Ensom student trenger råd

[AnonymBruker]

Vet egentlig ikke hva jeg vil oppnå med dette innlegget, annet enn litt emosjonell støtte. 

Jeg er i slutten av 20-åra, har samboer men ingen barn, studerer fulltid og jobber 50%. I ungdommen var jeg svært utadvendt, men etter videregående skole fikk jeg sosial angst på grunn av noen hendelser i livet mitt på den tiden, og ting ble aldri de samme etter det. Den gamle vennegjengen er delvis oppløst av naturlige årsaker, og jeg føler at jeg gradvis mister nærheten med de jeg har igjen. Bør nevne at de også er travle mennesker, men det såre er at jeg føler de tar seg tid til andre venner. Føler også på at enkelte ikke bryr seg, og at jeg kan stille opp for de når ingen andre gjør det, men når jeg er i en vanskelig situasjon selv så får jeg knapt nok svar på melding. Det er frustrerende og vondt. 

Jeg er mye opptatt selv, men spør alltid noen om å møtes en gang i måneden (av og til mer og av og til mindre). Da er det som regel jeg som spør. For å veie opp ringer/chatter jeg med venner flere ganger i uka og er alltid tilgjengelig. Prøver å være en oppmerksom og morsom venn, men føler likevel at det gradvis ebber ut. For å si det enkelt: Bestevenner har blitt til venner og jeg vet ikke hvem jeg skal snakke med om ting lenger. 

På grunn av angsten har jeg selv vanskeligheter med å få nye nære venner og føler meg derfor veldig alene. Blir deppa og usikker på meg selv fordi jeg lurer på om det er noe galt med meg eller om dette er vanlig i denne alderen. Kjenner at det ikke er noe godt å ha det sånn, og føle at det er jeg som ikke er god nok. Hvordan har dere det, og hvor ofte er du i kontakt med vennene dine? Setter stor pris på svar, tips, råd og alt jeg kan få. 

(Bør nevnes at mine kolleger er i 50 årene, og at vi ikke er en sammenspleisa gjeng. Det er også svært få på min alder på skolen.)

Anonymkode: 43cb1...640

[louisandsteve]

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver, men selv var jeg i 17 års alderen når det skjedde. Året jeg fylte 20 gikk meste av den sosiale angsten over av seg selv da jeg tvang meg selv ut hele tiden. Det eneste som har hjulpet er å gjøre det du er redd for flere ganger, da går frykten over av seg selv etterhvert. 

Har hørt det er vanlig at dette skjer i 20 årsalderen, altså at mann mister kontakt med venner. 

Har du søkt hjelp om angsten? 

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet egentlig ikke hva jeg vil oppnå med dette innlegget, annet enn litt emosjonell støtte. 

Jeg er i slutten av 20-åra, har samboer men ingen barn, studerer fulltid og jobber 50%. I ungdommen var jeg svært utadvendt, men etter videregående skole fikk jeg sosial angst på grunn av noen hendelser i livet mitt på den tiden, og ting ble aldri de samme etter det. Den gamle vennegjengen er delvis oppløst av naturlige årsaker, og jeg føler at jeg gradvis mister nærheten med de jeg har igjen. Bør nevne at de også er travle mennesker, men det såre er at jeg føler de tar seg tid til andre venner. Føler også på at enkelte ikke bryr seg, og at jeg kan stille opp for de når ingen andre gjør det, men når jeg er i en vanskelig situasjon selv så får jeg knapt nok svar på melding. Det er frustrerende og vondt. 

Jeg er mye opptatt selv, men spør alltid noen om å møtes en gang i måneden (av og til mer og av og til mindre). Da er det som regel jeg som spør. For å veie opp ringer/chatter jeg med venner flere ganger i uka og er alltid tilgjengelig. Prøver å være en oppmerksom og morsom venn, men føler likevel at det gradvis ebber ut. For å si det enkelt: Bestevenner har blitt til venner og jeg vet ikke hvem jeg skal snakke med om ting lenger. 

På grunn av angsten har jeg selv vanskeligheter med å få nye nære venner og føler meg derfor veldig alene. Blir deppa og usikker på meg selv fordi jeg lurer på om det er noe galt med meg eller om dette er vanlig i denne alderen. Kjenner at det ikke er noe godt å ha det sånn, og føle at det er jeg som ikke er god nok. Hvordan har dere det, og hvor ofte er du i kontakt med vennene dine? Setter stor pris på svar, tips, råd og alt jeg kan få. 

(Bør nevnes at mine kolleger er i 50 årene, og at vi ikke er en sammenspleisa gjeng. Det er også svært få på min alder på skolen.)

Anonymkode: 43cb1...640

Er det jeg som har skrevet dette innlegget? Eller er du meg? 
Høres ut som mitt liv! 😮 

Anonymkode: f4890...839

[AnonymBruker]

1 minutt siden, louisandsteve skrev:

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver, men selv var jeg i 17 års alderen når det skjedde. Året jeg fylte 20 gikk meste av den sosiale angsten over av seg selv da jeg tvang meg selv ut hele tiden. Det eneste som har hjulpet er å gjøre det du er redd for flere ganger, da går frykten over av seg selv etterhvert. 

Har hørt det er vanlig at dette skjer i 20 årsalderen, altså at mann mister kontakt med venner. 

Har du søkt hjelp om angsten? 

TS her: Går til psykolog med angsten men sliter med å ta rådene jeg får der ut i praksis. kanskje dårlig kjemi men stod et år i kø for å komme dit så nå tørr jeg ikke bytte. Det er også det jeg har hørt, men føler likevel at det bare er meg det er noe galt med, fordi det ikke er noe man prater spesielt mye om

Anonymkode: 43cb1...640

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

TS her: Går til psykolog med angsten men sliter med å ta rådene jeg får der ut i praksis. kanskje dårlig kjemi men stod et år i kø for å komme dit så nå tørr jeg ikke bytte. Det er også det jeg har hørt, men føler likevel at det bare er meg det er noe galt med, fordi det ikke er noe man prater spesielt mye om

Anonymkode: 43cb1...640

Hvorfor er det ingen på din alder på skolen? Hvis det ikke er så stor aldersforskjell, ville jeg tatt intinativ til å bli kjent med noen der. De aller fleste er veldig snille, man må bare tørre å ta et steg. Lykke til❤️

Anonymkode: 52c08...aca

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Er det jeg som har skrevet dette innlegget? Eller er du meg? 
Høres ut som mitt liv! 😮 

Anonymkode: f4890...839

TS: Godt å høre at det er flere som har det sånn, selv om det er trist for deg! Hvilken del av landet bor du i? 

Anonymkode: 43cb1...640