet!!

[shagma]

For å ødelegge litt så tror jeg ikke det er så mye man kan gjøre.. Det eneste som hjelper er tid. Jeg hadde kjærlighetssorg i ca 1 år (skrekk og gru), og det gikk over av seg selv. Fant ikke noen ny kjæreste eller noe sånt, ble liksom bare ferdig med det.

Det som hjalp litt var å snakke om det, så jeg er evig takknemmelig overfor alle vennene mine som har hørt samme sutringa i over et år... Til slutt ble jeg lei av å høre på meg selv..

Jeg måtte jobbe med å fokusere på hvorfor det ikke ble oss to, hva som ikke var bra med ham og hvorfor vi ikke passet sammen. Mye lettere å huske alt det gode enn å huske alt det som ikke var topp...

Du må ha lykke til, og så håper jeg du føler deg bedre om en stund.

[Tusseline]

Jeg forstår at du ser på det som en trøst dersom du hadde fått mulighet til å snakket med ham. Han er tydeligvis ferdig med den biten der, og har gått videre. Så jeg tror ikke det ville vært så lurt, dessuten tviler jeg på dere ville fått noe godt ut av den samtalen.

Det kan føles håpløst å finne "den store kjærligheten" her og nå. Ting vil gradvis løsne litt opp etterhvert, og en dag vil du føle at du har gjort den helt rette avgjørelsen (som du også sier). Har nettopp vært gjennom et brudd selv, og det var et helvete i begynnelsen, men jeg visste helt innerst inne at dette var det rette. Likevel var jeg veldig deprimert, men har kommet meg opp på et brukbart nivå nå. Det er håp for oss alle!

[Gjest SumoBryter]

Hvis du ikke føler deg klar så er du sikkert ikke det heller. Hva med å bare bli kjent med en masse menn uten å tenke på at du vil være i forhold, ta opp en hobby for å møte mye mennesker og kunne slutte å tenke på alt det negative?

Jeg ville satset på å flytte til en annen by tror jeg...

:trøste:

[Gjest Anonymous]

Jeg var sammen med en flott kjæreste i åtte år (vel, så var han ikke så flott fordi han var ustabil i humøret og røyka hasj og drakk litt mye). Det ble slutt, og selv om jeg visste at det forholdet ikke var bra for meg, brukte jeg faktisk nesten seks år å sørge ferdig.

Et par mnd etter bruddet forelsket jeg meg i en ny, men det ble et kortvarig forhold. Han ble jeg bare betatt av fordi han var motsatt av den gamle flammen.

Jeg sier ikke at alle sørger like lenge som meg, men plutselig en dag "våknet jeg opp" og oppdaget at jeg ikke lengre var trist over forholdet, og at jeg hadde lært masse av det som ikke var så bra for meg den gangen.

Vi vil gjerne få snakket ut om brudd og hvorfor ting ble som det ble med eksen. Vi får ikke alltid muligheten. Litt tyngre der og da fordi vi tror det hadde gjort så stor forskjell (det gjør det ikke).

Det er ikke så mye annet enn tiden som kan hjelpe deg, og å bruke venner som "søplecontainere" (jeg er også takknemlig for mine venner som lot meg prate ut, gang på gang til jeg var lei det selv, som en annen også har erfart!)

Klisje; men det går seg til.

[Gjest M74]

Skjønner godt hva du mener. Men for meg har det ofte kommet ganske lenge etter at det var slutt. Da har jeg glemt alt det kjipe, bare det gode er igjen. Så da lurer jeg plutselig på hva i all verden det var som skjedde Men hvis jeg tenker etter vet jeg jo det.

Sånn for min egen del, så er det ofte så vondt like etter et brudd at jeg ikke orker å prate om det. Jeg er en sånn som forsøker å gå videre veldig fort, og synes det er vanskelig å skulle være så mye med et menneske som jeg veldig glad i og som det ikke funket med. Enten jeg dumpet eller ble dumpet eller noe midt imot. Men etter en stund er jeg klar for det igjen. Da kan man ha noen gode oppklarende samtaler dersom begge er på riktig sted i prosessen. Jeg er dessverre også en sånn som trenger en rebound-kjæreste/elskerinne/knullkompis, skammer meg litt over det :oops: Når det er over, og det varer sjelden så veldig lenge, da ser jeg det gamle forholdet mye klarere, og er i mye bedre stand til å prate med exen.

[Gjest Trådstarter...]

Bruddet er ikke ferskt, det begynner å bli en god stund siden. De første mnd angret jeg ikke i det hele tatt, men vi hadde kontakt fordi han var lei seg og hadde behov for å prate avogtil. SÅ fant vi ut at vi ikke kom videre om vi ikke satte strek, og vi snakket ikke sammen på en stund.

Den siste tiden har de gode minnene og følelsene kommet snikende. Savner han, men aller mest savner jeg å få en god klem, høre at alt er ok og vite at det ikke er noe "ondt blod" mellom oss.

Tror ikke jeg skal få meg flere hobbye eller gå mer på cafe en jeg gjør, da blir det lite søvn.....

Føle ikke jeg kan ta det opp med veninner, både fordi det er så lenge siden, siden det var jeg som gikk og fordi de jeg har prøvd å prate med det om bare menerjeg skal stå utenfor leieligheten hans og vente, noe jeg ikke kommer til å gjøre. Da vet jeg at han blir forbannet og sur, og det er ikke det jeg ønsker å oppnå.

[Gjest Anonymous]

Du er ikke alene om å se forholdet litt rosenrødt når det er gått litt tid etter et brudd...Og det er menneskelig å ønske kroppskontakt og vite at noen bryr deg om deg. Men det er feil å ønske det av en eks, det blir bare å rippe opp i gammel dritt og såre følelser.

Men jeg forstår dine følelser og lengsler.

[Gjest gjesta]

hjelper å tenke mer framover enn bakover i tid

Hva som venter, hvem du treffer... og hvilket fantastisk liv du vil få..

[Gjest Anonymous]

Hvis det egentllig ikke er så vondt at han har funnet en annen, så sier vel det egentlig alt..Hvis du hadde vært veldig glad i han, så ville dette vært noe av det verste for deg nå. Så jeg vil tro, som du sier, at du har gjort det rette og at han ikke er mannen i ditt liv.

Det som henger igjen kan være vanen. Et selskap du er vant med å ha på et tidspunkt når dagens andre aktiviteter er over, og vennene er gått hjem..Det at han er uoppnåelig gjør nok også sitt. Men det kommer nok. Når det har gått litt tid og du ikke har tatt kontakt er det kanskje han som ønsker å snakke. Men har det noe nytte da egentlig, annet enn for å bare få bekreftet overfor deg selv at du er ferdig med han?

Siden han allerede har funnet en annen, skulle det ikke være samvittigheten din som stopper deg i å gjøre det samme. Du har vel bare ikke truffet den rette endå..

En ny forelskelse og tid er jo den beste kur mot kjærlighetssorg. I denne årstiden vi går i møte nå er jeg sikker på at du vil finne nye bekjentskaper og impulser dersom du er åpen for det, og kanskje også en ny kjærlighet. Nyt våren og sommeren, reis rundt og opplev det som skjer. Ønsker deg lykke til!

[Gjest Trådstarter...]

Jeg er vanvittig glad i han, og vil han bare det beste i livet. Om han mener at det ikke er å være sammen med meg, så er det greit det. Det var jeg som valgte å forlate han, og jeg kan ikke forvente at han skal sitte hjemme å tvinne tommeltotter mens jeg finner ut av hva jeg vil. Og da jeg gjorde det slutt, var jeg veldig sikker på at jeg gjorde det riktige.

Har truffet gutter og blitt forelsek/betatt, men etter en stund så går det over og jeg savner eksen. Har vokst veldig de siste mnd og skjønner at ingen er perfekte og at de vi hadde sammen ikke var så ille....

Men det toget ahr gått og jeg må bare se fremover. Jeg vet det ikke kommer noe ut av et møte i denforstand at vi blir sammen igjen eller noe, men for min egen selvfølselse vil bare det å se han gjøre meg godt.

[Gjest Gjesta]

Jeg har ingen gode råd mot det. Jeg tar sånne ting utrolig tungt uansett hvor dust han var. Jeg tror det eneste å gjøre er å skaffe seg en ny type fort. Jeg har liksom vært litt imot dette, da det virker litt patetisk. Men enkelte må bare gjøre det sånn tror jeg..

[Gjest Anonymous]

Jeg tror det eneste å gjøre er å skaffe seg en ny type fort.

Kresen er man i hvert fall ikke

[Gjest Mannen]

Forsøk å se saken fra hans side - han ble dumpa av deg.

Han har sikkert hatt en utrolig kjip periode etter det, og nå har han klart å komme over deg og bevege seg videre i livet.

Jeg skjønner utmerket godt at han ikke vil gjenoppleve gode/dårlige tider ved å møte deg igjen nå.

For meg kan det virke som du brøt ut av forholdet fordi du følte at ting ikke var helt optimalt, men når det har gått en stund er kanskje ikke gresset grønnere likevel.

Hvordan vil det gi deg bedre selvfølelse å møte han igjen? Å merke at han fortsatt har følelser for deg?

[glaciera]

Jeg tror du er på rett vei, alt du må gjøre er å være tålmodig og vente på at det går over!!

Du er aktiv og generøs, ikke bitter. Det at dere ikke har kontakt vil gjøre at det går fortere å komme gjennom sorgen.

Jeg har troen på deg, dette kommer du til å greie fint og du kommer til å komme ut på den andre siden sterkere, klokere, tryggere og mer ydmyk. Når kveldene blir lange burde du kanskje lese noen store klassiske kjærlighetsromaner eller se ditto filmer (type Tatt av vinden, Love Story osv osv), og så grine deg i søvn - møt sorgen ansikt til ansikt så kommer du til å vinne!

[Gjest Anonymous]

Du er ikke alene om å se forholdet litt rosenrødt når det er gått litt tid etter et brudd...Og det er menneskelig å ønske kroppskontakt og vite at noen bryr deg om deg. Men det er feil å ønske det av en eks, det blir bare å rippe opp i gammel dritt og såre følelser.

Men jeg forstår dine følelser og lengsler.

Enig med denne gjesten og Gla...gla... et-eller-annet. Synes du takler dette veldig bra. Stå på. Det dukker alltid opp noen småsug etter det du har forlatt og spørsmål om det var riktig. I know, been there, done that.... Satt og sturte mer eller mindre i 6 år over et brudd som jeg selv valgte å gå ut av. Vil absolutt ikke råde deg til det!!!

[Gjest Anonymous]

vet akkurat hvordan du har det, har det på helt samme måte nå.. to år siden det ble slutt og da ville jeg det.. møtte andre og ble betatt men ender alltid opp med å savne exen min og ser nå at vi egentlig hadde det fint og at jeg burde gjort mye andreledes.. savner han vanvittig!!

men sånn er det nå bare og jeg må komme meg videre for han vil heller ikke ha meg lenger.. det er vondt at det skal være så vanskelig. ønsker å møte en å forelske meg i men blir aldri forelsket,sammenligner alle med exen og jeg vil ikke noe mer da.

men man sier det bare tar tid ,hvor lenge er individuelt!

lykke til hvertfall, tror nok det beste for deg er og ikke møte han..

[Gjest Anonymous]

2 dispril og en uke egenpleie.