Føler meg litt sær når det gjeller vennskap og folk

[AnonymBruker]

Jeg har hatt min del av vennskap her i livet men pga en del hendelser i livet så har de blitt borte. Noen kan jeg sikkert ta opp kontakten igjen men de vil ha meg som jeg var før . Ikke den jeg er nå.  Men å finne ny venner er ikke så lett da jeg  1. Ikke stoler så lett på noen 2. Blir skremt av overglade sosiale mennesker med masse venner.  Jeg har prøvd men nå tørr jeg nesten ikke gå ut pga naboen er en sånn type .  Jeg vet ikke helt hva jeg kan tilby andre og føler jeg er ikke vært å være venn med. Ikke liker jeg å skravle om ingenting. Jeg kan men synes det er kjedelig. Blir stressa av tanken av å sitte ute med  venninnene å ta et glass vin eller tre.  Jeg er typen som faktisk går på kino alene. Kan tenke meg å reise på ferie alene .   Men det sier ikke at jeg ikke trenger venner  og trenger noen fortrolige .  Jeg føler meg sær.. 

Anonymkode: 28e4d...341

[AnonymBruker]

Nei jeg synes ikke du er sær. Er akkurat på samme måte. Folk er ikke til å stole på lenger, overfladiske og falske. Jeg holder meg bare for meg selv. Tilogmed familie føles ut som man blir presset til å gå på en ufrivillig skolereunion når de kan gå 3-9 mnd mellom hver gang vi ses og ikke har noe kontakt ellers. Jeg er 40 og har snart kommet til «peace» med det og regner med å leve resten av livet ganske alene da folk ikke gir meg noe mer. Folk er rett og slett bare idioter. 

Anonymkode: 5a11e...1c9