Hva er det vanskeligste du har vært nødt til å si fra om?

[AnonymBruker]

Hva har vært det vanskeligste? Til familie, venner, arbeidsplass? Hvordan gikk det? 

Jeg er litt nysgjerrig fordi jeg selv er veldig konfliktsky, men øver meg på å si fra om ganske  uskyldige (kanskje litt ubehagelige) ting.. selvfølgelig ikke for å lage dårlig stemning men for å være fair..

 

 

Anonymkode: 1a704...067

[AnonymBruker]

Det var vanskelig å fortelle om graviditet til sjefen. Det fikk de konsekvensene jeg fryktet, men var positivt mtp at jeg da fikk det dyttet som trengtes til å bytte jobb. 

Jeg fortalte til min nærmeste leder (i en annen jobb) at jeg var uenig i en avgjørelse som hun hadde tatt. Hun tok det bra og i ettertid har hun drøftet flere problemstillinger med meg før avgjørelser har blitt tatt.

Jeg fikk en telefon om jeg kunne overbringe dødsbudskap til ei venninne om at eksen hennes hadde tatt selvmord. Det var fryktelig for henne.. 

jeg synes det er fryktelig vanskelig å ta side i konflikter som inkluderer flere jeg kjenner og bryr meg om. Jeg prøver å være diplomatisk men om jeg har ytret støtte til sen ene så må jeg nesten stå for det... jeg er også veldig redd for å oppfattes falsk. 

Likevel er jeg en person som mange synes er lett å prate med og om jeg vet at noen sliter/har opplevd noe vondt så prøver jeg å ta kontakt (og holde kontakt hvis jeg oppfatter at det er ønskelig). 

Ts

 

Anonymkode: 1a704...067

[AnonymBruker]

Jeg er generelt lite konfliktsky, så ingen av episodene har kostet meg noe særlig. Mitt beste tips er alltid å tenke godt gjennom hva man vil si før man konfronterer. Det er veldig lett å si ting i affekt som gjør alt verre. 

- mannen til en venninne prøvde seg (veldig tydelig) på meg. Tok det ikke der og da (hun var i samme selskap). Men satt meg rolig ned med henne noen dager etterpå og fortalte hva som hadde skjedd. Hun satt pris på samtalen, stolte på meg, unnskyldte med at han sikkert hadde vært for full. 6 måneder senere var de separert.  

- en leder som aldri ga ros for god jobb. Men var veldig raskt ute med å kritisere med en gang noe glapp. Konfronterte med at dette var dårlig lederstil, og at han brøt ned medarbeiderne. Han hadde selv ikke tenkt over dette, begynte å jobbe med egen lederstil, og alt ble mye bedre etter det. 

- en annen (eldre) leder som begynte å få et rykte for upassende kommentarer til kvinner, ikke over kanten, men likevel litt ubehagelig (typ - den kjolen sitter pent på deg). Jeg tok det opp med han, han ble flau fordi han ikke hadde tenkt over hvordan det ble oppfattet, og endret adferd fullstendig samt takket meg flere ganger for å ha vært så ærlig. 

 

Anonymkode: d8b62...d32

[AnonymBruker]

Ikke helt at jeg har måtte konfrontere noen. Men det verste var da jeg skulle fortelle nærmeste familie, at min far hadde seksuelt misbrukt meg. 

Anonymkode: b2d45...098

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ikke helt at jeg har måtte konfrontere noen. Men det verste var da jeg skulle fortelle nærmeste familie, at min far hadde seksuelt misbrukt meg. 

Anonymkode: b2d45...098

Det kunne ikke vært lett nei ❤️

Anonymkode: 1a704...067

[AnonymBruker]

Fortelle venner om min søsters død. 

Anonymkode: 7dacd...b55

[AnonymBruker]

Fortelle mine søsken at pappa var død.😔

Anonymkode: 3af41...3fc

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ikke helt at jeg har måtte konfrontere noen. Men det verste var da jeg skulle fortelle nærmeste familie, at min far hadde seksuelt misbrukt meg. 

Anonymkode: b2d45...098

Klem til deg ❤

Jeg fikk kontakt med jenta min mor adopterte bort ved fødsel og måtte fortelle henne at hennes egen bestefar var også var hennes far... Dedisert det tøffeste jeg har måttet fortelle noen 😥

Anonymkode: 162b3...d09

[Gjest NotYou]

Jeg fant storebroren min etter at han tok selvmord. Det vanskeligste jeg noensinne har gjort var å ringe mamma (og øvrig familie selvfølgelig), men akkurat det å informere mamma er mitt verste minne. 

[AnonymBruker]

Fortelle kjæresten, som nettopp hadde gjort det slutt og blokkert meg på mobilen, at jeg var gravid...

Anonymkode: fb0e8...0aa

[AnonymBruker]

5 timer siden, NotYou skrev:

Jeg fant storebroren min etter at han tok selvmord. Det vanskeligste jeg noensinne har gjort var å ringe mamma (og øvrig familie selvfølgelig), men akkurat det å informere mamma er mitt verste minne. 

Fikk tårer i øynene av å lese dette..

Anonymkode: 138fa...618

[AnonymBruker]

Likt det over her.

Å ringe moren min og fortelle at faren min hadde tatt livet av seg. Det var tøft,selv om jeg var i sjokk. 

Anonymkode: 808be...478

[AnonymBruker]

Fortelle mannen min at jeg ville skilles

Fortelle ungene om skilsmisseavgjørelsen

Fortelle ungene mine at deres oldefar var død

Si opp ei stilling jeg hadde hatt i ca 6 mnd der sjefen var en skikkelig kjernekar. 

 

Anonymkode: e2e41...fbb

[Gjest PaN]

På 30.3.2019 den 10.50, AnonymBruker skrev:

Hva har vært det vanskeligste? Til familie, venner, arbeidsplass? Hvordan gikk det? 

Jeg er litt nysgjerrig fordi jeg selv er veldig konfliktsky, men øver meg på å si fra om ganske  uskyldige (kanskje litt ubehagelige) ting.. selvfølgelig ikke for å lage dårlig stemning men for å være fair..

 

 

Anonymkode: 1a704...067

Jeg fortalte faktisk min mor og far at jeg følte meg mer som en kvinne en mann, noe jeg faktisk gikk til psykolog for en liten stund og fant ut at jeg egentlig er biseksuell. Men jeg er veldig feminin av meg, ikke typisk "mann". Så det var veldig vanskelig å fortelle det til min mor, jeg skalv i stemmen og frøs nesten når jeg fortalte det for jeg var nervøs, men var heldig de var forståelsefull uansett  

[AnonymBruker]

Fortelle en ff at jeg skulle beholde barnet hans jeg ble gravid med fordi jeg ikke klarte å ta abort. Han mente at jeg var en ond kjerring uten å være klar over at det var det tøffeste valget jeg noen gang har tatt.

Anonymkode: 824b3...a2f

[AnonymBruker]

On 3/30/2019 at 10:50 AM, AnonymBruker said:

Hva har vært det vanskeligste? Til familie, venner, arbeidsplass? Hvordan gikk det? 

Jeg er litt nysgjerrig fordi jeg selv er veldig konfliktsky, men øver meg på å si fra om ganske  uskyldige (kanskje litt ubehagelige) ting.. selvfølgelig ikke for å lage dårlig stemning men for å være fair..

 

 

Anonymkode: 1a704...067

Måtte fortelle sjefen min om angst og depresjon, som gjorde at jeg ble sykemeldt over en lengre periode. Gikk veldig bra da, og hun har vært veldig opptatt av å oppfølge og tilrettelegge i ettertid. Nå er jeg såpass stabil at jeg har sluttet på antidepressiva og har ikke vært sykemeldt pga mental helse på halvannet år.

Anonymkode: b2f8b...f72

[AnonymBruker]

Fra jeg var ei lita jente har mamma alltid fortalt meg at jeg ikke skal snakke om problemene mine til annet enn fagfolk og familie, som har resultert i at jeg ikke snakker med verken familie eller venner om problemene mine. Fikk alltid høre at hvis jeg snakka om angst og depresjon og det jeg sleit med fra tidlig av, så kom jeg til å miste alle vennene mine fordi de kom til å gå lei av meg. Så jeg sier bare der og da at jeg har angst og må dra, uten å fortelle noe om hvorfor og for hva. Og det er litt kjipt i dag, jeg har jo venner, men kan ikke snakke så mye om ting som er kjipt..

Jeg er «den stygge andungen» i familien som får høre ting utenifra. For eksempel at eksen til søstera mi har vært utro i noen måneder, måten han misbruker og diverse - det får jeg høre av venner og venners venner, fordi når jeg spør mamma så er hun veldig glad i å røre i grøten.(og jeg har spurt søstera Mi om det, og det stemmer visst).. Og/eller lyve, hun snakker om at hu alltid er så ærlig, men hun lyver om alt hele tiden - og det vil jeg tro er fordi hun er så konfliktsky og ikke har «ork» til en samtale eller diskusjon. Så det konfronterer jeg hu med en del, både til hu og pappa. Da får jeg som regel noe dritt i retur, men jeg har sagt det jeg syns og det er det jeg tenker på.

Når det kommer til arbeid, så har jeg en veldig fysisk jobb som det er lett å skade seg på.. så det verste jeg egentlig vet om ift å fortelle til arbeidsgiver er nok å komme med skader etter en ulykke og slik, hun tar det jo alltid pent og er veldig flink til å tilrettelegge for meg da, men får jo dårlig samvittighet.

Anonymkode: 43639...f61

[AnonymBruker]

På 30.3.2019 den 17.23, AnonymBruker skrev:

Jeg fikk kontakt med jenta min mor adopterte bort ved fødsel og måtte fortelle henne at hennes egen bestefar var også var hennes far... Dedisert det tøffeste jeg har måttet fortelle noen 😥

Anonymkode: 162b3...d09

Og hvorfor «måtte» du det, om jeg tør spørre?

Anonymkode: 96cc4...650

[AnonymBruker]

På 30.3.2019 den 17.23, AnonymBruker skrev:

Klem til deg ❤

Jeg fikk kontakt med jenta min mor adopterte bort ved fødsel og måtte fortelle henne at hennes egen bestefar var også var hennes far... Dedisert det tøffeste jeg har måttet fortelle noen 😥

Anonymkode: 162b3...d09

Hæ? Hennes bestefar var også hennes far? Jeg skjønte ikke den helt.

Anonymkode: 824b3...a2f

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

EøfLikt det over her.

Å ringe moren min og fortelle at faren min hadde tatt livet av seg. Det var tøft,selv om jeg var i sjokk. 

Anonymkode: 808be...478

Huff kondolerer. 

Jeg måtte fortelle mamma at søsteren min var død. Jeg var i sjokk så klarte nesten ikke si noe. Moren min falt sammen på gulvet og bare skrek og skrek og skrek. Jeg klarte ikke gjøre noe. Heldigvis var det en utenfor familen til stede som klarte holde rundt moren min. Jeg var helt stiv som en stokk. Mekanisk nesten. Jeg husker ikke mer av den dagen. 

Anonymkode: 7dacd...b55