Single med elsker

[Gjest Anonymous]

Har nå tatt steget over i nevnte kategori. Har vært single en stund etter et stygt brudd, ønsker meg ingen kjæreste eller ny mann, men trenger nærhet og har behov jeg som alle andre.

En bekjent og jeg har nå innledet et seksuelt forhold, jeg har gjort det helt klart at jeg ikke ønsker noe forpliktende forhold, men vi er elskere.

Men hva nå? Hvordan forholder man seg? Hva er fornuftige "kjøreregler" etc? Noen som vil dele sine erfaringer?

[Gjest *Fiona*]

Ehm.

Dette kan fungere bare hvis, og jeg mener bare hvis, dere er like ærlige begge to... og hvis dere er det, kan dere ha hvilke kjøreregler som helst, så lenge dere er enige.

Veldig lett at ting blir litt tåkete når man har kjent hverandre en stund, og da kan det være greit å slutte mens leken er god og ingen hjerter ødelagt.

Du sa det var en bekjent; da er det lettere enn om det f.eks. hadde vært en god venn og nær omgangsvenn.

Og så er det kjempelurt å ta en realitycheck på seg selv med jevne mellomrom; om man lurer seg selv oppi det hele og innerst inne har andre forventninger enn det man later som osv.

Cupid har en skrudd tendens til å finne på rare ting, så vær forberedt på alle mulige utfall

Lykke til !

[Lovvi]

Den siste elskeren jeg hadde, var en kamerat av meg. Vi likte hverandre veldig godt, men bare som venner og vi var veldig single begge to. VI hadde begge behov for litt kos og nærhet og vi hadde det fint. VI hadde et par kjøreregler for vårt knullekompisforhold.........

Begge måtte si fra, hvis den andre hadde en eller annen flørt pågang, eller hadde sex med noen andre.

Begge måtte si fra hvis det oppstod mer følelser enn bare kose og er- glad- i-deg-som-venn- følelser.

Det endte med at jeg merket at jeg gradvis begynte å få litt for romantiske føleser for han. JEg tok meg selv i å ønske at han ble lenger osv........ Jeg sa i fra med èn gang. Vi har i dag et meget godt kompisforhold, hvor det ikke er problemer at vi har hatt sex med hverandre. Noen ganger funker det, andre ganger ikke. Pass bare på at du virkelig føler etter om det er 100% greit for deg og dine føleser å ha uforpliktende sex.......

[Gjest Anonymous]

Har hørt om noen kamerater som har hatt elskere, og hvor de har blitt enig om at så fort det blir følelser inn i bildet fra bare en av dem, er det slutt. Hver gang er det damene som har begynt å få følelser....

Men det viser jo litt hva teorien sier; menn kan ha sex med nesten hvem som helst. Her er det sexen som er i fokus. Mens vi kvinner har mer følelser inn i bildet når det gjelder sex. Det forteller jo hvorfor kvinner som er utro somregel alltid går fra forholdet, mens menn som er utro, fortsatt blir i forholdet sitt hvis dama vil det..

[Gjest ii Fiona]

Og dessverre så vil de, ofte, noe som fører til at menn slipper å ta konsekvensen av egne bedrag, som igjen bekrefter deres teori om "det hun ikke vet, har hun ikke vondt av" osv... ikke rart de fortsetter... Kvinner kanvel stort sett takke seg selv for det ;-) at de ikke setter seg en høyere standard...

Å ha regler på å være ærlig funker så lenge begge faktisk ER det, da - en fyr du ikke kjenner i det hele tatt kan jo i teorien fint ha 5 damer på gress Sånn sett kanskje greit å kjenne til ham først.

[Gjest Anonymous]

Har ikke så mange råd... har selv hatt en elsker ganske lenge, snart et halvt år, men lurer på hvordan dette skal gå. Jeg tror jeg kan ha begynt å utvikle følelser, bittesmå men likefullt følelser, det svinger litt opp og ned. Han har sex med andre enn meg, jeg har ikke funnet andre som jeg har lyst på i tillegg til ham, og det er litt vondt å høre på når han nevner de andre.

Nå gruer jeg meg til å ta avstand fra ham (tør ikke si det rett ut at jeg liker ham godt), det har vært så deilig å ha litt kroppskontakt igjen, og alternativet er å gå i sølibat uten kos, og det blir så trist. Men det er nok på tide :-(

hadde kanskje håpet at han skulle utvikle følelser for meg også etter hvert, men den gang ei

(håper denne tråden får stå her, jeg prøvde med en elsker-tråd for en stund siden, den ble flyttet til samliv...)

[Gjest Anonymous]

Jeg traff også en single mann og var i prinsippet elskerinnen. Jeg utviklet følelser for han, mens han var mer reservert (men likte sexen).

Jeg har også inntrykk av at jenter lettere forelsker seg, mens gutta kan skille sex og følelser. Sukk.

Det er slutt nå ihvertfall. Det passet han best å ha et løst forhold, og det utviklet jeg meg vekk fra.

[Gjest Førstegjest]

Takk for svar. Jeg vet godt at det er mange fallgruber her. Har diskutert for og i mot med andre jeg kjenner også. Den største faren er nok at jeg TROR jeg vil ha et sånt forhold, men lurer meg selv. Sier ikke at det er situasjonen nå. Men jeg kommer helt klart til å være obs på det. Vi har pr i dag et greit vennskap fra før og kan snakke åpent om det meste.

[Gjest Anonymous]

Jeg traff også en single mann og var i prinsippet elskerinnen. Jeg utviklet følelser for han, mens han var mer reservert (men likte sexen).

Jeg har også inntrykk av at jenter lettere forelsker seg, mens gutta kan skille sex og følelser. Sukk.

Aargh, hvordan GÅR det an? Skulle så gjerne vært slik som disse gutta og unngått masse hjertesorg!

Hvordan kan de være intime, kose og ligge inntil en og samme jente regelmessig uke etter uke, UTEN å føle noe som helst?

Jeg hadde ikke ville hatt noen så tett innpå meg dersom jeg ikke likte dem kjempegodt, da ville jeg bare synes det var ekkelt.

sukk fra (forsmådd) elskerinne som har tapt kampen

[Gjest *Fiona*]

Hvordan kan de være intime, kose og ligge inntil en og samme jente regelmessig uke etter uke, UTEN å føle noe som helst?

Jeg hadde ikke ville hatt noen så tett innpå meg dersom jeg ikke likte dem kjempegodt, da ville jeg bare synes det var ekkelt

Nettopp! Hvor ER den der koblingen mellom hode, kropp og hjerte hos menn? De kan jo ikke eie kobling der i det hele tatt? Det kunne jo ikke falle meg inn i halvsøvne å ha noen liggende ved siden av meg om natten uten at det føles godt og nært og krype inntil og våkne sammen, hva er vitsen med det, liksom?

Har jeg elskere, blir det opp og ut nokså fort dagen etter. Jeg kaster da ikke bort tid på fyrer som ikke vekker noe annet i meg enn begjær; jeg mener, DET er ikke akkurat noen unik prestasjon... det må være noe MER med dem. Og da vil man jo, logisk nok, MER.

Hadde vært utrolig greit om vi var likt skrudd sammen, men jeg er redd vi må innse de mangler evnen til å synkronisere hjerne, hjerte og kropp... Jeg mener, sex for sexens skyld kan man ha med seg selv, både når man vil, hvor man vil, hvor ofte man vil og må den måten man vil, og til og med uten risiko for sykdommer og graviditet Så hvorfor i det hele tatt utsette seg for en fyr som bare vil knulle?

*tenker hardt*

(jeg skulle gjerne kommet på noen gode grunner her nå, men derom tier oraklet)

[Gjest Gjesta]

Sex er en ting og følelser noe annet. Det går an å skille mellom de to tingen der, men det er lett å falle for fyren da. jeg har alltid gjort det..., men så har jeg vært et veeeldig følelsesmenneske da som har fulgt hjertet istedet for hjernen .

I dag tror jeg kanskje at jeg skulle klart det hvis jeg hadde ønsket det da Å hatt en elsker uten å få følelser.

[Lestat]

Hvordan kan de være intime, kose og ligge inntil en og samme jente regelmessig uke etter uke, UTEN å føle noe som helst?

Jeg hadde ikke ville hatt noen så tett innpå meg dersom jeg ikke likte dem kjempegodt, da ville jeg bare synes det var ekkelt.

Går da vel fint an å være kjempeglad i noen uten at man er oppe i skyene forelsket, eller ser for seg å dele hele livet med de ?.

Synes nesten dere fremstillier menn som noen kalde, kalkulerende kynikere her. Man er da ikke kynisk så lenge man spiller med åpne kort. På samme måte er man da ikke nødvendigvis følelseskald selv om man kan ha sex med noen uten å elske de. Det finnes da vitterlig en del statier mellom ikke bry seg i hele tatt, og det å elske noen. Jeg har aldri hatt sex med samme person mer enn en gang uten å bry meg, men de helt store følelsene kommer sjelden med en gang. Noen ganger kommer de ikke i det hele tatt, og noen svært få ganger er de der med en gang uten at sex har vært inne i bildet i det hele tatt. Det hadde vært mye enklere hvis man kunne hatt en knapp med følelser på/av, men sånn funker det bare ikke. For meg i alle fall.....

Kjøreregler ja. Full åpenhet og respekt for eventuelle følelser som oppstår. Tror det uansett vil skje den ene eller andre (desverre). Personlig har jeg ikke den helt store tiltroen til slike opplegg lengre, men folk er forskjellige.

[nyibyen]

Kjøreregler ja. Full åpenhet og respekt for eventuelle følelser som oppstår. Tror det uansett vil skje den ene eller andre (desverre). Personlig har jeg ikke den helt store tiltroen til slike opplegg lengre, men folk er forskjellige.

Neida, det er dømt til å mislykkes, det tror jeg også. Men når man har vært single lenge nok og så er det bedre enn ingenting! Da er man liksom "med i gamet" og føler seg ikke som en utenforstående sølibat-person. Bedre enn ONS med dårlig sex som man angrer på dagen etter.

Jeg tror den ultimate løsningen er å ha TO elskere, iallefall når man er jente og har en innebygd tendens til å bli glad i folk man ligger med regelmessig. Da slipper man å utvikle følelser til en, for man har flere å dele oppmerksomheten på.

Nå er jeg altså på jakt etter elsker nr 2... (og det bør skje kjapt!!)

[Lestat]

Nå er jeg altså på jakt etter elsker nr 2... (og det bør skje kjapt!!)

Singel jeg

vel, :klø:

Så for å kontrollere eventuelt følelsesmessig kaos så innfører man ett element til ?. Eh, okey. Har du prøvd dette før og vet det funker, eller er det bare et morsom eksperiment ?

[Gjest Førstegjest igjen]

Går da vel fint an å være kjempeglad i noen uten at man er oppe i skyene forelsket, eller ser for seg å dele hele livet med de ?.

Synes nesten dere fremstillier menn som noen kalde, kalkulerende kynikere her. Man er da ikke kynisk så lenge man spiller med åpne kort. På samme måte er man da ikke nødvendigvis følelseskald selv om man kan ha sex med noen uten å elske de. Det finnes da vitterlig en del statier mellom ikke bry seg i hele tatt, og det å elske noen. Jeg har aldri hatt sex med samme person mer enn en gang uten å bry meg, men de helt store følelsene kommer sjelden med en gang. Noen ganger kommer de ikke i det hele tatt, og noen svært få ganger er de der med en gang uten at sex har vært inne i bildet i det hele tatt. Det hadde vært mye enklere hvis man kunne hatt en knapp med følelser på/av, men sånn funker det bare ikke. For meg i alle fall.....

Kjøreregler ja. Full åpenhet og respekt for eventuelle følelser som oppstår. Tror det uansett vil skje den ene eller andre (desverre). Personlig har jeg ikke den helt store tiltroen til slike opplegg lengre, men folk er forskjellige.

Veldig bra innlegg Lestat. Nå har det gått en uke til og vi har på en måte funnet en form som passer oss. Det innebærer at vi overnatter hos hverandre, men også at vi er sammen som venner utenom. Jeg for min del synes det er veldig koselig å sove sammen med ham, men jeg er ikke forelska. Jeg bryr meg om ham, men vil ikke være kjærester. Og vi nyter godt av hverandre.

So far so good.

[nyibyen]

Singel jeg

vel, :klø:

Så for å kontrollere eventuelt følelsesmessig kaos så innfører man ett element til ?. Eh, okey. Har du prøvd dette før og vet det funker, eller er det bare et morsom eksperiment ?

Et eksperiment, iallefall. Morsomt vet jeg ikke... Vet bare at jeg trenger en fyr til i livet, så jeg ikke kaster bort alle hengivne tanker på den idioten av en elsker jeg har nå.

Lurer på hva menn synes om å bli elsker med ei som allerede har en annen elsker? De ville kanskje ikke brydd seg, bare de fikk pult selv i ny og ne?

Men jeg er redd for at jeg er for monogam til at dette ville funke, jeg ville nesten føle at jeg bedro dem med hverandre, selv om alt foregikk helt åpenlyst.

Uansett - når man er singel så har man jo tid og anledning til å prøve ut slikt!!

[Lestat]

Nja, litt av poenget med å ha elsker/elskerinne mens man er singel er vel å kunne kose seg litt mens man leter etter noen som passer til å etablere et forhold med. Så lenge man ikke definerer monogamitet som en forutsettning kan man vel knappest regne med det i en sånn setting. Ser ikke at det skulle være utroskap så lenge det gjelder begge veier, men det er jo ikke alt man trenger å beskrive i detalj...

Tror det hadde blitt litt krevende "logistikk" med to elskere/elskerinner

"Nei, du kan ikke komme på besøk nå fordi, eh, altså... osv"

Når det er sagt så ser jeg ikke helt at du skal får problemer med følelser når du klarer å bruke ordet elsker og idiot i samme setningen

Hadde det ikke bare vært enklere å bytte ut den elskeren du har i stedet for å teste opplegget med to ? Men for all del, du er singel, og står kun til ansvar for deg selv så kos deg....

[nyibyen]

Når det er sagt så ser jeg ikke helt at du skal får problemer med følelser når du klarer å bruke ordet elsker og idiot i samme setningen

Hadde det ikke bare vært enklere å bytte ut den elskeren du har i stedet for å teste opplegget med to ? Men for all del, du er singel, og står kun til ansvar for deg selv så kos deg....

Jeg prøver bare å finne en bra nok balansegang til å komme meg gjennom livet med litt kos i ny og ne uten alt for mange sorger, og uten fast partner (gitt opp trua på monogame menn).

Er lei av sølibat, lei av å bli bedratt og lei av kjærester med forpliktelsesvegring, så da får jeg bare leke guttas lek, og drive med uforpliktende fohold. Da BLIR det iallefall noe på meg! Men det er søren meg ikke lett å balansere!

[Lestat]

Når det gjelder monogami/utroskap er vel begge kjønnene omtrent like gode hvis man ser på statistikken, men jeg ser poenget. Jeg ga i grunnen opp troen på monogame kvinner en stund jeg også, etter at jeg kastet ut x-dama for utroskap. Da testet jeg ut elsker/elskerinne opplegget en stund, men ga i grunnen opp. Det har jammen sine utfordringer det også. Sinnsykt enkelt at man kommer i utakt følelsesmessig, og det er direkte slitsomt å hele tiden må gå på tå og hev. Skal man ha noenlunde kontroll må være totalt åpen og ta jevnelige "reality checks" osv. Ble nesten litt mer pes enn kos, og dessuten fant jeg vel ut at det var jo i grunnen ikke dette man hadde planer om på sikt alikevel, so why bother.

[Gjest GreenSky]

Så lenge en er singel, kan en vel ha haugevis av elskere. Hadde jeg vært i den situasjonen at jeg ville hatt en elsker, tror jeg også at jeg ville hatt to. Fordi da har en liksom flere ting å falle tilbake på. Æh... :klø: Og om det ikke passer, fordi en har besøk av en annen, trenger en vel ikke si hvorfor. Bare si at -sorry det passer ikke nå, men vi tar det en annen gang.

Ikke verre, vel?