AnonymBruker Skrevet 28. mars 2019 #1 Skrevet 28. mars 2019 Vet det er en del av livet men jeg syns det er helt fryktelig å tenke på at foreldrene mine skal dø en dag Skjønner ikke hvordan jeg skal klare meg uten dem, jeg har ingen annen familie heller. Og ingen mann vil ha meg så jeg er helt alene.. Har venner da, og har lett for å bli kjent med folk. Men virker så trist å ikke ha familie, blir veldig deprimert av å tenke på det. Vanlig å tenke som meg? Hvordan takle sånne tanker? Jeg har sånn angst for framtiden. Anonymkode: c67c8...f10 2
AnonymBruker Skrevet 28. mars 2019 #2 Skrevet 28. mars 2019 Jeg også. Har en søster, men ellers dårlig med familie og venner. Heller ikke en mann. Spesielt tanken på at mamma en dag skal dø er helt grusom. Tenkte på det for et par dager siden og gråt i flere timer. Det blir helt jævlig rett og slett, og jeg tror ikke at jeg kommer til å takle det. Anonymkode: 679e7...bcc 2
AnonymBruker Skrevet 28. mars 2019 #3 Skrevet 28. mars 2019 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Jeg også. Har en søster, men ellers dårlig med familie og venner. Heller ikke en mann. Spesielt tanken på at mamma en dag skal dø er helt grusom. Tenkte på det for et par dager siden og gråt i flere timer. Det blir helt jævlig rett og slett, og jeg tror ikke at jeg kommer til å takle det. Anonymkode: 679e7...bcc Jo. Du takler det du må takle. Har mistet foreldrene mine så jeg har vært igjennom det dere frykter og alternativet man har er å prøve så godt man kan å komme seg igjennom det og se fremover selvom det er dager hvor jeg tenker "hva er vitsen,Jeg har ingen". Også har alle rundt meg store fine familier og er lykkelige og gleder seg til høytider.. Anonymkode: 6ce2a...2fe 2
AnonymBruker Skrevet 28. mars 2019 #4 Skrevet 28. mars 2019 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg også. Har en søster, men ellers dårlig med familie og venner. Heller ikke en mann. Spesielt tanken på at mamma en dag skal dø er helt grusom. Tenkte på det for et par dager siden og gråt i flere timer. Det blir helt jævlig rett og slett, og jeg tror ikke at jeg kommer til å takle det. Anonymkode: 679e7...bcc Jeg gråter bare jeg skriver og leser det her , jeg Huff. Er fortsatt lei meg for at min mormor døde, og det er 10 år siden. Og jeg var så glad i henne! Jo eldre jeg blir jo fler faller fra virker det som. Nærmer meg 40 og tanken på å bli eldre og helt alene er så utrolig deprimerende. Anonymkode: c67c8...f10
AnonymBruker Skrevet 28. mars 2019 #5 Skrevet 28. mars 2019 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jo. Du takler det du må takle. Har mistet foreldrene mine så jeg har vært igjennom det dere frykter og alternativet man har er å prøve så godt man kan å komme seg igjennom det og se fremover selvom det er dager hvor jeg tenker "hva er vitsen,Jeg har ingen". Også har alle rundt meg store fine familier og er lykkelige og gleder seg til høytider.. Anonymkode: 6ce2a...2fe Det må ha vært utrolig tøft! Hvordan er nettverket ditt ellers? Og feirer du jul etc med venner eller er du mye alene? Anonymkode: c67c8...f10 1
AnonymBruker Skrevet 28. mars 2019 #6 Skrevet 28. mars 2019 1 hour ago, AnonymBruker said: Vet det er en del av livet men jeg syns det er helt fryktelig å tenke på at foreldrene mine skal dø en dag Skjønner ikke hvordan jeg skal klare meg uten dem, jeg har ingen annen familie heller. Og ingen mann vil ha meg så jeg er helt alene.. Har venner da, og har lett for å bli kjent med folk. Men virker så trist å ikke ha familie, blir veldig deprimert av å tenke på det. Vanlig å tenke som meg? Hvordan takle sånne tanker? Jeg har sånn angst for framtiden. Anonymkode: c67c8...f10 Jeg har hatt det slik siden faren min døde da jeg var 12, veldig redd for å miste mora mi også. Jeg sørger for at moren min går til legen jevnlig og tar alle endringer i allmenntilstand på alvor. Er 28 i dag... Anonymkode: 9e220...ad2
AnonymBruker Skrevet 28. mars 2019 #7 Skrevet 28. mars 2019 1 time siden, AnonymBruker skrev: Vet det er en del av livet men jeg syns det er helt fryktelig å tenke på at foreldrene mine skal dø en dag Skjønner ikke hvordan jeg skal klare meg uten dem, jeg har ingen annen familie heller. Og ingen mann vil ha meg så jeg er helt alene.. Har venner da, og har lett for å bli kjent med folk. Men virker så trist å ikke ha familie, blir veldig deprimert av å tenke på det. Vanlig å tenke som meg? Hvordan takle sånne tanker? Jeg har sånn angst for framtiden. Anonymkode: c67c8...f10 Mistet mine for lengst men kan trøste deg med at livet går videre Anonymkode: 0c885...3bc 2
Gjest Kjærlighetsbarn98 Skrevet 28. mars 2019 #8 Skrevet 28. mars 2019 Samme her. Jeg har separasjonsangst som er tydelig spesifisert i journalen fra psykiatrien.
AnonymBruker Skrevet 28. mars 2019 #9 Skrevet 28. mars 2019 Samme her, gruer meg som f. Anonymkode: d49b9...c2c 1
AnonymBruker Skrevet 28. mars 2019 #10 Skrevet 28. mars 2019 Det må være fint å være så glad i foreldrene sine. Her ønsker jeg at de ble døde i går. Noen foreldre fortjener virkelig ikke å være foreldre. PS: har ikke kontakt med dem, og det er langt bedre! Anonymkode: 0a1e1...1c7 3
AnonymBruker Skrevet 29. mars 2019 #11 Skrevet 29. mars 2019 Føler veldig på det nå for tida, pappa skal gjennom en stor operasjon igjen før sommeren. Hadde samme operasjonen for tre år siden og da var han klinisk død på operasjonsbordet, men de klarte å få han tilbake. Jeg har både mann og barn, men er selv enebarn. Anonymkode: 4e324...531 1
AnonymBruker Skrevet 29. mars 2019 #12 Skrevet 29. mars 2019 Jeg har mistet begge mine og må innrømme at det er helt grusomt. Det er et stort savn og en sorg jeg aldri kommer over 😢 Anonymkode: 3af7a...8b0 2
AnonymBruker Skrevet 29. mars 2019 #13 Skrevet 29. mars 2019 Jeg mistet begge mine før jeg var 40, og sørget ikke stort over dem, det var mest en lettelse. Lurer på hvordan det er å ha foreldre som man faktisk har et godt forhold til og har nytte av, det må være en utrolig støtte i livet. Anonymkode: fcb95...e19
Gjest NotYou Skrevet 29. mars 2019 #14 Skrevet 29. mars 2019 Jeg syns også det er helt forferdelig å tenke på at mamma og pappa en dag skal dø, tross for at jeg har en ganske anstrengt forhold til de etter oppveksten. Men uansett, de er jo foreldrene mine, og jeg får fremdeles som voksen mye hjelp fra de med ulike ting. Jeg har nok aldri hatt angst for tanken over å miste dem, men en del endret seg etter at jeg fikk barn. Nå syns jeg ikke tanken er like skummel lenger, faktisk. Tror det kommer av at jeg er så mye mer redd for å miste barna mine. Jeg føler liksom at jeg greier meg uten alle i hele verden, så lenge barna mine har det bra. Men når dagen kommer blir det nok tøft. Mine foreldre er forhåndsvis unge enda i midten av 50årene, så jeg håper de får leve en god del år enda
AnonymBruker Skrevet 29. mars 2019 #15 Skrevet 29. mars 2019 Tror det blir lettere etterhvert som man kommer opp i en alder der det er mer vanlig å miste foreldrene sine, venner mister sine foreldre omtrent på samme tid, og man kan støtte seg litt på hverandre. Tror også det er veldig mye enklere dersom man har egen familie og barn. Særlig mtp. høytider og slikt, er så trist å feire jul alene hvert år. Anonymkode: 24bd8...94c 1
AnonymBruker Skrevet 29. mars 2019 #16 Skrevet 29. mars 2019 Mine er døde, heldigvis. Anonymkode: 4f89f...08f
Aragorn ll Elessar Skrevet 29. mars 2019 #17 Skrevet 29. mars 2019 Når mamma dør vil jeg bli lei meg. Men nei jeg har ikke angst for at mamma skal dø. Min far er allerede død for meg. Om han virkelig er død vet jeg ikke, men for meg er han død.
AnonymBruker Skrevet 29. mars 2019 #18 Skrevet 29. mars 2019 Far er død, hender jeg tenker på han og ønsker ting hadde vært litt annerledes og litt bedre. Men bortsett fra det er det bare en lettelse. Venter på at mor skal dø, kommer aldri til å føle sorg over henne. Anonymkode: 7c205...e40
AnonymBruker Skrevet 29. mars 2019 #19 Skrevet 29. mars 2019 6 minutter siden, AnonymBruker skrev: Tror det blir lettere etterhvert som man kommer opp i en alder der det er mer vanlig å miste foreldrene sine, venner mister sine foreldre omtrent på samme tid, og man kan støtte seg litt på hverandre. Tror også det er veldig mye enklere dersom man har egen familie og barn. Særlig mtp. høytider og slikt, er så trist å feire jul alene hvert år. Anonymkode: 24bd8...94c Nei, det synes jeg ikke. Jeg var godt voksen da jeg mistet mine, men tok tapet av mine foreldre svært tungt. Det er heller ikke "enklere" dersom man har egen familie og barn. Det vil alltid være to som mangler 😢 Anonymkode: 3af7a...8b0 1
AnonymBruker Skrevet 30. mars 2019 #20 Skrevet 30. mars 2019 På 28.3.2019 den 22.22, AnonymBruker skrev: Jo. Du takler det du må takle. Har mistet foreldrene mine så jeg har vært igjennom det dere frykter og alternativet man har er å prøve så godt man kan å komme seg igjennom det og se fremover selvom det er dager hvor jeg tenker "hva er vitsen,Jeg har ingen". Også har alle rundt meg store fine familier og er lykkelige og gleder seg til høytider.. Anonymkode: 6ce2a...2fe Nei jeg tenker at når mamma dør, så er livet over for meg også. Føler med deg som har mistet begge Anonymkode: 679e7...bcc
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå