Gå til innhold

Har sånn angst for å miste foreldrene mine, flere som har det sånn?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Vet det er en del av livet men jeg syns det er helt fryktelig å tenke på at foreldrene mine skal dø en dag :( Skjønner ikke hvordan jeg skal klare meg uten dem, jeg har ingen annen familie heller. Og ingen mann vil ha meg så jeg er helt alene.. Har venner da, og har lett for å bli kjent med folk. Men virker så trist å ikke ha familie, blir veldig deprimert av å tenke på det. Vanlig å tenke som meg? Hvordan takle sånne tanker? Jeg har sånn angst for framtiden. 

Anonymkode: c67c8...f10

  • Liker 2
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Jeg også. Har en søster, men ellers dårlig med familie og venner. Heller ikke en mann.  Spesielt tanken på at mamma en dag skal dø er helt grusom. Tenkte på det for et par dager siden og gråt i flere timer. Det blir helt jævlig rett og slett, og jeg tror ikke at jeg kommer til å takle det. 

Anonymkode: 679e7...bcc

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg også. Har en søster, men ellers dårlig med familie og venner. Heller ikke en mann.  Spesielt tanken på at mamma en dag skal dø er helt grusom. Tenkte på det for et par dager siden og gråt i flere timer. Det blir helt jævlig rett og slett, og jeg tror ikke at jeg kommer til å takle det. 

Anonymkode: 679e7...bcc

Jo. Du takler det du må takle. Har mistet foreldrene mine så jeg har vært igjennom det dere frykter og alternativet man har er å prøve så godt man kan å komme seg igjennom det og se fremover selvom det er dager hvor jeg tenker "hva er vitsen,Jeg har ingen". Også har alle rundt meg store fine familier og er lykkelige og gleder seg til høytider..

Anonymkode: 6ce2a...2fe

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg også. Har en søster, men ellers dårlig med familie og venner. Heller ikke en mann.  Spesielt tanken på at mamma en dag skal dø er helt grusom. Tenkte på det for et par dager siden og gråt i flere timer. Det blir helt jævlig rett og slett, og jeg tror ikke at jeg kommer til å takle det. 

Anonymkode: 679e7...bcc

Jeg gråter bare jeg skriver og leser det her , jeg :( Huff. Er fortsatt lei meg for at min mormor døde, og det er 10 år siden. Og jeg var så glad i henne! Jo eldre jeg blir jo fler faller fra virker det som. Nærmer meg 40 og tanken på å bli eldre og helt alene er så utrolig deprimerende. 

Anonymkode: c67c8...f10

AnonymBruker
Skrevet
5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo. Du takler det du må takle. Har mistet foreldrene mine så jeg har vært igjennom det dere frykter og alternativet man har er å prøve så godt man kan å komme seg igjennom det og se fremover selvom det er dager hvor jeg tenker "hva er vitsen,Jeg har ingen". Også har alle rundt meg store fine familier og er lykkelige og gleder seg til høytider..

Anonymkode: 6ce2a...2fe

Det må ha vært utrolig tøft! Hvordan er nettverket ditt ellers? Og feirer du jul etc med venner eller er du mye alene? 

Anonymkode: c67c8...f10

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
1 hour ago, AnonymBruker said:

Vet det er en del av livet men jeg syns det er helt fryktelig å tenke på at foreldrene mine skal dø en dag :( Skjønner ikke hvordan jeg skal klare meg uten dem, jeg har ingen annen familie heller. Og ingen mann vil ha meg så jeg er helt alene.. Har venner da, og har lett for å bli kjent med folk. Men virker så trist å ikke ha familie, blir veldig deprimert av å tenke på det. Vanlig å tenke som meg? Hvordan takle sånne tanker? Jeg har sånn angst for framtiden. 

Anonymkode: c67c8...f10

Jeg har hatt det slik siden faren min døde da jeg var 12, veldig redd for å miste mora mi også. Jeg sørger for at moren min går til legen jevnlig og tar alle endringer i allmenntilstand på alvor. Er 28 i dag...

Anonymkode: 9e220...ad2

AnonymBruker
Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vet det er en del av livet men jeg syns det er helt fryktelig å tenke på at foreldrene mine skal dø en dag :( Skjønner ikke hvordan jeg skal klare meg uten dem, jeg har ingen annen familie heller. Og ingen mann vil ha meg så jeg er helt alene.. Har venner da, og har lett for å bli kjent med folk. Men virker så trist å ikke ha familie, blir veldig deprimert av å tenke på det. Vanlig å tenke som meg? Hvordan takle sånne tanker? Jeg har sånn angst for framtiden. 

Anonymkode: c67c8...f10

Mistet mine for lengst men kan trøste deg med at livet går videre

Anonymkode: 0c885...3bc

  • Liker 2
Gjest Kjærlighetsbarn98
Skrevet

Samme her. Jeg har separasjonsangst som er tydelig spesifisert i journalen fra psykiatrien. 

AnonymBruker
Skrevet

Samme her, gruer meg som f.

Anonymkode: d49b9...c2c

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Det må være fint å være så glad i foreldrene sine. 

Her ønsker jeg at de ble døde i går. Noen foreldre fortjener virkelig ikke å være foreldre. PS: har ikke kontakt med dem, og det er langt bedre!

Anonymkode: 0a1e1...1c7

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Føler veldig på det nå for tida, pappa skal gjennom en stor operasjon igjen før sommeren. Hadde samme operasjonen for tre år siden og da var han klinisk død på operasjonsbordet, men de klarte å få han tilbake. Jeg har både mann og barn, men er selv enebarn. 

Anonymkode: 4e324...531

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har mistet begge mine og må innrømme at det er helt grusomt. Det er et stort savn og en sorg jeg aldri kommer over 😢

Anonymkode: 3af7a...8b0

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Jeg mistet begge mine før jeg var 40, og sørget ikke stort over dem, det var mest en lettelse. Lurer på hvordan det er å ha foreldre som man faktisk har et godt forhold til og har nytte av, det må være en utrolig støtte i livet.

Anonymkode: fcb95...e19

Gjest NotYou
Skrevet

Jeg syns også det er helt forferdelig å tenke på at mamma og pappa en dag skal dø, tross for at jeg har en ganske anstrengt forhold til de etter oppveksten. Men uansett, de er jo foreldrene mine, og jeg får fremdeles som voksen mye hjelp fra de med ulike ting. Jeg har nok aldri hatt angst for tanken over å miste dem, men en del endret seg etter at jeg fikk barn. Nå syns jeg ikke tanken er like skummel lenger, faktisk. Tror det kommer av at jeg er så mye mer redd for å miste barna mine. Jeg føler liksom at jeg greier meg uten alle i hele verden, så lenge barna mine har det bra. 

Men når dagen kommer blir det nok tøft. Mine foreldre er forhåndsvis unge enda i midten av 50årene, så jeg håper de får leve en god del år enda :) 

AnonymBruker
Skrevet

Tror det blir lettere etterhvert som man kommer opp i en alder der det er mer vanlig å miste foreldrene sine, venner mister sine foreldre omtrent på samme tid, og man kan støtte seg litt på hverandre. Tror også det er veldig mye enklere dersom man har egen familie og barn. Særlig mtp. høytider og slikt, er så trist å feire jul alene hvert år. 

Anonymkode: 24bd8...94c

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Mine er døde, heldigvis.

Anonymkode: 4f89f...08f

Skrevet

Når mamma dør vil jeg bli lei meg. Men nei jeg har ikke angst for at mamma skal dø. 

Min far er allerede død for meg. Om han virkelig er død vet jeg ikke, men for meg er han død.

 

AnonymBruker
Skrevet

Far er død, hender jeg tenker på han og ønsker ting hadde vært litt annerledes og litt bedre. Men bortsett fra det er det bare en lettelse. Venter på at mor skal dø, kommer aldri til å føle sorg over henne. 

Anonymkode: 7c205...e40

AnonymBruker
Skrevet
6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror det blir lettere etterhvert som man kommer opp i en alder der det er mer vanlig å miste foreldrene sine, venner mister sine foreldre omtrent på samme tid, og man kan støtte seg litt på hverandre. Tror også det er veldig mye enklere dersom man har egen familie og barn. Særlig mtp. høytider og slikt, er så trist å feire jul alene hvert år. 

Anonymkode: 24bd8...94c

Nei, det synes jeg ikke. Jeg var godt voksen da jeg mistet mine, men tok tapet av mine foreldre svært tungt. Det er heller ikke "enklere" dersom man har egen familie og barn. Det vil alltid være to som mangler 😢

Anonymkode: 3af7a...8b0

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
På 28.3.2019 den 22.22, AnonymBruker skrev:

Jo. Du takler det du må takle. Har mistet foreldrene mine så jeg har vært igjennom det dere frykter og alternativet man har er å prøve så godt man kan å komme seg igjennom det og se fremover selvom det er dager hvor jeg tenker "hva er vitsen,Jeg har ingen". Også har alle rundt meg store fine familier og er lykkelige og gleder seg til høytider..

Anonymkode: 6ce2a...2fe

Nei jeg tenker at når mamma dør, så er livet over for meg også. 

Føler med deg som har mistet begge :hjerte: 

Anonymkode: 679e7...bcc

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...