Svigerbesøk

[AnonymBruker]

Vi er invitert til svigers i påsken. Siden vi bor langt unna er det slik at vi blir boende hos dem når vi er der. Dette er en generasjonsbolig hvor yngste datter også bor, sammen med sin sønn på 5. Vi har ingen barn, og spesielt jeg har aldri hatt noe ønske om barn.

Så til problemet. All tid i dette huset går med til å "følge opp" barnet. Det gjelder alle i huset, og følgelig min ektefelle når vi er på besøk. Følge opp i dette tilfellet er å følge barnets minste ønske til enhver tid. Gutten har blitt bortskjemt til de grader og sitter til han får det som han vil. I tillegg til sutringen er det utagerende oppførsel og et sabla leven i lang tid, før en eller annen til slutt gir etter. Det hele er helt surrealistisk.

Barnet styrer hele huset og hverdagen til alle sammen. Vil barnet ut og leke i snøen blir hele familien med. Vil han se film på 3. timen med lyden skyhøyt på på tv er det helt greit. Er han misfornøyd med middagen hviler svigermor seg over pannene. Sånn går dagene. Gutten har ingen venner og er derfor hjemme hele dagen utenom barnehagen.

Nå er det altså snakk om påsken, hvor alt er stengt. Siden det er langt å reise _må_ vi bli der hele påsken, ifølge ektefellen. Jeg kjenner at dette byr meg sånn imot at jeg kveles! Jeg har foreslått halve påsken, jeg har foreslått enkle utflukter noen av dagene, bare oss to, og nå beskyldes jeg for å ikke like svigerfamilien siden jeg ikke orker en hel uke sammen med dem. Stemningen i huset er ikke god. Hva gjør jeg?

Jeg har virkelig behov for ferie nå, etter en forferdelig periode på jobb. I det siste har jeg knapt orket annet enn å spise og sove utenom arbeidstid. I tillegg har vi hatt det tøft i ekteskapet. Jeg føler jeg blir satt litt i skvis her. Enten "skiller vi oss, ellers så blir du med!" Hva gjør jeg? Jeg vil fremdeles være gift, men beholde vettet også.

Anonymkode: b0172...79b

[AnonymBruker]

Bit tenna sammen? Og ha med deg en god bok eller to.

Og ikke bland deg i oppdragelse til barnet, la det styre å gå. Det er jo ikke din unge uansett så da er det heldigvis ikke ditt problem 👍 

Lykke til!

Anonymkode: 8199b...797

[AnonymBruker]

Grow up. Det er ett barn, ikke ditt barn og derfor ikke ditt problem. Så la vær å hisse deg opp. Å svelge kameler må vi alle sammen.

Anonymkode: 9321f...8e6

[AnonymBruker]

Så alternativet til å ikke bli med er skilsmisse? Glad min mann ikke stiller slike ultimatum om vi er uenige i hvor ferien skal tilbringes 

Jeg skjønner godt at du synes det er slitsomt, det hadde jeg syntes selv også. Barn som får styre seg selv og får viljen sin i ett og alt er slitsomt. Høres ut som en rimelig kjip påske om ikke du og mannen kan ta noen turer ut alene engang. Jeg synes det hele koker ned til hvor ofte dere er der. Er det veldig sjelden, så bli med, men si at du ikke er med på å bli diktert av barnet. Er dere der brorparten av ferier, så si at du har veldig behov for en faktisk ferie nå pga jobb. At det ikke har med at du ikke liker svigerfamilien å gjøre, men at du finner det opplegget der ganske utmattende. 

Jeg er ikke den som elsker besøk hos svigers (av andre grunner), men jeg blir med av og til likevel fordi det er hans familie og han blir med til min. 

Anonymkode: 61420...a40

[AnonymBruker]

Ta en utflukt med din svigerinne og svigermor? Noen timer bare jentene, så kan guttene ordne seg selv. Hvis din nevø styrer hele huset kan det være at de også er slitne og kunne tenke seg noen timer ute av huset. 

Anonymkode: bbdc3...da4

[exictence]

Jeg synes det er viktig at man støtter og er med hverandres familie hvis partneren ønsker det.

Men at han sier" bli med eller skilsmisse", synes jeg er uakseptabelt å si.

[AnonymBruker]

Min svigerfamilie er fantastisk. Men innimellom trenger jeg bare fri, ferie, være meg selv, eller kvalitetstid med mannen. Jeg har en vanvittig hektisk hverdag, så orker ikke å bruke feriene mine på et pliktløp. 

Og selvfølgelig legger jeg og mannen opp en plan for feriedagene våre som tar hensyn til dette, enten halvparten av tiden hjemme, eller et-par kjærestedager på hotell. "Ofrer" man seg fullstendig hver ferie blir man jo utslitt til slutt. 

Og å true med skilsmisse... det er fullstendig lavmål. Da ville jeg spilt like hardt tilbake - sagt at greit det, jeg blir her jeg, så ser vi hvor vi er når du kommer hjem igjen. 

Anonymkode: e68fa...433

[AnonymBruker]

Hvorfor kan du ikke bli hjemme, mens han drar? Bare å si du er sliten og trenger å slappe av. 

Ellers så trenger jo ikke DU å tåle at ungen bestemmer alt. Du trenger ikke bli med ut. Du trenger ikke sitte og høre på tv på høy lyd. Gå på rommet og slapp av med pc eller bok? 

Anonymkode: 6777b...f3e

[Sinsiew]

Bli hjemme?

[AnonymBruker]

Jeg forstår egentlig ikke forhold der man ikke kan si sånt til partneren. Er det ikke naturlig å kunne si at "jeg synes det er slitsomt å være med svigers"? 

Vet du at dette vil bli tatt dårlig i mot eller er det mulig å prøve? 

Hvis ikke: hva med å dra dit første del og så dra hjem og være alene hjemme noen dager. Virker som du trenger det og det burde være rom i et forhold til å ta vare på seg selv. 

Håper det med at "bli med eller så skilles vi" er en overdrivelse. Sender deg en klem! Du fortjener hvile.

Anonymkode: 4a162...050

[megda]

jeg kjenner jeg kveles av bare tanken. Jeg kunne gått med på et kompromiss om jeg virkelig brydde meg om min bedre halvdel, men aldri om det hadde blitt hele påsken. 

[Gjest WhisperingWind]

Jeg synes det er rart at mannen ikke vil tilbringe litt tid alene med deg selv om dere er på besøk hos svigers. 

Når det kommer til ungen så hadde jeg ignorert hva de andre lar han gjøre. Det er de som må leve med han og monsteret de gjør han til når han blir eldre. Men jeg hadde ikke nølt med å si at tv-en må dempes evt ta øretelefoner så man kan få litt ro. 

Men om mannen hadde truet meg med skilsmisse fordi jeg ikke orket en kaotisk svigerfamilie så hadde jeg revurdert ekteskapet.