Farvel

[Gjest Anonymous]

Jeg har skrevet et par tusen innlegg her under et annet nick, men akkurat nå føler jeg for å være litt anonym...

Jeg har nettopp sittet og fyllt ut separasjonspapapirene og i morgen skal jeg fortelle mannen min at jeg vil skilles. Det vil komme som "lyn fra klar himmel" for det ser ut til at han tror vi har det bare bra. Sannheten er at det er lenge siden jeg har orket å si noe og derfor hersker det tilsynelatende fred og fordraglighet. Han er som et stort barn og ordner aldri opp i noe som helst. Han henter for eksempel aldri posten og betaler aldri en regning. For tre år siden var han ferdig med en høyere utdannelse, men han har fremdeles ikke klart å skaffe seg en relevant jobb. Årsaken er at han har søkt to jobber på disse tre årene, men likevel klager han hele tiden over den kjedelige og rutinepregede jobben han har... Han har en stor fritidsinteresse og dette er det eneste han snakker om. Uansett hva jeg forsøker å ta opp, klarer han på en eller annen måte å få samtalen til å omhandle denne interessen. Nesten hver kveld sitter han foran TV'n med et større eller mindre antall bokser øl. I helgene sitter han som regel der fra fredag ettermiddag til søndag kveld. Han drikker til han sovner, våkner igjen og drikker videre. Sexlivet var elendig selv før vi giftet oss og de siste to årene har vi vel tilsammen hatt sex tre ganger. Nå grøsser jeg bare han tar i meg og orker rett og slett ikke tanken lenger. Vi har snakket om å få barn, men det sier seg vel kanskje selv at det ikke har blitt noe av... Jeg har uansett ikke noe ønske om å få barn med en mann som ikke en gang kan ta vare på seg selv.

Selvfølgelig har jeg tatt opp problemene utallige ganger og hver gang har han lovet bot og bedring. Det skjer imidlertid ingenting. Nå er følelsene mine borte og jeg har ikke flere tårer igjen. Jeg føler meg bare tom og trist. Som en bruker her inne skrev så poetisk; hjertet mitt har vandret videre.

Jeg har også truffet en annen, men beslutningen var tatt lenge før han kom inn i bildet. Han er en svært spesiell person og jeg har absolutt ingen anelse om hva det blir til. Det får bli som det blir og jeg kommer uansett ikke til å flytte sammen med noen på en lang stund. Jeg vil være alene og tenke over hva jeg egentlig vil med livet mitt. Jeg er tross alt bare 34 år og har forhåpentligvis en god stund igjen.

Noen vil vel kanskje mene at jeg er gal, og det er jeg kanskje, men nå er det bare helt tomt. Jeg venter egentlig ikke at noen skal forstå, men jeg måtte bare ha det ut et sted.

[Gjest Anonymous]

Jeg kan kanskje være enig i at du må være litt galt som har holdt ut så lenge med en slik mann. Fatter ikke at folk gidder være sammen med slike "unger".

[Gjest Anonymous]

Jeg synes synd på deg som har "kastet bort tid" sammen med en mann som ikke er villig til å gjøre en innsats for seg selv eller forholdet. Men vær glad du kommer deg videre, og for at dere ikke har barn sammen.

lykke til -

[nessi]

Lykke til! Det høres ut som om du gjør det eneste riktige.

[kariannemor]

Lykke til!

Håper alt ordner seg for deg!

[Gjest Anonymous]

Sterkt innlegg! Lykke til videre...

[Gjest Anonymous]

Når en leser et slikt innlegg setter en enda større pris på det gode livet man har selv!

[Gjest gjest1]

Lykke til, Vandrefalk.

Menn har en tendens til å tro at alt er ok, for så å få sjokk den dagen kona ikke vil mer. Og da har hun gjerne forsøkt å gjøre noe med situasjonen i et par år...

Good for you! Du er ansvarlig for din egen lykke, ikke hans!

[smidja]

Så fint at du klarer å ta tak i livet ditt, og gå videre. 34 er ingen alder, og du har lenge igjen. Det skal man bruke godt. Skjønner deg så godt, en sånn situasjon som dette er ikke bra for deg.

Lykke til videre!

[Gjest Anonymous]

Tusen takk! Jeg trenger all den støtten jeg kan få! Jeg føler at jeg svikter et svært alvorlig løfte jeg har avgitt, men hvis jeg skal kunne leve videre, må jeg gjøre noe med dette nå! Snart vil det f.eks. være for sent å få barn. Jeg har dessuten bare dette ene livet.

[BayliZ]

Du er ikke gal overhode, du vet endelig hva du vil det må føles befriende.

Ønsker deg masse lykke til, det kan jo bare bli en bedre tilværelse dette :-)

[Gjest Anonymous]

Tusen takk! Jeg trenger all den støtten jeg kan få! Jeg føler at jeg svikter et svært alvorlig løfte jeg har avgitt, men hvis jeg skal kunne leve videre, må jeg gjøre noe med dette nå! Snart vil det f.eks. være for sent å få barn. Jeg har dessuten bare dette ene livet.

Var i tilsvarende forhold. Jeg tok også ekteskapsløftet alvorlig og ville ikke bryte det. Men etter å ha prøvd og prøvd til jeg ikke hadde mer å gi hverken av energi eller tiltak, og det var ingen tegn til bedring av situasjonen, gjorde jeg som deg - gikk.

Man kan ikke snu fjell. Jeg mener man har krav på å leve selv også - ikke bare leve for andre på akkord med seg selv. Og, har man ikke mer å gi er det til det beste for begge parter om man avslutter det hele.

Og, når man virkelig har prøvd og det ikke fører frem vet man med seg selv at det var ikke mer å hente; man har prøvd alt som prøves kan uten at det fører til noe bedring og da er det ikke bra for noen å bli sittende fengslet i et løfte.

Jeg har ikke angret et sekund på at det hele ble avsluttet! Kan være litt sårt å tenke på at jeg ikke greide det, men jeg vet at jeg prøvde alt jeg kunne og det gikk bare ikke. Og jeg har det så utrolig mye bedre med meg selv og verden enn jeg hadde sammen med eksen. Jeg har til og med truffet mannen i mitt liv, samboern min, og vi har tenkt å prøve å få barn over sommern.

Lykke til! Du får sikkert noen vonde stunder fremover, men jobb deg gjennom det og du får det mye bedre senere!

[Trampe]

Dette må være vanskelig for deg, ja for dere begge. Kjenner meg igjen i det du sier - min første samboer var slik. Jeg var sammen med han i årevis og prøvde å ta opp hva jeg følte og hva jeg mente. Han lovet å skjerpe seg, men ingenting skjedde. Jeg gikk fra han, og han ble sjokkert. Så ikke det komme i det hele tatt. Han hadde det veldig tungt lenge, var jo vant til at jeg gjorde alt.

Lykke til med alt. Dere kommer til å få tunge tider begge to, men jeg tviler ikke på at det ligger grundig tenking bak handlingene dine. Vær sterk nå, det må du være for å få dette til. Lykke til!

[Gjest Anonymous]

Som du selv sier, du har bare ett liv og ikke råd til å kaste det bort.

Høres ut som om du gjør det eneste riktige for deg. Visst blir det en tøff periode framover, men bak skyene skinner solen osv.

Ønsker deg lykke til med et nytt og bedre liv. Du har alt å vinne og ingenting å tape.

[Gjest Anonymous]

Som du selv sier, du har bare ett liv og ikke råd til å kaste det bort.

Høres ut som om du gjør det eneste riktige for deg. Visst blir det en tøff periode framover, men bak skyene skinner solen osv.

Ønsker deg lykke til med et nytt og bedre liv. Du har alt å vinne og ingenting å tape.

[Gjest Anonymous]

Tusen takk for all støtte!

Nå er det gjort og det var egentlig skremmende enkelt og jeg sitter her med en enorm følelse av lettelse! Alt tyder på at jeg var og er så ferdig som man kan bli og at dette var absolutt det eneste riktige.

Jeg har det bedre enn på lenge og føler at fremtiden ligger klar og blank foran meg!

[Gjest Pjusk]

Lykke til!!

:trøste:

[LilleBille]

Lykke til.

Det er alltid skremmende å ta sånne avgjørelser - men er det riktig for deg - så er det det eneste riktige å gjøre.

Da er det bare viktig å gjøre det på en "ordentlig" måte. For selv om man ikke passer sammen som par - bør man vise en partner såpass respekt at ting avsluttes på en ryddig måte.

[Gjest Anonymous]

Du har gjort det rette for hans del også. Det er ikke riktig overfor ham heller at du fortsetter med ham etter at han med sin væremåte har drept de følelsene du hadde for ham.

Det var riktig av deg å ta valget mens du enda er så ung, nå har du fremdeles muligheten til å oppnå "familielykken" med en annen mann - om du måtte ønske det.

Lykke til!

[Gjest Anonymous]

Ølhund :-? Lykke til!