Avslutte forholdet med stebarn (samvittighet, bosted, halvsøsken)

[AnonymBruker]

Jeg er samboer med en mann og vi har felles tvillinger. Han har et barn fra før som han har vanlig samvær med. Dette barnet har knyttet seg veldig til meg, da far hadde litt slappe regler og rutiner før jeg kom inn i bildet. Vi fungerer godt sammen som familie med stebarn og felles, men samboeren min har vært stygg mot meg, og jeg ønsker ikke mer. Jeg vil ikke at mine barn skal vokse opp og se at det er normalt å behandle andre mennesker på den måten. Å avbryte forholdet er altså ikke det jeg spør om råd om, men hva gjør jeg med stebarnet? 

Samboeren min bor i min leilighet, stebarnet har eget rom her. Jeg kjenner at samvittigheten min dreper meg når jeg tenker på å fortelle stebarnet at det må flytte ut herfra. H*n kommer til å bli så utrolig knust, da h*n trives så bra og elsker rommet sitt. Da de flyttet inn pusset vi opp rommet, valgte veggfarger og tapet ut fra barnets ønsker og kjøpte nye møbler. Hos sin mor må barnet dele rom med småsøsken med flere års aldersforskjell, og kommenterer ofte at det er så godt å komme hit og få være i fred og låse sin egen dør (vi er strenge med at småsøsken ikke får forstyrre når største vil være alene, og her er regel at alle må banke på lukkede dører osv). 

Det føles som at jeg må sende bort en av barna mine når jeg tenker på det, og det gjør grusomt vondt. VI har hatt våre stebarnsproblemer vi også, men det har aldri handlet om barnet, mer om fars oppdragelse og mors innblanding. 

Far vil ikke ha særlig overnattingssamvær med våre barn, han meldte seg egentlig ut så fort han fant ut at det var tvillinger, og har visst ikke kapasitet til å ha de alene. Han ønsket tvillingabort, og jeg nektet, så han mener at jeg har påtvunget han flere barn enn han klarer å ta vare på. Så mye av kranglingen handler jo om at han ikke vil ta noe særlig ansvar, for han synes det er for mye. Så jeg har innfunnet meg med at de blir hovedsaklig hos meg, noe som er greit for min del, men trist for barna selvsagt. Håper han kommer mer på banen når de er ferdig med bleieperiode osv. 

Ble rotete dette, men jeg har så mange blandede følelser oppi alt dette. Bør jeg la stebarnet fortsette å bo her? Altså beholde rommet sitt? Jeg vet jeg hadde fått hatt barnet på besøk noen helger innimellom, både far og mor har mange planer og bruker meg mye som barnevakt. Da vil jo også stebarnet får treffe søsknene sine. Og jeg slipper å miste barnet, slik jeg føler det. Samtidig blir det jo veldig komplisert om jeg skulle finne meg en ny mann etterhvert. Hvordan vil stebarnet da føle det? Og hva med når vi trenger at tvillingene får hvert sitt rom? Jeg føler jeg må velge for resten av stebarnets år frem til voksenalder, for jeg kan jo ikke gå tilbake på det igjen senere. Vi har nå fire soverom, altså et av rommene er gjesterom. Men hva om jeg møter noen ny som har barn? 

Og hvordan kan man fortelle stebarn at man skal gå fra hverandre? Vi kan jo ikke trøste med at h*n skal få se oss begge like mye. Jeg vet det er jeg som må ordne ny leilighet til samboeren, og jeg som må ordne rommet til stebarnet dit far flytter. Far er utrolig tiltaksløs, og har sagt at han heller vil dø enn å flytte ut herfra. Så jeg vet at alt dette kommer til å falle på meg om jeg skal ha noen som helst sjanse til å føle at stebarnet får det ok hos far når vi bryter. 

Anonymkode: f31c6...ad0

[AnonymBruker]

Høres ut som en skikkelig jævel han (snart)exen din. Tvillingabort og greier. Er du virkelig 100% oppriktig nå? Virker dessuten som du vil ha sympati og tillatelse for å kaste stebarnet ditt på hue og ræva ut. Du får dessverre ikke det av meg. Denne situasjonen har du satt deg i selv, og dere er voksne mennesker.

Anonymkode: 0a979...28b

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som en skikkelig jævel han (snart)exen din. Tvillingabort og greier. Er du virkelig 100% oppriktig nå? Virker dessuten som du vil ha sympati og tillatelse for å kaste stebarnet ditt på hue og ræva ut. Du får dessverre ikke det av meg. Denne situasjonen har du satt deg i selv, og dere er voksne mennesker.

Anonymkode: 0a979...28b

Jeg vil aller helst beholde stebarnet her og kaste ut mannen. Hvordan kan jeg i såfall gjøre det best mulig for stebarnet? Vi har plassen, og tvillingene kan dele rom i mange år til. Jeg kan jo ofre gjesterom. 

Anonymkode: f31c6...ad0

[Alvario]

Så utrolig vanskelig problemstilling.

Tror jeg hadde valgt å beholde rommet til henne jeg. Du beskriver to foreldre og ett samarbeid der som gjør at det høres ut som jenta har så utrolig godt av en stabil voksenperson i livet sitt. I tillegg er hun storesøster til tvillingene, og ut fra det du skriver kommer de til å ha veldig lite kontakt når far får annen leilighet. Du trenger jo ikke ha noen faste samværshelger, og jeg vil tro at behovet hennes for eget rom hos deg vil fade litt ut med tiden når hun blir større.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er samboer med en mann og vi har felles tvillinger. Han har et barn fra før som han har vanlig samvær med. Dette barnet har knyttet seg veldig til meg, da far hadde litt slappe regler og rutiner før jeg kom inn i bildet. Vi fungerer godt sammen som familie med stebarn og felles, men samboeren min har vært stygg mot meg, og jeg ønsker ikke mer. Jeg vil ikke at mine barn skal vokse opp og se at det er normalt å behandle andre mennesker på den måten. Å avbryte forholdet er altså ikke det jeg spør om råd om, men hva gjør jeg med stebarnet? 

Samboeren min bor i min leilighet, stebarnet har eget rom her. Jeg kjenner at samvittigheten min dreper meg når jeg tenker på å fortelle stebarnet at det må flytte ut herfra. H*n kommer til å bli så utrolig knust, da h*n trives så bra og elsker rommet sitt. Da de flyttet inn pusset vi opp rommet, valgte veggfarger og tapet ut fra barnets ønsker og kjøpte nye møbler. Hos sin mor må barnet dele rom med småsøsken med flere års aldersforskjell, og kommenterer ofte at det er så godt å komme hit og få være i fred og låse sin egen dør (vi er strenge med at småsøsken ikke får forstyrre når største vil være alene, og her er regel at alle må banke på lukkede dører osv). 

Det føles som at jeg må sende bort en av barna mine når jeg tenker på det, og det gjør grusomt vondt. VI har hatt våre stebarnsproblemer vi også, men det har aldri handlet om barnet, mer om fars oppdragelse og mors innblanding. 

Far vil ikke ha særlig overnattingssamvær med våre barn, han meldte seg egentlig ut så fort han fant ut at det var tvillinger, og har visst ikke kapasitet til å ha de alene. Han ønsket tvillingabort, og jeg nektet, så han mener at jeg har påtvunget han flere barn enn han klarer å ta vare på. Så mye av kranglingen handler jo om at han ikke vil ta noe særlig ansvar, for han synes det er for mye. Så jeg har innfunnet meg med at de blir hovedsaklig hos meg, noe som er greit for min del, men trist for barna selvsagt. Håper han kommer mer på banen når de er ferdig med bleieperiode osv. 

Ble rotete dette, men jeg har så mange blandede følelser oppi alt dette. Bør jeg la stebarnet fortsette å bo her? Altså beholde rommet sitt? Jeg vet jeg hadde fått hatt barnet på besøk noen helger innimellom, både far og mor har mange planer og bruker meg mye som barnevakt. Da vil jo også stebarnet får treffe søsknene sine. Og jeg slipper å miste barnet, slik jeg føler det. Samtidig blir det jo veldig komplisert om jeg skulle finne meg en ny mann etterhvert. Hvordan vil stebarnet da føle det? Og hva med når vi trenger at tvillingene får hvert sitt rom? Jeg føler jeg må velge for resten av stebarnets år frem til voksenalder, for jeg kan jo ikke gå tilbake på det igjen senere. Vi har nå fire soverom, altså et av rommene er gjesterom. Men hva om jeg møter noen ny som har barn? 

Og hvordan kan man fortelle stebarn at man skal gå fra hverandre? Vi kan jo ikke trøste med at h*n skal få se oss begge like mye. Jeg vet det er jeg som må ordne ny leilighet til samboeren, og jeg som må ordne rommet til stebarnet dit far flytter. Far er utrolig tiltaksløs, og har sagt at han heller vil dø enn å flytte ut herfra. Så jeg vet at alt dette kommer til å falle på meg om jeg skal ha noen som helst sjanse til å føle at stebarnet får det ok hos far når vi bryter. 

Anonymkode: f31c6...ad0

Hei. Tenker det blir som hvilket som helst brudd der stebarn er involvert. Barnet følger biologisk foreldre, men er velkommen på besøk for å være sammen med halvsøsken.

all erfaring tilsier at kontakten er hyppig i starten, men avtar etterhvert. Hvorfor: jo- tidligere stemor får seg ny kjæreste eller biologisk kjæreste får seg det samme . 

Det er selvsagt ikke hyggelig at far foreslo tvillingabort pga mye arbeid. Men det kan jo hende han visste mer om deg hva gjaldt hvor mye jobb det er med ET barn? Han hadde sannsynligvis bedre forutsetninger for å kunne se for seg en hverdag med tre barn, enn du hadde...

du spør også hvordan man skal fortelle stebarn? På samme måte som biologisk barn. Synes imidlertid det er opp til far å fortelle det, ikke du. 

Tenker også problematikken med å trenge to rom blir litt urelevant. Kommer halvsøster på besøk, flyttes tvillingene sammen inn på ett rom. Det ligger vel i kortene, alle søsken må finne seg i slike løsninger der plassen er begrenset.

Anonymkode: 842fc...389

[AnonymBruker]

Leste nå at du har gjesterom. Da lar du selvfølgelig halvsøster få sitt gamle rom når hun er der, og en av tvillingene få gjesterommet.

Anonymkode: 842fc...389

[Kj27]

Vil råde deg til å bestille en time på familievernkontoret, omså bare for deg selv. Der kan du få hjelp til å finne ut av ting 😊 Lykke til! 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Leste nå at du har gjesterom. Da lar du selvfølgelig halvsøster få sitt gamle rom når hun er der, og en av tvillingene få gjesterommet.

Anonymkode: 842fc...389

Enig i dette, om begge foreldrene til stebarnet er så håpløse så ville jeg strukket meg langt for å ivareta den relasjonen. Stebarnets rom kan også brukes som gjesterom. Hva en potensiell fremtidig kjæreste ville tenkt, hadde jeg ikke bekymret meg så veldig for. Hadde han ikke skjønt det så er det vel ikke så mye å bygge videre på tenker jeg. Og med tvillinger og eksstebarn som er avhengig av deg er det kanskje ikke så lurt å bli samboer med barn på hver sin kant igjen/på en veldig lang stund, TS vet jo selv hvor komplisert det kan bli.

Anonymkode: 5c481...6e6

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Mariell77 skrev:

Så utrolig vanskelig problemstilling.

Tror jeg hadde valgt å beholde rommet til henne jeg. Du beskriver to foreldre og ett samarbeid der som gjør at det høres ut som jenta har så utrolig godt av en stabil voksenperson i livet sitt. I tillegg er hun storesøster til tvillingene, og ut fra det du skriver kommer de til å ha veldig lite kontakt når far får annen leilighet. Du trenger jo ikke ha noen faste samværshelger, og jeg vil tro at behovet hennes for eget rom hos deg vil fade litt ut med tiden når hun blir større.

Takk for svar! Ja, kan hende det behovet blir litt borte etterhvert, og at stebarnet selv skjønner at det må gjøres om til felles gjesterom når det nærmer seg ungdomssalder. 

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Tenker det blir som hvilket som helst brudd der stebarn er involvert. Barnet følger biologisk foreldre, men er velkommen på besøk for å være sammen med halvsøsken.

all erfaring tilsier at kontakten er hyppig i starten, men avtar etterhvert. Hvorfor: jo- tidligere stemor får seg ny kjæreste eller biologisk kjæreste får seg det samme . 

Det er selvsagt ikke hyggelig at far foreslo tvillingabort pga mye arbeid. Men det kan jo hende han visste mer om deg hva gjaldt hvor mye jobb det er med ET barn? Han hadde sannsynligvis bedre forutsetninger for å kunne se for seg en hverdag med tre barn, enn du hadde...

du spør også hvordan man skal fortelle stebarn? På samme måte som biologisk barn. Synes imidlertid det er opp til far å fortelle det, ikke du. 

Tenker også problematikken med å trenge to rom blir litt urelevant. Kommer halvsøster på besøk, flyttes tvillingene sammen inn på ett rom. Det ligger vel i kortene, alle søsken må finne seg i slike løsninger der plassen er begrenset.

Anonymkode: 842fc...389

Ja, far var nok veldig klar over egen kapasitet, så jeg kritiserer han ikke for det. Jeg bare la det til som en forklaring på hvorfor tvillingene ikke vil ha særlig samvær med far, spesielt ikke når de er så små. Det er ingen pågående krangel mellom oss, vi fikk hjelp av jordmor og lege til å snakke gjennom alt da det stod på. Men pga dette så mener han at han har flere barn enn han ønsket, og at jeg derfor må skjønne at han ikke vil sitte med tre stk på helgesamvær. 

8 minutter siden, Kj27 skrev:

Vil råde deg til å bestille en time på familievernkontoret, omså bare for deg selv. Der kan du få hjelp til å finne ut av ting 😊 Lykke til! 

Takk for svar! Det er sikkert lurt. 

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Enig i dette, om begge foreldrene til stebarnet er så håpløse så ville jeg strukket meg langt for å ivareta den relasjonen. Stebarnets rom kan også brukes som gjesterom. Hva en potensiell fremtidig kjæreste ville tenkt, hadde jeg ikke bekymret meg så veldig for. Hadde han ikke skjønt det så er det vel ikke så mye å bygge videre på tenker jeg. Og med tvillinger og eksstebarn som er avhengig av deg er det kanskje ikke så lurt å bli samboer med barn på hver sin kant igjen/på en veldig lang stund, TS vet jo selv hvor komplisert det kan bli.

Anonymkode: 5c481...6e6

Mor til stebarnet er ikke håpløs, har kun slitt med innblanding i vårt forhold. Men hun er en super mor! Så beklager hvis det ble uklart. 

Jeg er ikke ute etter en ny samboer med det første nei. Jeg bare er redd for å ta på meg noe som vil såre stebarnet om noen år. Det er det siste jeg ønsker. 

Anonymkode: f31c6...ad0

[AnonymBruker]

Synes det høres ut som du har hodet på rett sted jeg..

Bare et råd: prøv å komme til en samværsavtale med far om noen overnattinger i morgen. Når et forhold har skrantet , tror ofte den parten som skal ha barna, at det blir mye enklere.

aleneforeldretilværelsen er ekstremt krevende. Du vil komme til å trenge hjelp! Om du ikke får det, vil du kanskje reagere med å hate eksen fordi han slipper unna. 

Framover nå er det du som må stå opp når det ene barnet har vært oppe hele natta. Du som må ta de med på butikken selv om den ene er syk, for å kjøpe brød. Du som må lage middag uten pause når dere kommer inn etter tur. Du som får dårligere råd og må bekymre deg for regninger samtidig med fravær av annen voksenstøtte (hjemme). Det er du som må være mor og far...Er du lur, krever du litt avlastning FØR du skjønner hva jeg snakker om. Det vil ikke bli en dans på roser det der..

Tenker du vil bli så opptatt at stebarnet vil komme helt i bakleksa jeg..

Anonymkode: 842fc...389

[AnonymBruker]

Morgen=måneden

Anonymkode: 842fc...389

[Gjest fluesmekker]

Jeg har god kontakt med min eks-stemor som har felles barn med min far. Er i 20-årene og prøver så ofte jeg kan å besøke de. Hun bor sammen med sin kjæreste og startet er helt nytt liv. Selv har jeg ingen kontakt med min far. Det var vært veldig viktig for meg å kunne fortsette å ha kontakt med mine søsken og å føle at jeg er velkommen i hennes familie. 

[AnonymBruker]

Du har fått mange gode svar. Jeg syns det er kjempefint at du vil beholde en god relasjon til jenta. 

Hva med en avtale med moren til jenta? Siden dere har et godt forhold og hun er en god mor, tenker jeg det blir mer stabile avtaler og forståelse derfra enn fra far. Moren vil jo også merke på datteren at noe har endret seg og må forholde seg til det. 

Anonymkode: de9ef...396

[AnonymBruker]

Gud , dette hørtes komplisert ut . Jeg har bare en mann jeg vurderer å hive ut , vanskelig nok det med samvittigheten. Men du har tre barn å ta hensyn til . Huff stakkars . 

Anonymkode: 14219...613

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som en skikkelig jævel han (snart)exen din. Tvillingabort og greier. Er du virkelig 100% oppriktig nå? Virker dessuten som du vil ha sympati og tillatelse for å kaste stebarnet ditt på hue og ræva ut. Du får dessverre ikke det av meg. Denne situasjonen har du satt deg i selv, og dere er voksne mennesker.

Anonymkode: 0a979...28b

Er det du som har skrevet trådene om stehekser også?

Anonymkode: 9440c...c78

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du har fått mange gode svar. Jeg syns det er kjempefint at du vil beholde en god relasjon til jenta. 

Hva med en avtale med moren til jenta? Siden dere har et godt forhold og hun er en god mor, tenker jeg det blir mer stabile avtaler og forståelse derfra enn fra far. Moren vil jo også merke på datteren at noe har endret seg og må forholde seg til det. 

Anonymkode: de9ef...396

Absolutt, jeg og mor snakker en del sammen, og beskjeder om stebarnet gis ofte direkte til meg fremfor far. Så jeg ville nok avtalt med henne ja. (Og jeg vet hun hadde sagt ja, hun vet at barnet trives godt her)

Anonymkode: f31c6...ad0