AnonymBruker Skrevet 31. mars 2019 #1 Skrevet 31. mars 2019 Jeg har et barn på 12 år som av og til sier at hen er deprimert. Barnet gjør det godt på skolen, har venner og går på fritidsaktiviteter. Barnet gir uttrykk for at hen er deprimert hvis hen synes leksene er slitsomme/ vanskelige, eller når barnet er alene hjemme. Barnet virker ikke deprimert, og jeg prøver å forklare barnet at livet kan være vanskelig eller utfordrende til tider når man føler man ikke mestrer noe. Jeg har også snakket med barnet om ensomhet. Men burde jeg gjøre noe mer ? Blir jo selvfølgelig bekymret selv om jeg egentlig ikke tror barnet er deprimert. Anonymkode: e84e2...a35
AnonymBruker Skrevet 31. mars 2019 #2 Skrevet 31. mars 2019 Jeg ville spurt barnet mer om dette, om denne følelsen er der hele tiden, eller om den kommer og går. Dersom vedkommende kun er «deprimert» i gitte situasjoner, dreier det seg neppe om en depresjon. En depresjon er når en har vedvarende nedsatt stemningsleie, uavhengig av situasjon. Man er ikke deprimert i to timer, for så å ikke være det. Ut fra det du beskriver, høres det ut som barnet bruker begrepet (feilaktig) når h*n er lei seg/sliten/nedstemt/redd/ensom i visse situasjoner, noe som er helt normalt å føle. Anonymkode: 352ab...183
AnonymBruker Skrevet 31. mars 2019 #3 Skrevet 31. mars 2019 Du må lære ungen din hva depresjon virkelig er. Ungen din tror tydeligvis at det er å være lei/sliten/ensom. Begynn å spør hen om du skal kontakte lege/helsesøster når hen sier at hen er deprimert. Grunnen til jeg ber deg være så direkte med hen er at barnet ditt må lære seg forskjell på følelser alle har innimellom og en psykiatrisk diagnose. Anonymkode: 3df53...f28
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå