Blir så missunnelig og lurer på hva i helvete de gjør som får det til...lever livet jeg vil leve. og nesten hadde.

[AnonymBruker]

Jeg ender alltid med ting jeg ikke vil og som ikke betyr noen ting. På reisen har jeg truffet folk som oppnår nettopp det jeg nesten oppnådde, men så får de nærmest etablert seg i situasjonen, mens mitt liv tar den samme kjedelige retningen hele tiden!! Slik har det vært hele livet! jeg vet ikke hvordan det er å mestre noe, jeg har aldri fått til det jeg vil. 
Jeg tror disse som mestrer ting er farget av fortiden, de er vant med å mestre...... Jeg er vant med å tape. 
Jeg er så innmari sur, for jeg hadde det nesten. Men så er det de andre som lever videre der fysisk, jeg er der mentalt, men fysisk på et kjedelig sted. Dette gjør også så jeg ikke tør å være ærlig med menn jeg liker...liker en om gangen, men tenker at det vil være flaut å være med meg og jeg blir den jenta de  skjuler. 

Mamma og psykolegen sier jeg må forandre hva jeg tenker om meg selv. Prøve å føle hvordan det hadde vært dersom jeg faktisk fikk det jeg ville....

Men jeg vet jo ikke om det ordner noen ting. HELE LIVET har tatt den kjedelige retningen hele tiden. Kan ses tilbake på fra barndommen allerede, for da hatet jeg det bittelille stedet vi bodde på. Ei bygd som ikke engang nordmenn flest vet hvor er. Dette var mine foreldres oppvekststed og det ble mitt også. Endeig hadde moren min tilbud om jobb i en by, vi var på visning og jeg gledet meg til å komme meg vekk. Men hun ble alltid værende. Hele livet har liksom aldri bydd på forandringer til syvende og sist. Jeg skjønner ikke hva folk gjør, de skrifter jobber fordi de får de nye jobbene, de flytter til helt andre steder....med mening. 

Jeg havner liksom bare alltid i liknende ting på alle måter. 

Anonymkode: 2ab02...5e9

[AnonymBruker]

Man er jo nødt til å gjøre noe aktivt for å endre livet sitt. Hvis du ikke gjør noe så kan du ikke sitte der og klandre livet.

Jeg forstår ikke helt hva du tenker på. Man kan ikke gjøre så mye med hvor man vokser opp. Men du kan flytte vekk når du er voksen. Hvis det er en spesifikk jobb du ønsker så må du sannsynligvis ta en utdanning. Hvis du ønsker å bli flink i en sport må du jo trene. Hvis du er misunnelig på at alle andre reiser til kule steder, må du spare. Men jeg kjenner igjen følelsen av at alle får til ting mens du ikke får til noe. Det er en vond følelse og jeg selv har lett for å sammenligne meg med hva alle andre får til. Prøv å ikke fokuser på andre. Prøv å gjøre endringer. 

Anonymkode: 365dd...c3c

[Gjest Mass]

Du går i din mors fotspor. Din mor valgte det kjente fremfor noe nytt. Du kan gjøre det annerledes vet du. Men du må tørre å våge. 

Kanskje det er det de andre mestrer? Å tørre.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Man er jo nødt til å gjøre noe aktivt for å endre livet sitt. Hvis du ikke gjør noe så kan du ikke sitte der og klandre livet.

Jeg forstår ikke helt hva du tenker på. Man kan ikke gjøre så mye med hvor man vokser opp. Men du kan flytte vekk når du er voksen. Hvis det er en spesifikk jobb du ønsker så må du sannsynligvis ta en utdanning. Hvis du ønsker å bli flink i en sport må du jo trene. Hvis du er misunnelig på at alle andre reiser til kule steder, må du spare. Men jeg kjenner igjen følelsen av at alle får til ting mens du ikke får til noe. Det er en vond følelse og jeg selv har lett for å sammenligne meg med hva alle andre får til. Prøv å ikke fokuser på andre. Prøv å gjøre endringer. 

Anonymkode: 365dd...c3c

Det er tydelig at du ikke helt vet hva dette gjelder, men ikke vente når jeg ikke gir helt info. Jeg vil ikke skrive HVA for kan jo kjennes igjen. 
Det er ikke de andres skyld at jeg har det som jeg har det, altså de jeg sammenlikner meg med. Det handler ikke om utdannelse.
 

Anonymkode: 2ab02...5e9

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

(...) Jeg skjønner ikke hva folk gjør, de skrifter jobber fordi de får de nye jobbene, de flytter til helt andre steder....med mening. 

Jeg havner liksom bare alltid i liknende ting på alle måter. 

Anonymkode: 2ab02...5e9

Her har du egentlig svaret selv på det du lurer på, TS.

Det handler nettopp om at folk faktisk gjør noe aktivt for å skape det livet de ønsker, mens du selv "havner liksom bare i ting", noe som er temmelig passivt. Det virker som du bare venter på at livet ditt bare skal skje av seg selv.

Skal du ha noen som helst mulighet til å leve et liv som er mer slik som du ønsker, så må du gjøre noe selv. Begynn et sted og jobb deg skritt for skritt videre, gjør det beste ut det du har underveis. Da lærer du mye om å mestre, om å lykkes, om å være glad for det gode du har.

Det er ditt liv og det er bare du selv som kan leve det. Da må du ta ansvar for det også, samme hvilke omstendigheter du møter på.

Anonymkode: aedb7...0bc

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er tydelig at du ikke helt vet hva dette gjelder, men ikke vente når jeg ikke gir helt info. Jeg vil ikke skrive HVA for kan jo kjennes igjen. 
Det er ikke de andres skyld at jeg har det som jeg har det, altså de jeg sammenlikner meg med. Det handler ikke om utdannelse.
 

Anonymkode: 2ab02...5e9

Jaha, så hvordan skal man svare deg, når du ikke gir info så vi ikke vet hva du mener??

Anonymkode: 365dd...c3c

[megda]

32 minutter siden, AnonymBruker said:

en så er det de andre som lever videre der fysisk, jeg er der mentalt, men fysisk på et kjedelig sted. Dette gjør også så jeg ikke tør å være ærlig med menn jeg liker...liker en om gangen, men tenker at det vil være flaut å være med meg og jeg blir den jenta de  skjuler. 

Kan relatere meg til dette fra den andre siden da ofte kvinner rundt 24 og oppover vil ha menn som er litt mer etablerte med livet i orden og med en viss retning, mens jeg har gjort noen dårlige valg som gjør at jeg ikke er i livet mitt der jeg tenkte jeg skulle ha vært  akkurat nå.  Dermed vil mine relasjoner til de fleste kvinner bare bli en kort greie fordi utenom at jeg er en relativt attraktiv og hyggelig person, så kan jeg ikke tilby det de fleste ser etter. om det gir mening